Klageadgang
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at ved behandlingen av Meld. St. 39 (2015–2016) Individklageordningene
til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne,
fant Stortingets flertall ikke grunn til at Norge skulle slutte
seg til de valgfrie protokollene om individklageordningene til blant
annet CRPD. Flertallet viser
til at flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen, alle unntatt
medlemmene i Sosialistisk Venstreparti og Venstre, trakk frem som
hovedargument mot tilslutning til individklageordningen til CRPD
at komiteen som overvåker gjennomføringen av konvensjonen, på enkelte
områder synes å tolke konvensjonen på en vidtrekkende måte som ikke
er i samsvar med Norges og de andre statsparters forståelse. Flertallet viser
her til Innst. 161 S (2016–2017) side 7.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en vurdering av konsekvensene av at Norge
ratifiserer tilleggsprotokollen til CRPD.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge heller ikke
har ratifisert tilleggsprotokollen til konvensjonen, noe som fører
til at enkeltpersoner ikke kan klage til FN ved mulige brudd på
retten til likestilling på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. En
slik klage vil etter en ratifisering kunne settes frem etter at
alle rettsinstanser i Norge er prøvd.
Dette medlem påpeker at ved
ikke å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven, eller ratifisere tilleggsprotokollen,
signaliserer regjeringen at funksjonshemmedes likestilling ikke
tas like alvorlig som for andre grupper i samfunnet. En slik unnlatelse
tar heller ikke i betraktning at det kan være særlige grunner til
at nettopp funksjonshemmede trenger en slik individuell klageordning
både i Norge og i andre land. Det er 95 land som har ratifisert
tilleggsprotokollen, 28 land har undertegnet den og 75 land, deriblant
Norge, har hverken ratifisert eller undertegnet tilleggsprotokollen.
Sverige, Finland og Danmark har alle ratifisert tilleggsprotokollen.
Dette medlem viser til at det
i utredningen av konsekvenser ved norsk tilslutning til den valgfrie
protokollen om individuell klagerett til CRPD (avgitt til Utenriksdepartementet
28. juli 2015) understrekes at eventuell tilslutning til protokollen
ikke påvirker de folkerettslige forpliktelsene Norge har etter hovedkonvensjonen.
Tilleggsprotokollen oppretter en overvåkings- og håndhevingsmekanisme,
ikke nye substansielle rettigheter. Dette medlem viser videre til
de norske tolkningserklæringene til artikkel 12, 14 og 25. Til tross for
at CRPD-komiteen har lagt en mer vidtgående forståelse av konvensjonens
bestemmelser til grunn, vil ikke norsk tilslutning til protokollen
medføre at Norge må fjerne disse tolkningserklæringene. Dette medlem viser
til at Norge også bør innta en mer aktiv rolle enn hittil, ved å
foreslå egne medlemmer til CRPD-komiteen. Dette kan være med å påvirke
komiteens tolkninger, som er dynamiske. Dette medlem viser videre til
utredningen avgitt til Utenriksdepartementet 28. juli 2015 av Kjetil
Mujezinović Larsen, hvor det understrekes følgende (s. 87):
«Avslutningsvis må
det understrekes at tilslutning til tilleggsprotokollen vil ha vesentlig
betydning for de som er berørt. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har
lang erfaring med (med rette) å anse seg diskriminert og marginalisert,
og innspillene jeg har mottatt under arbeidet med denne utredningen
viser at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke i tilstrekkelig grad
har bidratt til å avhjelpe dette. Tilslutning til tilleggsprotokollen
vil oppfattes som en betydelig gevinst for denne gruppen, som må
avveies mot andre eventuelle konsekvenser som følger av slik tilslutning.
Ratifikasjon vil styrke rettsvernet til mennesker med nedsatt funksjonsevne,
og dette er en vesentlig konsekvens.»
Dette medlem viser videre til
at Norge har forpliktet seg til FNs 17 bærekraftsmål. Et av hovedprinsippene
i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind).
De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte
grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske
og religiøse minoriteter, jenter og urfolk. Bærekraftsmålene må
legges til grunn for politikkutforming også for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. For å oppnå samme rettsstilling er det nødvendig
at Norge inkorporerer CRPD i menneskerettsloven og ratifiserer tilleggsprotokollen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at Norge undertegner tilleggsprotokollen
til CRPD, slik at norske borgere ikke utestenges fra å klage inn
mulige rettighetsbrudd på grunnlag av nedsatt funksjonsevne til
CRPD-komiteen.»