1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fremmer i proposisjonen forslag til enkelte midlertidige endringer i valgloven og kommuneloven som følge av utbruddet av covid-19. Forslagene skal hindre at valggjennomføringen fører til økt smitte, og sørge for at alle velgere har mulighet til å stemme på en trygg måte, slik at man opprettholder tilliten til valget og legitimiteten til de som velges.

De midlertidige endringene i valgloven skal sikre at velgere som er pålagt isolasjon eller er i karantene på grunn av covid-19, får stemme. Det foreslås blant annet å utvide perioden for ambulerende stemming til å gjelde også helgen før valgdagen og på valgdagen. Departementet foreslår også enkelte regler som gir kommunene økt fleksibilitet i tilretteleggingen for ordinær stemming. Dette omfatter blant annet å åpne for at et valglokale geografisk kan ligge utenfor stemmekretsen, og at valgstyret kan vedta å opprette ekstra valglokaler i en stemmekrets dersom det foreligger et lokalt smitteutbrudd. På bakgrunn av at det vil kunne være krevende for kommunene å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget i 2021, foreslår departementet også å oppheve kravet om at medlemmer av stemmestyret må være folkeregistrert som bosatt i kommunen. Det foreslås videre å gi valgstyret adgang til å beslutte at stemmer ved ambulerende stemming kan tas imot med kun én stemmemottaker.

Det forventes et økt antall forhåndsstemmer ved årets valg. Departementet foreslår derfor at kommunene kan starte opptellingen av forhåndsstemmer søndag før valgdagen.

For å sørge for en smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av stortings- og sametingsvalget foreslår departementet en forskriftshjemmel for å pålegge kommunene bestemte tiltak anbefalt av helsemyndighetene, som hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak.

Kommunestyret har kompetanse til å fatte inngripende vedtak etter smittevernloven for å hindre eller forebygge smitte. For å unngå at kommuner vedtar smitteverntiltak som hindrer gjennomføringen av valget, foreslår departementet å ta inn en bestemmelse i valgloven om at kommunestyret ikke kan vedta smitteverntiltak med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd som medfører at stortingsvalget i 2021 ikke kan gjennomføres.

Forslaget berører ikke forhåndsstemmingen utenriks eller på Svalbard og Jan Mayen.

De fleste forslagene baserer seg på en vurdering fra en arbeidsgruppe som har utredet hvilke konsekvenser utbruddet av covid-19 har for valggjennomføringen. Departementet har utredet disse forslagene nærmere.

1.2 Bakgrunn

Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og kan medføre sykdommen covid-19. Den 30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av sykdommen covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og 11. mars erklærte WHO at utbruddet av sykdommen covid-19 utgjør en pandemi.

Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer i rapporten Kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons i Norge etter uke 48 fra 30. november 2020 at det de neste seks månedene vil være vedvarende fare for at epidemien kommer ut av kontroll lokalt, regionalt eller nasjonalt.

Departementet mener det er viktig å slå fast hvordan stortings- og sametingsvalget kan gjennomføres på en trygg og forutsigbar måte. Smittevernloven åpner for at det kan vedtas inngripende tiltak for å hindre smitte. Samtidig er retten til å stemme en grunnlovsfestet rettighet, som også er beskyttet av menneskerettighetene. Det vil være svært uheldig dersom det skulle oppstå tvil om hvordan og når valget kan gjennomføres.

Uenighet om hvilke tilpasninger som skal gjøres for å sikre et trygt og korrekt valg, kan være uheldig for legitimiteten til valget. Dette gjelder særlig om diskusjonen kommer tett opp til valget, og dersom den kan fremstå som politisk motivert. Dette har vært en utfordring i flere land som har hatt valg i 2020.

Det er derfor viktig med en samlet oversikt over hvilke konsekvenser covid-19-pandemien har for valget. Særlig spørsmål om det er adgang til å utsette valget, og forholdet mellom Grunnlovens bestemmelser om retten til å stemme og smittevernregelverket, bør være avklart i god tid før valget.

Forhåndsstemmegivningen for stortings- og sametingsvalget i 2021 starter 1. juli. Kommunene er allerede i gang med forberedelsene til valget, der de blant annet planlegger hvilke valglokaler som skal benyttes, og behovet for bemanning i hele stemmeperioden. Departementet mener det er vesentlig at det planlegges for beredskap og tilpasninger i hvordan valget kan gjennomføres dersom det er lokale eller nasjonale smitteutbrudd under valget.

1.3 Høringen

Departementet sendte 15. desember 2020 et høringsnotat med forslag til midlertidige endringer i valgloven, kommuneloven og forskrift om valg til Sametinget på høring til en rekke instanser. Høringsnotatet omtalte også forslagene til arbeidsgruppen om smittevern og valg.

Høringsfristen var 10. januar 2021. Det kom 45 høringssvar, hvorav 9 ikke hadde merknader.

Høringssvarene er nærmere omtalt under de enkelte forslagene i proposisjonen.

I høringsnotatet foreslo departementet for øvrig å gjøre de samme midlertidige endringene i forskrift om valg til Sametinget når det gjelder sametingsvalget i 2021, som i valgloven når det gjelder stortingsvalget i 2021. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om sametingsvalget. Departementet tar sikte på å vedta disse endringene i forskriften etter at Stortinget har behandlet forslag til midlertidige endringer i valgloven.

1.4 Arbeidsgruppe om smittevern og valg

1.4.1 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat

Departementet satte i juni 2020 ned en arbeidsgruppe om gjennomføringen av stortings- og sametingsvalget i 2021. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å kartlegge hvordan en situasjon med en pågående pandemi vil kunne påvirke gjennomføringen av valget. Arbeidsgruppen ble ledet av KMD og hadde ellers representanter fra FHI, Utenriksdepartementet (UD), Valgdirektoratet, Oslo kommune og Viken fylkeskommune.

Arbeidsgruppen har utredet ulike smitteverntiltak og vurdert hvordan et smitteutbrudd vil kunne ha konsekvenser for velgere og valgmedarbeidere. Gruppen kom med sine endelige anbefalinger den 11. desember 2020 i form av en rapport til departementet.

1.4.2 Arbeidsgruppens vurderinger

Arbeidsgruppen viser til at det i Norge er etablerte rutiner for å ta imot stemmer på sykehus, institusjoner og hjemme hos velgere, og anbefaler enkelte tilpasninger i regelverket, slik at disse ordningene kan brukes i enda større grad ved et lokalt smitteutbrudd. Gruppen mener det verken er mulig eller hensiktsmessig å åpne for elektronisk stemming på grunn av pandemien, og det vises til at det ikke er gunstig å teste ut nye løsninger under en krise. Det er i denne sammenhengen også vurdert om det bør åpnes for brevstemming i Norge. På bakgrunn av utfordringer knyttet til hemmelig valg og sikkerhet anbefaler ikke arbeidsgruppen at dette utredes videre av departementet.

Arbeidsgruppen mener at det må lages tilpasset veiledning for utenriksstasjoner og stemmemottakere i utlandet. I lys av gjeldende smittevernregler mener arbeidsgruppen også at departementet bør lage egne retningslinjer for valgobservasjon.

Arbeidsgruppen har identifisert en rekke temaer og problemstillinger hvor kommunene og fylkeskommunene vil ha behov for informasjon, veiledning og praktiske råd.

Arbeidsgruppen mener det er behov for en smittevernveileder for valggjennomføringen, og har startet opp arbeidet med en slik veileder.

1.4.2.1 Smittevern i valggjennomføringen

Arbeidsgruppen konkluderer med at det også under en pandemi er mulig å gjennomføre et valg på en trygg måte. Å stemme er en handling som gjøres i enerom, det er få kontaktpunkter mellom personer, og prosessen tar relativt kort tid.

De grunnleggende rådene for smittevern vil også gjelde for valggjennomføringen.

Arbeidsgruppen har gjort en vurdering av hvordan ulike grupper velgere bør stemme. Vurderingene er basert på vurderinger fra FHI og kan oppsummeres som følgende:

• Friske velgere skal stemme som normalt, men holde avstand til andre og følge grunnleggende råd for smittevern.

• Velgere i karantene bør i utgangspunktet vente med å stemme til karantenetiden er over. Dersom dette ikke er mulig, skal de stemme ved et tilpasset stemmested.

• Velgere i isolasjon bør i utgangspunktet vente med å stemme til isolasjonstiden er over. Dersom dette ikke er mulig, skal de stemme hjemmefra.

• Velgere i risikogrupper kan i utgangspunktet stemme som normalt.

• Det bør inngås dialog med helse- og omsorgsinstitusjoner, sykehus og fengsler for å sørge for at velgere på slike steder får stemt, også dersom det oppstår lokale smitteutbrudd.

• Velgere i utlandet bør stemme så tidlig som mulig for å være sikre på å få stemt og at stemmen kommer frem til Norge i tide.

1.4.2.2 Behov for midlertidige endringer i valgloven og kommuneloven

Arbeidsgruppen anbefaler at departementet foreslår midlertidige endringer i valgloven for å sikre at alle velgere har mulighet til å få stemt, og for å gi kommunene større frihet til å tilrettelegge for stemming også under et eventuelt lokalt smitteutbrudd. Ved å innføre slike lovendringer, samt informere kommunene om måter å tilrettelegge for smittevern, kan stortings- og sametingsvalget gjennomføres på en trygg måte også under en pandemi. Det krever imidlertid god tilrettelegging av kommunene. Arbeidsgruppen foreslår at departementet vurderer følgende midlertidige endringer i valgloven:

• 1. Utvide perioden for når kommunen kan ta imot stemmer hjemme hos velgere i isolasjon.

• 2. Vurdere alternative prosedyrer ved mottak av stemmer hjemme hos en velger.

• 3. Åpne for at kommunene kan opprette ekstra valglokaler i en stemmekrets ved et lokalt utbrudd.

• 4. Justere valgbarhetsreglene for stemmestyremedlemmer.

Arbeidsgruppen ber også om at departementet avklarer hvilke muligheter kommunene har til å bruke mer enn ett rom i en bygning som valglokale. Arbeidsgruppen ber også om at departementet vurderer om det kan gjøres endringer i når opptellingen kan starte. I tillegg ber gruppen departementet vurdere om en egen avkryssingsstemmeseddel med navnet på alle listene som stiller til valg i valgdistriktet, kan brukes for å gjøre gjennomføringen av ambulerende stemming enklere. Arbeidsgruppen konkluderte ikke på om dette vil gjøre det enklere for kommunene å ta imot stemmer hjemme, og det pekes på at tidsbesparelsen vil være begrenset. Arbeidsgruppens vurderinger er nærmere presentert i kapittel 4 i proposisjonen.

1.4.3 Oppfølging

Departementet er enig i arbeidsgruppens vurdering om at covid-19-pandemien vil kunne ha store konsekvenser for gjennomføringen av stortings- og sametingsvalget i 2021. Hvis det kommer lokale smitteutbrudd under valget, vil det kunne få store konsekvenser hvis kommuner og fylkeskommuner ikke er godt forberedt og har beredskap klar. Departementet slutter seg til vurderingen om at valget kan gjennomføres på en god måte også under en pandemi, men at det krever god tilrettelegging fra kommuner og fylkeskommuner.

Arbeidet med å utarbeide en smittevernveileder er godt i gang, og FHI har en helt sentral rolle i dette. Departementet vil sørge for at smittevernveilederen blir oversatt til relevante språk, herunder samiske språk. Departementet mener også at det er viktig å tilby opplæring i bruk av smittevernveilederen, og vil følge opp dette i samarbeid med Valgdirektoratet.

Departementet pekte i høringsnotatet på at hensynet til at også velgere som stemmer hjemme, har lik mulighet til å gi personstemme, tilsier at forslaget om en egen avkryssingsstemmeseddel ikke følges opp videre. Forslaget innebærer også å innføre en ny type stemmeseddel og en ny rutine for gjennomføring av ambulerende stemming, og departementet viste til at det ville være uheldig.

1.5 Gjennomføring av stortings- og sametingsvalget i 2021

1.5.1 Risiko for forsinkelser i valgoppgjøret

Valgdagen er ved kongelig resolusjon fastsatt til mandag 13. september 2021. Det nyvalgte Stortinget skal tre sammen fredag 1. oktober 2021, jf. Grunnloven § 68. Fylkesvalgstyret, riksvalgstyret og departementet har en rekke lovpålagte oppgaver som skal være gjennomført før Stortinget konstituerer seg. Selv uten en pandemi vil det være krevende å få ferdigstilt alle oppgavene i tide til konstitueringen.

Flere fylkesvalgstyrer vil ved stortingsvalget i 2021 ha ansvar for mer enn ett valgdistrikt. Fylkesvalgstyret i Viken vil for eksempel ha ansvar for valgdistriktene Akershus, Buskerud og Østfold. Å kontrollere opptellingen og ferdigstille valgoppgjøret i tre store valgdistrikter vil være en omfattende jobb, som kan bli tidkrevende, spesielt dersom det oppstår et lokalt smitteutbrudd.

Det må også ventes at det kommer inn flere forhåndsstemmer enn ved tidligere valg, og at også opptellingen av stemmer vil kunne ta lengre tid i 2021. Krav til smitteverntiltak og avstand i hele prosessen med overlevering av materiell og opptelling vil også medføre at arbeidet kan ta lengre tid enn normalt.

1.5.2 Spørsmål om utsettelse av valget

Grunnloven krever at valget skal være gjennomført i september måned, og det finnes ingen regler for utsettelse. En eventuell utsettelse må derfor hjemles i konstitusjonell nødrett, og terskelen her er svært høy. Dersom det kort tid før valget kommer smitteutbrudd, lokalt eller nasjonalt, vil det kunne komme en diskusjon om valget bør utsettes. Departementet har fått gjennomført en utredning fra professor Eirik Holmøyvik om det rettslige handlingsrommet for dette, Utgreiing om høvet til å utsetje eller forlenge valtinget eller å halde omval ved stortingsvalet i 2021 grunna koronasituasjonen (Bergen 2020). Utredningen er tatt inn som vedlegg til proposisjonen.

Holmøyvik konkluderer med følgende i sin utredning:

«I lys av dei alvorlege, men ikkje uoverkommelege konsekvensane Covid-19 har hatt for stats- og samfunnslivet så langt, sett i samanheng med den norske valordninga, det gjeldande valregelverket, og fleksibiliteten i dette, er det vanskeleg å sjå at vilkåra for konstitusjonell naudrett kan oppfyllast i samband med stortingsvalet i 2021.»

Ut fra denne utredningen kan ikke departementet se at det vil være mulig å utsette valget på grunn av den pågående pandemien. Departementet understreker at det bare vil være aktuelt å utsette valget dersom smittenivået er svært høyt, og det er en direkte og umiddelbar fare for liv, jf. Grunnloven § 93, eller helse ved å bevege seg i samfunnet. I tillegg må de øvrige vilkårene for å benytte konstitusjonell nødrett være oppfylt. Dersom myndighetene kan avverge skaden på annet vis, enten det er gjennom rettslige tiltak som lovgivning, økonomiske tiltak eller faktiske handlinger, skal disse virkemidlene prøves før en kan fravike regler i Grunnloven. De foreslåtte endringene i valgloven vil etter departementets vurdering sikre at valget i 2021 kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte.

1.5.3 Forhåndsstemming i utlandet

1.5.3.1 Forhåndsstemming hos stemmemottakere

Forhåndsstemmingen i utlandet starter 1. juli i valgåret og avsluttes nest siste fredag før valgdagen, jf. valgloven § 8-1 første og andre ledd. Det fremgår av valgloven § 8-2 andre ledd bokstav a at enhver utenrikstjenestemann ved en lønnet norsk utenriksstasjon kan motta forhåndsstemmer i utlandet, at en utenrikstjenestemann ved en ulønnet norsk utenriksstasjon kan motta forhåndsstemmer dersom Utenriksdepartementet gir vedkommende fullmakt til det, og at stasjonssjefen kan oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer dersom det er påkrevd. På andre steder enn ved norske utenriksstasjoner er det etter valgloven § 8-2 andre ledd bokstav b departementet som oppnevner stemmemottakerne.

1.5.3.2 Brevstemming

Valgloven § 8-2 fjerde ledd inneholder en unntaksbestemmelse om at velgere som oppholder seg i utlandet, og ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan stemme ved brevpost, uten at en stemmemottaker er til stede når velgeren stemmer. Velgeren må da selv sende stemmen sin til valgstyret i den kommunen der velgeren sist var folkeregisterført som bosatt.

1.5.3.3 Forhåndsstemming i utlandet under utbrudd av covid-19

De generelle smittevernrådene om hvordan stemming bør skje, blant annet om avstand og hygiene, vil også gjelde i utlandet så langt det måtte passe. Velgere i utlandet må i tillegg forholde seg til lokale regler og rutiner. Departementet foreslår ingen lovendringer som får virkning for forhåndsstemmingen i utlandet.

Brevstemming vil kunne være et mulig alternativ dersom en velger er smittet, eller det er nedstenging der velgeren bor. Velgeren kan be en utenriksstasjon om å få tilsendt materiell hjem, eller bruke vanlig papirark og konvolutter.

Departementet er enige med arbeidsgruppen i at det må lages tilpasset veiledning for utenriksstasjoner og stemmemottakere i utlandet, og vil be Valgdirektoratet utarbeide slik veiledning.

Dersom et land er i en alvorlig smittesituasjon som får konsekvenser for flytransport eller annen logistikk, vil dette kunne føre til at forhåndsstemmer kommer for sent frem til Norge til å kunne godkjennes av valgstyret. Det er derfor viktig å informere velgere i utlandet om at det er viktig å stemme tidlig i 2021, og det bør informeres godt om at stemmeperioden for utenlandsboende velgere starter allerede 1. juli, slik at velgere som er bekymret for utviklingen der de bor, kan få stemt tidlig.

1.5.4 Valgobservasjon og åpenhet i valggjennomføringen

1.5.4.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Som medlemsstat i blant annet FN, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er Norge gjennom ulike internasjonale avtaler forpliktet både til å invitere og ta imot nasjonale og internasjonale valgobservatører.

I henhold til art. 8 i København-dokumentet er OSSE-stater forpliktet til å ta imot valgobservatører fra andre medlemsland, private institusjoner og organisasjoner, og internasjonale og nasjonale observatører. Disse forpliktelsene om valgobservasjon er senere gjentatt i ulike internasjonale dokumenter.

Valgloven § 15-10 klargjør hvilket ansvar Norge har for å legge til rette for valgobservasjon, og regulerer to forhold. For det første gis departementet kompetanse til å akkreditere norske og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner for å observere gjennomføring av valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. For det andre pålegges kommunene å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon.

1.5.4.2 Valgobservasjon under utbruddet av covid-19

Formålet med valgobservasjon er å vurdere hvorvidt valget og valgprosessen er i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgivning og andre universelle prinsipper for demokratiske valg. Departementets vurdering er at dette formålet blir enda viktigere når valget gjennomføres under krevende omstendigheter. Forpliktelsen til å motta valgobservatører blir ikke satt til side på grunn av covid-19-pandemien.

Departementet understreker at det er viktig at kommuner, så langt det er mulig, legger til rette for eventuelle valgobservatører også i 2021.

Åpenhet er en viktig forutsetning for tilliten til valggjennomføringen i Norge. Valgstyrene og fylkesvalgstyrene skal holde sine møter for åpne dører. Opptelling av stemmer foregår i et møte som er åpent. Det samme gjelder for opptellingen som stemmestyret gjør i valglokalet. Kommunene må derfor legge til rette for at opptellingen av stemmer kan observeres av de som måtte ønske det.

1.6 Lovforslag

1.6.1 Plassering og organisering av valglokaler

1.6.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet uttalte i høringsnotatet at smittevernhensyn vil medføre andre krav til hva som kan ansees som et egnet valglokale. Større lokaler er bedre egnet enn små med hensyn til blant annet å kunne holde avstand til andre velgere og til valgfunksjonærene og stemmestyremedlemmene, noe som vil redusere risikoen for smitteoverføring.

Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å fjerne vilkåret om at valglokalet må ligge i stemmekretsen, da dette vil kunne gjøre det enklere å finne egnede lokaler.

Det foreligger etter departementets vurdering ingen tungtveiende hensyn som taler for at et valglokale ikke kan bestå av flere rom. Departementet foreslo i høringsnotatet å lovfeste en slik regel for å tydeliggjøre at det er lov å benytte slike valglokaler. Av smittevernhensyn vil det være viktig å sikre nødvendig avstand i valglokalene. En måte dette kan oppnås på, er å spre velgerne på flere rom. Kravene om at valglokalet skal være egnet og tilgjengelig, jf. valgloven § 8-3 første ledd og § 9-3 andre ledd, vil gjelde også der valglokalet består av flere rom. Da må alle rommene i valglokalet være egnede og tilgjengelige.

De foreslåtte endringene vil også gjelde for sametingsvalget, da sametingsvalget skal skje i de samme lokalene som stortingsvalget.

1.6.1.2 Departementets vurdering

Departementet viser til at det er grunnleggende at valg kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Forslagene om å åpne for å kunne benytte valglokaler som ikke ligger i stemmekretsen, samt å tydeliggjøre at det kan benyttes valglokaler som består av flere rom, er ment å bidra til å sikre at valg kan gjennomføres på en slik måte. Høringsinstansene er enige i departementets forslag. Lillestrøm kommune påpeker blant annet at forslagene vil gjøre det enklere for kommunen å finne de valglokalene som er best egnet for å ivareta smittevernhensyn. Departementet er enig i dette. Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre forslagene i høringsnotatet om at det kan benyttes valglokaler som ikke ligger geografisk i stemmekretsen og valglokaler som består av flere rom.

1.6.2 Oppnevning av en person som stemmestyremedlem utenfor den kommunen vedkommende er manntallsført i

1.6.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet pekte i høringsnotatet på at det er enig med arbeidsgruppen i at det vil kunne bli krevende for en del kommuner å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget i 2021. Pandemien og smittesituasjonen gjør blant annet at kommunene må planlegge med at det vil være behov for mer reservepersonell enn normalt, og særlig små kommuner vil kunne få vanskeligheter med å håndtere dette alene. En måte for kommunene å sikre seg et tilstrekkelig antall valgmedarbeidere i reserve vil være å inngå et samarbeid om å opprette en felles reserve av valgmedarbeidere. Dagens regelverk om at stemmestyremedlemmene må være folkeregistrert som bosatt i kommunen, er imidlertid til hinder for at kommunene lærer opp og samarbeider om en reserve av personer som kan velges til medlemmer av stemmestyret. Departementet mente at den alvorlige situasjonen med covid-19-pandemien gjør at det bør åpnes for slikt samarbeid. For valget i 2021 foreslår derfor departementet å oppheve kravet om at medlemmene av stemmestyret må være folkeregistrert som bosatt i kommunen.

De foreslåtte endringene vil også gjelde ved sametingsvalget, da det stemmestyret som er oppnevnt ved stortingsvalget, også er stemmestyre ved sametingsvalget, jf. forskrift om valg til Sametinget § 17 andre ledd.

1.6.2.2 Departementets vurdering

Departementet understreker at den pågående pandemien vil kunne gjøre det vanskeligere å rekruttere stemmestyremedlemmer samtidig som det antakelig vil være behov for å ha flere personer i reserve som kan tre inn ved forfall blant de oppnevnte stemmestyremedlemmene. Å fjerne kravet om at stemmestyremedlemmene må være folkeregistrert som bosatt i kommunen, vil kunne gjøre det enklere å rekruttere stemmestyremedlemmer. Det vil blant annet åpne for at for eksempel studenter som er folkeregistrert som bosatt i en annen kommune, kan velges til stemmestyret i studiekommunen. Departementet viser videre til at høringsinstansene mener forslaget vil gjøre det lettere å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget. Departementet foreslår derfor å videreføre forslaget i høringsnotatet om at personer som ikke er folkeregistrert som bosatt i kommunen, likevel kan velges som medlem av stemmestyret.

1.6.3 Stemming for velgere som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19

1.6.3.1 Forslaget i høringsnotatet

1.6.3.1.1 Adgang til å stemme

Personer som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2, og personer som er i smittekarantene og utvikler symptomer på covid-19, skal isolere seg, jf. forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 7. Dette innebærer å «oppholde seg i eget hjem eller på et annet egnet oppholdssted, isolert fra andre, så langt som mulig også fra andre i samme husstand». Overtredelse av plikten er straffbart, jf. covid-19-forskriften § 19. Stemmeberettigede som etter forskriften har plikt til å isolere seg, kan dermed ikke stemme på ordinær måte i et valglokale.

I høringsnotatet viste departementet til at covid-19-forskriften har regler om plikt til å oppholde seg isolert som utgjør et inngrep i den enkeltes bevegelsesfrihet. Retten til å stemme er beskyttet av Grunnloven § 50 og menneskerettighetene, jf. EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 3. For at den enkeltes plikt til isolasjon ikke skal gripe inn i den enkelte borgers grunnlovfestede rett til å stemme, må det etter departementets vurdering legges til rette for at også velgere med isolasjonsplikt får mulighet til å stemme.

1.6.3.1.2 Adgang til å stemme hjemme i forhåndsstemmeperioden

Arbeidsgruppen anbefaler i sin rapport at velgere som er i isolasjon, venter med å stemme til de er friske, og at valglovens regler for ambulerende forhåndsstemming følges for velgere i isolasjon når det ikke er mulig å vente. For at flest mulig skal ha mulighet til å stemme, anbefaler arbeidsgruppen at fristen for å søke om ambulerende stemming ikke kan settes tidligere enn den siste fredagen i forhåndsstemmeperioden.

Departementet antar at personer som er i isolasjon etter covid-19-forskriften, vil oppfylle dagens krav for å kunne søke om ambulerende stemming. For å klargjøre dette viste departementet i høringsnotatet til at det bør innføres en midlertidig endring i valgloven, som fastslår at personer med isolasjonsplikt kan søke om å stemme der de oppholder seg. I dag er det mulig for kommunene å sette fristen til tirsdag den siste uken i forhåndsstemmeperioden. For å sikre at velgere som blir satt i isolasjon etter dette tidspunktet får stemme, foreslo departementet å endre fristen for å søke om å stemme ambulerende. Fristen for å søke kan ikke settes så sent at det er en risiko for at kommunen ikke rekker å ta imot alle stemmene. Departementet foreslo derfor at siste mulighet for å søke om å forhåndsstemme skal være fredagen før valgdagen kl. 10, og at denne fristen skal gjelde for alle kommuner.

Departementet viste i høringsnotatet til at tilsvarende regler for sametingsvalget bør fastsettes i forskrift om valg til Sametinget.

1.6.3.1.3 Adgang til å stemme hjemme etter forhåndsstemmeperioden

Arbeidsgruppen anbefaler i tillegg at perioden for ambulerende stemming utvides for velgere som har plikt til å isolere seg etter covid-19-forskriften, til å gjelde også helgen før valgdagen og på valgdagen. Siste frist for å søke om ambulerende stemming bør etter arbeidsgruppens syn være på formiddagen på valgdagen.

I høringsnotatet viste departementet til at det deler arbeidsgruppens vurdering, og foreslo at det kan tas imot stemmer fra isolerte velgere også etter forhåndsstemmeperioden, det vil si lørdagen og søndagen før valgdagen, og på valgdagen. Departementet foreslo at fristen for å søke om å stemme hjemme etter at forhåndsstemmeperioden er over, skal være valgdagen kl. 10.

En stor forskjell mellom forhåndsstemmeperioden og valgtinget er at velgerne i forhåndsstemmeperioden kan stemme i andre kommuner enn der de er manntallsført.

Ettersom Stortinget skal tre sammen 1. oktober, anser departementet at det ikke er aktuelt å foreslå endringer i fristen for når stemmegivningene må være kommet inn til valgstyret for å bli godkjent. Departementet viste også til redegjørelsen knyttet til risiko for forsinket valgoppgjør.

Stemmene som tas imot i dagene etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, skal betraktes som valgtingsstemmer under opptellingen. For å sikre hemmelighold av stemmene under opptellingen foreslo departementet i høringsnotatet at disse stemmene tas imot i omslagskonvolutt.

Departementet viste i høringsnotatet til at tilsvarende regler for sametingsvalget bør fastsettes i forskrift om valg til Sametinget.

1.6.3.1.4 Smittevern ved mottak av ambulerende stemmer

Stemmen skal tas imot der den isolerte velgeren oppholder seg. Dette vil som oftest være i boligen der velgeren bor. Mottak av stemmer hos velgere som er bekreftet syke med covid-19, er forsvarlig så lenge man følger anbefalinger om avstand, tidsbruk og annet som spesifisert nærmere i smittevernveilederen. Valgmedarbeidere bør så langt mulig holde tilstrekkelig avstand til personer med mistenkt eller bekreftet covid-19. Hvis det er nødvendig med nærmere kontakt, bør man bruke beskyttelsesutstyr som beskrevet i smittevernveilederen. Valgmedarbeidere må få opplæring i gjennomføring av ambulerende stemmegivning i henhold til smittevernveilederen.

Alle velgere som er ukjente for stemmemottaker, skal legitimere seg. Munnbind kan vanskeliggjøre identifisering av velgeren. Velgere med munnbind må sørge for at stemmemottaker kan identifisere dem, for eksempel ved å ta av munnbindet.

1.6.3.1.5 Lik frist for ambulerende stemming i alle kommuner

Forslaget innebærer at kommunene ikke kan fastsette lokal frist for søknad om ambulerende stemming. Det er etter departementets syn behov for en frist som er lik for hele landet, da dette vil gjøre det enklere å kommunisere til velgerne hvordan de skal gå frem for å stemme. Dette gjelder både ambulerende stemming under forhåndsstemmeperioden og ambulerende stemming etter forhåndsstemmeperioden. Departementet foreslo at det stilles krav om at fristen kunngjøres.

Departementet foreslo at velgere må søke kommunen om å stemme der de oppholder seg. Det skal, som etter reglene for ambulerende stemming i dag, ikke gjelde noen formelle krav til søknaden. Det må imidlertid fremgå av søknaden at velgeren ikke har mulighet til å forhåndsstemme eller stemme på valgtinget som følge av at han eller hun er pålagt isolasjon etter covid-19-forskriften.

1.6.3.2 Departementets vurdering

De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om midlertidig endring i valgloven som skal legge til rette for at stemmeberettigede som er pålagt isolasjon på grunn av covid19, får stemme. Departementet opprettholder dermed forslaget om egne regler om ambulerende forhåndsstemming og på valgting for velgere som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19.

Enkelte høringsinstanser har merknader til hvem som skal omfattes av bestemmelsene om ambulerende stemmegivning. Lillestrøm kommune ber departementet klargjøre hvilken mulighet for å stemme hjemme velgere registrert bosatt i andre kommuner, som enten er i karantene eller isolasjon, har. Departementet foreslår at velgere som er bosatt eller oppholder seg i en annen kommune enn den de er manntallsført i, og som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19, skal kunne forhåndsstemme i denne kommunen. Adgangen til å stemme hjemme lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen vil kun gjelde velgere som stemmer i den kommunen de er manntallsført i.

Bergen kommune har i sin høringsuttalelse påpekt at departementet bør avklare om det også skal mottas stemmer fra velgere som av andre grunner enn covid-19 blir lagt inn på sykehus helgen før valgdagen. Departementet foreslår ikke å utvide den generelle adgangen til å stemme ambulerende for velgere som er syke og uføre til også å gjelde etter forhåndsstemmeperioden. Departementet peker på at denne problemstillingen ikke er knyttet til den pågående pandemien, og at manglende mulighet til å stemme for disse velgerne ikke skyldes pålagte begrensninger i bevegelsesfriheten. Departementet foreslår at kun velgere som er pålagt å være i isolasjon på grunn av covid-19 og dermed er forhindret fra å stemme etter ordinære regler, skal kunne søke om ambulerende stemming etter forhåndsstemmeperioden. Myndighetene har besluttet at disse velgerne er pålagt å oppholde seg isolert fra andre. For at isolasjonsplikten ikke skal utgjøre et inngrep i den grunnlovfestede stemmeretten, er det behov for egne regler for at denne gruppen velgere skal få stemme ved valget i år.

Tromsø kommune har vist til at det bør kommuniseres tydelig at muligheten til å søke om ambulerende stemming helgen før valgdagen og valgdagen kun gjelder velgere manntallsført i kommunen. Departementet understreker at det er viktig at det blir gitt tydelig informasjon til velgerne om hvilke muligheter de har til å avgi stemme. Velgere som bor eller oppholder seg i en kommune de ikke er manntallsført i, bør gjøres oppmerksomme på at dersom de blir pålagt isolasjon eller karantene etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, vil de ikke få mulighet til å avgi ambulerende stemme i denne kommunen. Av hensyn til kommunenes valggjennomføring bør også velgerne anmodes om å søke om å stemme hjemme så tidlig som mulig, slik at kapasiteten i kommunene den siste uken før valgdagen først og fremst benyttes på velgere med et nyoppstått behov.

Eldreombudet mener eldre stemmeberettigede i risikogruppen som etter råd fra myndighetene lever svært tilbaketrukket («selvvalgt isolasjon»), også bør gis mulighet til å søke om å stemme hjemme. Departementet viser til at FHIs vurdering av dette er at når smittevernveilederen følges, vil risikoen for smitte i valglokalene trolig være svært lav. Det vil da normalt være forsvarlig også for velgere i risikogruppen å komme til valglokalet for å stemme. Departementet understreker at det er viktig med informasjon til velgerne, slik at personer i risikogruppen ikke unnlater å stemme pga. frykt for smitte. Departementet viser til at forhåndsstemmeperioden er lang, med mulighet for tidligstemming allerede fra 1. juli. Det er dermed muligheter for personer i risikogruppene å stemme i perioder med lite pågang.

Vefsn kommune har i sin høringsuttalelse foreslått at det bør forskriftsfestes egne åpningstider for velgere i risikogruppene. Departementet ser positivt på at kommunene legger til rette for at velgere i risikogruppene får stemme, for eksempel ved at de informeres om tidspunkter med lite pågang og anbefales å stemme i disse tidsrommene. Departementet har imidlertid ikke vurdert at det er behov for å foreslå en midlertidig lovhjemmel for å forskriftsfeste slike åpningstider forbeholdt velgere i risikogruppene.

Bodø kommune, Oslo kommune og Nordland fylkeskommune støtter ikke departementets forslag til frist for å søke om ambulerende stemmegivning på valgdagen kl. 10. Bodø kommune mener fristen bør settes til søndag kl. 10, mens Oslo kommune mener den bør settes til lørdag kl. 10. Departementet ser at det kan være særlig krevende for kommuner med stor geografisk utstrekning dersom det er mange som har behov for å stemme hjemme på valgdagen. Departementet legger imidlertid til grunn at kommunene vil være kjent med lokale smitteutbrudd noe tid i forkant av svar på testene og ha mulighet til å planlegge etter dette. Av hensyn til at lik informasjon gis til alle velgere, foreslår departementet derfor å opprettholde forslaget om lik frist for å søke om ambulerende stemmegivning valgdagen kl. 10 i alle kommuner.

Vefsn kommune har i sin høringsuttalelse vist til at det er unødvendig med bruk av omslagskonvolutt for stemmer som mottas etter forhåndsstemmeperioden er avsluttet. Bakgrunnen for departementets forslag om at stemmene skal tas imot i konvolutt, er at Valgdirektoratet må klargjøre valgadministrasjonssystemet EVA for valgtinget når den ordinære forhåndsstemmingen er avsluttet. Det innebærer at det ikke vil være mulig å krysse av velgere i det elektroniske manntallet på lørdagen, og det vil heller ikke være mulig å skrive ut et oppdatert papirmanntall. Reglene for mottak av de ambulerende stemmene etter forhåndsstemmeperioden bør etter departementets vurdering være like, og forslaget om at de tas imot i konvolutt alle dagene, opprettholdes.

Skien kommune og Hol kommune har uttalt at departementet bør gjøre en ny vurdering av om en egen avkryssingsstemmeseddel skal benyttes ved valget i 2021. Arbeidsgruppen har bedt departementet vurdere om en egen avkryssingsstemmeseddel kan brukes for å gjøre gjennomføringen av ambulerende stemmegiving enklere. Departementet pekte i høringsnotatet på at hensynet til at også velgere som stemmer hjemme har lik mulighet til å gi personstemme, tilsier at dette forslaget ikke følges opp videre. Det vil også innebære å innføre en ny type stemmeseddel og en ny rutine for gjennomføring av ambulerende stemming, og det mente departementet ville være uheldig. Tidsbesparelsen ved bruk av en slik seddel er antagelig også begrenset. Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå at det benyttes en slik stemmeseddel ved stortingsvalget i år.

Valgloven har regler om assistanse ved forhåndsstemmingen og stemmingen på valgtinget. Disse reglene vil også gjelde for velgere som er pålagt isolasjon og som har behov for hjelp med stemmingen. Assistansen må gis i tråd med smittevernregelverket og rådene i smittevernveilederen. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for å utforme særskilte regler om assistanse for velgere med funksjonsnedsettelser som er pålagt isolasjon på grunn av covid-19.

1.6.4 Stemming for velgere som er i karantene på grunn av covid-19

1.6.4.1 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen om smittevern og valg peker i sin rapport på at velgere som er i karantene, kan gå ut av huset så lenge nødvendig avstand holdes. Arbeidsgruppen anbefaler at velgere som er i karantene, bør vente med å stemme til de er friske.

Arbeidsgruppen mener velgere i karantene må stemme på tilpassede stemmesteder hvor det er mulig å ha ekstra smitteverntiltak og det ikke er andre velgere til stede. Følgende løsninger blir skissert i rapporten for velgere som er i karantene:

• De kan stemme utenfor et ordinært valglokale på en skjermet og egnet plass.

• De kan stemme mens de sitter i bilen, for eksempel ute på en parkeringsplass.

• De kan stemme ved egne lokaler eller mobile stemmesteder som en valgbuss eller en valgbåt.

• De kan stemme hjemme.

Departementet understreket at også velgere som er i karantene, har rett til å stemme. Dette gjelder både velgere som er i smittekarantene, og de som er i innreisekarantene etter covid-19-forskriften. De må kunne stemme uten å risikere straff for å ha brutt karantenen ved for eksempel å ikke kunne holde tilstrekkelig avstand til andre. På den annen side må ikke andre velgere og valgmedarbeidere utsettes for smittefare når velgere i karantene skal stemme. Departementet foreslo derfor at det fastsettes særskilte regler for hvordan velgere i karantene skal stemme, både hvis de forhåndsstemmer, og hvis de stemmer på valgtinget.

Departementet foreslo at velgere i karantene ikke skal stemme i ordinære valglokaler, men at de må stemme der valgstyret bestemmer. Departementet understreket at selv om kommunene plikter å tilby velgere i karantene en måte å stemme på, trenger tilbudet ikke være tilsvarende som det som tilbys velgere som stemmer i ordinære valglokaler. Det kan for eksempel være aktuelt med reduserte åpningstider ved stemmesteder for velgere i karantene.

Det vil kunne være velgere i karantene som ikke har mulighet til å stemme på steder fastsatt av valgstyret. Dette vil eksempelvis kunne gjelde velgere i karantene som er avhengig av offentlig kommunikasjon. For at disse velgerne også skal få stemme, foreslår departementet at disse velgerne skal kunne stemme der de oppholder seg (ambulerende stemming).

Velgere i karantene som oppfyller vilkårene for å stemme der de oppholder seg, må søke kommunen om dette. Denne fristen bør settes så sent at de velgerne som må stemme på denne måten, får mulighet til å stemme. Samtidig kan fristen ikke settes så sent at kommunene ikke rekker å ta imot stemmene. Departementet foreslo derfor at siste mulighet for å søke om å forhåndsstemme skal være fredagen før valgdagen kl. 10.

Departementet foreslo i tillegg at det også etter forhåndsstemmeperioden kan tas imot stemmer der velgerne i karantene oppholder seg, det vil si lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen. Dette vil kun være aktuelt for velgere som er manntallsført i kommunen. Departementet foreslår at fristen for å søke om å stemme disse dagene skal være valgdagen kl. 10.

Departementet foreslo også at stemmer som mottas der velgeren oppholder seg etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, dvs. på lørdagen og søndagen før valgdagen, og på valgdagen, må avgis i stemmeseddelkonvolutt. Det er ikke mulig å sette kryss i manntallet etter at forhåndsstemmeperioden er over og før valgtinget starter. Departementet mener det er hensiktsmessig å ha like regler for mottak av ambulerende stemmer etter at forhåndsstemmeperioden er over. Slike stemmer skal anses som valgtingsstemmer.

De samme endringene bør gjelde for valget til Sametinget, og departementet vil foreslå de nødvendige endringene i forskrift om valg til Sametinget for å sikre dette.

1.6.4.2 Departementets vurdering

De fleste av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om særskilte regler for hvordan velgere som er pålagt karantene på grunn av covid-19, kan stemme. Departementet opprettholder derfor forslaget om egne regler for hvor velgere i karantene kan forhåndsstemme og stemme på valgtinget.

Lillestrøm kommune ber departementet klargjøre hvilken mulighet velgere som er registrert bosatt i andre kommuner, og som er i karantene, har for å stemme hjemme. Departementet foreslår at velgere som er pålagt karantene på grunn av covid-19, vil kunne forhåndsstemme i alle kommuner i tråd med reglene som foreslås for velgere i karantene, jf. den foreslåtte bestemmelsen i § 8-3 c. Dersom de ikke kan stemme disse stedene, for eksempel fordi de ikke har mulighet til komme seg til forhåndsstemmestedene uten bruk av kollektivtransport, kan de søke om å stemme der de oppholder seg. Adgangen til å stemme lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen vil kun gjelde velgere i karantene som stemmer i den kommunen de er manntallsført i, jf. den foreslåtte bestemmelsen i § 9-3 c.

Bergen kommune uttaler at det bør presiseres i forslaget til lovbestemmelse at velgere som er i karantene, bør vente med å stemme til karantenetiden er over, dersom dette er mulig. Departementet er enig i at det er viktig at velgerne informeres om å vente med å stemme til karantenetiden er over i de tilfeller det er mulig. Departementet finner imidlertid ikke grunn til å lovfeste dette.

Valgloven har regler om assistanse ved forhåndsstemmingen og stemmingen på valgtinget. Disse reglene vil også gjelde for velgere som er pålagt karantene og som har behov for hjelp med stemmingen, både når stemmen avgis i et særskilt valglokale eller når den avgis hjemme. Assistansen må gis i tråd med smittevernregelverket og rådene i smittevernveilederen. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for å utforme særskilte regler om assistanse for velgere med funksjonsnedsettelser som er pålagt karantene på grunn av covid-19.

1.6.5 Antallet stemmemottakere ved ambulerende stemming

1.6.5.1 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at departementet vurderer om kommunene bør få adgang til å bestemme at ambulerende stemmer tas imot av bare én stemmemottaker, begrenset til den siste helgen før valgdagen og valgdagen. Når det er kun én stemmemottaker, anbefaler arbeidsgruppen at velger ikke skal legge stemmeseddelen i urnen, men at stemmen mottas etter samme regler som for stemmer som mottas i tidligstemmeperioden, jf. valgforskriften § 24 a. Arbeidsgruppen peker på at en adgang til å ta imot stemmer ikke nødvendigvis vil spare tid for kommunen, men tidsbruken flyttes fra mottak av stemmer til opptellingen. I tillegg peker arbeidsgruppen på at det kan være mer krevende å rekruttere stemmemottakere til å ta imot stemmer fra isolerte velgere.

Departementet bemerket i høringsnotatet at et økt omfang av ambulerende stemming vil være krevende for kommunene å håndtere. Dette gjelder særlig dersom det oppstår lokale smitteutbrudd der flere velgere settes i isolasjon rett før valgdagen. Den enkelte kommune må planlegge beredskap knyttet til dette arbeidet. Departementet legger til grunn at ved et omfattende lokalt smitteutbrudd vil kommunen være kjent med dette noe tid i forkant av svar på testene og ha mulighet til å planlegge etter dette. Det vil likevel kunne oppstå en situasjon med mange isolerte velgere på samme tid. For at kommunene skal få tatt imot stemmer fra alle velgere som ønsker å stemme, foreslo departementet i høringsnotatet en adgang for valgstyret til å beslutte at disse stemmene kan tas imot med én stemmemottaker til stede den siste helgen før valgdagen og valgdagen. Vilkåret for å benytte denne adgangen er at det anses som nødvendig for at velgerne skal få stemme. Årsaken til at det anses nødvendig at stemmene tas imot med én stemmemottaker, må være knyttet til et lokalt smitteutbrudd, og ikke til ressursmessige utfordringer på grunn av andre forhold.

Departementet skrev i høringsnotatet at denne endringen også bør gjelde for valget til Sametinget.

1.6.5.2 Departementets vurdering

Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, støtter forslaget. Tre høringsinstanser har innvendinger til departementets forslag.

Departementet understreker at forslaget innebærer at kommunene så langt det er mulig skal følge gjeldende rett med to stemmemottakere. Vilkåret for å benytte adgangen til én stemmemottaker er at det anses som nødvendig for at velgerne skal få stemme. Det er valgstyret i kommunen som må vurdere om dette vilkåret er til stede. Bestemmelsen kan for eksempel være aktuell i en kommune med store avstander, der et lokalt smitteutbrudd like før valgdagen gjør at flere velgere som bor langt fra hverandre, havner i isolasjon og søker om å få avgi stemme.

Departementet viser også til at det i dag gjennomføres forhåndsstemming fra 1. juli (såkalt tidligstemming), der valgloven ikke stiller krav til to stemmemottakere. Disse stemmene tas imot i stemmeseddelkonvolutt, og prøves senere sentralt i kommunen av to valgmedarbeidere. Den foreslåtte rutinen for ambulerende stemming, der én stemmemottaker tar imot stemmen i omslagskonvolutt, er altså godt kjent blant kommunene.

Forslaget er ment til å gi kommuner som havner i et alvorlig smitteutbrudd like før valgdagen, en større sjanse til å klare å ta imot stemmer fra alle velgere som søker om dette. Bestemmelsen skal kun brukes dersom det er nødvendig. Mottak av ambulerende stemmer skal som hovedregel tas imot av to stemmemottakere, og bestemmelsen vil kun være aktuell i kommuner som faktisk har et behov for å bruke den.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, og foreslår at valgstyret gis adgang til å bestemme at kommunen kan bruke én stemmemottaker til å ta imot stemmer fra velgere i isolasjon den siste helgen før valgdagen og på valgdagen.

De samme endringene bør gjelde for valget til Sametinget, og departementet vil foreslå de nødvendige endringene i forskrift om valg til Sametinget for å sikre dette.

1.6.6 Adgang for valgstyret til å opprette ekstra valglokaler for en stemmekrets ved et lokalt utbrudd

1.6.6.1 Forslaget i høringsnotatet

Arbeidsgruppen om smittevern og valg peker i sin rapport på at det ved et lokalt smitteutbrudd kan være behov for å opprette flere valglokaler i en stemmekrets for å spre velgerne mer. Arbeidsgruppen viser til at det for eksempel kan være mulig å sette opp telt på store friområder. Ved å gjøre det mulig å opprette ekstra valglokaler vil kommunene få større fleksibilitet til å håndtere eventuelle lokale smitteutbrudd.

Departementet viste i høringsnotatet til at på valgdagen stemmer de fleste velgerne i den stemmekretsen de er manntallsført. Det skal etter valgloven kun være ett valglokale i hver stemmekrets. Ved hvert valg oppstår det kø ved flere valglokaler. Dette er noe som generelt er uheldig, da det kan føre til at noen velgere ikke får stemt fordi de ikke orker eller ønsker å stå i kø. Kø vil også gjøre det vanskelig for velgerne å holde avstand til andre velgere. I en situasjon med lokale utbrudd av covid-19 vil det derfor være ekstra viktig å unngå kø i og utenfor valglokalene. Å dele kommunen inn i mindre stemmekretser er et tiltak som kan bidra til mindre køer. Vedtak om å dele kommunen inn i stemmekretser må, av hensyn til manntallsføringen, imidlertid treffes senest 31. mars i valgåret. Det vil derfor ikke være mulig å endre stemmekretsinndelingen etter 31. mars som følge av lokale utbrudd av covid-19.

Departementet uttalte i høringsnotatet at det er enig med arbeidsgruppen i at det kan være behov for flere valglokaler i den samme stemmekretsen ved lokale smitteutbrudd. Det ble derfor foreslått at kommunene skal kunne opprette ett eller flere ekstra valglokaler i en stemmekrets ved lokale utbrudd av covid-19. Dette vil kunne bidra til å spre velgerne bedre og dermed redusere køene i og utenfor valglokalet. Departementet foreslo at et vedtak om å opprette et ekstra valglokale i stemmekretsen må treffes av valgstyret selv.

Kravet i valgloven § 9-3 andre ledd andre punktum om at stemmingen skal foregå i et egnet og tilgjengelig lokale, gjelder også for ekstra valglokaler som opprettes i stemmekretsen. Dersom det foreligger særlige grunner, kan andre lokaler benyttes, jf. fjerde punktum. I en situasjon med lokale utbrudd av covid-19 legger departementet til grunn at det kan benyttes lokaler som ikke er egnede og tilgjengelige, dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre nødvendige smitteverntiltak. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Departementet viste til at dette ikke er en generell adgang til å fravike kravene om egnethet og tilgjengelighet. Kommunene må benytte lokaler som oppfyller disse kravene, dersom det er mulig å finne slike lokaler.

Å opprette ekstra valglokaler ved lokale utbrudd av covid-19 vil også være hensiktsmessig i kommuner der velgerne er avhengig av kollektivtransport for å komme til valglokalet. Et smitteutbrudd vil kunne medføre råd om å unngå kollektivtransport, og ekstra valglokaler vil kunne redusere behovet for å bruke kollektivtransport for å komme til valglokalet.

Departementet uttalte i høringsnotatet at det er nødvendig å fastsette særskilte rutiner for hvordan stemmingen skal skje i et ekstra valglokale i stemmekretsen. Dersom kommunen har tatt i bruk elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, skal velgere som stemmer i et ekstra valglokale, legge stemmeseddelen direkte i urnen, med mindre stemmemottakeren i det ekstra valglokalet ikke kan sette kryss ved velgerens navn i det elektroniske manntallet. Dersom stemmemottakeren ikke kan sette kryss ved velgerens navn i det elektroniske manntallet, eller dersom kommunen benytter et papirmanntall, skal velgeren ikke legge stemmeseddelen ned i urnen der stemmingen foregår i et ekstra valglokale i stemmekretsen. Stemmen må da avgis i stemmeseddelkonvolutt, som legges i en omslagskonvolutt, som deretter legges i urnen.

Departementet viste til at det er behov for å tydeliggjøre hvordan opptelling av stemmesedler avgitt i et ekstra valglokale kan skje. Det er valgstyret som bestemmer hvordan opptellingen skal skje, jf. valgloven § 10-4 første ledd. Den foreløpige opptellingen av stemmesedlene kan enten skje ute på det enkelte stemmested, samlet for flere stemmesteder ute på ett stemmested eller hos valgstyret. Skjer opptellingen hos valgstyret, kan den enten skje per stemmekrets eller samlet for kommunen. Opptelling av stemmesedlene per stemmekrets kan kun foretas dersom manntallet i stemmekretsen inneholder minst 100 navn. Dette regelverket er tilpasset en situasjon hvor det kun er ett stemmested eller valglokale per stemmekrets, og det er dermed ikke ment å regulere en situasjon hvor det opprettes ett eller flere ekstra valglokaler i stemmekretsen.

Departementet foreslo at det ikke skal kunne foretas særskilt opptelling av stemmesedler som er avgitt i et ekstra valglokale. Hovedbegrunnelsen for dette forslaget er at det vil kunne bli svært få personer som stemmer ved slike valglokaler. Prinsippet om hemmelig valg vil derfor kunne bli utfordret dersom stemmesedlene kan telles opp særskilt for ekstra valglokaler. Stemmesedler som er lagt direkte i urnen i et ekstra valglokale, skal telles opp på den måten valgstyret har bestemt at stemmesedlene i stemmekretsen skal telles opp. Forslaget innebærer at stemmesedlene enten må telles opp hos stemmestyret i det ordinære valglokalet i stemmekretsen sammen med de øvrige stemmesedlene avgitt i kretsen, eller telles opp kretsvis eller samlet hos valgstyret. Stemmesedler som er avgitt i konvolutt i et ekstra valglokale, skal følge de vanlige reglene for opptelling av slike stemmer, jf. valgloven § 10-6 andre ledd andre og tredje punktum.

Stemming til sametingsvalget skjer i de samme lokalene som til stortingsvalget. Det vil derfor også være mulig å stemme i disse lokalene ved sametingsvalget.

1.6.6.2 Departementets vurdering

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, støtter at kommunene skal kunne opprette flere valglokaler i samme stemmekrets på valgdagen. Enkelte av høringsinstansene har merknader til departementets forslag om at det ikke kan foretas særskilt opptelling av stemmesedler som er avgitt i et ekstra valglokale, og til forbeholdet om at det må være et lokalt utbrudd av covid-19.

Departementet viser til høringssvaret fra medvirkningsorganene i Nordland. Det ble i høringsnotatet presisert at forslaget ikke er en generell adgang til å fravike kravene om egnethet og tilgjengelighet. Departementet understreker at kravet om at stemmingen skal foregå i et egnet og tilgjengelig lokale, jf. valgloven § 9-3 andre ledd, også gjelder ved opprettelse av ekstra valglokaler. Kravet i valgforskriften § 30, jf. § 26, om at det ved tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene skal legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere, gjelder også.

To høringsinstanser (Faglig forum for formannskapssekretærer og Nes kommune) har uttalt seg om forbeholdet om at det må foreligge et lokalt utbrudd av covid-19. De mener det vil være mer hensiktsmessig å la kommunene selv vurdere behovet for å spre velgerne på flere valglokaler, uavhengig av et lokalt smitteutbrudd. Departementet mener kommunene i utgangspunktet må planlegge ut ifra gjeldende regler om at det skal være ett valglokale i hver stemmekrets. Kommunene er ansvarlige for å planlegge for god kapasitet under stemmingen, og det vil være enkelt å kommunisere til velgerne at det som vanlig i utgangspunktet er ett valglokale i velgerens stemmekrets. Dersom en kommune ser det som hensiktsmessig å øke antall valglokaler i kommunen, uavhengig av smittetrykket, bør de vedta endringer i stemmekretsene i kommunen innen fristen 31. mars i valgåret, jf. valgloven § 9-3 første ledd. Forslaget i proposisjonen er et unntak som skal benyttes dersom kommunen på grunn av økt smitte får et uforutsett behov for å spre velgerne i én eller flere stemmekretser på flere valglokaler. Departementet foreslår derfor å opprettholde kravet om at det bare kan opprettes ekstra valglokaler dersom det er et lokalt utbrudd av covid-19 i kommunen. Det er opp til valgstyret selv å avgjøre om det foreligger et lokalt utbrudd av covid-19 i kommunen.

Tre høringsinstanser (Faglig forum for formannskapssekretærer, Nes kommune og Vefsn kommune) støtter ikke den delen av forslaget om at det ikke kan gjennomføres særskilt opptelling av stemmer i ekstra valglokaler. Departementet understreker at valgstyret etter valgforskriften § 34 første ledd har et ansvar for å etablere betryggende rutiner for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. Departementet viser til at hensynet til sikkerhet kan ivaretas ved av det foretas en opptelling av totalt antall stemmesedler mottatt i det ekstra valglokalet (urnetelling), før stemmene transporteres enten til det ordinære valglokalet i stemmekretsen, eller til valgstyret. Dette er i samsvar med rutinen for kommuner som i dag teller stemmesedlene for alle stemmekretsene sine sentralt i kommunen. Departementet viser også til at et ekstra valglokale vil tilhøre den ordinære stemmekretsen i valgadministrasjonssystemet EVA. Dette innebærer at det ikke er mulig å kontrollere de mottatte stemmesedlene i et ekstra valglokale opp mot kryss i manntallet. Stemmesedlene må derfor telles som en del av opptellingen av stemmesedler fra det ordinære valglokalet i stemmekretsen. Stemmestyret fører protokoll for gjennomføringen av valget i stemmekretsen som helhet.

Departementet foreslår å opprettholde forslaget i høringsnotatet og foreslår derfor en ny bestemmelse i valgloven som gir valgstyret anledning til å opprette ett eller flere ekstra valglokaler for én eller flere stemmekretser i kommunen.

Departementet understreker at dersom valgstyret vedtar å opprette et ekstra valglokale, må kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, oppnevne et stemmestyre som skal administrere stemmingen i dette lokalet. Etter valgloven § 10-7 første ledd skal stemmestyret føre protokoll i forbindelse med gjennomføringen av valgtinget. Protokolleringen skjer i form av å fylle ut en møtebok i valgadministrasjonssystemet EVA. Departementet legger til grunn at stemmestyret for det ordinære valglokalet i en stemmekrets er ansvarlig for protokolleringen.

1.6.7 Tidspunktet opptellingen av forhåndsstemmene kan starte

1.6.7.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at valglovutvalget foreslår at opptellingen av forhåndsstemmer bør kunne starte på søndagen før valgdagen. Slik det er praktisert i dag, vil særlig større kommuner klargjøre for opptellingen på søndagen. Det innebærer blant annet å åpne stemmeseddelkonvolutter og sortere stemmesedler.

Tiltak for å begrense smittespredningen kan føre til at opptellingen tar lengre tid enn normalt, blant annet som følge av at valgmedarbeiderne må holde større avstand til hverandre eller at opptellingen for eksempel kan måtte organiseres i mindre grupper. Covid-19-pandemien kan også føre til en økning i antall forhåndsstemmer, spesielt stemmer avgitt i konvolutt.

Departementet foreslo på denne bakgrunn at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte på søndagen før valgdagen. Det er viktig at krav til hemmelighold overholdes, og opptellingen må organiseres på en slik måte at færrest mulig kjenner til opptellingsresultatene. Vilkåret om at opptellingen kun kan starte dersom det kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg, skal fortsatt gjelde.

Departementet foreslo at det gjøres en tilsvarende midlertidig endring i forskrift om valg til Sametinget.

1.6.7.2 Departementets vurdering

Alle høringsinstansene (med unntak av én privatperson) som uttaler seg om forslaget, støtter departementets forslag om at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte på søndagen før valgdagen.

Departementet er enig med kommunene i at det kan forventes et økt antall forhåndsstemmer ved valget i 2021. Kommunene må i tillegg organisere opptellingen på en annen måte enn normalt, da de må iverksette smitteverntiltak som de ikke vanligvis følger under opptellingen. Valglovutvalget viser i sin utredning til at det vil kunne være en fordel for organiseringen av valggjennomføringen dersom opptellingen av forhåndsstemmer ikke må starte for tett på innspurten av valgtinget. Dette kan bli ekstra viktig ved en valggjennomføring under en pandemi.

Departementet omtaler i punkt 5.1 i proposisjonen risikoen for at valgoppgjøret ved stortingsvalget i 2021 blir forsinket. Forslaget om at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte en dag tidligere enn normalt, vil være et tiltak som til en viss grad kan avhjelpe denne risikoen. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden, og flere kommuner uttaler at de mener det vil være nyttig å starte opptellingen av forhåndsstemmer en dag tidligere.

Departementet foreslår derfor en ny midlertidig bestemmelse i valgloven om at foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd kan starte søndagen før valgdagen, dersom dette kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. Det enkelte valgstyret er ansvarlig for å sørge for at hensynet til hemmelighold ivaretas under opptellingen på søndagen. Valgstyret må sikre at stemmesedler og resultater oppbevares på en trygg måte frem til kl. 21 på valgdagen, og at uvedkommende ikke får tilgang til resultater fra den foreløpige opptellingen.

De samme endringene bør gjelde for valget til Sametinget, og departementet vil foreslå de nødvendige endringene i forskrift om valg til Sametinget for å sikre dette.

1.6.8 Smittevernfaglig forsvarlig valggjennomføring

1.6.8.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet understreket i høringsnotatet at gjennomføringen av valget må være smittevernfaglig forsvarlig, og at helsemyndighetenes grunnleggende smittevernråd også bør gjelde for valggjennomføringen.

Det er igangsatt et arbeid med en smittevernveileder for valggjennomføringen. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at kommuner og fylkeskommuner kan forberede og sikre at gjennomføringen av valget er smittevernfaglig forsvarlig. Departementet vil sørge for at kommuner og fylkeskommuner får opplæring i og veiledning om smittevernveilederen i god tid før valget.

Det vil imidlertid ikke være alle smittevernråd som er egnet for valggjennomføring. Departementet pekte også på at valg ikke er å anse som et «arrangement» i covid-19-forskriftens betydning. Departementet så derfor behov for å kunne forskriftsfeste enkelte smitteverntiltak for gjennomføringen av stortingsvalget i 2021. Kravene vil rette seg mot kommunenes plikter til å tilrettelegge valggjennomføringen slik at velgerne kan stemme på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Smitteverntiltakene det vil være aktuelt for departementet å pålegge kommunene å sørge for, er tiltak for å sikre at valget kan gjennomføres med tilstrekkelig avstand mellom personer som oppholder seg i valglokalet, tilsvarende den bestemmelsen som gjelder krav til avstand på arrangementer i covid-19-forskriften § 13 c. Det vil også være aktuelt å pålegge kommunene å sørge for at det benyttes tilstrekkelig beskyttelsesutstyr som munnbind ved mottak av stemmer fra velgere i isolasjon. Avhengig av smittesituasjonen når valget nærmer seg, vil dette være viktig for å kunne forsikre velgerne om at det er trygt å stemme.

Det er foreløpig uklart hvordan smittesituasjonen vil være på tidspunktet for gjennomføringen av valget. Departementet viste i høringsnotatet til at FHI har konkludert med at det de neste seks månedene vil være en vedvarende fare for at epidemien kommer ut av kontroll lokalt, regionalt eller nasjonalt. Departementet ser dermed behov for å fastsette en slik hjemmel, istedenfor å fastsette reglene nå.

For å kunne vurdere hvilke tiltak som er nødvendige og mulige i forbindelse med gjennomføring av valg, viste departementet i høringsnotatet til at det er nødvendig med en hjemmel i valgloven. Dette vil gjøre det enklere å ivareta departementets overordnede ansvar for valggjennomføringen. Departementet foreslo at en slik hjemmel midlertidig tas inn i valgloven før valget i 2021. Utforming av en eventuell forskrift vil skje i samråd med helsemyndighetene.

Ettersom valget til Sametinget foregår i de samme lokalene og på de samme stedene som valget til Stortinget, vil smitteverntiltakene også omfatte sametingsvalget.

1.6.8.2 Departementets vurdering

Departementet viser til at flere høringsinstanser støtter forslaget. Det er kun enkelte høringsinstanser som uttaler at det ikke er nødvendig med en slik forskriftshjemmel, og enkelte som stiller spørsmål ved behovet for en slik hjemmel. KS uttaler at departementet bør begrunne sterkere at det er et slikt behov. Selv om kommunene har ansvar og myndighet til å fastsette nødvendig smitteverntiltak, mener departementet det er gode grunner som tilsier at det er et behov for en forskriftshjemmel for å pålegge kommunene å gjennomføre tiltak som skal sikre en smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av stortings- og sametingsvalget. En slik forskriftshjemmel vil gi grunnlag for å fastsette smitteverntiltak for gjennomføringen av valget i samtlige kommuner. Dette vil kunne gi økt forutsigbarhet og trygghet for velgerne. Det vil også gjøre det enklere for departementet å ivareta det overordnede ansvaret for valggjennomføringen, herunder at valget gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Departementet foreslår på dette grunnlaget å opprettholde forslaget i høringsnotatet om en slik forskriftshjemmel. Dersom departementet kommer til at det er behov for å fastsette en slik forskrift, påpeker KS i sin høringsuttalelse at det er viktig at den fastsettes i samråd med kommunesektoren. Bergen kommune viser til at forskriften må fastsettes i god tid før valget. Departementet vil ta hensyn til dette.

1.6.9 Forholdet mellom smitteverntiltak og Grunnlovens regler om tidspunkt for stortingsvalg og retten til å stemme

1.6.9.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet punkt 3.3.2 heter det at det i dag er lite sannsynlig at det må innføres så strenge smitteverntiltak at valget ikke kan gjennomføres. Det vises til at arbeidsgruppen mener at valget kan gjennomføres selv med inngripende smitteverntiltak i samfunnet. De midlertidige endringene i valgloven er nettopp tenkt å gjøre kommunene i stand til å gjennomføre valg på en forsvarlig måte, også under et lokalt smitteutbrudd.

Ved et høyere smittenivå kan det bli aktuelt å innføre mer inngripende smitteverntiltak enn det som hittil er innført. Slike tiltak kan tenkes å ramme den enkelte borgers grunnlovfestede rett til å stemme og den grunnlovfestede gjennomføringen av stortingsvalget, jf. Grunnloven §§ 50 og 54. Departementet mente derfor det var behov for å avklare hvilke organer som i en slik situasjon skal ha myndighet til å innføre denne type tiltak.

Et scenario der én eller flere kommuner vurderer å innføre smitteverntiltak som vil hindre gjennomføringen av valget, og også muligens kommer til ulike konklusjoner, vil etter departementets vurdering være svært uheldig og få alvorlige konsekvenser for legitimiteten til valget.

Departementet mente derfor det er behov for en midlertidig innskrenkning i kommunenes myndighet under selve valget til å innføre tiltak som vil gjøre det umulig å gjennomføre valget. Departementet foreslo at dette gjøres gjennom å ta inn en hjemmel i valgloven som gir Kongen adgang til å fastsette slike innskrenkninger i forskrift. Departementet varslet i høringsnotatet at det etter høringsrunden ville komme med forslag til utforming av en slik bestemmelse.

1.6.9.2 Departementets vurdering

Departementet viser til at flere høringsinstanser støtter forslaget. Det har ikke kommet motforestillinger mot forslaget i høringen.

I høringsnotatet forslo departementet å ta inn en hjemmel i valgloven som gir Kongen adgang til i forskrift å innskrenke kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 første ledd til å vedta smitteverntiltak som gjør at stortingsvalget ikke kan gjennomføres. Departementet mener fortsatt at kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 første ledd bør innskrenkes noe under gjennomføringen av stortingsvalget i 2021.

Departementet har imidlertid etter en ny vurdering kommet til at det ikke er hensiktsmessig å regulere dette ved å ta inn en hjemmel i valgloven som åpner for at Kongen kan fastsette slike innskrenkninger. Det er for det første unødvendig å gå veien om en forskriftsbestemmelse. For det andre vil Stortinget få anledning til å ta stilling til det materielle innholdet i bestemmelsen ved at forslaget fremmes i lovs form.

Departementet foreslår derfor å ta inn en bestemmelse i valgloven om at kommunestyret ikke kan vedta smitteverntiltak med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd som medfører at stortingsvalget i 2021 ikke kan gjennomføres. Innskrenkningen gjelder formelt kun ved stortingsvalget, ikke ved sametingsvalget. Så lenge det er mulig for velgerne å stemme ved stortingsvalget, vil det imidlertid også være mulig for velgerne å stemme ved sametingsvalget, ettersom valgene foregår på samme sted. Det er derfor ikke behov for å fastsette egne regler på dette området for gjennomføringen av sametingsvalget. Endringen har ikke betydning for adgangen til å iverksette nasjonale tiltak etter smittevernloven § 4-1 andre ledd. Under selve valget vil det imidlertid være nødvendig å vurdere denne bestemmelsen opp mot Grunnlovens regler om valg.

1.7 Øvrige innspill fra høringsrunden

KS uttaler at de er tilfredse med at departementet legger frem forslag til hvordan valget kan gjennomføres i en situasjon med høyt smittetrykk eller eventuelle lokale smitteutbrudd. KS understreker at det hviler et stort ansvar på kommunene knyttet til gjennomføring av valg, og det er av stor betydning at det er klare rammer for hvordan det skal gjøres i en eventuell smittesituasjon. Departementet er enig i at det kan bli krevende for kommunene å gjennomføre valget under et eventuelt lokalt smitteutbrudd, og understreker behovet for planlegging og forberedelse.

Flere høringsinstanser uttaler seg om den foreslåtte smittevernveilederen for valggjennomføring. Trondheim kommune mener en slik veileder er en forutsetning for at valget skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte i hele landet. Kommunen mener det blant annet må komme anbefalinger om hvordan kommunene best kan gjennomføre stemming på institusjoner og hjemme hos velgerne. Nordland fylkeskommune mener informasjonen bør sendes ut så tidlig som mulig og gi tydelig informasjon som ikke gir rom for misforståelser. Stavanger kommune er enig i at det er behov for tydelige retningslinjer for hvordan stemmingen skal kunne gjennomføres i en situasjon med høyt smittetrykk eller lokale smitteutbrudd. Kommunen uttaler at det er ønskelig at veilederen også gir anbefalinger til hvordan opptellingen av stemmesedler best kan gjennomføres, da dette er en situasjon der valgmedarbeiderne sitter sammen over lengre tid og har flere felles kontaktflater. Skien kommune mener veilederen bør inneholde konkrete råd om renhold av valgavlukkene. Kommunen viser til at selv om ikke stemmesedlene regnes som smitteførende, er det flere andre kontaktflater i valgavlukket. Bergen kommune er positiv til at det planlegges å utgi veilederen på flere språk. Departementet viser til punkt 4.3, der betydningen av en smittevernveileder for valggjennomføringen omtales.

En rekke høringsinstanser understreker behovet for godt informasjons- og opplæringsmateriell fra sentralt hold. Hå kommune uttaler at de foreslåtte endringene vil kreve omfattende oppfølging i form av informasjon, opplæring og veiledning, og at dette vil ha stor betydning for at de skal kunne gjennomføre årets valg med høy kvalitet og trygghet. Trondheim kommune mener at forslaget om at sentrale myndigheter lager informasjonspakker som kommunene kan tilpasse og bruke overfor sine velgere, er et godt forslag, som kan bidra til god kvalitet på informasjonsarbeidet i hele landet. Skien kommune forventer at det tilrettelegges for digital opplæring av valgmedarbeiderne, med et anvendelig, godt og informativt verktøy for dette. Bergen kommune uttaler også at det er ønskelig at Valgdirektoratet lager et felles digitalt opplegg for smittevernopplæring av de mange valgmedarbeiderne i kommunene. Asker kommune mener statlige myndigheter bør legge særskilt vekt på informasjon til velgerne om hvilke regler og muligheter som knytter seg til det å avgi stemme, særlig dersom man er i karantene eller isolasjon, herunder å oppfordre velgere som reiser utenlands, til å avgi forhåndsstemme før de reiser. Eldreombudet understreker at det er svært viktig å informere ekstra godt til alle velgere om hvor, når og hvordan de kan stemme. Ombudet understreker spesielt behovet for at informasjonen når frem til alle velgerne som ikke bruker digitale tjenester. Departementet er enig i betydningen av informasjon og opplæring og vil gi Valgdirektoratet en sentral rolle i å tilrettelegge for dette på en god måte.

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, eldrerådet og ungdommens fylkesråd i Nordland mener det bør legges til rette for at blinde og svaksynte og andre personer med behov på grunn av funksjonsnedsettelse, kan søke om å delta digitalt i valget. Departementet er enig med arbeidsgruppen om at det verken er mulig eller hensiktsmessig å åpne for elektronisk stemming på grunn av pandemien.

En rekke kommuner har uttalt seg om de økonomiske konsekvensene av å gjennomføre et valg under en pandemi. Stavanger kommune uttaler at den økte ressursbruken i hovedsak vil konsentrere seg om antall personer involvert, smittevernutstyr og mulige ekstra valglokaler både til forhåndsstemming og valgtinget. Kommunen forventer at kommunene kompenseres for den økte ressursbruken. Hol kommune viser til at et lokalt utbrudd med velgere hjemme i isolasjon vil føre til ekstra høy ressursbruk, og forventer at dette kompenseres. Hareid kommune skriver at mange av forslagene i høringsnotatet vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Kommunen utdyper at de må legge om hele organiseringen av forhåndsstemmingen, noe som vil føre til betydelig økte kostnader. Kommunen viser også til at flere valglokaler vil kreve mer valgutstyr i tillegg til smittevernutstyret som kreves. Kommunen understreker at dette vil være betydelige økte kostnader, spesielt for små kommuner med lavt valgbudsjett. Kommunen ber derfor om at dette dekkes krone for krone av staten, slik at muligheten til å stemme trygt og sikkert blir lik over hele landet, uavhengig av kommuneøkonomi og geografiske eller demografiske forskjeller. KS understreker at lov- og forskriftsendringer som pålegger kommunesektoren nye oppgaver, både skal kostnadsberegnes og kompenseres. KS er positive til at arbeidsgruppen som kartlegger økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren, også vil vurdere kompensasjon knyttet til smittevern i valggjennomføringen. Departementet viser til punkt 8 om de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget.

1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av valget under covid-19-pandemien vil være krevende og vil kunne medføre økte kostnader for kommunene. Kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på at det kan komme lokale smitteutbrudd under valget. Dette vil ha administrative konsekvenser i form av økt ressursbruk knyttet til planlegging og beredskap. I tillegg vil det kunne komme ekstra utgifter som vil variere ut fra smittetrykket. Smittetrykket vil ha stor betydning for hvor mye ekstra ressurser som vil kreves, og det vil kunne være store variasjoner mellom kommunene. Smittetrykket vil også ha stor betydning for hvor store kostnader kommunene vil ha til smittevernutstyr.

Av de konkrete lovendringene som foreslås i denne proposisjonen, vil utvidelse av perioden det er mulig for velgere å stemme hjemme, kunne innebære merarbeid for kommunene. Dersom kommunene på grunn av smittetrykket eller et høyt antall velgere i karantene må opprette ekstra valglokaler, vil dette også føre til økte kostnader til bemanning. De øvrige forslagene medfører i seg selv ingen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene, ut over det som følger av pandemien i seg selv.

Arbeidsgruppen som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av covid-19-situasjonen for kommunesektoren, vil utarbeide anslag for de økonomiske konsekvensene for kommunene av valggjennomføring under pandemien, og spørsmål om kompensasjon vil bli vurdert i forlengelsen av dette.