Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 122 S (2020–2021) om å avvikle den urettferdige avkortningen i pensjon for gifte og samboende pensjonister.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget handler om lik grunnpensjon for enslige og gifte/samboende pensjonister.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til historikken i avkortningen av pensjon for gifte og samboende. Tidligere gjaldt avkortningen for de pensjonister som var gift, men ble senere også gjeldende for samboende, slik at man fikk en likebehandling av gifte og samboende. I budsjettavtalen mellom partiene i regjeringen Bondevik II og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2003 ble avtalepartiene enige om en reduksjon av avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. I Innst. 106 L (2015–2016) ble avkortningen redusert fra 15 pst. til 10 pst, slik at full grunnpensjon utgjør 90 pst. av grunnbeløpet for gifte og samboende. Disse medlemmer understreker at utvalget som skal evaluere pensjonsreformen om under ett år, innen 1. mars 2022, skal fremlegge sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet. Utvalget skal se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft, og konsentrere sin utredning om folketrygdens alderspensjon og grenseflater mot andre ordninger.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne tar opp at det er grunnleggende urettferdig at man får lavere pensjon enn hva man har opparbeidet gjennom et langt arbeidsliv på bakgrunn av sivilstatus. Disse medlemmer presiserer at forslaget handler om avkortningen i grunnpensjon, og at grunnpensjonen ikke er avhengig av tidligere inntekt, men er en del av minstesikringen i folketrygden og ytes til alle uansett yrkesaktivitet og inntekt. Det kreves minst fem års trygdetid for rett til grunnpensjon, og for å kunne motta full grunnpensjon er det krav om 40 års trygdetid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at begrunnelsen for at enslige pensjonister har høyere grunnpensjon enn gifte og samboende pensjonister, handler om at de enslige ikke har noen å dele utgiftene med. Dette har vært gjeldende siden den første alderstrygden ble innført i 1936. Flertallet viser til at større likestilling mellom enslige og gifte/samboende pensjonister, uavhengig av inntektsnivå, innebærer en betydelig kostnad, som vil gå til pensjonister med relativt høye inntekter, og øke ulikheten mellom enslige pensjonister og pensjonister med samboer. Flertallet viser til svarbrev fra arbeidsministeren om at kostnadene for folketrygden ved en økning av grunnpensjonen for gifte og samboende til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. januar 2022 er anslått til om lag 5,6 mrd. kroner, og at det i tillegg er anslått utgifter for Statens pensjonskasse til om lag 36 mill. kroner. Flertallet mener i likhet med arbeidsministeren at det er hensiktsmessig og fornuftig å ta hensyn til ulikheten i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister.

Flertallet viser til at grunnpensjonen er en økonomisk grunnsikring som gis til alle på grunnlag av botid, uavhengig av yrkesaktivitet og inntekt, for å forhindre fattigdom. Den skal, sammen med særtillegget/pensjonstillegget, reflektere et minste inntektsnivå og differensieres etter sivilstand, fordi to personer som bor sammen, kan dele på en rekke utgifter som enslige må dekke alene.

Flertallet viser til at ulik sats for grunnsikringen i pensjonssystemet for henholdsvis enslige og gifte har eksistert siden alderstrygden ble innført i 1936. Ved innføringen av folketrygden i 1967 ble den tidligere alderstrygdens system med differensierte satser for ektepar og enslige beholdt. Full grunnpensjon for gifte utgjorde da 75 pst. av grunnbeløpet. Under regjeringen Bondevik II økte grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 75 pst. til 85 pst. av grunnbeløpet, og satsen ble igjen økt fra 85 pst. til 90 pst. under regjeringen Solberg i 2016. Satsen for enslige har vært uendret på 100 pst. av grunnbeløpet i hele perioden.

Flertallet viser til at i ny alderspensjon er garantipensjonen også differensiert etter sivilstand for å ta hensyn til ulikt behov for minstesikring. Videreføringen av et noe bedre sikkerhetsnett for enslige er en del av det brede pensjonsforliket på Stortinget. I ny alderspensjon vil ektefeller som har hatt så god opptjening av inntektspensjon at de ikke mottar garantipensjon, men bare inntektspensjon, ikke ha pensjon som er differensiert etter sivilstand. Selv om ulik minstesikring for enslige og gifte/samboere videreføres i ny folketrygd, vil den praktiske virkningen reduseres for fremtidens pensjonister.

Flertallet viser til at grunnen til at enslige får noe høyere minstesikring, skyldes at det er dyrere å bo alene enn sammen. Flertallet mener det er fornuftig å ta hensyn til reelle forskjeller i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister i de elementene i pensjonssystemet som ikke avhenger av tidligere inntekt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som evaluerer pensjonsreformen, med representasjon fra alle politiske partier på Stortinget som gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringsdeltakelse har sluttet seg til pensjonsreformen. Utvalget skal blant annet vurdere forenklinger i pensjonssystemet, herunder å gjøre pensjonssystemet mer individorientert og uavhengig av sivilstatus. De skal levere sine anbefalinger våren 2022. Dette flertallet avviser på denne bakgrunn forslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Statistisk sentralbyrås artikkelserie «Inntekter i den eldre befolkningen», der det fremgår at den sterke inntektsveksten blant eldre først og fremst har kommet i aldersgruppen 62–66 år, og at deler av dette skyldes pensjonsreformen, som gjorde det mulig å ta ut alderspensjon samtidig som man fortsetter i arbeid. Det fremgår dessuten at eldre ikke er en ensartet gruppe, og at gjennomsnittlige tall for inntektsutvikling dekker over til dels betydelige individuelle variasjoner i inntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i alle år har kjempet for å bedre pensjonistenes kår. Det at man skal ha en anstendig pensjon når man blir pensjonist, er viktig, og derfor var Fremskrittspartiet eneste parti som stemte imot pensjonsreformen. Disse medlemmer viser til partiets gjentatte forsøk på å styrke pensjonene og spesielt til Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), der Fremskrittspartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti, med støtte fra Pensjonistforbundet foreslo et anstendighetsløft for pensjonister. Disse medlemmer er glad for at man gjennom dette forslaget fikk store gjennomslag for forbedringer for landets pensjonister.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en lang historie i kampen mot avkortning for gifte og samboende pensjonister. Hvilken sivilstatus den enkelte har, er ikke noe som bør påvirke nivået på grunnpensjonen. De øvrige partiene som støtter avkortning for gifte og samboende pensjonister, ønsker ikke at det samme prinsippet skal gjelde på andre områder, som for eksempel offentlig ansatte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk forhandlet frem en reduksjon av avkortning fra 25 pst. til 15 pst. med regjeringen Bondevik II i 2003. Videre fikk Fremskrittspartiet forhandlet frem ytterligere reduksjon fra 15 pst. til 10 pst. som en følge av Sundvollenerklæringen, som dannet grunnlag for Fremskrittspartiets regjeringsdeltakelse, og som senere ble fulgt opp i Innst. 106 L (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å videreføre det å redusere og fjerne avkortningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer som avvikler avkortningen i pensjoner med bakgrunn i sivilstatus.»

Disse medlemmer registrerer også at de øvrige partiene viser til pensjonsutvalget, men disse medlemmer viser til at de samme partiene i alle år har vært imot Fremskrittspartiets ønske om å avvikle underreguleringen, også før pensjonsutvalget ble nedsatt. Disse medlemmer mener det derfor er et vikarierende argument å avvente utvalgets innstilling, dette er en sak som er godt utredet og debattert gjennom flere tiår. Disse medlemmer mener derfor det allerede nå er riktig å ta stilling til om staten skal redusere inntekten til enkelte på bakgrunn av at de er gift/samboende.