Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Prop. 68 L (2020–2021) Endringer
i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing).
Yrkesdykking langs
kysten er i dag delvis regulert av arbeidsmiljøloven med Arbeidstilsynet
som tilsynsmyndighet, dels av skipsfartslovgivningen med Sjøfartsdirektoratet
som tilsynsmyndighet og dels ikke underlagt noe særskilt regelverk
i det hele tatt.
Gjennom denne lovproposisjonen
legges det frem forslag om at det skal fremgå uttrykkelig av arbeidsmiljølovens
virkeområdebestemmelser at yrkesdykking skal være omfattet av arbeidsmiljøloven.
I proposisjonen brukes for enkelhets skyld begrepet «innaskjærsdykking»
for hva som er regulert gjennom regjeringens forslag. Det presiseres
at «innaskjærsdykking» i denne sammenheng skal forstås som dykkeoperasjoner
i norsk territorialfarvann. I lovproposisjonen foreslås det videre
at det i bestemmelsen som angir arbeidsmiljølovens virkeområde,
også skal angis at losvirksomhet er omfattet av loven. Loser og
losaspiranter er i dag verken omfattet av arbeidsmiljøloven eller
sjøfartslovgivningens arbeidsmiljø- og arbeidstidsregulering.
Komiteen gjennomførte åpen
høring i saken 11. februar 2021, hvor 13 organisasjoner deltok.
Under høringen ble det hevdet fra blant annet Sjømat Norge at regjeringen
hadde brutt utredningsinstruksen, og at saken måtte sendes til nærmere
konsekvensutredning, da det også var manglende belegg for at regjeringens
løsning var det beste alternativet. Sjømat Norge mente at komiteen
måtte avvise saken og sende den tilbake til regjeringen.
Komiteen viser til at saksordfører
sendte brev til statsråd Torbjørn Røe Isaksen 11. februar 2021 og
bad om svar på om utredningsinstruksen var fulgt, og om saken var
tilstrekkelig konsekvensutredet. I statsrådens grundige svarbrev
av 19. februar 2021 konkluderes det slik:
«På bakgrunn av
skriftlige innspill og møter i sakens anledning før, under og etter
den alminnelige høringen mener jeg forslaget slik det foreligger
er godt belyst fra fagetater og organisasjoner på både arbeidsgiver-
og arbeidstakersiden. Både Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet
har kommet med faglige synspunkter på forslaget, og har belyst konsekvenser
ved de ulike løsningene. I tillegg til en gjennomgang av den alminnelige høringen,
er også innspillene som er kommet i etterkant redegjort for i proposisjonen.
Etter den prosessen som har funnet sted, mener jeg at sakskomplekset
er tilstrekkelig hørt, og at Stortinget har fått presentert de ulike
hensyn og konsekvenser som gjør seg gjeldende i saken gjennom proposisjonen
som er fremmet.»
Komiteen slutter seg på denne
bakgrunn til statsrådens vurdering og tar saken til ordinær komitébehandling.
Komiteen viser til at det
er betydelig og prinsipiell uenighet mellom høringsinstansene når
det gjelder det grunnleggende spørsmålet om hvorvidt «innaskjærs»
yrkesdykking som gjøres fra skip, skal reguleres under sjøfartslovgivningen
med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet, eller av arbeidsmiljøloven med
Arbeidstilsynet som tilsynsorgan. Komiteen er enig med departementet
i at ingen av løsningene er uten ulemper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger avgjørende
vekt på at sikkerhetsbestemmelser, regulering av arbeidstid samt
ansettelsesforhold er best og mest helhetlig regulert i arbeidsmiljøloven.
Sett på bakgrunn av det erfarte behovet for å få tryggere forhold
for yrkesdykkere støtter derfor flertallet regjeringens prinsippløsning.
Forholdene skal derfor reguleres av arbeidsmiljøloven med Arbeidstilsynet
som tilsynsmyndighet.
Komiteen viser
til at arbeidsdykking er både fysisk og psykisk belastende og innebærer
stor risiko for arbeidsrelatert død og alvorlige skader. Arbeidstilsynet har
utarbeidet rapporten «Innaskjærs arbeidsdykking» (mars 2019) med
oppsummering av 64 tilsyn i dykkebransjen fra 2016 til 2018. Det
ble gitt reaksjoner i 63 pst. av tilsynene, og rapporten viser at
det i 60 pst. av virksomhetene var avvik som i verste fall kunne
fått fatale konsekvenser.
Komiteen vil videre påpeke
at 197 arbeidsdykkere overleverte et opprop til Arbeids- og sosialdepartementet.
Oppropet ba om at all arbeidsdykking skal underlegges arbeidsmiljøloven
med ett tilsynsorgan hvor tilsynskompetansen på arbeidsdykking er
samlet. I forbindelse med Stortingets behandling har flere operative arbeidsdykkere
sendt innspill med beskrivelse av sin arbeidshverdag. Arbeidshverdagene
skildres gjennomgående som preget av høy arbeidsbelastning, høy
grad av usikkerhet knyttet til egen sikkerhet og arbeidshverdag og
en kultur for å stille opp for arbeidsgiver selv om det går ut over
det gjeldende sikkerhetsregimet. I en undersøkelse gjennomført av
Industri Energi i 2018 blant dykkere, oppga 57 pst. at de har opplevd
hendelser der de fryktet for eget liv og helse. Komiteen mener denne situasjonen
ikke er tilfredsstillende med hensyn til dykkernes sikkerhet. Dette
understreker behovet for én streng vernelovgivning og én tilsynsmyndighet
som følger opp hendelser og brudd på loven.
Komiteen vil videre omtale
arbeidsdykkere som ikke utelukkende har dykkerelaterte arbeidsoppgaver. Flere
aktører som ønsker å beholde dagens regelverk, har anført at det
vil være prinsipielt uheldig å dele opp tilsynsansvaret og regelverket
på skipet mellom arbeidsmiljøloven og sjøfartsregelverket. De mener
det også er vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder særlig
for såkalte «kombinasjonsdykkere», «dykkermatroser» og andre betegnelser
som brukes i bransjen. Dette er dykkere som utfører andre oppgaver
på skipet i tillegg til å gjennomføre arbeidsdykking.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det ikke kan
legges avgjørende vekt på disse innvendingene. Arbeidsmedisinsk forskning
viser at lange arbeidsøkter gir økt ulykkesrisiko. Det skjer en
gradvis reduksjon av yteevne ved arbeid ut over normal arbeidstid.
Lange arbeidsdager gir økt risiko for psykiske plager og sannsynligvis
muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer. Natt- og skiftarbeid
gir i første rekke søvnforstyrrelser, økt ulykkesrisiko og nedsatt
funksjon/yteevne. Arbeidstid over 8 timer gir en økt risiko for
ulykker på rundt 50 pst., og over 12 timer på rundt 100 pst., med
en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (STAMI). Forekomsten av
arbeidsulykker som medførte død i ulike bransjer, viser at dødsfallene
innen arbeidsdykking i betydelig grad overgår andre bransjer.
Flertallet ser at det foreslåtte
regelverket kan by på enkelte praktiske utfordringer. Løsningen
forutsetter også samarbeid mellom ulike tilsynsmyndigheter.
Flertallet merket seg at det
under høringen ble anført at arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset
arbeidstakere som er på arbeidsplassen hele døgnet, hvor arbeidstaker
også har fritid og hviletid i tillegg til arbeidsperioder. Dette
synet ble fremført mot lovendringen. Flertallet er ikke enig i
denne fremstillingen. Arbeidsmiljøloven med forskrifter har rikholdige
eksempler på arbeidstakere som enten helt eller delvis også har
hviletid og fritid på arbeidsplassen. Flertallet viser blant annet
til arbeidstakere omfattet av medleverordninger, arbeidstakere i
grensekryssende jernbanetrafikk og arbeidstakere innen vegtransport,
som alle har unntak fra arbeidsmiljøloven.
Flertallet mener lovendringen
bør gjennomføres nettopp for å redusere den totale arbeidsbelastningen
til dykkerne. Selv om en mindre del av arbeidstiden går med til
dykking, er det den totale arbeidstiden som medfører forhøyet risiko.
Flertallet viser til at dagens
dykkevirksomhet gjennomføres fra godt utstyrte fartøy og av arbeidstakere
med høy kompetanse. Samtidig er det viktig å understreke partenes
ansvar for å finne gode og praktiske løsninger for arbeidstid som
ivaretar hensynet både til arbeidstakerne og til virksomhetene.
Flertallet fremhever at det
foreslåtte regelverket sikrer lik regulering og like konkurransevilkår
uavhengig av hvor dykkingen utføres fra. Det er ikke hensiktsmessig
at yrkesdykking reguleres ulikt avhengig av hvilken plattform dykkingen
skjer fra. Det er dykkingen som er det risikoskapende elementet
og som det bør tas utgangspunkt i. Dykkingens karakter og likheten
med dykking fra «landbaserte» virksomheter tilsier at utsendte dykkere
på skip bør ha tilsvarende vern som utsendte dykkere med base på
land. Dette er i tråd med anbefalingene fra tilsynsmyndighetene
og den medisinske fagkompetansen.
Flertallet mener det er nødvendig
med ett regelverk og én tilsynsmyndighet. Dette vil sikre en enhetlig håndhevelse
og oppfølging av næringen. Arbeidstilsynet har lang erfaring som
dykketilsyn og har gjennom flere år bygget opp bred kompetanse på
området. Sjøfartsdirektoratet har ikke denne kompetansen. Det er viktig
at yrkesdykking er underlagt et kompetent og helhetlig dykketilsyn.
Sjøfartsdirektoratet bør derfor ikke ha tilsynsmyndighet for yrkesdykking.
Dette vil bidra til å fragmentere kompetanse og tilsynsansvar.
Flertallet mener, alle hensyn
tatt i betraktning, at den mest hensiktsmessige løsningen vil være
at all innaskjærs yrkesdykking reguleres av arbeidsmiljøloven og
følgelig med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet. I denne vurderingen
legger flertallet betydelig vekt på
faglige råd fra Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Norsk senter
for maritim medisin og dykkemedisin og det faktum at 57 pst. av
undersøkte yrkesdykkere (Industri Energi) oppgir at de har fryktet
for eget liv og helse på jobb.