2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop.
123 L (2019–2020) Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i
introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Det ble her innført et nytt kapittel i den midlertidige loven, som
omhandlet regler om utvidet og forsterket opplæring og introduksjonsprogram
for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet på noe lengre sikt enn
de eksisterende tilpasningene i regelverket. Det nye kapitlet trådte
i kraft 1. august 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at smittetrykket
gjennom høsten 2020 og inn i 2021 har økt, og at det betyr at behovet
for en forlengelse av tiltakene utvidet programtid og utvidet norskopplæring
er stort. Bakgrunnen for tiltakene i den første integreringspakken
var at utbruddet hadde konsekvenser for både innholdet i og omfanget
av opplæring og program og for deltakernes læringsutbytte. I tillegg
førte utbruddet til høy arbeidsledighet, noe som bidrar til at yrkesdeltakere
med lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring kan få utfordringer
med å komme i jobb. Flertallet viser
til at deltakere som nå nærmer seg fullført introduksjonsprogram
og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, møter et like utfordrende
arbeidsmarked som de som var i sluttfasen av introduksjonsprogram
og opplæring høsten 2020.
Flertallet viser videre til
at det i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021
(økonomiske tiltak i møte med pandemien) er foreslått midler til
en ny tiltakspakke på integreringsfeltet, som blant annet viderefører
utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen
av introduksjonsprogrammet. Flertallet støtter med bakgrunn
i smittesituasjonen at deltakere som startet introduksjonsprogrammet
mellom 1. januar 2019 og 1. juli 2019, har rett til å få utvidet
programmet med inntil fire måneder. Flertallet viser til at departementet
i tillegg foreslår en endring i bestemmelsen om utvidet norskopplæring
som påvirker deltakere som avslutter opplæringen mellom 1. januar
2021 og 30. juni 2021. Det foreslås at disse deltakerne skal ha
rett til inntil fire måneders utvidet norskopplæring. Det er kommunen
som vurderer hvor lang utvidelse som skal gis innenfor rammen.
Flertallet viser til at departementet
anslår at den samlede kostnaden for utvidet introduksjonsprogram og
norskopplæring vil bli om lag 255 mill. kroner. Flertallet påpeker at bestemmelser
i loven som har budsjettmessige konsekvenser, ikke vil bli innført
uten at det foreligger budsjettmessig dekning. For informasjon om
budsjettforslag relevante for dette lovforslaget, se Prop. 79 S
(2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 (økonomiske tiltak
i møte med pandemien). Flertallet støtter
dette og mener det er avgjørende at kommunene vil få dekket de ekstra
kostnadene de pålegges som følge av utbruddet av covid-19, og viser
til behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader og forslag
i forbindelse med behandlingen av Prop 79 S (2020–2021). Kostnadene
for integreringstiltakene som er skissert i tiltakspakken, er på
320 mill. kroner. Dette inkluderer forslaget om å videreføre utvidet
norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen
av introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer støtter ikke en
videreføring av disse tiltakene og viser til partiets foreslåtte
kutt under kap. 291 postene 60, 62 og 71 og kap. 292 postene 22
og 60 i forbindelse med behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021).
Disse medlemmer viser til at
hovedansvaret for integrering hviler på den enkelte innvandrer.
Innvandring til et nytt land krever stor egeninnsats for å lære
seg språk, lover, sosiale normer eller det som forventes i arbeidslivet.
Den viktigste forutsetning for en vellykket integrering er den enkelte
innvandrers egeninnsats. Norge står overfor en rekke utfordringer
som følge av koronapandemien. Det økonomiske handlingsrommet vil bli
innskrenket, og prioriteringene vil bli tøffere i årene som kommer.
Da må det etter disse
medlemmers oppfatning kunne stilles større forventninger til
den enkelte innvandrer hva gjelder å ta ansvar for egen integrering.
Å utvide rettighetene i introduksjonsprogrammet for personer som
har vært i Norge i om lag to år, er etter disse medlemmers oppfatning
ikke en oppgave som bør prioriteres i dagens situasjon. Denne utvidelsen
bidrar etter disse
medlemmers oppfatning til å bygge en restanse av personer
som skal ut i jobb etter endt introduksjonsprogram. Dette kan gi
uheldige konsekvenser når alle disse menneskene skal ut av introduksjonsprogrammet
samtidig. Det bidrar ikke til god integrering.
Disse medlemmer konstaterer
at den sentrale faktoren for en vellykket integrering er en bærekraftig innvandringspolitikk,
ved at det ikke kommer flere til landet enn det vi evner å integrere.
En restriktiv innvandringspolitikk er etter disse medlemmers oppfatning
det viktigste enkelttiltaket for å sikre god integrering. Hvis regjeringen
er bekymret for et økende integreringsetterslep som følge av pandemien,
bør innsatsen fremover rettes mot å redusere den totale innvandringen
til Norge.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsmarkedet
nok vil være utfordrende en god stund framover som følge av pandemien,
og at varigheten av utvidelsene er foreslått begrenset til fire
måneder. Det kan derfor være behov for en ytterligere forlengelse.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i begynnelsen av mai
2021 med en vurdering av behovet for ytterligere forlengelse av
muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring
for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til betydningen av at den kompetansekartleggingen som flyktninger
og andre innvandrere nå skal igjennom etter den nye integreringsloven,
er god. Det er helt avgjørende for integreringen og for den enkelte
at ikke-formell kompetanse teller med for å komme inn i arbeidsmarkedet.
Virke har utviklet en godkjenningsordning for ikke-formell kompetanse,
i samarbeid med Oslo Voksenopplæring, kalt Balansekunst, og disse medlemmer ber
derfor regjeringen sikre at en slik godkjenningsordning for ikke-formell
kompetanse blir en del av den kompetansekartleggingen alle nå skal igjennom.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 233 (2020–2021), jf.
Prop 79 S (2020–2021), om å styrke og utvide målgruppen for Jobbsjansen,
sikre språk- og arbeidslivsopplæring for permitterte og arbeidsløse
arbeidsinnvandrere, samt å gjøre unntak fra kravet til underhold
for familiegjenforening for personer som helt eller delvis har mistet inntekten
sin som følge av pandemien.