Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser
til Representantforslag 122 S (2020–2021) om å avvikle den urettferdige
avkortningen i pensjon for gifte og samboende pensjonister.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget
handler om lik grunnpensjon for enslige og gifte/samboende pensjonister.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til historikken i
avkortningen av pensjon for gifte og samboende. Tidligere gjaldt
avkortningen for de pensjonister som var gift, men ble senere også
gjeldende for samboende, slik at man fikk en likebehandling av gifte
og samboende. I budsjettavtalen mellom partiene i regjeringen Bondevik
II og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2003 ble avtalepartiene
enige om en reduksjon av avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. I
Innst. 106 L (2015–2016) ble avkortningen redusert fra 15 pst. til
10 pst, slik at full grunnpensjon utgjør 90 pst. av grunnbeløpet
for gifte og samboende. Disse
medlemmer understreker at utvalget som skal evaluere pensjonsreformen
om under ett år, innen 1. mars 2022, skal fremlegge sin utredning med
tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet. Utvalget skal se
på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og
sosiale bærekraft, og konsentrere sin utredning om folketrygdens
alderspensjon og grenseflater mot andre ordninger.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne tar opp at det er grunnleggende urettferdig at
man får lavere pensjon enn hva man har opparbeidet gjennom et langt
arbeidsliv på bakgrunn av sivilstatus. Disse medlemmer presiserer
at forslaget handler om avkortningen i grunnpensjon, og at grunnpensjonen
ikke er avhengig av tidligere inntekt, men er en del av minstesikringen
i folketrygden og ytes til alle uansett yrkesaktivitet og inntekt.
Det kreves minst fem års trygdetid for rett til grunnpensjon, og
for å kunne motta full grunnpensjon er det krav om 40 års trygdetid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at begrunnelsen
for at enslige pensjonister har høyere grunnpensjon enn gifte og
samboende pensjonister, handler om at de enslige ikke har noen å
dele utgiftene med. Dette har vært gjeldende siden den første alderstrygden
ble innført i 1936. Flertallet viser
til at større likestilling mellom enslige og gifte/samboende pensjonister,
uavhengig av inntektsnivå, innebærer en betydelig kostnad, som vil
gå til pensjonister med relativt høye inntekter, og øke ulikheten
mellom enslige pensjonister og pensjonister med samboer. Flertallet viser
til svarbrev fra arbeidsministeren om at kostnadene for folketrygden
ved en økning av grunnpensjonen for gifte og samboende til 100 pst.
av grunnbeløpet med virkning fra 1. januar 2022 er anslått til om
lag 5,6 mrd. kroner, og at det i tillegg er anslått utgifter for
Statens pensjonskasse til om lag 36 mill. kroner. Flertallet mener i likhet med
arbeidsministeren at det er hensiktsmessig og fornuftig å ta hensyn
til ulikheten i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister.
Flertallet viser til at grunnpensjonen
er en økonomisk grunnsikring som gis til alle på grunnlag av botid,
uavhengig av yrkesaktivitet og inntekt, for å forhindre fattigdom.
Den skal, sammen med særtillegget/pensjonstillegget, reflektere
et minste inntektsnivå og differensieres etter sivilstand, fordi
to personer som bor sammen, kan dele på en rekke utgifter som enslige
må dekke alene.
Flertallet viser til at ulik
sats for grunnsikringen i pensjonssystemet for henholdsvis enslige
og gifte har eksistert siden alderstrygden ble innført i 1936. Ved
innføringen av folketrygden i 1967 ble den tidligere alderstrygdens
system med differensierte satser for ektepar og enslige beholdt.
Full grunnpensjon for gifte utgjorde da 75 pst. av grunnbeløpet.
Under regjeringen Bondevik II økte grunnpensjonen for gifte og samboende
pensjonister fra 75 pst. til 85 pst. av grunnbeløpet, og satsen
ble igjen økt fra 85 pst. til 90 pst. under regjeringen Solberg i
2016. Satsen for enslige har vært uendret på 100 pst. av grunnbeløpet
i hele perioden.
Flertallet viser til at i ny
alderspensjon er garantipensjonen også differensiert etter sivilstand
for å ta hensyn til ulikt behov for minstesikring. Videreføringen
av et noe bedre sikkerhetsnett for enslige er en del av det brede
pensjonsforliket på Stortinget. I ny alderspensjon vil ektefeller
som har hatt så god opptjening av inntektspensjon at de ikke mottar
garantipensjon, men bare inntektspensjon, ikke ha pensjon som er
differensiert etter sivilstand. Selv om ulik minstesikring for enslige
og gifte/samboere videreføres i ny folketrygd, vil den praktiske
virkningen reduseres for fremtidens pensjonister.
Flertallet viser til at grunnen
til at enslige får noe høyere minstesikring, skyldes at det er dyrere
å bo alene enn sammen. Flertallet mener
det er fornuftig å ta hensyn til reelle forskjeller i kostnadsnivået
mellom enslige og gifte pensjonister i de elementene i pensjonssystemet
som ikke avhenger av tidligere inntekt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som evaluerer
pensjonsreformen, med representasjon fra alle politiske partier
på Stortinget som gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringsdeltakelse
har sluttet seg til pensjonsreformen. Utvalget skal blant annet
vurdere forenklinger i pensjonssystemet, herunder å gjøre pensjonssystemet mer
individorientert og uavhengig av sivilstatus. De skal levere sine
anbefalinger våren 2022. Dette flertallet avviser på
denne bakgrunn forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Statistisk
sentralbyrås artikkelserie «Inntekter i den eldre befolkningen»,
der det fremgår at den sterke inntektsveksten blant eldre først og
fremst har kommet i aldersgruppen 62–66 år, og at deler av dette
skyldes pensjonsreformen, som gjorde det mulig å ta ut alderspensjon
samtidig som man fortsetter i arbeid. Det fremgår dessuten at eldre
ikke er en ensartet gruppe, og at gjennomsnittlige tall for inntektsutvikling
dekker over til dels betydelige individuelle variasjoner i inntekt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i alle
år har kjempet for å bedre pensjonistenes kår. Det at man skal ha
en anstendig pensjon når man blir pensjonist, er viktig, og derfor
var Fremskrittspartiet eneste parti som stemte imot pensjonsreformen. Disse medlemmer viser
til partiets gjentatte forsøk på å styrke pensjonene og spesielt
til Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021),
der Fremskrittspartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti, med
støtte fra Pensjonistforbundet foreslo et anstendighetsløft for pensjonister. Disse medlemmer er
glad for at man gjennom dette forslaget fikk store gjennomslag for
forbedringer for landets pensjonister.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har en lang historie i kampen mot avkortning
for gifte og samboende pensjonister. Hvilken sivilstatus den enkelte
har, er ikke noe som bør påvirke nivået på grunnpensjonen. De øvrige
partiene som støtter avkortning for gifte og samboende pensjonister,
ønsker ikke at det samme prinsippet skal gjelde på andre områder,
som for eksempel offentlig ansatte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet fikk forhandlet frem en reduksjon av avkortning
fra 25 pst. til 15 pst. med regjeringen Bondevik II i 2003. Videre
fikk Fremskrittspartiet forhandlet frem ytterligere reduksjon fra
15 pst. til 10 pst. som en følge av Sundvollenerklæringen, som dannet
grunnlag for Fremskrittspartiets regjeringsdeltakelse, og som senere
ble fulgt opp i Innst. 106 L (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å videreføre
det å redusere og fjerne avkortningen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer som avvikler
avkortningen i pensjoner med bakgrunn i sivilstatus.»
Disse medlemmer registrerer
også at de øvrige partiene viser til pensjonsutvalget, men disse medlemmer viser
til at de samme partiene i alle år har vært imot Fremskrittspartiets
ønske om å avvikle underreguleringen, også før pensjonsutvalget
ble nedsatt. Disse
medlemmer mener det derfor er et vikarierende argument å avvente
utvalgets innstilling, dette er en sak som er godt utredet og debattert
gjennom flere tiår. Disse
medlemmer mener derfor det allerede nå er riktig å ta stilling
til om staten skal redusere inntekten til enkelte på bakgrunn av
at de er gift/samboende.