Justis- og beredskapsdepartementet
har her lagt frem en stortingsmelding om fremtidens politi.
Justis- og beredskapsminister
Jøran Kallmyr holdt 24. oktober 2019 en redegjørelse for Stortinget
om bemannings- og beredskapssituasjonen i politiet. Stortinget fattet
samme dag vedtak om at statsrådens redegjørelse skulle sendes justiskomiteen
for behandling i medhold av Stortingets forretningsorden § 45.
Justiskomiteen besluttet
å behandle redegjørelsen sammen med foreliggende stortingsmelding
i medhold av forretningsorden § 31 fjerde ledd.
I meldingen beskrives
utviklingen i kriminaliteten og endringene i samfunnet, og hvordan
det påvirker politiet. Meldingen gir en situasjonsrapport på status
i politiet i dag.
Samfunnet endrer
seg. Kriminalitetsbildet endrer seg. Regjeringens perspektivmelding
fra 2017 peker på viktige utviklingstrekk og hvilke utfordringer
de medfører for landet. Globalisering, urbanisering og digitalisering
er stikkord. Det er ikke nødvendigvis enkelt å avdekke om handlinger
på nett er kriminalitet, hvem som står bak, om den er nasjonal,
og om det skal håndteres av politiet. Det endrer også vår evne til
å følge opp ofrene for kriminalitet. I mange tilfeller, for eksempel
i nettovergrep mot barn og unge, befinner gjerningspersonen seg
i Norge mens ofrene er i et annet land.
Regjeringen har satset
på å utvikle politiet gjennom politireformen. Regjeringen presenterer
status i gjennomføringen av reformen i meldingen. Reformen og tiltakene
i den, er i sluttfasen. Resultatene som forventes oppnådd av reformen
er flere og ambisiøse, og gjenspeiles i formålet med reformen:
«Vi skal ha et nærpoliti
som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og
kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og
sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt
lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles
robuste fagmiljøer som er rustet til å møte kriminalitetsutfordringene fremover.»
Regjeringen peker
på at mye allerede er forbedret, eksempelvis ved at politiets evne
til å håndtere alvorlig kriminalitet i det digitale rom er styrket,
og kvaliteten i politiets arbeid er mindre avhengig av hvor i landet
man bor. Oppmerksomheten fremover skal rettes mot å hente ut enda
flere effekter av tiltakene.
DFØ (tidligere Difi)
har evaluert reformen årlig slik Stortinget ba om, og reformen har
blitt viet betydelig oppmerksomhet i media, i Stortinget gjennom
skriftlige spørsmål, spørretimer og dokument 8-forslag og i samfunnet
ellers. Regjeringen vil gjennomføre en sluttevaluering slik det
var enighet om i forliket. Sluttevalueringen skal gjennomføres i
2022, og den vil også omfatte evaluering av tjenestestedstrukturen
i politiet.
Selv om det er tatt
viktige skritt i riktig retning for å utvikle politiet, påpeker
regjeringen at det fortsatt gjenstår arbeid før alle mål er nådd.
Meldingen tar opp fire overordnede tema:
-
Den beskriver hvordan
kriminaliteten utvikler seg og endrer form, og hvilke utfordringer
denne utviklingen gir for politiet.
-
Den beskriver nåsituasjonen
i politiet og utviklingen av politiets beredskapsevne etter 22. juli
2011-angrepene.
-
Den beskriver hovedtrekkene
i arbeidet med å gjennomføre nærpolitireformen.
-
Den beskriver politiets
kompetansebehov fremover.
Meldingen avsluttes
med en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene
av hovedprioriteringene meldingen beskriver. Regjeringen vil komme
tilbake til dette i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.
Gjennom meldingen
ønsker regjeringen å invitere Stortinget til debatt om veien videre
og fortsatt utvikling av politiet.