Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag 125 S (2020–2021) om å sikre geitenes framtid i Norge. Komiteen viser ellers til brev fra statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at geita er et av husdyrene som vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i mange hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitetsmat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av landet. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt terreng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og bevare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Komiteen viser til at geita kan beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjøre seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområdene våre, og komiteen er kjent med geitas betydning for seterdrift flere steder i landet. Ut fra alle måter vi kan måle bærekraft på med både biologisk mangfold, klima med økt karbonbinding i beitemark, distrikt og matkultur, representerer geita det Stortinget har vedtatt at man ønsker mer av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at situasjonen for norsk geitenæring er kritisk, og det er behov for et krafttak for å snu denne utviklinga.

Komiteen viser til at rundt 1990 var det ca. 1 000 geitemelkebruk i Norge. Antallet har sunket til 269 i 2020. I tillegg finnes om lag 900 andre geitebesetninger. Bruksstrukturen er spredt, og geitebønder bor over hele landet. Komiteen registrerer at også nyere fjøs nå går ut av produksjon. Nedgangen i bruk har gjort at mange har fått stor avstand til foredlingsanlegg for geitemelk. Komiteen merker seg at næringa trues av ytterligere sentralisering av anleggene.

Komiteen viser til at det i perioden 2001–2015 ble det lagt ned en solid innsats og investert rundt 100 mill. kroner i næringa gjennom prosjekt «Friskere geiter» for å bekjempe sykdommene caprin artritt/encefalitt (CAE), paratuberkolose og byllesyke. Melkebøndene gjennomførte en svært krevende smittesanering med belastning for både økonomi og arbeidsinntekt. Etter dette er norsk geit blant de friskeste i verden, noe som har gjort utslag både for dyras velferd og råstoffkvaliteten. Norske melkegeiter er ledende på både kvalitet, smak, dyrevelferd og helse etter flere år med målrettet arbeid og investeringer i helse, avl, driftsbygninger og fôring. Dette burde være et solid utgangspunkt for en positiv fremtid for geitenæringa. Ny teknologi med GPS-sporing kan bidra til at bruk av utmarksbeite blir enda mer målrettet, og at mer av de verdifulle ressursene kan utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å vise politisk vilje til å snu den utviklingen vi nå ser, og sikre utvikling av geitenæringa i Norge gjennom en handlingsplan i tråd med forslaget.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til det potensialet som ligger i bruk av geit til mer enn melkeproduksjon, blant annet knyttet til kjøttproduksjon. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det vil være naturlig å se på geitas muligheter på andre områder enn de mer tradisjonelle i en handlingsplan som skal styrke geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge.

Komiteen viser til at geitenæringen er av stor betydning for Norge. Næringen bidrar til viktig sysselsetting i deler av landet og bidrar til god kvalitetsmat. Norske geitoster ble tildelt hele syv medaljer i oste-VM i 2019. Komiteen vil fremheve at dette er et eksempel på at norske geitebønder leverer gode råvarer og legger ned en betydelig innsats for et godt geitehold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er viktig å bevare en geitenæring i Norge. Flertallet vil fremheve regjeringens innsats på området og at det gis betydelige midler over statsbudsjettet. Prosjektet «Friskere geiter», finansiert med midler over jordbruksavtalen, har lagt et viktig grunnlag for å heve standarden i geiteholdet. Flertallet vil likevel fremheve at produksjonen av geitemelk må samsvare med markedets etterspørsel, og at det over tid har vært en overkapasitet i næringen. Flertallet mener at næringen har grunn til optimisme. Ny teknologi for geitehold og kreative bønder i samspill med markedet og offentlige tilskudd gir nye muligheter for næringen. Flertallet vil vise til at staten har en rekke ulike virkemidler over jordbruksavtalen, som produksjonsrettede virkemidler, velferdsordninger og utviklingsmidler. Innovasjon Norge forvalter også en rekke bedriftsrettede virkemidler som geitenæringen kan dra nytte av.

Flertallet viser til at når det gjelder geitas viktige posisjon for bevaring av kulturlandskap, gis det spesielle tilskudd til kulturlandskapspleie og andre miljørettede tiltak gjennom SMIL-midlene og regionalt miljøprogram, RMP, over jordbruksavtalen. Flertallet viser til at ordningene utfyller generelle nasjonale tilskuddsordninger (AK- og beitetilskudd) ved å stimulere til areal- og beitebruk som ikke er tilstrekkelig lønnsom gjennom nasjonale ordninger alene.

Flertallet mener regjeringen har en klar strategi for å bevare geitenæringen, og at økonomiske virkemidler understøtter dette. Flertallet deler derfor statsrådens vurdering i svarbrev til komiteen, datert 18. mars 2021, der hun konkluderer med at en egen handlingsplan for utvikling av geiteholdet ikke er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at representantforslagets formål ikke er å beskrive dagens situasjon. Disse medlemmer mener målet med en handlingsplan er å få til et løft for geita sin plass i norsk landbruk, herunder bedre markedsmulighetene for geiteprodukter.

Disse medlemmer ønsker en handlingsplan som ikke bare vurderer dagens tiltak og ordninger for geitenæringen, men der man sammen med landbruks- og bygdeinteresser utvikler en ny og aktiv politikk både for produksjon og for bedre markedsmuligheter.

Handlingsplanen må ta utgangspunkt i geitas viktige rolle både kulturelt, historisk og for matproduksjon. Handlingsplanen må også ha som formål at den kan danne utgangspunkt for politikk for økt beitebruk også fra andre husdyr.

Disse medlemmer viser til at det er stort fokus på bærekraftig matproduksjon. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om bærekraft ikke handler om et ja eller nei til kjøtt og melk. Mat fra geiter er i høyeste grad bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at handlingsplanen skal inneholde tiltak og ordninger som både retter seg inn mot bondens rammevilkår og økonomi og tiltak for bedre salg av geiteprodukter. En slik handlingsplan skal danne grunnlaget for konkret oppfølging både innenfor og utenfor jordbruksavtalen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer ut fra beskrivelse i felles merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti av en handlingsplan for styrking av geitenæringa, at handlingsplanen skal inneholde elementer som naturlig hører hjemme i jordbruksavtalene som årlig forhandles fram av staten og faglagene i jordbruket. Dette gjelder særlig «tiltak og ordninger som både retter seg inn mot bondens rammevilkår og økonomi og tiltak for bedre salg av geiteprodukter». Flertallet registrerer med forundring at partier som har som sin vedtatte politikk å forsvare og videreføre ordningen med årlige jordbruksforhandlinger, ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan med økonomiske virkemidler for en særskilt sektor i landbruket utenom forhandlingsinstituttet. Flertallet konstaterer at dette føyer seg inn i et mønster der Arbeiderpartiet i april 2018 lanserte en plan for opptrapping av landbruket. Kostnadene ved å skulle gjennomføre tiltakene i opptrappingsplanen ble av Agri Analyse beregnet til 1,55 mrd. kroner i årene fram til 2025, og deretter 1,5 mrd. kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti finner det bekymringsfullt at slike representantforslag og politiske utspill som innebærer føringer for bevilgninger og virkemiddelbruk i jordbruksavtalene, forutsettes vedtatt av Stortinget på siden av de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og faglagene i jordbruket. Disse medlemmer mener at dette over tid vil svekke forhandlingsinstituttet.

Disse medlemmer mener derfor at tiltak og økonomiske virkemidler som er ment å skulle styrke geitenæringa, må inngå som en del av de årlige jordbruksforhandlingene i den grad faglagene i jordbruket velger å prioritere dette.