På bakgrunn av anmodningsvedtak nr. 547 (2020–2021) av 19. januar 2021 foreslår regjeringen å åpne for en ny ordning med tilskudd til virksomheter som tar egne permitterte ansatte tilbake i arbeid. Ordningen vil ha likhetstrekk med den tidligere ordningen, men vil både gi høyere støtte per permittert som tas tilbake, og være mer fleksibel. Regjeringen legger også vekt på at bedrifter kan benytte ordningen til opplæring av ansatte frem til aktiviteten tar seg opp igjen. Økt og fornyet kompetanse blant de ansatte vil gjøre virksomhetene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og omstillinger.

Mens store deler av norsk økonomi nå går godt, opplever fortsatt mange bransjer lav aktivitet, over ett år etter at første tilfelle av covid-19 ble bekreftet i landet. Usikkerheten for de nærmeste månedene er dessuten blitt forsterket av nye virusvarianter med høyere smittepotensial og av at strengere smitteverntiltak med nedstenging av næringsvirksomhet igjen er blitt innført, både her hjemme og ute. Samtidig har vaksinasjonen kommet i gang, men det er usikkert hvor lang tid det vil ta å få vaksinert store deler av befolkningen. Selv om usikkerheten er uvanlig stor det neste halvåret, er det sannsynlig at vaksineprogrammet vil gi en positiv effekt, ved at de fleste smitteverntiltakene kan avvikles i løpet av inneværende år.

Det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår, men arbeidsledigheten er fortsatt vesentlig høyere enn før pandemien, og den har økt siden det ble iverksatt strengere smitteverntiltak fra slutten av oktober. I begynnelsen av mars var det registrert 206 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjorde 7,3 pst. av den samlede arbeidsstyrken. Av disse er 116 900 personer helt ledige. Innstrammingene i smitteverntiltakene den siste tiden har ført til en økning i antall permitterte, særlig innen varehandelen. Mange av disse vil trolig raskt komme tilbake i jobb etter hvert som de akutte smitteverntiltakene mykes opp. Virksomheter som har vært hardt rammet hele pandemien, som innen reiseliv, servering, event- og kulturbransjen, vil derimot fortsatt være rammet av smitteverntiltak og atferdsendringer inntil en betydelig del av befolkningen er vaksinert. Finansdepartementet mener at en ny ordning for lønnstilskudd særlig bør rette seg mot de gruppene som er langvarig rammet av pandemien.

En viktig del av den økonomiske politikken fremover er å få ned antallet permitterte og arbeidsledige for å unngå at ledigheten forblir høy. Langvarig ledighet gir negative langsiktige konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet. Jo lenger en ansatt er permittert, desto mer øker risikoen for å bli stående langvarig utenfor arbeidslivet. For bedrifter som er tilbakeholdne med å ta permitterte tilbake fordi usikkerheten fortsatt er stor, kan et lønnstilskudd gjøre at de velger å ta de permitterte ansatte tilbake tidligere enn ellers.

Tiltak som reduserer lønnskostnadene, må brukes med varsomhet. Det er en fare for at slik støtte tilfaller arbeidsforhold som også ville kommet i stand uten støtte, særlig når den økonomiske veksten tiltar og arbeidsledigheten er på vei nedover. Slike tiltak kan også skape forventninger om statlig hjelp etter perioder med mange permitteringer på et senere tidspunkt, noe som kan føre til at bedriftene tar lettere på å permittere i fremtiden. Dessuten vil lønnsstøtte, i samspill med andre ordninger, særlig den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, kunne gi insentiver til å holde aktiviteten unødig lav for å unngå at støtten bortfaller. Da vil lønnsstøtteordningen virke mot sin hensikt. I utformingen av ordningen er disse forholdene forsøkt hensyntatt.

Lov om tilskudd ved avbrutt permittering ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2020 og trådte i kraft 23. juni 2020, se Prop. 131 L (2019–2020) Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Tilskuddsordningen ble utvidet til å gjelde for en ny periode høsten 2020 og gjaldt da for månedene oktober, november og desember, se Prop. 140 L (2019–2020) Endringer i lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Det ble til sammen gitt støtte for om lag 13 500 månedsverk i den første perioden og foreløpig i overkant av 100 månedsverk for den andre perioden. Den lave utnyttelsen i høst må ses i lys av at ordningen var innrettet mot oppstart, som for mange virksomheter ble utsatt som følge av strammere smitteverntiltak og en ny nedstenging like etter at ordningen ble annonsert.

Formålet med den nye ordningen er at permitterte kommer raskere tilbake i jobb slik at folk kan holdes i aktivitet fremfor å være permittert. Ordningen er utformet etter samarbeid med partene i arbeidslivet. Den er innrettet mot å få økonomien i gang på vei ut av pandemien, men skal samtidig hensynta at oppstart og ny aktivitet kan bli avbrutt av nye, kortere nedstenginger som følge av smittevern. Målgruppen er bedrifter som har vært langvarig rammet av pandemien, og som etter at smitteverntiltakene trappes ned, fortsatt er usikre på når omsetningen tar seg opp igjen. Ordningen er ikke ment som et makroøkonomisk virkemiddel for økt aktivitet, men som et bidrag til å forberede bedrifter og ansatte på et mer normalt aktivitetsnivå. Ordningen kan bidra i en gjenåpningsfase for disse virksomhetene ved at de permitterte kan tas raskere tilbake i arbeid enn de ellers ville blitt. Ordningen vil gjøre det mulig for bedrifter å ta tilbake permitterte for opplæring og utvikling i påvente av at aktiviteten skal ta seg opp. Å øke og fornye kompetansen hos de ansatte er en viktig forutsetning for ny vekst i mange virksomheter, særlig i bedrifter som står overfor et annet marked enn før pandemien.

Etter lovforslaget gis det støtte til bedrifter med omsetningsfall som tar egne permitterte tilbake i arbeid i perioden 15. mars til 30. juni. Støttebeløpet settes til maksimalt 25 000 kroner per måned per ansatt som tas tilbake, og støtten utmåles etter antallet kalenderdager den permitterte har vært i arbeid. Støtten graderes ut fra den ansattes permitteringsgrad og stillingsprosent. For omsetningsfall lavere enn 70 pst. avkortes støttebeløpet lineært til 10 000 kroner for omsetningsfall på 15 pst. Ved omsetningsfall mindre enn 15 pst. gis det ikke støtte. Den ansatte må ha vært helt eller delvis permittert per 5. mars 2021 og per enten 15. november, 1., 15. eller 31. desember 2020 for å være støtteberettiget. Det bidrar til å sikre at ordningen treffer virksomheter som er langvarig rammet av pandemien. Fire alternative datoer i 2020 bidrar til å unngå tilfeldige utslag. Det er tilstrekkelig at den ansatte var permittert på én av de fire datoene i november/desember, i tillegg til 5. mars.

Det legges opp til et støttebeløp på maksimalt 15 000 kroner per måned per lærling som tas tilbake til arbeid. Institusjoner eller organisasjoner som omfattes av skattelovens § 2-32 og som ikke driver skattepliktig virksomhet, gis støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering, uten krav til omsetningsfall.

Omsetningsfallet for bedriftene beregnes for to perioder, henholdsvis mars og april 2021 og mai og juni 2021, i forhold til tilsvarende tall for 2019. Foretak som er etablert mindre enn to år tidligere enn støtteperioden, skal bruke omsetning i januar og februar 2020 som grunnlag. Det samsvarer med tilsvarende beregning i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet.

I utformingen er det lagt vekt på at ordningen skal være fleksibel. Det gis derfor anledning til å re-permittere en ansatt på lønnsstøtte uten å miste rett til allerede opptjent eller fremtidig støtte. I de tidligere rundene med lønnsstøtteordning mistet bedriften rett til støtte hvis den på ny permitterte ansatte. Denne fleksibiliteten vil trekke i retning av at flere virksomheter vil benytte seg av ordningen.

Departementet og partene har i arbeidet med ordningen lagt til grunn at saklighetskravet som gjelder ved permittering, også gjelder i vurderinger knyttet til tilbakekalling av hver enkelt ansatt på midlertidig lønnsstøtte og ved nye permitteringer etter tilbakekalling.

Under tidligere støtteperioder var det et vilkår at permitteringsgraden ble redusert til null for at arbeidsgiver kunne få tilskudd for den ansatte. Departementet foreslår å oppheve dette vilkåret for den nye støtteperioden, slik at arbeidsgiver kan motta gradert støtte for ansatte som tas delvis tilbake fra permittering.

Ordningen vil bygge på rammeverk og teknisk løsning for den forrige lønnstilskuddsordningen. Skatteetaten vil være forvalter. Ordningen skal være søknadsbasert, og saksbehandling vil i stor grad foregå automatisk. Det legges opp til åpenhet om de som mottar støtte, på linje med tidligere ordning.

En ny periode av ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 900 millioner kroner i 2021. Anslaget bygger på at det i støtteperioden samlet vil bli søkt om tilskudd for om lag 40 000 månedsverk, fordelt på om lag 15 000 helt eller delvis permitterte. Forlengelse av ordningen vil medføre merkostnader i Skatteetaten i 2021 til utvikling og forvaltning av ordningen, herunder, IT-utvikling og -drift, veiledning, saksbehandling, klagebehandling og kontroll. De økonomiske kostnadene for etaten, forutsatt forventet søknadsmasse, er anslått til totalt 93,7 mill. kroner.

Departementet viser til forslag til lov om endring i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) §§ 2, 5, 6 og ny § 6A. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Lov om tilskudd ved avbrutt permittering §§ 1, 3, 4, og §§ 7 til 22 videreføres uendret.

I proposisjonen er det for øvrig nærmere omtale knyttet til lovforslaget av gjeldende rett (2.2), vurderinger og forslag (2.3) og administrative og økonomiske konsekvenser (2.4).