Søk

Innhold

1. Sammendrag

Regjeringen legger i meldingen frem en rekke vurderinger og tiltak som skal legge grunnlaget for å realisere regjeringens ambisjoner for internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning.

Regjeringen viser til at høyere utdanning av god kvalitet er avgjørende for den fremtidige samfunnsutviklingen. Både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye krav til kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Gjennom internasjonal eksponering og samarbeid tilføres utdanninger og studenter verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten i vid forstand. Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver er nødvendig for å håndtere globale samfunnsutfordringer knyttet til klima, teknologi, demografi og demokrati. Samfunns- og arbeidsliv også i Norge har en stadig mer internasjonal karakter, og kunnskapen, kompetansen og ferdighetene økt internasjonalisering kan bidra til, vil bli enda viktigere i fremtiden.

Regjeringen ønsker å fremme ulike former for internasjonalisering av pensum, studier og læringsmiljøet hjemme. Videre er det et mål at langt flere studenter skal reise på utveksling fra Norge, og dette er hovedtemaet for stortingsmeldingen. Et studieopphold i utlandet vil bidra til å øke kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning og til den enkelte students egenutvikling, og det vil bidra til å utvikle samfunnet og øke Norges omstillingsevne og konkurranseevne.

Regjeringen mener det bør legges til rette for at studentene drar til utenlandske institusjoner deres hjemmeinstitusjon allerede samarbeider faglig med, og har kvalitetssikret. Utreisende grads- og utvekslingsstudenter bør i tillegg motiveres til å ta utdanning i land som er av særlig betydning for Norge, og ved utenlandske institusjoner med høy kvalitet.

Regjeringen viser til at ved Kvalitetsreformen fra 2003 vedtok Stortinget at alle studenter som ønsker det, skal kunne ha et studieopphold i utlandet som del av sitt norske gradsstudium. Gjennom Bologna-prosessen har Norge forpliktet seg til at innen 2020 skal 20 prosent av studentene som fullfører en grad, ha hatt et studie- eller praksisopphold i utlandet. Selv om føringen har ligget der siden Kvalitetsreformen, og med en ytterligere understrekning med målet fra Bologna-prosessen, har man i liten grad lykkes med å få flere studenter til å reise ut.

I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen) slo regjeringen fast at det på lengre sikt bør være et mål at halvparten av studentene har et utenlandsopphold i løpet av studiene. I Kvalitetsmeldingen ble det videre fremhevet at den faglige kvaliteten på utvekslingsopphold må sikres, og at fagmiljøer og institusjoner må delta aktivt i internasjonalt samarbeid.

Regjeringens overordnede mål med stortingsmeldingen er å bidra til en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren slik at internasjonal mobilitet blir en integrert del av alle studieprogrammer, og slik at det blir mulig å nå målet om at halvparten av de som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Regjeringen ønsker at det skal skapes tydelige forventninger til studentene om at de skal ta et studie- eller praksisopphold i utlandet, ved at studentene aktivt skal måtte velge det bort dersom de ikke kan eller ønsker å reise ut.

En slik kulturendring vil ta tid, og regjeringen mener at disse fem faktorene kan bidra til endringen:

  1. Studentmobilitet inngår i det strategiske arbeidet for å styrke kvalitet og relevans i høyere utdanning.

  2. Studentmobilitet er basert på institusjonelt samarbeid, der både forskning og utdanning som regel inngår.

  3. Regelverk og finansieringsordninger skal stimulere til økt studentmobilitet.

  4. Ledelse, faglig ansatte og administrasjon ved institusjonene, så vel som studentene selv, er enige om og bidrar til en slik kulturendring.

  5. Arbeids- og næringslivet etterspør og verdsetter studenters utenlandserfaring.

I arbeidet med stortingsmeldingen oppfordret Kunnskapsdepartementet en rekke aktører til å komme med innspill. Hovedtrekkene i innspillene oppsummeres i stortingsmeldingen 1.3.

1.1 Utveksling fra Norge

Kapittel 4 omhandler norske studenter som velger å gjennomføre en del av studietiden sin i utlandet gjennom utveksling fra sin norske utdanningsinstitusjon. I kapittelet har regjeringen følgende vurderinger og tiltak:

Hvilke land norske studenter drar til

  • Regjeringen ønsker at en høyere andel norske studenter skal reise på utveksling til ikke-engelskspråklige land enn hva tilfellet er i dag.

  • Regjeringen vil at flere norske studenter skal prioritere å reise på utveksling til de ikke-engelskspråklige landene blant Norges prioriterte samarbeidsland innenfor høyere utdanning og forskning.

  • Regjeringen vil gjøre endringer i Lånekassens regelverk for å øke mobilitet til prioriterte samarbeidsland, og komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige statsbudsjettene.

Studentmobilitet som del av internasjonalt samarbeid

  • Regjeringen forventer at norske institusjoner jobber strategisk med å etablere et gjensidig og langsiktig samarbeid med utenlandske institusjoner der studentutveksling er godt forankret.

  • Regjeringen forventer at internasjonaliseringsarbeidet, samarbeidsavtalene og studentmobiliteten blir fullt ut integrert i de øvrige oppgavene ved institusjonen.

  • Regjeringen forventer at samarbeidsavtaler forankres i de ansattes faglige nettverk, slik at de faglig ansatte føler et eierskap til dem.

  • Regjeringen vil oppfordre institusjonene (spesielt mindre institusjoner og/eller fag) til å inngå felles utvekslingsavtaler seg imellom.

  • Regjeringen forventer at institusjonene er oppmerksomme på utfordringene knyttet til overføringsgrunnlaget for personopplysninger til tredjeland hvor det ikke foreligger en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå og det ikke er mulig å inngå en standardkontrakt.

Integrering av studentmobilitet i studieprogrammer og aktiv avmelding

  • Regjeringen har som ambisjon at alle institusjoner på sikt innfører en ordning hvor studenten selv aktivt må melde seg av utenlandsoppholdet, såkalt aktiv avmelding. Institusjonene kan selv bestemme hvordan og når dette innføres. Utenlandsoppholdet er frivillig, og studenten behøver ikke å begrunne en avmelding.

  • Regjeringen forventer at alle institusjoner legger opp til at utvekslingsopphold er godt integrert i studieprogrammene.

  • Regjeringen har som ambisjon at et utenlandsopphold i løpet av studietiden blir hovedregelen for alle studenter der slike utenlandsopphold gir et godt faglig utbytte og er praktisk gjennomførbare.

  • Regjeringen vil i styringsdialogen med universitetene og høyskolene følge med erfaringene institusjonene gjør seg med integrering av utenlandsopphold i studieprogrammene, og vil i den forbindelse vurdere eventuelle tiltak for at flere studieprogrammer kan legge bedre til rette for internasjonal studentmobilitet, herunder om det skal stilles økte krav om aktiv avmelding.

  • Regjeringen forventer at fagmiljøene gjør det tydeligere for studenter og arbeidsgivere hvordan utenlandsopphold kan bidra til å gjøre utdanningene faglig bedre og mer arbeidsrelevante.

Ansattmobilitet og kobling mellom forskning og høyere utdanning

  • Regjeringen forventer at institusjonene gjennom samarbeidsavtaler som er nær knyttet til de faglige miljøene, og som integrerer studentmobilitet og internasjonalisering i helhetlige studieprogrammer, øker andelen vitenskapelig ansatte som reiser ut.

  • Regjeringen ser videre at det er behov for økt mobilitet blant ph.d.-studentene.

  • Regjeringen forventer at institusjonene så langt det er mulig, benytter eksisterende forskningssamarbeid til å inngå nye, kvalitetssikrede og tilrettelagte avtaler om studentutveksling. I disse avtalene bør studentmobilitet bli koblet på forskernes internasjonale prosjekter og nettverk.

  • Regjeringen forventer at institusjonene inngår internasjonale samarbeidsavtaler der forskningselementer inngår dersom det er praktisk mulig og faglig hensiktsmessig.

Fellesgrader

  • Regjeringen mener at de faglige gevinstene av fellesgradssamarbeid er såpass store at det til tross for administrative utfordringer fortsatt er ønskelig at norske universiteter og høyskoler prioriterer å delta i fellesgradssamarbeid med utenlandske institusjoner.

  • Regjeringen vil vurdere om det skal stimuleres til fellesgradssamarbeid med prioriterte samarbeidsland. For land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, må det tas spesielle hensyn.

Europeiske universiteter

  • Regjeringen støtter Europakommisjonens nye tiltak Europeiske universiteter og oppfordrer norske institusjoner til å inngå i allianser innenfor dette tiltaket.

  • Gjennom pilotperioden for Europeiske universiteter vil Kunnskapsdepartementet ha dialog med norske deltakerinstitusjoner dersom det oppstår hindre på grunn av nasjonalt regelverk.

Innpassing i grad

  • Regjeringen forventer at institusjonene organiserer alle sine studieprogrammer med tydelige mobilitetsvinduer, slik at det er klart for studentene når i løpet av studieprogrammet det er lagt opp til mobilitet.

  • Regjeringen vil at institusjonene i større grad legger opp til forhåndsgodkjente emnepakker for studentmobilitet for studieprogrammene. Slike pakker skal sikre at studentene vet på forhånd at de får et kvalitetssikret utenlandsopphold som de får innpasset fullt ut i graden hjemme.

  • Regjeringen forventer at institusjonene legger til rette for faglig relevante mobilitetsopphold med god faglig sammenheng mellom utenlandsoppholdet og det hjemlige studieprogrammet. Det må synliggjøres for studentene hva som er det forventede læringsutbyttet av utenlandsoppholdet, og hvordan emnene de tar ute, bidrar til det overordnede læringsutbyttet for studieprogrammet.

  • Regjeringen forventer at institusjonene i arbeidet med å godkjenne emner tatt i utlandet følger Lisboakonvensjonens ordlyd om at utdanning tatt i utlandet skal godkjennes med mindre det kan bevises at det er betydelige forskjeller.

  • Regjeringen vil ta inn en læringsutbyttebeskrivelse om internasjonal kompetanse i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for å understreke viktigheten av at alle som fullfører en grad, skal ha internasjonal kompetanse.

Mobilitet under tre måneder

  • Regjeringen forventer at institusjonene fortsatt jobber mest for å øke semestermobiliteten, det vil si utenlandsopphold av minst tre måneders varighet, men vil innføre uttelling for opphold på mellom én og tre måneder i finansieringssystemet så snart det lar seg gjennomføre.

Profesjonsutdanningene

  • Regjeringen forventer at institusjonene strukturerer alle sine studieprogrammer med klart definerte mobilitetsvinduer, også i profesjonsutdanningene.

  • Regjeringen forventer at institusjonene bruker den faglige friheten og det handlingsrommet de har, og viser stor fleksibilitet i godkjenning av emner tatt i utlandet, også for de rammeplanstyrte utdanningene.

  • Regjeringen vil legge til rette for at det kan gjennomføres pilotprosjekter for å øke mobilitet i de rammeplanstyrte utdanningene.

Obligatorisk praksis

  • Regjeringen mener at det er rom for å utnytte praksisperiodene innenfor de rammeplanstyrte utdanningene bedre som mobilitetsperioder enn det som gjøres i dag, og oppfordrer institusjonene til i enda større grad å legge til rette for at studentene kan ta obligatoriske praksisperioder i utlandet.

  • Regjeringen forventer at innføring av uttelling for mobilitetsopphold på mellom én og tre måneder i finansieringssystemet vil bidra til at flere studenter tar den obligatoriske praksisen i profesjonsutdanningene i utlandet.

Annen praksismobilitet

  • Regjeringen vil at institusjonene legger mer til rette for internasjonale praksisopphold gjennom aktiv bruk av ordninger som Erasmus+, ved deltakelse i programmet i perioden 2021–2027, og InternAbroad.

  • Regjeringen forventer at innføring av uttelling for mobilitetsopphold på mellom én og tre måneder i finansieringssystemet vil bidra til at flere studenter tar praksisopphold i utlandet.

Informasjon

  • Nettstedet Utdanning.no bør i større grad synliggjøre mulighetene norske studenter har for å studere i utlandet både som gradsstudenter og som utvekslingsstudenter. Arbeidet med å legge til rette for helhetlig kommunikasjon overfor norske studenter må gjennomføres i samarbeid med andre relevante aktører som Diku og Lånekassen.

Digitale løsninger for administrasjon av studentmobilitet

  • Regjeringen vil arbeide for å forenkle studentene og institusjonenes søknads- og godkjenningsprosess knyttet til studentmobilitet.

Ansvaret for norske studenter i utlandet ved uforutsette hendelser

  • Regjeringen forventer at universiteter og høyskoler vurderer og tar høyde for sikkerhetsrisikoen ved å sende norske studenter til utlandet i hvert enkelt tilfelle.

  • Institusjonene har et klart ansvar for å informere og veilede studentene om både muligheter og begrensninger i forkant av reisene, samt tydeliggjøre hva studentene selv har ansvar for

Digitalt samarbeid og utveksling uten fysisk mobilitet

  • Regjeringen forventer at institusjonene innarbeider en internasjonal profil tilpasset det enkelte studiet i alle studieprogrammene, og at de legger til rette for internasjonalisering også for studenter som ikke reiser på utvekslingsopphold. Regjeringen forventer at institusjonene vurderer hvordan de kan innpasse virtuelt samarbeid i sine studieprogrammer.

1.2 Innkommende utvekslingsstudenter

Kapittel 5 omhandler regjeringens politikk overfor innkommende utvekslingsstudenter, det vil si utenlandske studenter som tar deler av graden sin ved en norsk institusjon. I kapittelet har regjeringen følgende vurderinger og tiltak:

  • Regjeringen vil at norske høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt skal jobbe målrettet for å tiltrekke seg flere internasjonale utvekslingsstudenter, både gjennom sine samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter og gjennom programmer som Erasmus+ (ved deltakelse i programmet i perioden 2021–2027), Nordplus, UTFORSK og Dikus kvalitetsprogrammer.

  • Regjeringen vil vurdere om Diku bør få en tydeligere rolle i å samordne og forvalte informasjon til innreisende utvekslingsstudenter for å gjøre informasjonen bedre og lettere tilgjengelig for disse studentene. I forbindelse med dette vil det også kunne være aktuelt å gi Diku i oppdrag å gi råd om rekrutteringstiltak rettet mot denne gruppen.

  • Regjeringen forventer at institusjonene blir flinkere til å utnytte ressursen de internasjonale studentene representerer med tanke på å skape en internasjonal dimensjon ved norske universiteter og høyskoler. Blant annet bør institusjonene legge bedre til rette for samhandling mellom norske og internasjonale studenter.

  • Regjeringen vil be samskipnadene legge til rette for mer fleksible leiekontrakter for studentboliger for å utnytte ressursene bedre med tanke på utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Her bør man se på muligheten for fremleie av studentboliger for norske studenter som er på utveksling i utlandet, også for å lette boligsituasjonen for innreisende utvekslingsstudenter.

  • Regjeringen vil be institusjonene og studentsamskipnadene avklare de økonomiske virkningene av at studentboliger blir stående tomme i enkelte semestre som følge av at utvekslingsstudenter kommer og drar igjen, og vil oppfordre institusjonene og studentsamskipnadene til å etablere avtaler som regulerer dette.

  • Regjeringen forventer at institusjonene fortsatt jobber for å tilby tilstrekkelig antall engelskspråklige studietilbud til at de kan tiltrekke seg utenlandske studenter.

  • Regjeringen forventer at det er en hensiktsmessig balanse mellom andelen emner som undervises på henholdsvis engelsk og norsk, og at institusjonene avklarer i god tid før semesterstart hvilke emner som undervises på engelsk, og hvilke som undervises på norsk.

  • Regjeringen forventer at universiteter og høyskoler er bevisst ansvaret de har for å vedlikeholde og videreutvikle norsk som fagspråk.

  • Regjeringen vil at institusjonene, når de samarbeider med utenlandske institusjoner om praksisperioder i utlandet, så langt det lar seg gjøre, arbeider for også å tilby praksisplasser for utenlandske studenter i Norge. De sentrale aktørene i arbeids- og næringslivet må være behjelpelige med å legge til rette for dette.

1.3 Erasmus+

Kapittel 6 omtaler regjeringens politikk for Europakommisjonens program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+). I kapittelet har regjeringen følgende vurderinger og tiltak:

  • Regjeringen foreslår at Norge deltar i EUs program for utdanning, opplæring ungdom og idrett (Erasmus+) 2021–2027, men vil ta endelig avgjørelse om dette når EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

  • Regjeringen vil, ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, legge frem en samtykkeproposisjon for Stortinget om deltakelse i Erasmus+ med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen senest i juli 2021. Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige statsbudsjettene.

  • Regjeringen vil, ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, i kommende statsbudsjetter vurdere behovet for økte administrasjonsmidler til Diku og til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å håndtere økt budsjett og aktivitet for Erasmus+.

  • Regjeringen vil, ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, i kommende statsbudsjetter vurdere behovet for eventuelle stimuleringsmidler for å øke deltakelsen i Erasmus+ og behovet for forsterkningsmidler for å øke effekten av norsk deltakelse i programmet.

  • Ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021 vil regjeringen utarbeide en ny strategi for hele programperioden 2021–2027, basert på endelig vedtatt program.

  • Med forbehold om fremtidig deltakelse i nevnte programmer forventer regjeringen større grad av synergier mellom ulike mobilitetsprogrammer og andre internasjonale programmer som Horisont Europa, Nordplus, EØS-midlenes utdanningsprogrammer, NOTED, UTFORSK og INPART.

  • Ved en endelig beslutning om norsk deltakelse i Erasmus+ forventer regjeringen god deltakelse fra universiteter, høyskoler og andre relevante aktører.

1.4 Internasjonale gradsstudenter som kommer til Norge

Kapittel 7 omhandler internasjonale gradsstudenter som kommer til Norge. I kapittelet har regjeringen følgende vurderinger og tiltak:

  • Regjeringen vil at institusjonene styrker arbeidet med å skape et internasjonalt læringsmiljø der det legges best mulig til rette for samhandling mellom norske og utenlandske studenter i både faglige og utenomfaglige sammenhenger.

  • Regjeringen vil ha en tydeligere og mer strategisk nasjonal politikk for hvilke internasjonale gradsstudenter Norge skal tiltrekke seg, og vil derfor opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere en mer bevisst politikk overfor utenlandske gradsstudenter ved norske institusjoner.

  • Regjeringen vil at mulighetene for å søke jobb eller starte opp egen virksomhet i Norge i ett år etter at man har avlagt en grad, gjøres mer synlig i arbeidet for å tiltrekke seg studenter. Regjeringen oppfordrer Diku og utdanningsinstitusjonene til å informere internasjonale gradsstudenter om denne muligheten.

  • Regjeringen ønsker at en større andel av helgradsstudentene til Norge kommer fra EU/EFTA-området og fra Norges prioriterte samarbeidsland utenfor Europa. Videre bør institusjonene bruke mulighetene som ligger i samarbeidsprogram med det globale sør, for å styrke mobilitet og samarbeid med utviklingsland i det globale sør på mastergradnivå.

  • Regjeringen vil vurdere å gjennomføre en sosioøkonomisk analyse av hva internasjonale gradsstudenter betyr for norsk økonomi, arbeidsliv og samfunn, både under og etter studiene. Analysen vil også omfatte utenlandske studenters betydning for norsk høyere utdanning, inkludert hvilken betydning de har for internasjonalisering hjemme. Det er videre naturlig å vurdere om en slik analyse skal gjøres på jevnlig basis og også omfatte utenlandske ph.d.-studenter.

  • Regjeringen vil at arbeidet med å få på plass et felles mastergradsopptak av internasjonale studenter kommer i gang så snart som mulig.

  • Regjeringen vil at det etableres en arbeidsgruppe som skal foreslå overordnede mål og prioriteringer for profileringen av Norge som kunnskapsnasjon i utlandet, i tråd med gjeldende overordnede politiske føringer.

  • Regjeringen vil utrede nytten av å etablere et nasjonalt alumninettverk for internasjonale studenter. Dette innebærer blant annet å kartlegge eksisterende alumniarbeid på institusjonene og vurdere om det å etablere et nasjonalt nettverk kan styrke arbeidet med å profilere Norge som kunnskapsnasjon og arbeidet med å etablere praksisplasser i utlandet.

1.5 Norske helgradsstudenter i utlandet

Kapittel 8 omhandler norske studenter som tar en hel grad ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. I kapittelet har regjeringen følgende vurderinger og tiltak:

  • Regjeringen mener det vil være viktig å legge opp til en mer strategisk bruk av midlene fra Lånekassen som går til norske studenter som tar en hel grad i utlandet. Dette gjelder spesielt med tanke på kvaliteten på universitetene studentene velger, hvilke land universitetene ligger i, og kostnadsnivået ved universitetene.

  • Regjeringen vil gjøre endringer i Lånekassens regelverk for å øke mobilitet til prioriterte samarbeidsland, og komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige statsbudsjettene.

  • Regjeringen vil at flere norske helgradsstudenter skal velge å studere i Norges prioriterte samarbeidsland innenfor høyere utdanning og forskning.

  • Regjeringen vil at flere helgradsstudenter skal velge studieland med lavere studiekostnader, slik at gjeldsnivået blant disse studentene begrenses.

  • Regjeringen vil vurdere å gjennomgå utdanningsstøtteordning for studenter i utlandet med tanke på å se på å gjøre disse mer sammenhengende og oversiktlige. Ordningen bør være innrettet slik at flere studenter velger studier i Norges prioriterte samarbeidsland på utdanningsfeltet, det vil i denne sammenhengen også være aktuelt å vurdere språkstipendet.

  • Regjeringen vil se på forholdet mellom informasjonsbehovet og dagens informasjonstilbud når det gjelder gjeldskonsekvensene ved valget av studiested, og om det faktiske støttenivået (stipendandelen) når man søker støtte. Deretter vurderes mulige informasjonstiltak som imøtekommer et eventuelt misforhold.

  • Regjeringen vil kartlegge hvilket omfang det er av støtte til studenter ved «for profit»-institusjoner, og se på mulighetene for å avgrense ordningen som gjør at norske helgradsstudenter som studerer ved slike institusjoner i utlandet, kan få skolepengestøtte.

  • Regjeringen mener at utdanningsstøtten i Norge er svært god for norske studenter, både vurdert selvstendig og sammenlignet med støtten i sammenlignbare land. Utdanningsstøtten er også et godt virkemiddel for å utøve ønsket politikk, som økt internasjonal mobilitet blant norske studenter, økte språkkunnskaper, interkulturell kompetanse eller landkunnskap. Den er også innrettet for å bidra til at norske studenter får en kvalitativt god og relevant utdanning.

  • Studentene må selv være bevisst ansvaret de har for valg av studiested. I vurderingen av studiesteder må studentene ta hensyn til kvalitet, egnethet og relevans, men like viktig er det at de tar studiekostnadsnivået ved studiestedet med i betraktningen.

  • Regjeringen mener at måltallene for internasjonal studentmobilitet bør omfatte alle studieprogrammer som leder frem til en grad, og at de som tar en hel grad utenlands, også bør tas med i beregninger av mobilitetsandel.

  • Regjeringen vil ikke innføre egne måltall for norske studenter som tar en hel grad i utlandet i denne meldingen. Imidlertid vil regjeringen sørge for at måltallene fremover gjennomgående også omfatter norske helgradsstudenter i utlandet, og dermed inngår i resultatene som blir brukt til å vurdere i hvilken grad vi har nådd henholdsvis «Bologna-målet» og målet satt i Kvalitetsmeldingen.

  • Regjeringen vil videreføre arbeidsgruppen for samordnet informasjon til norske studenter i utlandet, og vil utvide mandatet slik at gruppen settes sammen av representanter fra ledelses- og følgelig også beslutningsnivået.

1.6 Godkjenning av utenlandsk utdanning fra utlandet

Kapittel 9 tar for seg regelverk for og utfordringer ved godkjenning av utdanning fra utlandet. I kapittelet har regjeringen følgende vurderinger og tiltak:

  • Regjeringen mener at selv om regelverket for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning er oversiktlig og enkelt å forholde seg til, praktiseres ikke alltid regelverket i samsvar med bakgrunnen for regelverket eller ordlyden i selve lovbestemmelsen. Regjeringen vil derfor i forbindelse med arbeidet med ny universitets- og høyskolelov understreke Norges forpliktelse etter Lisboakonvensjonen når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdanning, og vurdere å endre bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven slik at prinsippet i konvensjonen om at den utenlandske utdanningen skal godkjennes så lenge det ikke foreligger «betydelige forskjeller», lovfestes. Dette vil tydeliggjøre lovverket og de reglene som institusjonene må følge når de vurderer om høyere utdanning fra utlandet skal godkjennes.

  • Regjeringen understreker viktigheten av åpenhet og samarbeid i sektoren når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdanning, dette vil føre til mer likebehandling av søknadene og en øking av kompetanse i universitets- og høyskolesektoren.

  • Regjeringen vil sørge for at det blir gitt bedre informasjon om godkjenningsfeltet via nettsidene til NOKUT, Altinn og Helsedirektoratet. Dette gjelder både informasjon om godkjenning av utdanning og informasjon om yrkesgodkjenning.

  • Regjeringen oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å legge prinsippene i Lisboakonvensjonen til grunn når de vurderer den utenlandske utdanningen, også overfor land som ikke har tiltrådt konvensjonen.

  • Regjeringen vil utrede muligheten for ytterligere forenklinger for yrkesgodkjenningsordning for yrker med få søknader.

  • Regjeringen vil sette i gang et pilotprosjekt som skal gi studenter større forutberegnelighet når det gjelder informasjon om hvilke krav som er vektlagt av Helsedirektoratet ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

  • Regjeringen vil også se nærmere på hvordan yrker reguleres, hvilke yrker som er regulert i dag, og hvilke yrker som fortsatt bør være regulert. Dette er også et ledd i å følge opp forpliktelsene som følger av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

  • Regjeringen vil vurdere hvordan Norge best mulig kan bidra i den globale implementeringen av UNESCOs globale konvensjon for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning.

  • Regjeringen vil i 2021 videreføre sin støtte til Europarådets europeiske kvalifikasjonspass og UNESCOs globale kvalifikasjonspass.

Neste kapittel