2.1.7 Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument
3:2 (2020–2021) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser
i selskaper 2019, sak 1: Helseforetakenes forebygging av angrep
mot sine IKT-systemer. Riksrevisjonen har avdekket store sårbarheter
i IKT-sikkerheten i helseforetakene, og bruker betegnelsen «svært
alvorlig» om det at arbeidet med å forebygge dataangrep ikke er
i henhold til kravene i lov og forskrift. Videre mener Riksrevisjonen
det er sterkt kritikkverdig at de påviste svakhetene i styringen
av området ikke står i samsvar med betydningen IKT har for sykehusdriften.
Komiteen viser til Meld. St.
7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, der det
framkommer at målbildet for pasientbehandlingen forutsetter at informasjonen
om pasientene behandles på en trygg og sikker måte. Pasienter og
innbyggere skal ha tillit til at opplysninger ikke kommer på avveie,
og at uvedkommende ikke får tilgang. Helsepersonell som trenger
informasjonen, må få tilgang til den raskt og enkelt, og de må ha
tillit til at opplysningene er korrekte, oppdaterte og fullstendige.
Komiteen påpeker at et dataangrep
kan få store konsekvenser for pasientbehandlingen og dermed true pasientsikkerheten,
dersom det ikke håndteres på en god måte. Det har vært et økende
omfang av dataangrep mot helseinstitusjoner verden rundt de siste
årene. Riksrevisjonens undersøkelse avdekket vesentlige sårbarheter
i alle fire helseregioners IKT-infrastruktur, de simulerte dataangrepene
ga tilgang til sensitive pasientopplysninger i tre av fire helseregioner.
Riksrevisjonen har gjennom sin undersøkelse funnet at det er vesentlige
svakheter i sikkerhetstiltakene som skal forebygge og oppdage dataangrep.
Svakhetene gjelder både organiseringen og styringen av sikkerhetsarbeidet
og sikkerhetsatferden til de ansatte innen helse og IKT.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
overordnede kritikk om at de regionale helseforetakene ikke har
fulgt opp informasjonssikkerhetsarbeidet godt nok, og at departementets
oppfølging i tillegg kan sies å ha vært for passiv.
Komiteen avholdt høring i
saken den 22. februar 2021. Komiteen besluttet at høringen
skulle være lukket. Bakgrunnen for dette var at deler av Riksrevisjonens undersøkelse
er gradert Begrenset, jf. sikkerhetsloven. I tillegg ble det vektlagt
av komiteen at det under høringen ville kunne være behov for å beskrive
svakheter i dagens system som er under utbedring. Til høringen møtte
relevante aktører fra flere nivåer i spesialisthelsetjenesten, fra
ledelse i helseforetak, regionale helseforetak, IKT-leverandører,
HelseCERT, Direktoratet for e-helse og helse- og omsorgsminister
Bent Høie.
Komiteen viser til at ansvaret
for IKT-sikkerheten er delt mellom flere aktører og nivåer i spesialisthelsetjenesten,
men at det øverste ansvaret ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet
og statsråden. Det er de regionale helseforetakene (RHF) som har
ansvaret for informasjonssikkerheten i sine helseregioner. Det er
helseforetakene (HF) som er ansvarlige for alle data som behandles
i forbindelse med deres pasienter. I dette ansvaret ligger også
ansvaret for at systemer og utstyr brukes på en sikker måte. De
regionale IKT-leverandørene har ansvar for den tekniske sikringen
av helseregionenes felles IKT-infrastruktur, regionale IKT-systemer,
samt mye lokalt utstyr og systemer.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
kritikk av de regionale helseforetakenes oppfølgning av informasjonssikkerhetsarbeidet.
Riksrevisjonen peker spesielt på at ansvar og oppgavefordeling i
helseregionene innen noen områder er uavklart, og at samordningen
på tvers av helseregionene ikke har vært god nok. Spesielt gjaldt
dette opprydning og utfasing av eldre systemer, medisinsk-teknisk
utstyr og tilganger.
Komiteen merker seg at det
fremkom av høringen at roller og ansvar for informasjonssikkerhet
i helseregionene hovedsakelig oppleves som tydelig avklart og definert,
og at det regionale samarbeidet innen informasjonssikkerhet foregår
på flere plan. Riksrevisjonens kritikk har også bidratt til at ansvarsforholdene
har blitt ytterligere presisert fra de regionale helseforetakenes
side, også innen områder der Riksrevisjonen har påpekt et forbedringspotensial. Komiteen vil
også vektlegge at betydningen av at risikovurderinger og analyser
av informasjonssikkerheten løpende tilflyter de styrende organene
i helseforetakene og helseregionene, slik at disse har riktig risikoforståelse
og informasjon.
Komiteen er kjent med at dataangrep
er en del av det daglige trusselbildet for helseforetakene. Motkreftene
kan være store, og metodene for å begå slike angrep blir stadig
mer avanserte. Dette gjør at det må jobbes kontinuerlig med datasikkerhet,
slik at en hele tiden er parat til å lukke sårbarheter som oppstår.
IKT-sikkerhet er et kontinuerlig forbedringsarbeid.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
simulering av dataangrep hadde som formål å teste helseregionenes
evne til å oppdage aktiviteter i et angrep, ikke responsevnen eller
håndteringen av sikkerhetsevnen. I forbindelse med angrepssimuleringen
hadde Riksrevisjonen bedt om at helseregionene skulle gi beskjed
når de merket angrep, men at de ikke skulle gripe inn. Kun en av
helseregionene rapporterte tilbake at de oppdaget flere av aktivitetene
i angrepssimuleringen. Angrepene ble derfor ikke håndtert slik reelle
angrep ville blitt håndtert, der fokus ville vært å stoppe angrepet
og begrense tilgangen. Ved å la Riksrevisjonen få fortsette angrepene
kunne man se hvor stor sårbarheten kunne være, dersom man ikke foretok
seg noe. Umiddelbart etter simuleringen ble helseregionene informert
om svakhetene som ble oppdaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at helse- og omsorgsministeren godtar at informasjonssikkerheten ikke
var god nok, men samtidig viser til at Riksrevisjonen var gitt informasjon
av helseforetakene som var egnet til å gjøre angrepene enklere å
gjennomføre. I tillegg viser statsråden til at dersom de simulerte
dataangrepene ble oppdaget, skulle de regionale helseforetakene ikke
forsøke å stoppe disse eller gjøre mottiltak. Flertallet merker seg Riksrevisjonens
kommentar om at informasjonen fra helseforetakene kan ha effektivisert angrepene,
men at de ikke har gitt noen fordel som angriper. Flertallet merker seg også
at tre av fire av regionene ikke oppdaget angrepene, og at det for
disses vedkommende er irrelevant at de ikke skulle gjøre motstand.
Komiteen registrerer
at helseregionene raskt har utbedret mange av de konkrete svakhetene
i etterkant av dette, men at noen av svakhetene er av en slik karakter
at det vil ta tid for helseregionene å utbedre dem.
Komiteen viser til at selv
om IKT-sikkerhet er et kontinuerlig forbedringsarbeid, så forventer komiteen at
Riksrevisjonens anbefalinger følges opp så raskt som mulig. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen her har funnet grunnlag for sin sterkeste
form for kritikk, og at det bør medføre rask og kraftfull oppfølging.
Komiteen viser til HelseCERT,
som ble etablert som en tjeneste under Norsk Helsenett i 2011. Norsk Helsenett
er eid av Helse- og omsorgsdepartementet og utgjør sammen med HelseCERT
og Direktoratet for e-helse en viktig del av departementets virkemiddelapparat
for å styrke IKT-sikkerheten. HelseCERT er et rådgivende organ og
et felles kompetansesenter for operativ IKT-sikkerhet. Komiteen er
kjent med at HelseCERT jevnlig bistår helseforetakene med å forebygge,
oppdage og håndtere uønskede hendelser. HelseCERT tester også helseforetakene
gjennom simulerte angrep. Disse testene bidrar til å kontrollere
effekten av tiltak som løpende iverksettes for å tette sårbarheter.
Det fremkom under høringen at HelseCERT er en kompetent og god samarbeidspartner.
Noen aktører pekte på at det er et behov for å styrke kapasiteten
til HelseCERT. Helseforetakene har også selv betydelig økt ressursene
knyttet til informasjonssikkerhetsarbeidet i takt med risikoen som
drives av digitaliseringen og utviklingen i dataangrep.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
funn om at atferden blant helse- og IKT-personell svekker helseforetakenes
IKT-sikkerhet, og at det er behov for å styrke sikkerhetskulturen
i helseforetakene. Å lede arbeidet med sikkerhetskulturutvikling
og skape gode rammebetingelser for dette er en lederoppgave. Av
forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
går det fram at ledelsen skal sørge for at medarbeidere i virksomheten
har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet,
relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at uheldig praksis blant ansatte
i dag ofte er knyttet til valg av enkle passord, deling av brukernavn
og passord, at ansatte får tilgang til mer enn tjenstlig behov tilsier,
og at anbefalte prosedyrer ikke følges. I tillegg er det flere helsemedarbeidere
som lar seg lure av svindel-e-poster der de klikker på lenker. I
undersøkelsene gjennomført av Riksrevisjonen, der det ble sendt
ut 2300 e-poster, klikket 4 av 10 ansatte på lenken. En av fire
ga opplysninger. Dette viser at ansatte har mangelfull kunnskap
om sikker atferd, og at det er et behov for å styrke sikkerhetskulturen.
Komiteen viser til at det
er en bred enighet blant aktørene i spesialisthelsetjenesten og
Helse- og omsorgsdepartementet om at Riksrevisjonens undersøkelse
har vært et nyttig bidrag for å styrke informasjonssikkerheten.
Funnene fra Riksrevisjonen avdekket både kjente og nye sårbarheter.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
bemerkning om at Helse- og omsorgsdepartementet ikke utnytter alle
tilgjengelige virkemidler for å ivareta informasjonssikkerheten.
Spesifikt pekes det på at det er behov for å styrke rollen HelseCERT
har for å overvåke og teste IKT-sikkerheten i helseregionene og
tillegge Direktoratet for e-helse flere oppgaver knyttet til informasjonssikkerhet.
Undersøkelsen viser at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt
krav om informasjonssikkerhet i foretaksmøtene, men at de regionale
helseforetakene ikke har rapportert konkret tilbake i de årlige
meldingene i perioden 2017–2019.
Komiteen viser til statsrådens
orientering om departementets oppfølgning av de avdekte svakhetene
i Riksrevisjonens rapport, slik de fremgår av rapporten. Komiteen merker
seg at statsråden er enig med Riksrevisjonen i at undersøkelsen
har avdekket flere svakheter, og at han tar Riksrevisjonens hovedfunn,
anbefalinger og merknader til etterretning. Komiteen merker seg videre
at statsråden vil be virksomhetene samarbeide om å følge opp Riksrevisjonens
hovedfunn, merknader og anbefalinger i sin styring av de regionale
helseforetakene, Norsk Helsenett SF og Direktoratet for e-helse.
Statsråden vil også be virksomhetene om å presentere status fra
dette arbeidet i egne felles årlige møter, i de etablerte felles
tertialoppfølgingsmøtene samt i årlig melding og årsrapport.
Komiteen viser videre til
Riksrevisjonens anbefalinger til helseforetakene, de regionale helseforetakene og
Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen forutsetter, som
uttales både i rapport og på høring, at det tas på alvor og følges
opp.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede
ansvaret for IKT-sikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Flertallet understreker
statsrådens ansvar for løpende å vurdere om gjeldende ansvarsdeling
på området er hensiktsmessig for å sikre det til enhver tid nødvendige
sikkerhetsnivå. Dette innebærer å sette de regionale helseforetakene i
stand til å oppfylle sine plikter til å sørge for spesialisthelsetjeneste
til befolkningen innen sine helseregioner. Departementet er videre
ansvarlig for å fastsette de overordnede helsepolitiske målsettingene
og for å gi de regionale helseforetakene rammebetingelser som gjør
det mulig for dem å nå disse målene. Flertallet viser til at svakheter
som har blitt avdekket gjennom Riksrevisjonens revisjoner i 2014
og 2015, fortsatt er til stede. Flertallet forventer en mer
aktiv statsråd som tar ansvar for de svært alvorlige funnene til
Riksrevisjonen. For å kunne ta dette ansvaret må statsråden sørge
for at departementet skaffer seg tilstrekkelig styringsinformasjon, stiller
nødvendige krav og følger opp at stilte krav til de regionale helseforetakene
innfris. Flertallet viser
til at Riksrevisjonen skriver følgende:
«Hvor aktiv departementets
styring og oppfølging bør være, avhenger av sakens karakter og betydning
for sykehusdriften. Når undersøkelsen avdekker så alvorlige avvik
på et vesentlig område, mener Riksrevisjonen at departementet bør
ha en tettere styring og oppfølging av området. Flere av de påviste
svakhetene er kjent, og de er også avdekket i tidligere undersøkelser.
Dette viser at oppfølgingen har vært for passiv. Videre er trusselnivået
med tanke på dataangrep forhøyet, samtidig som IKT-sikkerhet er
en forutsetning for å sikre forsvarlig pasientbehandling og for
å lykkes med økt digitalisering av sektoren.»
Flertallet stiller seg fullt
bak dette synspunktet fra Riksrevisjonen og forventer at statsråden
sørger for at departementet har nødvendig styring og oppfølging av
området, for å sikre et tilstrekkelig sikkerhetsnivå gitt alvoret
i Riksrevisjonens kritikk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og uavhengig representant,
merker seg at statsråden, både i sitt svar til Riksrevisjonens rapport
og i sin redegjørelse i den lukkede høringen, er tydelig på at IKT-sikkerhet prioriteres
høyt i styringsdialogen med helseforetakene. Det arbeides kontinuerlig
med internrevisjoner, og helseforetakene jobber uavbrutt med oppfølgning
av inntrengningstester for å avdekke og lukke mulige sårbarheter.
Dette arbeidet har høy prioritet for å forebygge alvorlige dataangrep
utenfra. I tillegg jobbes det kontinuerlig i helseforetakene med
å skape en god sikkerhetskultur hos de nærmere 250 000 ansatte som
har ulike tilganger til IKT-systemene.
Disse medlemmer påpeker at
statsråden i sin redegjørelse viste til at IKT-sikkerhet har vært
en prioritert oppgave helt siden han tiltrådte som helseminister i
2013, og IKT-sikkerhet har vært en del av styringsdialogen med helseforetakene.
Statsråden viste til at han ga Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide
en oversikt over tilstanden for IKT i helse- og omsorgssektoren.
Det ble utarbeidet tre rapporter. Disse beskrev et samlet utfordringsbilde,
en analyse av arbeidet med IKT i spesialisthelsetjenesten og en
analyse av det norske leverandørmarkedet for elektroniske pasientjournaler.
Dette var et viktig grunnlag for statsråden og helseforetakene i
arbeidet med å styrke informasjonssikkerheten. Som en del av det
systematiske forbedringsarbeidet har man de senere årene lagt til
rette for en overordnet styring og kontroll med sikkerhetsarbeidet
i sektoren. Dette er gjort blant annet gjennom å etablere Direktoratet
for e-helse, som er ansvarlig for Norm for informasjonssikkerhet
og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen), styrking av
HelseCert som sektorens felles kompetansesenter, Norsk Helsenett,
som sikrer en lukket kommunikasjonsarena, og Helsetilsynet, som
har fått ansvar for IKT-revisjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Riksrevisjonen sjelden finner grunnlag for å gi «svært
alvorlig» kritikk. Dette gjøres bare «ved forhold som har svært
alvorlige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, for
eksempel risiko for liv eller helse».
Flertallet viser videre til
at statsminister Solberg i sin tiltredelseserklæring uttalte følgende:
«Regjeringen vil
bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet. Trygghet
i hverdagen og en styrket beredskap blir derfor et viktig satsingsområde
for regjeringen. Den enkelte skal kunne føle seg trygg i og utenfor sitt
eget hjem.»
Videre uttalte statsminister
Solberg:
«Regjeringen vil
gjøre Norge bedre rustet til å møte fremtidige kriser.» Hun avsluttet
dette punktet med følgende: «Regjeringen vil styrke samordningen
av beredskapsarbeidet og legge vekt på å øke gjennomføringskraften.»
Flertallet viser til at Riksrevisjonen
over lang tid har rapportert svak informasjonssikkerhet i sentrale samfunnsfunksjoner
og i statlige virksomheter, jf. Dokument 3:2 (2020–2021), Dokument
1 (2019–2020), Dokument 1 (2018–2019), Dokument 1 (2017–2018), Dokument
1 (2016–2017), Dokument 1 (2015–2016), Dokument 3:2 (2015–2016),
Dokument 3:2 (2014–2015) og Dokument 1 (2014–2015). Flertallet viser
til Nasjonal sikkerhetsmyndighets risikovurdering for 2021 som fremhever
at det digitale risikobildet er skjerpet, og at pandemien har gitt
økt risiko. Det at det er gjennomført alvorlige angrep mot demokratiske
institusjoner viser at risikoen er reell. Digital beredskap er en
kritisk samfunnsfunksjon. Flertallet oppfordrer derfor
regjeringen til å gjennomgå og vurdere om tverrgående virkemidler,
kompetanse og risikoforståelse i staten er tilstrekkelig til å møte
identifiserte trusler.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og uavhengig representant,
viser til at beredskapsarbeidet på digital sikkerhet har vært en
prioritet for regjerningen.
Disse medlemmer merker seg
at det jobbes godt og kontinuerlig fra flere hold for å styrke IKT-sikkerheten
og tette avvikene Riksrevisjonen har avdekket. Arbeidet spenner
fra å styrke sikkerhetsatferden til den enkelte helsearbeider til
internasjonale sikkerhetssamarbeid. Disse medlemmer peker på at
det å styrke forståelsen for en sikkerhetskultur hos den enkelte
ansatte er av spesielt stor betydning for at helseforetakene skal
lykkes med å holde inntrengere ute.
Disse medlemmer viser til
regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet og tiltakene
for å styrke digital sikkerhet som ble lansert i januar 2019. Blant
tiltakene i strategien er en videreutvikling av varslingssystemene
for samfunnskritisk digital infrastruktur (VDI) som styrker evnen
til å oppdage målrettede digitale angrep. Strategien har også bevisstgjørende
tiltak rettet mot befolkningen, kommuner og virksomheter. Dette
går rett inn i arbeidet med å styrke sikkerhetskulturen i samfunnet.
Regjeringen anerkjenner at det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget
knyttet til digital sikkerhet. Strategien har også tiltak for å
styrke kunnskapsgrunnlaget om digital sikkerhet og utviklingen i
trusselbildet. I strategien fremgår prioriteringer innenfor kompetanseområdet på
over 800 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at det skal gjennomføres en departementsvis
oppfølgning av utviklingen på sikkerhetsområdet. Det er Justis- og
beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som har ansvar
for å innhente status fra departementenes oppfølging av strategien.
Komiteen mener
at det er svært viktig at befolkningen har tillit til helsevesenet,
og at det oppleves som trygt å være pasient. Den digitale infrastrukturen
er avgjørende for at helsevesenet skal kunne løse sine oppgaver
i dagens samfunn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
stiller spørsmål ved om Norge nå er bedre rustet til å møte fremtidige
kriser, slik statsministeren varslet at vi skulle være. Flertallet finner særlig
grunnlag for å stille spørsmålet grunnet den svært alvorlige kritikken
som Riksrevisjonen finner grunnlag for, men spørsmålet forsterkes
også ved at mange av svakhetene som ble avdekket i Riksrevisjonens
revisjoner i 2014 og 2015, fortsatt er til stede.
Flertallet viser til at et
fungerende helsevesen er en helt sentral del av nasjonens beredskap. Flertallet forventer
at statsråden viser gjennomføringskraft og sørger for å gi IKT-sikkerheten
i helsesektoren et betydelig løft. Flertallet imøteser en vurdering
fra Riksrevisjonen av disse forholdene i lys av tidligere rapporterte svakheter,
og ser særlig behov for at grunnleggende IKT-infrastruktur i helsesektoren
faller inn under sikkerhetsloven.