2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 114 S (2020–2021),
der komiteen skal behandle forslag 1, 3 og 4. Stortinget vedtok
25. februar 2021 at forslag 2, 5 og 6 avvises, i medhold avSstortingets
forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.
Komiteen viser videre til brev
fra statsråd Knut Arild Hareide datert 4. mars 2021.
Komiteen har invitert til skriftlige
høringsinnspill og har mottatt svar fra kommuner, fylkeskommuner,
interessegrupper, næringsorganisasjoner og bedrifter. De skriftlige
innspillene omtaler forslagene som er til behandling i komiteen,
men også det overordnede bildet og utfordringene knyttet til prisnivå,
overgangen til miljøferger og AutoPASS og forhåndsbetaling.
Komiteen viser til at et flertall
i Stortinget 23. februar 2021 fattet følgende vedtak om fergetakster under
behandling av Innst. 233 S (2020–2021), jf. Prop. 79 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte
fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan
for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband.
Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen
skal finansieres av staten.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, er av den oppfatning at det er naturlig å vurdere
forslag knyttet til fergepriser i oppfølgingen av dette anmodningsforslaget,
og at Stortinget vil få det til vurdering i arbeidet med revidert
nasjonalbudsjett. Flertallet viser
videre til at amferdselsdepartementet har til vurdering en reduksjon
av forskuddsbeløpene som gir grunnlag for rabatt i AutoPASS-ordningen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, vil påpeke at diskusjonen om maksimalpris også
inneholder noen viktige prinsipielle vurderinger av ansvarsforholdet
mellom stat og fylkeskommune, siden dette forslaget vil begrense
fylkeskommunenes mulighet til selv å fastsette prisene.
Dette flertallet viser til
at en stor del av fergesambandene og samtlige hurtigbåtsamband er
fylkeskommunenes ansvar. Det er derfor naturlig at fylkeskommunene
selv legger planer for utvikling av ferge- og hurtigbåtsambandene
innenfor de økonomiske rammene de har til rådighet. Dette flertallet viser
til at fylkeskommunene fikk overført ansvaret for de fleste fergesambandene
i 2010, og at det er hovedprinsippene som ble lagt den gang, som
danner grunnlaget for den ansvarsfordelingen vi har i dag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes syn om at høye
utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt både sosialt og geografisk. Disse medlemmer viser
til at Stortinget allerede har vedtatt at regjeringen skal komme
tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2021 med
forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år,
og en forpliktende plan for halvering av fergepriser som skal finansieres
av staten. Videre viser disse medlemmer til
Arbeiderpartiets Representantforslag 17 S (2020–2021) om å redusere
beløpet for forskuddsinnbetaling for å få rabatt, hvor Stortinget vedtok
følgende:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette
blir vurdert for alle takstgrupper.»
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunene langs kysten framhever store økonomiske utfordringer
i båt- og fergesektoren særlig knyttet til kostnadsveksten ved nye
anbud og innføring av null- og lavutslippsløsninger. De peker spesielt
på at behovet for investeringer i infrastruktur er en sentral kostnadsdriver, og
at det bør tas hensyn til dette ved å øke de fylkeskommunale rammene. Disse medlemmer viser
til at de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har stått
i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har basert på de
krav Stortinget har vedtatt for å nå nasjonale klimamål. Dette har
Arbeiderpartiet påpekt og prioritert i blant annet økte overføringer
til fylkeskommunene i sine alternative statsbudsjett. Det er også
store økonomiske utfordringer for samtlige fylkeskommuner i vedlikehold
av fylkesveier, tunnelsikkerhetsforskrift og rassikring.
Videre viser disse medlemmer til
at det er nødvendig med en harmonisering av takster både på riks- og
fylkesveisamband. Dette må skje i dialog med fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener riks- og fylkesveiferjene er
svært viktige for både folk og næringsliv, og særlig for de som
er avhengige av å pendle med ferjer i hverdagen. Kostnaden som kommer
med å være avhengig av veistrekninger med ferjesamband, er ofte
betydelige. Disse
medlemmer mener derfor det er for ambisjonsløst å kun skulle
gjøre de minst brukte ferjesambandene gratis, slik Senterpartiet
foreslår i dette representantforslaget.
Disse medlemmer viser til Innst.
233 S (2020–2021), jf. Prop. 79 S (2020–2021) og anmodningsvedtaket
som regjeringen er i gang med å følge opp og komme tilbake til Stortinget
med i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, og har
klare forventninger til en betydelig reduksjon i ferjetakster på
riks- og fylkesveiferjene. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslo å halvere alle ferjetakster i inneværende år,
og mener de må fjernes helt for 2022.
Disse medlemmer mener at ferjene
er en del av veien og skal være gratis for alle enten det er riksvei-
eller fylkesveisamband. På samme måte som bilistene ikke skal kreves
for bompenger for å kjøre på en viss veistrekning eller gjennom
en tunnel, skal de heller ikke kreves for ferjepenger på samband
som er del av riks- eller fylkesveinettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge
frem forslag om å gjøre alle riks- og fylkesveiferjer gratis, og
kompensere fylkeskommunene tilsvarende inntektsbortfallet.»
Disse medlemmer vil
primært at ferjer skal være gratis som en del av veinettet, men
hvis det ikke får flertall, vil disse medlemmer stemme subsidiært for
forslagsstillernes forslag nr. 1 for å sikre at flest mulig får
kostnadsfri ferje.
Disse medlemmer er enige i
at det er viktig å sikre og forbedre ferjesambandene som er en del
av riks- og fylkesveinettet. En plan vil kunne være positivt både
for sambandene som er en del av riksveien, og de som er en del av
fylkesveiene som fylkeskommunene har ansvaret for. Ansvarsfordelingen
trenger ikke å bli utfordret av en slik plan, men kan heller bidra
til å tydeliggjøre de tiltak som nødvendige for å sikre god mobilitet
for bilister og næringsliv i hele landet. Disse medlemmer mener likevel
det er viktig å påpeke at fylkeskommunene har ansvar for mange av
de viktige ferjesambandene i landet, og stiller seg noe undrende
til at Senterpartiet, som er en del av det styrende flertallet i flere
av disse fylkeskommunene, igjen fremmer forslag om tiltak fra statlig
plan heller enn å selv ta ansvar på fylkeskommunalt plan.
Disse medlemmer viser til at
det er mange av fylkeskommunene hvor Senterpartiet er en del flertallet,
som selv prioriterer å bruke midler på klimaomstilling av fylkets
hurtigbåt- og ferjetrafikk. Dermed er det også naturlig at de samme
politikerne har ansvaret for at det settes av tilstrekkelig med
budsjettmidler til disse merkostbare og svært ofte unødvendige investeringene. Disse medlemmer vil
påpeke at Senterpartiet sammen med de andre rød-grønne partiene
selv må ta ansvar for i hvilken grad de prioriterer klimaomstilling av
fylkesferjedriften og investeringer, siden de utgjør en del av flertallet
i flere av disse fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
siden regjeringsskiftet i 2013 har kommunenes frie inntekter økt
med anslagsvis 35 mrd. kroner ,og kommunesektoren samlet sett har
sett overføringene fra staten øke betydelig. Disse medlemmer mener derfor
det blir feil om staten skal dekke overskytende hver gang rød-grønne
fylkespolitikere ikke makter å prioritere i egne budsjetter, enten
det er kjøp av elferjer eller bygging av ladeinfrastruktur for ferjekaier.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener høye utgifter
til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, både sosialt og geografisk.
Innbyggerne langs kysten rammes urimelig hardt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener videre at ettersom billettene på ferge
og hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok et eksempel
på en kostnad som rammer de med lavest inntekt hardest.
Disse medlemmer ønsker en halvering
av prisene på ferge og hurtigbåt totalt sett, der sambandene med
de høyeste billettprisene i dag får de største kuttene. Dette kan
for eksempel løses med et bunnfradrag på om lag 50 kroner, der beløpet
over dette bunnfradraget halveres. Dette er ment å sikre lokale
fastboende og næringsdrivende lavere billettpriser på ferge og hurtigbåt.
Disse medlemmer viser til Distriktsdemografiutvalget
ledet av Victor D. Norman, der det ble trukket fram at gratis eller
billigere ferge er et viktig distriktspolitisk tiltak. I rapporten
som ble presentert i desember 2020, skriver utvalget:
«Utvalget mener at
det er sløsing med samfunnets ressurser å kreve inn fergebilletter
og bompenger på strekninger og fergetilbud som vil ha ledig kapasitet
selv uten brukerbetaling.»
Videre skriver utvalget:
«Utvalget foreslår
å redusere prisene eller fjerne billettene på ferger som har ledig
kapasitet, med tanke på å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke
gjennomført en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil dreie
seg om, men det er rimelig å anta at dette i hovedsak dreier seg
om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde
inntektene for de 24 sambandene med færre enn 100 000 passasjerer
i året, kun 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til
196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer
i året tas med.»
Disse medlemmer mener utvalgets
konklusjoner nå må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud
til kystbefolkningen. Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge
og hurtigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssystem, og
prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte steder. Mange innbyggere
langs kysten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på
jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter. For næringslivet
langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer effektivt, er
også ferge- og hurtigbåttilbudet helt avgjørende. Det handler både
om fisken og arbeidsfolkene som må komme seg fram. Et velfungerende,
godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste
suksessfaktorene for kystnæringslivet.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Kostnader ved overgang til fossilfri kollektivtransport» fra Menon
Economics og Transportøkonomisk institutt (Menon-publikasjon nr.
4/19), dokumenterer hvordan fylkeskommunene får en stor ekstraregning
når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Her
anslås de udekkede totale årlige merkostnadene (drift/investering)
for fylkeskommunene til 468 mill. kroner innen 2024. Det er særlig
stor usikkerhet knyttet til kostnadene ved investeringene i fergeinfrastruktur,
da det er begrenset med tidligere erfaringer fra batteriferger og stor
variasjon som følge av lokale forhold. Dette gjør at det er større
risiko for uforutsette utgifter for fylkeskommunene enn med mer
konvensjonell drift. Konsekvensene blir økte billettpriser og kutt
i fergeavganger. Store deler av båt- og fergetilbudet blir gjennomgående
dyrere – og i flere tilfeller dårligere.
Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Nordland fylkeskommune, der de skriver:
«Nordland fylkeskommune
hilser velkommen forslaget om en reform av finansiering av ferge-
og hurtigbåttilbudet langs kysten. Mye av verdiskapningen i Nordland
skjer på øysamfunn, hvor man er avhengig av et godt ferge- og hurtigbåttilbud.
For å sikre bosetningen og fortsatt vekst i kystnæringen, må det
offentlige båt- og fergetilbudet legge til rette for det. For å
få til dette må fylkeskommunen ha gode økonomiske rammebetingelser.»
Disse medlemmer mener det
grunnleggende problemet er at staten ikke kompenserer for de merutgiftene
til ferge og båt som flere kystfylker har. Slik rammes en helt nødvendig
infrastruktur i Distrikts-Norge, og det blir lagt store byrder på
dem som er avhengige av dette tilbudet. Disse medlemmer legger til
grunn at alle forslag, såfremt ikke annet er nevnt, gjelder både riksveiferger
og fylkesveiferger. Høye fergepriser er en utfordring uavhengig
av om det er en riksveiferge eller fylkesveiferge.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en ordning med gratis ferge og hurtigbåt
for samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og vurdere å gjøre
alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en årlig nasjonal maksimalpris for pendlere
som er avhengige av ferge- og hurtigbåtbilbudet.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre etterskuddsbetaling for AutoPASS for ferge,
med et depositumsbeløp, lik ordningen med AutoPASS for bompenger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for hvordan ferge- og hurtigbåttilbudet
langs kysten kan sikres og forbedres.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på
den store avhengigheten mange fastboende langs kysten har av ferger
og hurtigbåter. Uten veiforbindelse vil ikke minst øyboere som pendler
til jobb på fastlandet eller til andre øyer, merke de månedlige
ferge- og hurtigbåtutgiftene godt på kroppen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å få ned
fergeprisene spesielt for pendlerne, for dem som er fastboende på
øyene. Men flere av forslagsstillernes enkeltforslag som dekker
bredt, vil få svært uheldige utslag siden de ikke skiller mellom
lokale og tilreisende passasjerer.
Dette medlem vil spesielt
peke på hvordan generellt gratis ferge og hurtigbåt vil skape store
kapasitetsproblemer med lange køer og ventetider sommerstid.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en ordning med gratis rutebåt og ferge for
fastboende i samfunn uten veiforbindelse til fastlandet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at forhåndsbetalingen
på kr 3 600 for AutoPASS-brikken er altfor høy, og mener et beløp
på kr 1 100 som forskuddsbetaling kan ivareta folks ønsker om et
lavere beløp samtidig som det fortsatt er høyt nok til at feriereisende
ikke i så stor grad tilegner seg brikken.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS
for ferge til kr 1 100.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil dessuten understreke behovet
for å vurdere maksimaltakster på all kollektivtransport. Det er avgjørende
viktig at disse billettprisene ikke er for høye når en skal velge
miljøvennlige transportformer.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en årlig nasjonal maksimalpris for pendlere
som er avhengige av kollektivttransport som buss, trikk, -bane og
tog, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»