Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
at Norge trenger å få på plass en strategi for sirkulær økonomi.
EU la fram sin handlingsplan for sirkulær økonomi i 2020, hvor målet er
å redusere klima- og miljøfotavtrykk fra produksjon og forbruk og
øke innslaget av gjenbruksvarer.
Komiteen viser til at energi-
og miljøkomiteen våren 2018 behandlet en egen stortingsmelding om
avfall som ressurs og sirkulær økonomi (Meld. St. 45 (2016–2017)),
og at det også der ble lagt vekt på det offentliges ansvar innenfor
dette området.
Komiteen viser videre til at
det haster med å få på plass en helhetlig politikk som ivaretar
både klima- og miljøutfordringene, en ansvarlig mineralutvinning, kompetanseheving,
økt sysselsetting, aktiv næringspolitikk og med forbrukerperspektiv
som fremmer en framtidsrettet forbrukermakt.
Komiteen ser behovet for at
det offentlige må gå foran og bidra til endringer i etterspørsel
i markedet og få mer fokus på økt gjenbruk innenfor alle segmenter. Det
offentliges prioriteringer innenfor gjenbruk vil kunne bidra til
å utvikle nye teknologiske løsninger og skape nye arbeidsplasser. Komiteen viser
til at disse forslagene er med på å stimulere til økt gjenbruk og
bærekraftige produkter for framtiden.
Komiteen viser ellers til brev
av 21. februar 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er vedlagt
innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at presset på naturressursene
øker sterkt, og hvor viktig det er for miljø og klima at ressurser
brukes og gjenbrukes mest mulig effektivt. Flertallet mener det er avgjørende
fremover at de ressursene man tar i bruk, holdes i omløp så lenge
som mulig. Flertallet viser
til at forbruk av varer og tjenester er en av hovedårsakene til
de miljøutfordringene verden står overfor. Mengden produkter hver
husholdning og person forbruker, øker, og den samlede størrelsen
på ressursforbruk og avfallsmengde i samfunnet øker i takt med forbruksmønsteret. Flertallet er
svært bekymret over denne utviklingen, som ikke er bærekraftig.
Flertallet viser til at mange
forbrukere velger å kjøpe nye produkter fremfor å reparere den brukte
varen, og at det ofte er flere grunner til det. Flertallet ser at det dessverre
i mange tilfeller er både billigere og enklere å kjøpe nytt, og
at teknologi- og designutvikling er en av grunnene til dette. Flertallet ser
også at det er krevende å vri forbruksmønsteret i en annen retning dersom
man ikke har tydelige insitamenter som påvirker dette. Flertallet mener
økt kunnskap og informasjon kan bidra til å gjøre det mulig for
den enkelte forbruker å ta bærekraftige valg. Flertallet ser at det er behov
for virkemidler som løfter sirkulærøkonomi som et alternativ til
økt forbruk. Dette kan blant annet handle om økt kunnskap om produktinformasjon,
reklamasjon, gjenbruk, reparerbarhet og materialgjenvinning. I tillegg
ser flertallet at
det kan være klokt å stille noen grunnleggende krav til kvalitet
og holdbarhet på forbruksvarer, slik at behovet for å kjøpe nytt
ofte blir mindre.
Flertallet mener derfor det
er behov for å se på og vurdere endringer i regelverket, slik at
et produkts levetid økes gjennom bedre design, teknisk standardisering, kostnadseffektive
reparasjonsmuligheter og krav om mer tilgjengelige deler. Tiltak
som kan legge til rette for å øke et produkts levetid, er blant
annet å øke reklamasjonsfristen for varer kjøpt både i butikk og
på nett, at holdbarhet og tilgang på reservedeler innarbeides i
forbrukerkjøpsloven, og at det stilles strengere krav til produktdesign,
slik at varene kan tas fra hverandre og repareres. I tillegg mener flertallet at
man bør se på skatter og avgifter og bruke dette som et virkemiddel
for å fremme holdbarhet og reparasjon.
Flertallet viser til at krav
om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer
er en viktig vei til et grønt skifte og et praktisk innhold i den sirkulære
økonomien. Flertallet mener
derfor at det offentlige, som en stor innkjøper, har en helt grunnleggende
viktig rolle i dette arbeidet og i den sammenheng kan stille strenge
krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste.
Flertallet vurderer at offentlige
innkjøp er en drivkraft for å endre markedets karakter og bidra
til innovative løsninger. I den sirkulære økonomien er hele verdikjeden
en viktig premiss, og flertallet mener
derfor det er viktig å legge hele livssyklusvurderingen til grunn for
miljøvektingen.
Flertallet ser at arbeidet
med å snu forbruksmønsteret vårt, å faktisk kaste mindre og gjenbruke mer,
er utfordrende.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå gjennom og legge frem forslag til endringer av
statens avhendingsinstruks, med mål om at gjenbruk av statens eiendeler, som
for eksempel møbler og annet inventar, skal bli enklere.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
staten og offentlig sektor kan ha en gjenbruksstrategi for egne
bygg og inventar istedenfor å bygge og kjøpe nytt.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ved offentlige innkjøp er en anskaffelsesstrategi
som legger til rette for lokale, regionale og nasjonale leverandører, noe
som blant annet bidrar til mindre transport og ressursbruk.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget forslag til
endringer av reklamasjonsretten og selgers bevisbyrde som i sterkere
grad stimulerer til at varer med lengre holdbarhet tilbys på markedet.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om å forby produkter med
innebygd planlagt foreldelse, slik at det blir umulig å bevisst
bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter og varer som gjør
at de får et forkortet livsløp.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
det kan stilles krav om at alle offentlige virksomheter må gjøre
en kvalifisert vurdering av om hele eller deler av innbo og inventar
kan gjenbrukes eller på annen måte transformeres til å passe inn
i nye lokaler ved nybygging, flytting eller oppgradering av lokaliteter,
tjenestested og lignende.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at for å møte fremtidens lavutslippssamfunn vil det være helt
nødvendig å få til en verdiskaping som er bærekraftig når det gjelder
både forbruk og produksjon av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til at
økt velferd og økt befolkningsvekst i verden også har gitt økt forbruk
og mer bruk og kast, noe som bidrar til økt press på jordens bæreevne.
Disse medlemmer viser til den
kommende strategien for sirkulær økonomi, der mindre bruk og kast
innen flere ulike produktområder er et mål.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens oppfølging
av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra mars 2020, der det
er et mål å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon
og forbruk samtidig som innslaget av sekundære råvarer økes.
Disse medlemmer viser videre
til statsrådens svarbrev, som bekrefter at regjeringens samarbeid
med EU og en egen nasjonal strategi for sirkulær økonomi vil bidra
til at Norge også når målene i miljø- og klimapolitikken samtidig
som vi styrker norsk konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
det per i dag ikke finnes noen instruks eller strategi som omhandler
gjenbruk av statlig eiendom som møbler og inventar, og disse medlemmer imøteser
statsrådens gjennomgang av regelverket for å belyse behovet for
det.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at det er lovfestet at det offentlige skal innrette sin anskaffelsespraksis
slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger
der det er relevant. Disse
medlemmer viser til handlingsplanen for grønne og offentlige
innkjøp som er under utarbeidelse, og som vil gi god rettledning om
offentlig praksis innenfor de områdene der offentlige innkjøp er
særlig egnet som virkemiddel for å nå Norges klima- og miljømål. Disse medlemmer viser også
til Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle
offentlige anskaffelser. Meldingen handler om hvordan anskaffelser
kan utføres mest mulig effektivt innenfor det regelverket vi har,
og hvordan en god prosess kan gjennomføres for også å løse viktige
samfunnsutfordringer som klimautfordringer.
Disse medlemmer mener at en
sterkere reklamasjonsrett og selgers bevisbyrde burde stimulere
til varer med lengre holdbarhet på markedet, men disse medlemmer ser også at
endringer på disse områdene ikke vil være til hinder for at en forbruker
gjør avtale om kjøp av varer med kort holdbarhet. Det er derfor
vanskelig å forutsi hvilke resultater en slik endring måtte gi.
Disse medlemmer viser til
at det betyr mye for en families husholdning og velferd at produktene
de kjøper, holder god kvalitet over lang tid, og at det er viktig
med god merking om levetid for produktet og om det lar seg reparere.
Det vil også være viktig å hindre villedende miljøpåstander i markedsføringen
av produktene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge med
sine 5,4 millioner innbyggere får en helt annen mulighet til å påvirke
regelverket for økodesign gjennom samarbeidet om felles europeiske
regler med EU, som har et marked på nesten 450 millioner innbyggere.
Disse medlemmer viser til
at det allerede i dag gjennomføres grundige vurderinger omkring
gjenbruk av hele eller deler av innbo og inventar ved flytting,
nybygging og oppgradering av offentlig eide virksomheter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne deler forslagsstillernes bekymring for de miljømessige
konsekvensene av et høyt materielt forbruk. Skal verden lykkes med
sine natur- og klimamål, er det avgjørende å endre forbruket i mer
bærekraftig retning. Man må reparere mer, gjenbruke mer, dele mer
og kjøpe mindre nytt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener pris er den viktigste årsaken
til at mange velger å kjøpe nytt fremfor å reparere, gjenbruke eller
dele. I Norge er arbeidskraft dyrt, mens varer produsert i lavkostland
ofte er billigere i forhold til norsk lønnsnivå. Det innebærer at
det ofte er økonomisk lønnsomt å kjøpe nytt fremfor å reparere.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og foreslå en ny miljøavgift som favoriserer
lavt ressursforbruk og arealforbruk gjennom livsløpet til en vare.
Avgiften skal belønne kvalitet, holdbarhet og gjenbruk av materialer som
allerede finnes i økonomien, og stimulere til en mer sirkulær økonomi.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen
til null på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, sports-
og turutstyr, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som
trengs til reparasjonen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at mange merkevareleverandører
legger strenge begrensninger på forbrukeres rett til å reparere
produkter. I mange tilfeller mister man reklamasjonsretten hvis
man velger å reparere produkter andre steder enn hos et merkeverksted.
Et sentralt eksempel på dette er mobiltelefonbransjen, der merkevareleverandørene ofte
ikke tilbyr reservedeler til uavhengige verksteder eller nekter
uavhengige verksteder å reparere produkter med andre reservedeler
enn selskapets egne.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en rett til å reparere og jobbe for at denne
retten gjelder alle varer som importeres til Norge, og stille krav
om at produkter kan gjenvinnes.»
Flertallet viser
til at mange kommuner har utlånssentraler for sports- og fritidsutstyr.
Slike utlånsordninger bidrar til å senke terskelen for å delta i
sports- og fritidsaktiviteter, ikke minst for husholdninger med
lav inntekt.
Flertallet har merket seg
at koronapandemien har ført til økt etterspørsel hos utlånssentralene,
og at regjeringen har foreslått en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner
til slike utlånssentraler. Flertallet mener imidlertid
bevilgningen burde vært større, at man bør ha en målsetting om at
alle norske kommuner skal ha utlånssentraler, og at kommuner bør
tilby utlån av mer enn sports- og fritidsutstyr.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå å øke bevilgningen til utstyrssentraler,
med mål om at alle norske kommuner skal ha en slik ordning, og komme
tilbake til Stortinget med et forslag senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette av midler til å støtte andre typer utlånsordninger
enn utstyrssentraler for sports- og fritidsutstyr, for eksempel
for verktøy og andre produkter egnet for deling.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at såkalt tilgift er et mye brukt virkemiddel i markedsføring.
Tilgift er å tilby en vare eller tjeneste som leveres gratis eller
til særlig lav pris, på betingelse av at det blir kjøpt varer av
et visst slag, i en viss mengde, for et visst beløp eller liknende.
Eksempler er elektrokjeden Powers «Sykkel på kjøpet»-kampanje, der
de gir kunder en gratis sykkel når de handler for en viss sum. Et
annet eksempel er Elkjøps tilbud om en smartklokke på kjøpet hvis
man kjøper en TV.
Disse medlemmer mener det
er en fare for at bruken av tilgift fører til omsetning av produkter
med dårlig kvalitet og begrenset holdbarhet. Elektrokjeden Power
har liten interesse av at sykkelen de har gitt bort gratis ved kjøp
av andre varer, skal være spesielt bra, siden en «sykkel på kjøpet»
uansett framstår som et godt tilbud ved første øyekast, uavhengig
av både behov og kvalitet.
Disse medlemmer viser til
at bruken av tilgift i markedsføring var forbudt etter markedsføringsloven av
1972, men at forbudet ble opphevet i revisjonen fra 2009.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et forbud mot tilgift
i markedsføring.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er vanskelig for
forbrukere å anslå kvalitet, miljøbelastning og levetid for produkter
som verktøy, hvitevarer og elektronikk. Reklamasjonsfristen setter
et minstenivå for hvor lang levetid man kan forvente, men mange
produkter har vesentlig lengre levetid enn reklamasjonsfristen.
Det er en åpenbar fordel, både for den enkeltes økonomi og for miljøet,
at produkter man kjøper, lever lengst mulig. Men i kjøpsøyeblikket
er det ofte vanskelig å få slik informasjon.
Videre er det svært
vanskelig for forbrukere å vite noe om miljøbelastningen fra produksjon,
bruk og avhending av produkter. Flertallet etterlyser derfor
en merkeordning som forteller noe om en vares klimagassutslipp,
ressursbruk og generelle miljøbelastning.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og foreslå en ordning hvor varer og tjenester
skal ha en varedeklarasjon som tallfester klimagassutslipp, ressursforbruk
og forventet levetid, slik at forbrukerne blir i stand til å ta
miljøvennlige valg.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at større grad av standardisering av ulike
produkter og tilbehør kunne redusert behovet for å kjøpe nytt i
mange tilfeller og dermed redusert både kostnader for folk og mengden produkter
som kastes. Dette kan gjelde alt fra tilbehør til elektronikk som
for eksempel ladere, til sportsutstyr, ekstrautstyr til bil eller
lyspærer. Det bør derfor utredes hvorvidt det er mulig å stille
krav til standardisering av ulike produktgrupper.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan det kan stilles krav til standardisering
av ulike produktgrupper for å redusere unødig ekstra innkjøp, forbruk,
kostnader og miljøbelastning.»