Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Ellen Eriksen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre,
Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen
Bekkevold, viser til forslaget i Dokument 8:84 S (2020–2021)
Representantforslag om å sikre fortsatt kapasitet for behandling
og rehabilitering av lungelidelser ved videre drift av Granheim
lungesykehus. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om dokumentet i
brev til komiteen av 22. januar 2021. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Komiteen har mottatt 37 skriftlige
innspill om forslaget.
Komiteen merker seg at statsråden
skriver at endringen i tilbudet er begrunnet i faglig utvikling,
økonomisk gevinst og arealfortetting, og at det vil bli færre sengeplasser
for døgnrehabilitering etter at tilbudet flyttes til Lillehammer
sykehus. Komiteen merker
seg videre at datoen for flytting er utsatt på grunn av at det er
nødvendig med ombygging ved sykehuset i Lillehammer, og at ny mulig
flyttedato er satt til 1. juni 2021.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at endringene
i tilbudet også omfatter økt satsing på poliklinisk rehabilitering
og dagrehabilitering samt et nært samarbeid med kommunene, blant
annet gjennom ambulant virksomhet og digitale plattformer. Disse medlemmer viser
til at endringen vil gi mulighet for behandling med høy faglig kvalitet
når et bredt sammensatt rehabiliteringsteam kan samarbeide med annen
fagkompetanse på sykehuset. Disse medlemmer merker seg
at det har vært diskutert i flere år hvordan man best kan sikre
et godt tilbud til lungepasienter i Innlandet, og at Sykehuset Innlandet
fattet endelig vedtak om dette i oktober 2020. Disse medlemmer merker seg
at statsråden legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF med denne endringen
ivaretar sitt sørge-for-ansvar for pasienter med lungesykdom, og
at den bidrar til et fremtidsrettet og kvalitativt godt tilbud til
pasientgruppen ved Sykehuset Innlandet.
Komiteen viser
til høringsinnspillene fra Lom kommune, Gausdal kommune og Gudbrandsdalstinget,
der kommunene som berøres av endringen i tilbudet, uttrykker bekymring
for det framtidige behandlings- og rehabiliteringstilbudet til kronisk lungesyke
pasienter i Innlandet. Disse høringsinstansene mener at kommunene
i dag mangler kapasitet og kompetanse til å ta hånd om denne pasientgruppen
på en god nok måte.
Komiteen mener det må være
en prioritert oppgave å sørge for at bosted ikke er avgjørende for
tilgangen og kvaliteten på det rehabiliteringstilbudet den enkelte
får. Komiteen er
videre opptatt av at en nedbygging av rehabiliteringstilbudet i
spesialisthelsetjenesten forutsetter at kommunene samtidig er i
stand til å overta oppfølgingen av disse pasientene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Granheim lungesykehus
i dag tilbyr døgnrehabilitering og lungemedisinsk poliklinikk og
er en del av spesialisthelsetjenesten ved Sykehuset Innlandet HF. Flertallet viser
til at pasienter med kronisk lungesykdom er en stor pasientgruppe
med behov for koordinerte og helhetlige tilbud, som har stor nytte
av rehabilitering. Flertallet viser
til at personer med forverring av kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)
utgjør en av de største pasientgruppene som får sykehusbehandling
i Norge. Nesten en tredjedel av dem som blir akuttinnlagt, blir
innlagt på nytt etter 30 dager (jf. Helseatlas kols. Bruk av helsetjenester
ved kronisk obstruktiv lungesykdom i 2013–2015). Flertallet vil understreke
at lungerehabilitering for pasienter med kroniske lungelidelser
kan bidra til å redusere antallet akuttinnleggelser. I tillegg er
lungerehabilitering et av få tiltak ved kols som ikke har uønskede
bivirkninger, og som øker livskvaliteten.
Flertallet viser til det store
antallet skriftlige innspill komiteen har mottatt i denne saken,
og at det er stor støtte til forslaget om å sikre at virksomheten
ved Granheim lungesykehus opprettholdes og utvides for å håndtere
behovet for behandling og rehabilitering av lungelidelser.
Flertallet har merket seg betydelig
bekymring for de negative følgene av en nedleggelse fra blant andre Lom
kommune, Gausdal kommune og Gudbrandsdalstinget, fra Norsk Sykepleierforbund,
Norsk forening for lungemedisin, Innlandet fylkeskommune, ansatte
ved Granheim lungesykehus, flere lokale LHL-lag, Norges Astma- og
Allergiforbund og Gausdal Revmatikerforening.
Flertallet konstaterer at Innlandet
fylkeskommune frykter at flytting til Sykehuset Innlandet vil medføre
en betydelig reduksjon av døgnplasser til pasienter med behov for
lungehabilitering, samtidig som behovet for rehabilitering vil øke
også som følge av koronapandemien. Flertallet mener det også er
grunn til å vektlegge frykten for et fragmentert fagmiljø fra Norsk forening
for lungemedisin, som også peker på at det fortsatt vil være mange
kolspasienter i årene framover og lungeskader etter covid-19-pandemien. Flertallet støtter
at dette vil medføre et økt rehabiliteringsbehov. Granheims landsdekkende
funksjon har også betydning for andre rehabiliteringssteder i landet,
slik lokale LHL-lag beskriver.
Flertallet har også merket
seg at Norges Astma- og Allergiforbund særlig peker på nedskalering
av pasienttilbudet og svekkelse i fagmiljøet. Flertallet mener det er bekymringsfullt
at ansatte ved Granheim melder at de vil slutte, og at flere med
spesialkompetanse allerede har sluttet.
Flertallet har merket seg at
det de siste årene har vært en jevn nedskalering av tilbudet ved
Granheim lungesykehus, fra 38 senger og et budsjett på 34 mill. kroner
i 2016 til 15 sengeplasser og et budsjett på 18 mill. kroner i 2020.
I planene for nedleggelse og flytting av tilbudet til Lillehammer
sykehus skulle det kun være 8–10 sengeplasser igjen. Flertallet merker
seg at planene for avvikling og flytting av tilbudet har skapt usikkerhet
og uforutsigbarhet for både pasienter og fagmiljøene.
Flertallet viser til at planene
om å nedlegge Granheim lungesykehus og flytte tilbudet i løpet av
våren 2021 nå blir utsatt med henvisning til den pågående pandemien,
jf. pressemelding fra Sykehuset Innlandet HF 24. februar 2021. Sykehuset
Innlandet vil gjennomføre en evaluering av behovet for spesialisert
lungerehabilitering når pandemien er over. Videre prosess fastsettes
våren 2023.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det nå må skapes trygghet og forutsigbarhet for at pasienttilbudet
ved Granheim lungesykehus skal bestå og videreutvikles. Dette er
også helt grunnleggende for å beholde fagfolk og sikre fremtidig
rekruttering. Å igjen utsette beslutningen i påvente av flere evalueringer
synes ikke hensiktsmessig.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at virksomheten ved Granheim lungesykehus
opprettholdes og utvides for å håndtere behovet for behandling og
rehabilitering av lungelidelser.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ønsket å støtte forslaget om å opprettholde virksomheten
ved Granheim lungesykehus, men viser til pressemeldingen fra Sykehuset
Innlandet HF 24. februar 2021, der det fremkommer at flyttingen
av lungerehabiliteringen fra Granheim til sykehuset i Lillehammer
utsettes i minimum to år. Utsettelsen begrunnes med at pandemien
varer lenger enn først antatt, og at det er usikkert hvor stort
behovet for rehabilitering og behandling vil være for personer som
har hatt covid-19. Sykehuset Innlandet HF skal gjøre en evaluering
av behovet når pandemien er over, og prosessen med å flytte lungerehabiliteringen
fra Granheim settes på vent til evalueringen er ferdig. Disse medlemmer mener det
var en fornuftig beslutning å ikke legge ned virksomheten på Granheim,
og legger til grunn at det blir en grundig evaluering av behovet
for rehabilitering og behandling av lungesyke i regionen etter pandemien. Disse medlemmer mener
en må respektere at det skal være en faglig vurdering av behovet,
og vil derfor avvente til resultatet fra evalueringen foreligger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at statsråden
viser til at tilbudet for lungepasienter ikke skal legges ned, men
flyttes til nye lokaler med nærhet til andre viktige medisinske
tilbud til lungepasienter. Disse medlemmer viser til at
noe av utgangpunktet for at regjeringen i sin opptrappingsplan for
habilitering og rehabilitering (2017–2019) tok initiativ til at
kommunene fremover skal ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet
for sin befolkning, er at det i noen tilfeller er hensiktsmessig
at innbyggerne i større grad får et tilbud nærmere der de bor. I
den nasjonale veilederen Rehabilitering, habilitering, individuell
plan og koordinator er kols og andre vanlige lungesykdommer spesifikt
nevnt som eksempler på slike pasientgrupper. Disse medlemmer understreker
at rehabilitering fortsatt skal være en del av spesialisthelsetjenesten,
der behov for spesialisert kompetanse er nødvendig for å utrede
og kartlegge pasientenes funksjonsnivå og rehabiliteringsmuligheter
eller for å komme i gang med et intensivt treningsopplegg.
Disse medlemmer viser til at
de faglige endringene vil være viktige for behandling og oppfølging
av pasientene, uavhengig av lokalisering. Disse medlemmer merker seg
at styret i Sykehuset Innlandet ber om å få seg forelagt en sak
våren 2023 med oppdaterte vurderinger og en evaluering av behovet
for og utviklingen av pasienttilbud innenfor spesialisert lungerehabilitering
for å gjøre en ny vurdering av tidspunkt for flytting. Disse medlemmer er
enige i at tilbudet må tilpasses behovet for spesialisert behandling
og rehabilitering av lungelidelser, men mener det vil være uheldig
dersom Stortinget legger føringer på hvordan dette tilbudet skal
organiseres fremover.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
Helsedirektoratets rapport Evaluering av opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering (2017–2019), datert 7. desember 2020. Evalueringen
finner at opptrappingsplanen i seg selv framstår som en tilskuddsordning,
og ikke en plan som var rigget for å bidra til en systematisk og
varig styrking av levering av tjenester for habilitering og rehabilitering.
Ifølge evalueringsrapporten eksisterer det ikke et godt nok datagrunnlag
for å si om feltet har blitt styrket i perioden 2017–2019. Når det
gjelder ambulante habiliterings- og rehabiliteringstjenester, viser
spørreundersøkelser at nivået er uendret, og at det er behov for
mer. Evalueringsrapporten kommer med en rekke anbefalinger for en
klarere fordeling av roller og ansvar og en mer enhetlig organisering
av området. Det anbefales blant annet at det utarbeides og vedtas
en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering, og at ansvarsfordelingen
mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten avklares. Det anbefales
også at den nasjonale veilederen revideres, for å gi en mer enhetlig
tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at evalueringsrapporten ikke kan sies å gi støtte til en ytterligere
nedbygging av spesialisert rehabilitering, men at det pekes på behovet
for økt samarbeid mellom kommuner og helseforetak.