Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslag fra Silje Hjemdal, Erlend Wiborg, Solveig Horne og Himanshu Gulati om samværssabotasje. Representantene adresserer en alvorlig problemstilling – et samfunnsproblem som er skadelig for dem som utsetter andre for samværshindring, og dem som er offer for det. Den største belastningen og kostnaden bæres til syvende og sist av barna som blir brukt i foreldrenes konflikter.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å sikre at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å finne gode og konstruktive samarbeidsløsninger. Dagens lovverk er tydelig på samværsrett, men likevel forekommer samværshindring.

Komiteen har avholdt høring den 21. januar 2021, og takker deltakerne for gode innspill. Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråden, datert 17. november 2020, med hans vurdering av forslaget. Statsråden viste til det regjeringsoppnevnte Barnelovutvalget, som fikk i oppdrag å ta en helhetlig gjennomgang av barneloven og komme med forslag til forbedringer som er tilpasset dagens samfunn. Utvalget fikk også mandat til å utrede forslag til strengere sanksjoner ved samværshindring. Komiteen merker seg at Barnelovutvalget mener det ikke er nødvendig med ytterligere sanksjonsmidler.

Komiteen registrerer at utvalget konkluderer med at gjeldende lov og utvalgets lovforslag ivaretar våre menneskerettslige forpliktelser, og at

«(...) myndighetenes positive plikt til å iverksette tiltak ved samværshindring ivaretas gjennom hele prosessen som barneloven legger opp til.»

Utredningen ble levert 4. desember 2020, og er på høring med frist til 1. mai 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener barn trenger støtte og omsorg fra begge foreldre i oppveksten. Forslagsstillerne til dette lovforslaget reiser en viktig problemstilling; barn som er utsatt for samværshindring. Flertallet mener at barnets beste skal være styrende i alle saker vedrørende barnet. Ved samlivsbrudd har barn krav og rett til å ha samvær med begge foreldre. Barnet trenger begge foreldre som støttespillere og omsorgspersoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at det dessverre er slik at en rekke barn opplever samværshindring fra den ene forelderen ved samlivsbrudd. Dette gjør at barnet blir skadelidende og foreldre rammes urettmessig. Dette flertallet viser videre til at i foreldretvister skal alle handlinger og avgjørelser først og fremst bygge på vurderingen av hva som er barnets beste. Hensynet til barnets beste skal gå foran hensyn til likestilt foreldreskap og andre viktige hensyn.

Dette flertallet viser til at ved uenighet, og ved at barnet frarøves samvær med en av foreldrene, kan det oppstå det som kalles foreldrefremmedgjøring (Parental Alienation Syndrome – PAS). PAS er beskrevet av amerikanske forskere og det finnes flere artikler om fenomenet i American Journal of Family Therapy. PAS oppstår når en forelder snakker negativt om den andre i barnets påhør, ikke samarbeider om samvær og setter barnet under press for at barnet skal ta avstand fra den andre forelderen. Dette rammer barna psykisk. I Tidsskrift for Den norske legeforening 13. september 2016 vises det til en norsk studie, «Når barn skades med de beste hensikter», som fant at ungdommer som opplever å miste kontakten med den ene forelderen, og det gjelder nesten utelukkende far, rapporterer om sterk økning i depressive plager, angstsymptomer og kroppslige helseplager.

Dette flertallet viser til at det er barnets beste å ha kontakt med begge foreldre så fremt at det er mulig. I foreldretvister kan derfor en økning i antall meklingstimer hos familievernet være en løsning. Slik hindrer man at konfliktnivået mellom foreldrene tilspisser seg mer enn nødvendig, da høyt konfliktnivå mellom foreldre ikke er bra for barna. Dette flertallet viser videre til at penger investert i meklingstimer er penger spart i domstolene.

Dette flertallet vil bemerke at mor eller far i dag kan ha økonomiske fordeler av å kjempe for en omsorgsbase. Dette flertallet stiller seg spørsmål om økonomiske ordninger kan være innrettet på en måte som kan gi den ene forelderen incentiver til blant annet å si nei til dobbelt bosted. Dette gjelder bostøtte, overgangsstønad, skatt og barnetrygd.

Komiteen er bekymret for at samværshindring kan føre til at en part får økonomiske fordeler. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere strengere reaksjoner og tiltak for å motvirke samværshindring og komme tilbake til Stortinget i oppfølgingen av NOU 2020:14 Ny barnelov.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nye og strengere reaksjoner ved samværssabotasje.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at samvær som ikke har blitt gjennomført som følge av samværssabotasje, skal kunne gjennomføres senere, såkalt erstatningssamvær.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at langvarig eller gjentatt samværssabotasje bør være grunn til å overføre bostedsmyndigheten til den forelderen som vil sørge for størst mulig samlet foreldrekontakt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at ingen kommer økonomisk gunstigere ut med hensyn til barnebidrag på grunn av samværssabotasje, og at all innkreving/utbetaling av bidrag stoppes ved sabotasje fra mottaker.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke fullmaktene til familievernkontorene med hensyn til å fastsette samværsplan, som også gir rett til bøtelegging om planen brytes. Dette er for å avlaste domstolene og løse sakene raskere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener samværssabotasje er uakseptabelt, og man må gjøre mer fra politisk hold for å forhindre at det forekommer. Disse medlemmer er av den oppfatning at erfaringene tilsier at det er behov for å innføre strengere reaksjoner mot samværssabotasje.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslagsstillerne i dette. Dagens regelverk er ikke tilstrekkelig.

Samtidig mener dette medlem at en må se nærmere på sanksjonsmuligheter også for samværsforeldre som ikke møter opp til avtalt samvær. Per i dag finnes ingen sanksjoner mot foreldre som bryter samværsavtaler. Dette medlem mener at tiltakene skal være konsistente. Når samværsavtaler brytes, enten av bostedsforelder eller samværsforelder, så bør det få konsekvenser.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nye og strengere reaksjoner når bostedsforelder hindrer samvær, samt utrede hvilke sanksjonsmuligheter som bør gjelde når samværsforelder ikke møter opp til fastsatt samvær.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon om å sikre barnets rett til å se begge sine foreldre. Disse medlemmer understreker at problemene med samværshindring er reelle, og at det kan se ut som dagens lovverk og praksis ikke alltid klarer å løse situasjoner med samværshindring på en god nok måte. Disse medlemmer er derfor enig i at det må gjøres grep for å forhindre samværshindring.

Disse medlemmer viser til at saker med samværshindring er komplekse og kompliserte, og at det i mange tilfeller er vanskelig for barn å leve i disse familiene. Forslag om nye og strengere reaksjoner ved samværshindring må derfor utredes godt. Disse medlemmer viser til Barneombudets høringsinnspill, hvor de understreker at tiltakene må være basert på kunnskap om hva som kan bidra til å løse problemet, og hva som er bra for barna i disse sakene. Vedvarende konflikter mellom foreldre kan være skadelig for barn, og det må iverksettes tiltak for å sikre at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å redusere konfliktnivået og samarbeidet om barna. Det er imidlertid ikke slik at regler for etterlevelse nødvendigvis løser konflikten, selv om det i noen tilfeller kan være nødvendig for å gjennomføre samvær til barnets beste. Disse medlemmer viser til at Barnelovutvalgets NOU 2020:14 Ny barnelov nå skal på høring, og vil avvente å ta stilling til de konkrete forslagene til den kommer til Stortinget for behandling, slik at man sikrer at tiltak som innføres, er i samsvar med barnets beste.