Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag 118 S (2020–2021) om å ta bedre vare på matjorda gjennom å fastsette et nytt jordvernmål. Komiteen viser ellers til brev 18. mars 2021 fra statsråd Olaug Vervik Bollestad. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til FNs bærekraftsmål, som er førende for norsk politikk innen en rekke områder, inkludert utrydding av sult, økt matsikkerhet og bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn.

Komiteen understreker at jordvern er en forutsetning for fremtidig matproduksjon og for matsikkerhet. Vern av dyrket jord vil også bidra til mindre utslipp av klimagasser som følge av mindre behov for nydyrking og mindre karbontap fra jord og vegetasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at vi står midt oppe i en klimakrise. Klimakrisen endrer verdens muligheter til å produsere mat. I hovedsak er klimaendringenes konsekvenser for matproduksjon negative, men noen land, som Norge, vil kunne ha bedre muligheter for matproduksjon. Dette gjør at det er viktigere enn noen gang at vi holder dyrket jord i hevd på den nordlige halvkule.

Komiteen påpeker at dyrket og dyrkbar mark er en begrenset ressurs. På verdensbasis synker jordens dyrkede areal dramatisk, samtidig som befolkningen fortsatt vokser. Antall dekar per person går stadig nedover. I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrket mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet.

Komiteen viser til høringen komiteen avholdt 18. mars 2021, der Bondelaget og Naturvernforbundet deltok. Komiteen merket seg at begge høringsinstansene ønsket et nytt og mer ambisiøst jordvernmål, og at begge støttet et mål for omdisponering av dyrkbar mark.

Komiteen viser til jordvernstrategien som ble behandlet i Stortinget i 2015. Denne fastslo at årlig omdisponering av matjord i Norge skulle ligge under 4 000 dekar innen 2020.

Komiteen merker seg at omdisponeringen av matjord i perioden 1994–2003 var på 11 400 dekar. I perioden 2006–2013 ble det omdisponert ca. 7 250 dekar årlig. De foreløpige tallene fra kommunene (KOSTRA) viser at omdisponeringen av dyrket jord var på ca. 3 900 dekar i 2020. Dette er om lag på samme nivå som i årene 2017–2019, og er innenfor det fastsatte jordvernmålet.

Komiteen påpeker at jordvernstrategien ble oppdatert i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, og at det er varslet en oppdatert jordvernstrategi i løpet av våren 2021.

Komiteen viser til at måloppnåelse i forhold til måltall i jordvernstrategien er basert på kommunenes KOSTRA-rapportering. Det er derfor svært viktig at KOSTRA-tallene gir et så riktig bilde som mulig av reell omdisponering og nedbygging. Komiteen mener regjeringen i den varslede revisjonen av jordvernstrategien bør gjennomgå hvordan rapporteringen skjer, slik at praksis for rapportering er enhetlig og følger de samme retningslinjene i hele landet.

Komiteen forventer at regjeringen vurderer en innstramming av det fastsatte jordvernmålet når revidert jordvernstrategi legges frem. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil vurdere om de skal inkludere et mål for omdisponering av dyrkbar mark i den oppdaterte jordvernstrategien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ta vare på dyrket og dyrkbar mark for å sikre matproduksjonen i landet, men påpeker samtidig at hensynet til matproduksjon må vurderes opp mot andre hensyn når jorda skal disponeres. Disse medlemmer støtter ikke en nullvisjon for omdisponering av matjord.

Disse medlemmer er enige i at det er viktig at systemet for rapportering om omdisponering av matjord er utformet på en måte som gir et reelt bilde, og registrerer at Landbruks- og matdepartementet har bedt NIBIO utrede en metode for å registrere faktisk nedbygging av jordbruksareal.

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal legge frem en oppdatert jordvernstrategi før sommeren, der et nytt jordvernmål vil bli vurdert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det haster å få fastsatt et nytt jordvernmål da det gjeldende jordvernmålet løp ut i 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 3 000 dekar årlig innen 2026.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at på veien mot en nullvisjon for nedbygging av matjord vil et nytt halveringsmål være naturlig. Det understrekes at et jordvernmål om maksimal omdisponering av 2 000 dekar dyrka mark er ambisiøst og vil måtte få konsekvenser både for hvordan man planlegger og bygger ut boliger, infrastruktur og industri.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering av 2 000 dekar dyrka mark årlig innen 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det trengs en konkret strategi med tydelige virkemidler for å nå målet som er satt. Det gjelder både juridiske og økonomiske virkemidler. Det må også legges opp til at det i politiske vurderinger skal legges større vekt på å ta vare på dyrkamarka enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også advare mot forslag og virkemidler som reelt sett ikke beskytter matjorda. Et eksempel på en slik ordning er «jordbytte». Det vil si at en kommune bygger ned matjord samtidig som en annen kommune fjerner areal avsatt til utbygging i sin kommuneplan. Dette er ikke en ordning som tar vare på matjord. Det er utenkelig at alt areal som i ulike kommuneplaner er foreslått omdisponert, skal bygges ned om målene for jordvern skal oppfylles i fremtiden. Bytteforholdet blir dermed ikke reelt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2021 legge frem en egen jordvernstrategi med tiltak for å nå jordvernmålet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i den senere tid har pågått en diskusjon om hvorvidt den reelle nedbyggingen av matjord er større enn det som fremgår av innrapporteringen. Det er også satt spørsmålstegn ved om vi pålegger rapportering på et for sent tidspunkt, nemlig når arealet ikke skal reguleres ytterligere. Vi mangler også informasjon om hvor mye matjord som faktisk går tapt hvert enkelt år. Det bør derfor utredes alternative måle- og rapporteringsmetoder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme et mål for omdisponering av dyrkbar mark, vurdere om dagens kriterier for rapportering av omdisponering er gode nok, samt utforme tiltak som vil redusere jordbrukets eget forbruk av matjord.»