Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Ellen Eriksen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre,
Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen
Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:72 S (2020–2021)
om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggere i Oslo gode sykehustilbud
med nok kapasitet. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslagene
i brev til komiteen av 21. januar 2021. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Det har vært avholdt skriftlig høring om
saken, og komiteen har mottatt 32 innspill.
Komiteen påpeker at flere av
forholdene som representantene tar opp, er behandlet i en rekke
tidligere representantforslag:
-
Dokument 8:8 S (2018–2019)
om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter, jf. Innst. 247
S (2018–2019)
-
Dokument 8:186 S
(2018–2019) om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus og sikre
at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av sykehustilbudet
i resten av landet, jf. Innst. 78 S (2019–2020)
-
Dokument 8:72 S (2019–2020)
om å respektere lokaldemokratiet og utrede fortsatt sykehusdrift
på Ullevål i tråd med Oslo bystyres vilje, jf. Innst. 268 S (2019–2020)
-
Dokument 8:147 S
(2019–2020) om en ny politikk for finansiering og dimensjonering
av offentlige sykehus, jf. Innst. 205 S (2020–2021).
Med bakgrunn
i dette vil komiteen vise
til tidligere innstillinger i disse sakene.
Komiteen viser til at Oslo
kommune har vokst med 200 000 innbyggere de siste 20 årene, og prognosene
viser fortsatt stabil vekst. De neste 20 årene vil antall innbyggere
over 80 år doble seg. Dagens sykehustilbud i Oslo universitetssykehus
(OUS) sitt opptaksområde er innrettet for en langt mindre og langt
friskere befolkning. I tillegg er deler av bygningsmassen i OUS
utdatert. OUS har også ansvar for nasjonale funksjoner og leverer spesialiserte
helsetjenester til hele landet.
Komiteen mener derfor det er
helt nødvendig at det planlegges for å bruke store summer på nye
sykehusbygg i Oslo.
Komiteen viser til at det er
nødvendig at det sikres store nok arealer og kapasitet i spesialisthelsetjenesten, ikke
bare for framtidens pasienter i en by som stadig vokser, men også
for utdanning av framtidens leger, sykepleiere og annet helt nødvendig
fagpersonell, og med plass og mennesker til å sikre god forskningsinnsats
innen en lang rekke medisinske fagfelt.
Komiteen forventer at planene
om nye sykehusbygg må ivareta oppdaterte krav til smittevernplaner for
håndtering av pandemier, naturkatastrofer, ulykker og terrorangrep,
og at ansvarlige fagmiljø og tillitsvalgte involveres tilstrekkelig
i videre prosess.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at et av målene med omorganiseringen
av sykehusene i Oslo er en samling av spesialiserte, regionale og
nasjonale funksjoner, for bedre samhandling og kvalitet på behandlingen
og bedre grunnlag for forskning og innovasjon. Nye Oslo universitetssykehus
inkluderer bygging av nye universitetsarealer både på Aker og Gaustad.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg
ikke til de foreliggende planene for utbyggingen av Nye Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer mener Oslo
universitetssykehus heller bør utvikles i en sykehusstruktur der
Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus, Ullevål
sykehus bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter, Aker
sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen, Rikshospitalet
opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner, og der
man i senere faser samler regionsfunksjonene på Ullevål.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at de nye sykehusplanene i Oslo er omstridte i fagmiljøene,
blant Oslo-innbyggere og blant politiske partier på Stortinget og
i Oslo bystyre. Disse medlemmer viser
til at det i statsbudsjettet for 2020 ble bevilget 30 mrd. kroner
i lånegaranti til Helse Sør-Øst for utbyggingsplanene på Gaustad
og Aker. De nye sykehusbyggene vil utgjøre Norges største landbaserte byggeprosjekt.
Disse medlemmer mener at dersom
man skal lykkes med å ivareta Oslos innbyggeres behov for sykehustjenester,
vil det være en fordel at et bredt politisk flertall støtter løsningen
som blir valgt. Slik saken står nå, ser disse medlemmer ikke at en
slik ambisjon lar seg realisere. Motstanden mot etablering av et
nytt sykehus på Gaustad øker, og argumentene for å heller utvide
kapasiteten på eksisterende Ullevål sykehus blir flere. Også Oslos
lokalpolitikere har vært tydelige på dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den store motstanden
fra fagfolk og ansattorganisasjoner, samt den svake lokalpolitiske
forankringen av prosjektet, taler for å skrinlegge planene om å
legge ned Ullevål sykehus.
Disse medlemmer viser til dokumentene
Dokument 8:83 S (2014–2015) Representantforslag om å stoppe planene
for et storsykehus på Gaustad og å utvikle lokalsykehustilbudet
i Oslo universitetssykehus, Dokument 8:8 S (2018–2019) Representantforslag
om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter, Dokument 8:186
S (2018–2019) Representantforslag om å stoppe nedleggelsen av Ullevål
sykehus og sikre at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning
av sykehustilbudet i resten av landet og Dokument 8:72 S (2019–2020)
Representantforslag om å respektere lokaldemokratiet og utrede fortsatt
sykehusdrift på Ullevål i tråd med Oslo bystyres vilje.
Disse medlemmer konstaterer
at kritikken som reises mot byggeplanene ved Oslo universitetssykehus
i disse dokumentene, i all hovedsak er gyldig fremdeles i dag. Kort
oppsummert handler kritikken om at byggeplanene har fått kraftig
kritikk fra samtlige ansattorganisasjoner ved sykehuset, samt fra
sentrale fagmiljøer, ettersom planene innebærer å splitte opp det
komplette akuttmedisinske miljøet på Ullevål og flytte det til henholdsvis
Gaustad og Aker. Videre handler kritikken om at planene innebærer
en unødvendig kostbar utbygging, med stor risiko for at man enten
må kutte i pasienttilbudet i Oslo, eller utsette og kutte i planlagte
sykehusbygg i andre deler av Helse Sør-Øst. Til slutt handler kritikken
om at det er stor risiko for at utbyggingen ikke lar seg gjennomføre
uten å bygge for høyt, med for stort fotavtrykk eller for tett på
verdifulle naturområder eller verneverdige kulturminner.
Disse medlemmer merker seg
av statsrådens brev at han hevder det herværende representantforslaget
bringer få nye momenter inn i diskusjonen om OUS. Disse medlemmer vil derfor
minne om at Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune i juni 2020 ikke
ville anbefale Helse Sør-Østs reguleringsplan. Helse Sør-Øst arbeider
på den bakgrunnen med store endringer i både sykehusstruktur og
driftsmodell, sammenlignet med det Stortinget fikk presentert da
lånerammen til prosjektet ble lagt frem i statsbudsjettet for 2020
(Prop. 1 S (2019–2020)). Resultatet er at prosjektet, slik planene ser
ut for øyeblikket, ikke innfrir det som er blitt definert som de
prosjektutløsende faktorene: Behovet for å utvide kapasiteten for
sykehusbehandling i Oslo og ønsket fra foretakene og statsråden
om å samle regionale og nasjonale funksjoner. I tillegg til helsefaglige
konsekvenser ventes dette å få store økonomiske konsekvenser for prosjektet. Disse medlemmer viser
til at det «nye momentet» i diskusjonen dermed er at det nå er en håndfast
og overhengende fare for at det vedtatte prosjektet ikke er mulig
å gjennomføre. Disse
medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev unnlater
å kommentere de store, uløste problemene i reguleringssaken.
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet et håndfast
forslag for Stortinget om en alternativ sykehusstruktur i Oslo (jf.
Dokument 8:186 S (2018–2019)). Denne sykehusstrukturen innebærer
at Rikshospitalet fortsetter som høyspesialisert elektivt sykehus
for hele landet, akutt- og traumemiljøet ved Ullevål sykehus bevares som
et samlet fagmiljø og Aker sykehus utvikles som et lokalsykehus
for hele Groruddalen. Disse
medlemmer understreker for øvrig at Gaustad sykehus må bevares
som psykiatrisk sykehus.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Konkretisering av fagfordeling mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet»
(12. oktober 2020), hvor det kommer frem at en lang rekke regionale
og nasjonale funksjoner for øyeblikket planlegges lagt til Aker
sykehus. Disse medlemmer kan
ikke skjønne annet enn at dette er i direkte motstrid med statsrådens
såkalte «målbilde» fra 2016 om «et samlet og komplett regionsykehus
inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad». Disse medlemmer påpeker at
det nettopp er statsrådens «målbilde» som har satt en effektiv stopper
– både hos statsråden og i Helse Sør-Øst – for å diskutere alternative modeller
for sykehusstruktur og -lokalisering i Oslo. Dette til tross for
at det blir stadig mer åpenbart at tomtene på Gaustad og Aker ikke
er store nok til å huse aktiviteten i Oslo universitetssykehus.
Disse medlemmer vil, som et
annet «nytt moment», trekke frem at Norge våren 2020 ble truffet
av koronaviruspandemien. Disse medlemmer viser til statsrådens
henvisning til Helse Sør-Østs foreløpige rapport, som vektlegger
behovet for «et tilstrekkelig antall kontaktsmitteisolater, at ventilasjonen
må ha kapasitet og kunne styres på en måte som legger til rette
for isolering, samt at det må være mulighet for utvidelse av akuttmottak
og intensivområder». Disse
medlemmer registrerer at spesialisthelsetjenestens største
begrensning i møte med pandemien var mangel på kapasitet. Det var
fare for at sykehusene ikke ville ha nok intensivkapasitet til å
behandle de som ble alvorlig syke, i tilfelle stor smittespredning.
For å gjøre sykehusene i stand til å håndtere alvorlig syke covid-pasienter
måtte et stort antall planlagte behandlinger utsettes eller avlyses. Disse medlemmer ser
derfor med stor bekymring på at det planlegges et sykehus med vesentlig
mindre sengekapasitet per innbygger enn i dag. Disse medlemmer merker seg
for øvrig at assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har
uttalt følgende om hvilke lærdommer som bør diskuteres etter pandemien
(NRK, 28. mars 2020):
«Kanskje må vi ha
systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn,
men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på.»
Disse medlemmer merker seg
at tilhengere av Helse Sør-Østs planer om Nye Oslo universitetssykehus ofte
advarer mot at en alternativ sykehusstruktur kan føre til spesialistmangel
i andre deler av landet. Disse medlemmer merker seg
at statsråden har hevdet at det er mulig å redusere bemanningen
ved Oslo universitetssykehus med 600 årsverk ved en samlokalisering,
ettersom enkelte funksjoner i dag finnes både på Rikshospitalet
og Ullevål sykehus (Stortingets spørretime, 13. mars 2019). Disse medlemmer vil
minne om at den totale arbeidsmengden for de ansatte ikke blir mindre
av at de ansatte jobber på ett sted, snarere enn to steder. Slik disse medlemmer oppfatter
tilbakemeldingene fra tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus,
er det en stor arbeidsbelastning på de ansatte ved begge sykehusene,
og det er derfor ingen grunn til å tro at et stort antall ansatte
vil bli overflødige fordi enkelte funksjoner samles. Disse medlemmer påpeker
at heller ikke Legeforeningen ser noe stort potensial for å redusere
personell ved samlokalisering. Disse medlemmer forstår statsrådens
resonnement dithen at flere sykehusbygninger nærmest automatisk
fører til en økning i overflødig bemanning. Da er det etter disse medlemmers syn
underlig at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus i ulike sammenhenger
har uttrykt at det på mellomlang sikt er behov for et nytt sykehus
i Oslo, uten at dette har utløst tilsvarende innvendinger fra statsråden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er omfattende utredninger som ligger bak planene
for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Strukturen for Nye Oslo universitetssykehus
ble fastsatt i foretaksmøte i juni 2016, og var i samsvar med Oslo
kommunes ønsker om videreutvikling av sykehuset. De vedtatte planene
for Nye Oslo universitetssykehus er beredskapsmessig gode med to store
akuttsykehus.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at ny struktur også innebærer
at de private ideelle sykehusenes rolle skal styrkes, og at det
vil bli fire sykehus med lokalsykehusfunksjoner, mot dagens tre.