Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Solveig
Horne, Kari Kjønaas Kjos og Himanshu Gulati om voksen stebarnsadopsjon.
Komiteen viser til at ny adopsjonslov
ble vedtatt 16. juni 2017 og trådte i kraft 1. juli 2018. Det er
inntatt en formålsbestemmelse i loven, som presiserer at formålet
med adopsjon av voksne er å bekrefte rettslig eksisterende bånd
tilsvarende forholdet mellom barn og foreldre. Komiteen viser videre til at
adopsjon av en voksen person (over 18 år) er regulert slik i adopsjonsloven
§ 16 første ledd:
«En person som har
fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen
vil bli til beste for personen. Adopsjonssøkeren må dessuten ha
oppfostret personen i minst 6 år, med mindre andre særlige grunner
taler for adopsjon. I vurderingen skal det legges særlig vekt på
tilknytningen mellom søkeren og den som søkes adoptert, den familietilknytningen
som måtte falle bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren
skal adoptere samtidig.»
Komiteen viser videre til at
adopsjon endrer rettslige familiebånd med endelig virkning og dermed har
store rettslige konsekvenser for alle de berørte i saken (søker,
personen som søkes adoptert, foreldrene). Det er derfor ikke bare
hensynet til den som søkes adoptert, som vektlegges, men også hensynet
og dermed rettssikkerheten til andre som berøres. Komiteen viser til at adopsjonsmyndighetene
skal legge til grunn og vektlegge partenes eget syn på adopsjonsspørsmålet. Det
fremgår imidlertid av loven § 16 og av forarbeidene at adopsjonsmyndighetene
også skal vektlegge andre forhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svarbrevet fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad av 1. mars 2021,
som peker på at representantforslaget ser ut til å bryte med et
langvarig prinsipp i norsk rett om at man ikke selv kan bestemme
eller avtale hvem som skal være ens rettslige foreldre. Etablering
og overføring av rettslig foreldreskap er i dag et offentlig ansvar.
Voksne kan heller ikke kreve at rettslige familiebånd oppheves,
selv om de mener å ha gode grunner for det. Flertallet viser videre til
svarbrevet fra statsråden som sier at en endring som foreslått i
Dokument 8:107 S (2020–2021) uansett vil måtte utredes nærmere,
herunder må det ses på de menneskerettslige sidene ved saken.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å tillate voksen
stebarnadopsjon. For mange personer, selv om de har fylt 18 eller
30 år, vil det være svært viktig med en rettslig anerkjennelse av
de følelsesmessige båndene de har knyttet til en steforelder over
mange år. Disse
medlemmer er enige med forslagsstillerne i at eksempler kan
tyde på at dagens praksis er for restriktiv, og at det voksne barnets
mening om hva som er til det beste for seg, blir tillagt for lite
vekt. Disse medlemmer mener
imidlertid dette kan løses uten å endre en langvarig forvaltningspraksis
for at adopsjon er en myndighetsoppgave, ved at det voksne barnets
mening tillegges større vekt enn i dag i avveiingen av hva som er
«klart sannsynlig» til det beste for personen.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og sikre at det myndige barnets mening vektes
tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at samtykke fra
den som skal adopteres, er et vilkår i dag. Ved adopsjon er det
en rekke hensyn som må ivaretas, herunder vektlegges det om det
har vært kontakt med biologisk forelder – varighet og omfang. Hensynet
til søsken vektlegges også.
Disse medlemmer viser til at
brudd med rettslige bånd mellom barn og foreldre (ev. også søsken)
er svært inngripende. Disse medlemmer antar
at menneskerettighetene her kommer inn, herunder EMK artikkel 8.
Disse medlemmer ønsker at man
utreder mer før man tar et endelig standpunkt, ettersom dette er
et komplekst tema.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslaget
ikke tar til orde for at personer «selv kan bestemme eller avtale hvem
som skal være ens rettslige foreldre». Kjernen i forslaget dreier
seg om hvem som skal kunne bestemme hva som er best for «barnet».
Siden «barnet» er voksent, er det umyndiggjørende at «barnet» selv
ikke skal få bestemme hva som er best. At det kan være andre grunner til
å avslå en søknad om adopsjon (slik som for eksempel hensynet til
andre personer), er i seg selv ikke et godt argument for å beholde
en umyndiggjørende bestemmelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om en lovendring slik at det blir
det voksne barnet selv som vurderer hva som er til beste for vedkommende
i saker om stebarnsadopsjon av voksne barn.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Dagbladet
nylig (12. mars 2021) hadde en sak om en 34 år gammel kvinne og
hennes stefar som begge ønsket adopsjon, og hvor de biologiske foreldrene
hadde samtykket, men hvor det likevel ble avslag fra adopsjonsmyndighetene. Disse medlemmer mener
det er uheldig når tolkningen av loven gir utilsiktede konsekvenser
som fratar myndige mennesker retten til å avgjøre hva som er til det
beste for dem.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil videre trekke frem Sivilombudsmannens
uttalelse, SOM-2019-3344, som gjelder en annen sak om voksen stebarnsadopsjon.
Her konkluderer Sivilombudsmannen med at Bufdir har tolket adopsjonsloven
§ 16 feil. I denne konkrete saken ga Bufdir avslag fordi tidligere ektefelle,
som er forelder til barnet, ikke hadde samtykket i adopsjon. Ombudsmannen
kom til at ved voksenadopsjon etter § 16 kan det ikke stilles vilkår
om samtykke fra tidligere ektefelle som er forelder til «barnet»
i saken. Dette
medlem mener at uttalelsen fra Ombudsmannen indikerer at feiltolkninger
av loven har funnet sted. Dette medlem merker seg at
statsråd Kjell Ingolf Ropstad i svarbrev til komiteen opplyser at
Bufdir vil bli bedt om å gjennomgå retningslinjene til loven, for
å sikre at disse er i samsvar med loven og dens forarbeider. Dette medlem forventer
en snarlig oppfølging av dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det etter adopsjonsloven
skal gjøres en konkret vurdering av adopsjonssøknaden der flere
hensyn vektlegges. Dette gjelder også ved voksenadopsjon. Adopsjon
er svært inngripende og irreversibelt. Adopsjon er en myndighetsoppgave,
noe det fortsatt må være.