Hvilke land norske studenter drar til

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen i meldingen ikke avklarer hvordan ambisiøse mål om studentutveksling skal nås samtidig som klima- og miljøhensyn ivaretas. Disse medlemmer ser videre at regjeringens ønske om en høyere andel norske studenter på utveksling til ikke-engelskspråklige land, kombinert med en ytterligere satsing på Panorama-statene Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika, heller ikke er inngående drøftet opp mot klimakonsekvenser. Disse medlemmer bemerker at disse avveiningene bør gjøres tydeligere fra regjeringens side, og at det bør tilstrebes at utdanningsinstitusjonene også framover bidrar til valg av de reisemåtene som bidrar til minst mulig klimautslipp. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har advart mot at Panorama-strategien blir for spesifikk mot vekstøkonomier, og ikke tar innover seg målene om utdanning og forskning sin rolle i det globale fellesskapet å tvers av landegrenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen vil legge fram en revidert Panorama-strategi for perioden 2021–2027, og at regjeringen i denne meldingen signaliserer at reglene i Lånekassen skal justeres slik at flere studenter stimuleres til å velge utveksling i de seks landene strategien inkluderer. Regjeringen begrunnet i sin tid Panorama-satsingen med at disse seks framvoksende økonomiene var viktige markeder for norsk næringsliv. Disse medlemmer stiller spørsmål ved selve grunnlaget for en videreført strategisk satsing på nettopp disse utvalgte landene, og mener at internasjonalt samarbeid om høyere utdanning og forskning bør være bredt og mangfoldig, og er skeptiske til ytterligere konsentrasjon av dette samarbeidet rundt Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå justeringer av Panorama-strategien og plan for nytt kvoteprogram, for å sikre større mangfold i inn- og utgående studentmobilitet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til den lange tradisjonen med at norske studenter studerer ved institusjoner i Storbritannia. Storbritannia er en sentral samarbeidspartner for både norske bedrifter og norske universiteter og forskningsmiljøer. Det er derfor viktig å opprettholde og videreutvikle mulighetene for gjensidig samarbeid og utveksling. Disse medlemmer viser til at det også tidligere, under behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017), ble påpekt at den da pågående brexit-prosessen ville kunne innebære interessante muligheter for å videreutvikle studentutvekslingen mellom Norge og Storbritannia, og at norske myndigheter burde innta en mer proaktiv rolle og ta initiativ til samarbeid. Disse medlemmer mener fortsatt at brexit åpner for muligheter, og at regjeringen må ta initiativ til et videre bilateralt samarbeid med Storbritannia utenfor Erasmus+.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at kvalitet er det fremste målet innenfor utdanning og forskning, og at de universitetene som topper alle internasjonale rankinger, i hovedsak er amerikanske og engelske. Disse medlemmer er derfor skeptiske til mål om at flere bør ta utdanning i ikke-engelskspråklige land, og at flere norske studenter bør studere i «det globale sør».

Integrering av studentmobilitet i studieprogrammer og aktiv avmelding

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Dikus tidligere undersøkelser (Diku rapportserie 01/2019) om norske studenter på utveksling som avdekker at studenter på integrerte løp er mest mobile. Blant uteksaminerte med bachelorgrad i 2017 hadde 12 prosent vært på utvekslingsopphold, mens andelen blant uteksaminerte med mastergrad var 18 prosent. På integrert master/profesjonsstudier var mobilitetsandelen på hele 34 prosent. Forskjellene er så store og systematiske at selve organiseringen må være en del av forklaringen. Flertallet mener derfor at en bedre integrering av studentmobilitet i studieløpet, samt at man innfører en ordning hvor studenten selv aktivt må melde seg av utenlandsopphold i tråd med regjeringens forslag, vil fremme studentmobilitet.

Flertallet viser til at velorganisert internasjonal student- og ansattmobilitet for de fleste fagmiljøer vil kunne bidra til kvalitetsutvikling av fagmiljøene på norske institusjoner, og bedre kvalitetssikring av fagmiljøene studentene reiser til. Flertallet understreker at studentenes potensielle læringsutbytte bør tillegges stor vekt ved utveksling som en del av en grad, og fremgå tydelig i studieplanen. Flertallet viser til at en synliggjøring av læringsutbyttet til kandidater med utenlandsopphold både kan føre til større forståelse for studentens læringsutbytte fra utvekslingsoppholdet blant de vitenskapelig ansatte, og gjøre det enklere for arbeids- og næringslivet å se hvilken kompetanse studentene har tilegnet seg gjennom et utenlandsopphold.

Komiteen har registrert at norske bedrifter i for liten grad verdsetter internasjonal kompetanse. Både studenter, bedrifter og samfunn er tjent med at utdanning fra utlandet tas i bruk i Norge. Komiteen understreker at med økende studentmobilitet bør næringslivets organisasjoner proaktivt etterstrebe at norske bedrifter legger mer vekt på internasjonal kompetanse og språkferdigheter når de rekrutterer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er positive til at fagmiljøene skal gjøre det tydeligere for studenter og arbeidsgivere hvordan utenlandsopphold kan bidra til å gjøre utdanningene faglig bedre og mer arbeidsrelevante. Utenlandsopphold for akademisk ansatte og studenter bidrar til bredere horisont og sterkere konkurranse, noe som kan være en fordel for fagutvikling og kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre advare mot at et ensidig fokus på synliggjøring av læringsutbytte i studieplaner og overfor potensielle arbeidsgivere vil kunne redusere forståelsen av internasjonal kompetanse til læringsutbytte i form av karakterer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at dette målet ikke er relevant for alle fagmiljøer. Internasjonalisering skal være et målrettet tiltak, ikke et mål i seg selv.

Utenlandsopphold for studenter med funksjonsnedsettelser

Komiteen viser til at tilrettelegging og inkludering et viktig aspekt i EUs utdanningspolitikk. Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+, har forpliktet seg til å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Studenter som har behov for tilrettelegging, og som drar på Erasmus+-opphold i Europa, kan ha rett på Erasmus+-tilleggsstipend. Midlene skal dekke dokumenterte ekstrautgifter ved funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer eller andre forhold som medfører tilretteleggingsbehov.

Tilbakemeldingen fra NSO og Unge funksjonshemmede er likevel at tilretteleggingen ikke er tilstrekkelig til at studenter med funksjonsnedsettelser kan reise på utenlandsopphold. I dag hindres mange studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i å ta et utenlandsopphold i studiene fordi de ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut av landet. Komiteen ber derfor om at regjeringen vurderer om ordninger og tjenester er tilstrekkelige til at studenter med tilretteleggingsbehov også kan dra på studentutveksling utenlands, for å sikre et mer helhetlig støttesystem som bidrar til å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser.

Komiteen mener det er et problem at svært få norske studenter med nedsatt funksjonsevne reiser ut, og i langt mindre grad enn studenter ellers. Komiteen er opptatt av økt studentmobilitet for alle studenter. Komiteen ser at økonomiske støtteordninger er underforbrukt, og at studenter med funksjonsnedsettelse etterlyser tilgjengelig og relevant informasjon, dedikerte og kompetente ressurspersoner som kan motivere og bistå praktisk i søknads- og planleggingsprosessen, og tillempning i trygde-, helse- og sosiallovgivningen slik at alle studenter med nedsatt funksjonsevne kan gis mulighet til å delta i internasjonale studier.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå virksomme tiltak for økt studiemobilitet blant studenter med et tilretteleggingsbehov.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til at vi i dag mangler kunnskap om graden av mobilitet blant studenter med funksjonsnedsettelser, og hvilke barrierer de møter. Mer kunnskap vil kunne bidra til å iverksette gode og treffsikre tiltak. Disse medlemmer vil også understreke behovet for forbedret statistikk. Det finnes i dag ikke tilgjengelig statistikk om studentmobilitet blant funksjonsnedsatte studenter, bortsett fra Lånekassens tallmateriale på denne studentgruppen. Disse medlemmer mener dette må rettes opp i, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt som omhandler studentmobilitet blant studenter med funksjonsnedsettelser, samt gi Lånekassen ansvar for å presentere årlig nasjonal mobilitetsstatistikk for denne studentgruppen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspillet til Unge Funksjonshemmede, som sier at regjeringens ambisjon om at 50 prosent av studentene skal studere i utlandet, henger dårlig sammen med tiltak for å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser. I dag drar studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom betydelig sjeldnere på utveksling enn sine medstudenter fordi denne gruppen studenter har en rekke barrierer som hindrer dem fra å dra på utenlandsopphold.

Dette medlem mener en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning må ta for seg konkrete tiltak for hvordan vi skal øke mobiliteten for alle studenter, også studenter med funksjonsnedsettelser.

Dette medlem vil vise til at studenter med funksjonsnedsettelser i dag ofte ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut av landet. Studenter som mottar utdanning som arbeidsmarkedstiltak, får ofte ikke muligheten til å ta med seg ytelsen på utveksling, da Nav ikke anser studier i utlandet som en nødvendighet. Dette står i kontrast til meldingens ambisjoner om økt studentmobilitet. I tillegg vil dette medlem vise til at det er vanskelig å få med seg hjelpemidler ved flytting til et annet land, selv ved kortere opphold. Dessverre er det mange kommuner som nekter studenter med assistansebehov å ta med seg brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på studieopphold i utlandet. Dette medlem viser til en kartlegging ULOBA gjorde blant sine medlemmer i 2019, der respondentene som var under høyere utdanning, oppga manglende tilgang på nok assistanse som en av barrierene de møter. Tidligere har det vært saker der studenter har blitt fratatt muligheten til å studere i utlandet fordi kommunen ikke dekker assistanse under oppholdet.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som sikrer at studenter med funksjonsnedsettelser som ønsker å dra på utveksling, får rett på midlertidig unntak fra regler om at man må bruke ytelser og tjenester innenfor rikets grenser, også utenfor EØS.»

Ansattmobilitet og kobling mellom forskning og høyere utdanning

Komiteen understreker at regjeringens forventning om at samarbeidsavtaler forankres i de ansattes faglige nettverk, og at en økt andel vitenskapelig ansatte reiser ut, også fordrer at det legges bedre til rette for ansattmobilitet. Komiteen understreker derfor viktigheten av at det legges bedre til rette for ansattmobilitet gjennom støtteordninger i Erasmus, Lånekassen m.m. som muliggjør slik mobilitet.

Kortere utenlandsopphold

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at utbyttet med tanke på språk- og kulturkompetanse trolig vil være økende med økende varighet av oppholdet, og derfor mer omfattende for helgradsstudenter, selv om studentene selv mener at både utveksling og korte studieopphold i utlandet gir godt læringsutbytte og motivasjon for videre studier. Flertallet viser til at de som har kortere studieopphold inntil tre måneder, også scorer høyere på tilfredshet enn de som er ute lenger. Flertallet imøteser derfor regjeringens innføring av uttelling for opphold på mellom én og tre måneder i finansieringssystemet, og viser til at uttelling også for kortere opphold vil ha spesiell betydning for de profesjonsrettede utdanningene. Flertallet understreker likevel at det er viktig at de fleste utvekslingsopphold er av lengre varighet for at studentene fullt ut skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen og erfaringen de får ved å studere ved en institusjon i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skeptiske til at kortere studieopphold skal gis samme økonomiske uttelling som de lengre, og vil advare mot å etablere insentiver som vrir mobiliteten over til kortere opphold. Disse medlemmer mener at studenter generelt vil ha større utbytte av mer langvarige opphold, både faglig, kulturelt, språklig, sosialt og menneskelig. Disse medlemmer vil ikke at kvantitet skal gå foran kvalitet, eller at nasjonale mobilitetsmål nås ved at storparten av studentene tilbys opphold under tre måneder. Disse medlemmer understreker at alle studenter, uansett studieprogram, bør tilbys faglige utenlandsopphold, slik Arbeiderpartiet tidligere har tatt til orde for, allerede i 2016. Disse medlemmer mener at behov for tilpasninger på grunn av særskilte utfordringer, slik rammeplanstyrte profesjonsutdanninger kan ha, bør kunne ivaretas uten å skape et allment insentiv for kortvarige opphold. Disse medlemmer mener dette kan løses gjennom å opprettholde et generelt mål om lengre studieopphold, men åpne for unntak for studenter som av ulike årsaker trenger å tilbys kortere opphold.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av uttelling for utenlandsopphold gradert etter varighet i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og sikre at profesjonsutdanningene ivaretas uten at det etableres et generelt insitament for kortere opphold.»

Disse medlemmer mener videre at såfremt kortere studieopphold gir uttelling, bør framtidige kartlegginger av norsk studentmobilitet skille mellom kortere og lengre opphold, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det skilles mellom kortere og lengre utenlandsopphold i studentmobilitetsstatistikken.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til NSOs høringsinnspill, der de skriver at:

«(…) lengre utvekslingsopphold gir en bredere erfaring og kompetanse enn de kortere oppholdene, det være seg blant annet erfaring med å samarbeide på tvers av kulturer og språk. Kortere opphold er positivt for utdanningskvaliteten, men det er ikke en fullgod erstatning for et langvarig utvekslingsopphold.»

Dette medlem mener det er positivt at man skal få uttelling også for kortere opphold, men er enig i vurderingen om at kortere opphold ikke kan erstatte lengre opphold. Kortere opphold kan ikke brukes for å nå ambisjonen om at 50 prosent av studentene skal reise ut, vi må ha andre tiltak for å nå det målet.

Digitalt samarbeid og utveksling uten fysisk mobilitet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke er alle studenter som har anledning eller ønsker å reise ut i løpet av studiet, og mener det ikke skal være avgjørende at studentene reiser ut for å motta internasjonale impulser. Norske studenter bør motta internasjonale impulser i sitt vanlige studiemiljø. Det kan skje gjennom for eksempel internasjonalisering av pensum og/eller integrering av internasjonale studenter i norske studentmiljøer. Digitalisering åpner også for nye muligheter som virtuelt baserte samarbeidsformer, og eksempelvis felles studieprogram og undervisning mellom ulike land. Disse medlemmer viser til at «internasjonalisering hjemme» berører alt fra den faglige læreplanen, til samspillet mellom lokale studenter og internasjonale studenter og fakultet, til nyskapende bruk av digital teknologi. Det viktigste er at det fokuseres på at alle studenter høster fordelene av internasjonal høyere utdanning, ikke bare de som er mobile. En økt andel av utvekslingsstudenter og gjesteforskere fra andre land bidrar også til et mer internasjonalt miljø og økt kulturkompetanse, og en god integrering av disse i norske student- og arbeidsmiljøer er derfor avgjørende.

Ressursen internasjonale utvekslingsstudenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av å tilrettelegge for innkommende utvekslingsstudenter. Norske studenter bør motta internasjonale impulser i sin studenthverdag både gjennom digitale møter og gjennom fysiske møter på sitt studiested. Disse medlemmer viser videre til Norpart-programmet og til viktigheten av å inkludere og tilrettelegge for innkommende utvekslingsstudenter også sør for Sahara.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen styrket Norpart-programmet i statsbudsjettet for 2020 med 15 mill. kroner til helgradsstipender, og at en styrket økonomisk ramme for stipendiater vil ligge inne i neste utlysningsrunde som kommer nå i februar. Den styrkede rammen vil bidra til ytterligere studentmobilitet, men disse medlemmer viser til at Norpart-programmet handler om mer enn studentmobilitet. I Diku sin evaluering av programmet viser de til at programmet lykkes svært godt i å bygge institusjoner i sør og å styrke det institusjonelle samarbeidet mellom nord og sør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at de siste årene har veksten i inngående mobilitet stanset opp, og det har skjedd en betydelig reduksjon i tallet på internasjonale studenter fra enkelte land. Disse medlemmer mener generelt det er viktig å føre en politikk som legger til rette for økt innveksling, og for større mangfold i studentgruppen som kommer til Norge.

Boliger for internasjonale utvekslingsstudenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til den historisk høye satsingen på studentboliger under regjeringen Solberg, og at utenlandske studenter som kommer til Norge, har fortrinnsrett på studentbolig ved de aller fleste studentsamskipnader. Tildelingsreglementene ligger til studentsamskipnadene å bestemme. Disse medlemmer viser til at regjeringen likevel vil be samskipnadene legge til rette for mer fleksible leiekontrakter for studentboliger for å utnytte ressursene bedre med tanke på utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil be institusjonene og studentsamskipnadene avklare de økonomiske virkningene av at studentboliger blir stående tomme i enkelte semestre som følge av at utvekslingsstudenter kommer og drar igjen, og oppfordrer institusjonene og studentsamskipnadene til å etablere avtaler som regulerer dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker behovet for flere studentboliger. Tilpassede studentboliger er viktig for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått 3 000 nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene i 2021, 1 350 flere enn i regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer er positive til å se på mulighetene for bedre og mer fleksibel utnyttelse av eksisterende boligmasse for å lette situasjonen for innreisende utvekslingsstudenter og unngå at boliger står tomme lenger enn nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til stortingsmeldingens påstand om behovet for balanse mellom inngående og utgående studenter, da dette vil medføre store kostnader for samfunnet og legge beslag på en for stor andel av studentboligene. Målet om en radikal økning av antallet utenlandske studenter vil føre til en stor økning av offentlige utgifter og et stadig økende press på et fra før presset boligmarked.

Disse medlemmer vil påpeke at utenlandske studenter har fortrinnsrett til studentboliger. Dette står slik disse medlemmer oppfatter det, i kontrast til det som møter norske studenter i utlandet. Disse medlemmer har tatt opp dette med ANSA, som erfarer at det er stor variasjon fra land til land, by til by og ofte fra universitet til universitet i hvordan tilbudet av studentboliger er. Som en hovedregel ordner norske studenter som skal studere i utlandet, bolig på egen hånd, ofte gjennom nettverk av norske studenter som allerede er i landet. ANSA opplyser at mange av henvendelsene fra norske studenter til deres lokallag handler om bolig.

Disse medlemmer vil påpeke at antall utenlandske studenter i Norge er mer enn tredoblet på tjue år, fra ca. 6 000 til ca. 21 000. Disse medlemmer mener det ikke er bærekraftig at studentsamskipnadene har bestemt at utenlandsstudentene skal gå foran norske studenter i køen til studentboliger. Disse medlemmer viser til at det i 2020 var 38 840 studentboliger, hvorav 6 174 var disponert av internasjonale studenter.

Disse medlemmer viser til regjeringens uttalte mål om å øke antall norske studenter som reiser ut av landet, fra 16 prosent til 50 prosent. At antallet utenlandske studenter til Norge skal balanseres med dette, vil medføre en stor økning i antallet utenlandske studenter som må ha studentbolig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med studentskipnadene med mål om å få fjernet utenlandske studenters fortrinnsrett til studentbolig.»

Kvoteprogrammet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringens avvikling av kvoteprogrammet har medført færre studenter fra det globale sør. Disse medlemmer ser ikke at regjeringens erstatningsordninger har hatt god nok effekt, og er bekymret for framtidig bredde og mangfold i studentgruppen som kommer til Norge. Den tidligere kvoteordningen hadde sine svakheter, men også åpenbare styrker i tillegg til det å fremme mer studentutveksling fra det globale sør. Disse medlemmer mener at norsk høyere utdanning blir fattigere av å miste studenter fra utviklingslandene. Studentene legger vekt på at rekruttering av et mangfold av innvekslingsstudenter er viktig for å skape et internasjonalt læringsmiljø på norske læresteder. Norge som nasjon har også et globalt ansvar for å bidra til utdanning, forskning og formidling på tvers av landegrenser. Disse medlemmer viser derfor til disse medlemmers forslag i denne innstillingen, hvor regjeringen bes om å legge fram en plan for nytt kvoteprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at denne regjeringen styrket Norpart-programmet i statsbudsjettet for 2020 med 15 mill. kroner til helgradsstipender, og at en styrket økonomisk ramme for stipendiater vil ligge inne i neste utlysningsrunde, som kommer nå i februar. Den styrkede rammen vil bidra til ytterligere studentmobilitet.

Disse medlemmer mener at det er andre viktige momenter ved Norpart-programmet som viser større styrke enn kvoteprogrammet. Med Norpart viser denne regjeringen at man lykkes i større grad enn før med å bygge institusjoner i sør og å styrke det institusjonelle samarbeidet mellom nord og sør. Dette har som direkte konsekvens at studenter fra sør vil ha en økt kvalitet ved ankomst til vertskapslandet og at institusjonene er bedre rigget for samarbeid og studentmobilitet på tvers.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge bidrar ved å ta et ekstra ansvar for å ta imot studenter fra de fattigste landene, og viser igjen til hovedhensikten med den økte bevilgningen, nemlig hvordan den kan bidra til å styrke andelen av helgradsstipendier fra den fattigste delen av verden.

«Students at risk» og «Scholars at risk»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Students at Risk-ordningen ble opprettet av Utenriksdepartementet etter initiativ fra SAIH og Norsk studentorganisasjon. Formålet er å gi studentaktivister fra utviklingsland som blir nektet adgang til læresteder i hjemlandet på grunn av sin aktivisme, en mulighet til å fullføre utdanningen sin i Norge. Studentene oppfordres til å returnere etter fullført grad. En evaluering av StAR-programmet fra 2020 konkluderer med at programmet bør videreføres, men at nominasjons- og seleksjonsprosessene bør forbedres.

Scholars at Risk (SAR) er et internasjonalt nettverk bestående av institusjoner for høyere utdanning som har til oppgave å fremme akademisk frihet og å forsvare forskeres menneskerettigheter verden over.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre og styrke programmet ‘Students at Risk’ og på sikt gjøre det permanent, samt legge til rette for nettverket ‘Scholars at Risk’.»

Innkommende studenters økonomi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker at alle studenter skal ha tilbud om utenlandsopphold, og mener det trengs en mer aktiv politikk enn den regjeringen fører, for at både ut- og innvekslingen av studenter skal øke. Regjeringen Solberg har tidligere i sin regjeringsperiode strammet inn og økt barrierene for innveksling av studenter. Økt visumavgift for studenter hever den økonomiske terskelen for å studere i Norge, og det samme gjør kravet til minst ett års studielån i saldo på konto. Avvikling av kvoteprogrammet har medført en synkende andel studenter fra det globale sør, og forslag om skolepenger for studenter utenfor EU/EØS er et eksempel på strategier som på andre måter stenger ute studenter som har lite fra før. Disse medlemmer er skuffet over at utenlandsstudenter har vært så lavt prioritert av regjeringen og i stor grad overlatt til seg selv under pandemien. Disse medlemmer ser internasjonalisering som avgjørende for både utdanning, forskning og verdiskaping i årene som kommer, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av økonomiske og juridiske barrierer for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at Lånekassen er en viktig del av det norske velferdssamfunnet. Norske studenter har verdens beste studielåns- og stipendordninger, finansiert av det offentlige. Dette gir alle som har evner til det, mulighet til å ta høyere utdannelse, uavhengig av økonomisk og sosial status. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge også i fremtiden skal kunne tilby norske studenter gode stipend- og låneordninger.

Disse medlemmer vil vise til at utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge som gir rett til lån og stipend, vil kunne få dette på samme vilkår som norske borgere dersom de fyller visse vilkår for rett til opphold i Norge. Tall fra Lånekassen viser at totalt 8 040 utenlandske statsborgere, hvorav 4 400 er EØS-borgere, har mottatt lån og stipend til høyere utdanning i Norge i studieåret 2019–2020. Utgifter til utdanningsstøtte for disse studentene, prisjustert til 2021–2022-nivå, utgjør 166,4 mill. kroner for EØS-borgere og 313,9 mill. kroner for alle utenlandske studenter totalt. Eksempelvis mottar svenske studenter 114 mill. i stipend og lån fra Lånekassen. Utgiftene består av stipend og rentestøtte. Studielånet utgjør 503,5 mill. kroner for EØS-borgere og 901 mill. kroner for alle utenlandske studenter totalt.

Disse medlemmer mener dette er en bekymringsfull utvikling som på sikt er en trussel mot Lånekassen. Disse medlemmer vil påpeke at statlige stipender og gunstige låneordninger er et velferdsgode, og velferdsgoder må som hovedregel være nasjonale, ikke globale, for å være økonomisk bærekraftige.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere norske studenter i Norge og utrede og fremme nødvendige forslag slik at lån og stipender fra Lånekassen forbeholdes norske studenter.»

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg og setter pris på at regjeringen opprettholder gratisprinsippet for alle studenter som studerer i Norge. Disse medlemmene er klare på og slår fast at gratisprinsippet fortsatt gjelder innen høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot å fjerne gratisprinsippet i høyere utdanning og mot å innføre skolepenger eller studieavgift for internasjonale studenter. Dette er tiltak som ekskluderer flere, skaper ulikhet og svekker internasjonaliseringen. Av disse grunner bør gratisprinsippet i høyere utdanning være ufravikelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde og sikre gratisprinsippet for internasjonale studenter i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Norge i dag bruker rundt 3,3 mrd. kroner på utenlandske studenter per år. Norge er et av svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning for utenlandske studenter. Disse medlemmer mener det er en fordel for Norge at vi har et gratisprinsipp innenfor høyere utdanning, men dette prinsippet kan ikke gjelde for alle utenlandske studenter. Gratis høyere utdanning er et velferdsgode, og velferdsgoder må som hovedregel være nasjonale, ikke globale, om vi skal opprettholde den økonomiske bærekraften i Norge. Disse medlemmer mener det er rimelig at utenlandske studenter må betale for å gå på norske universitet, og foreslår derfor å åpne for at universiteter og høgskoler kan kreve inn studieavgift for utenlandske studenter.

Disse medlemmer vil vise til at det i enkelte EU-land er betydelig høyere studieavgifter enn i Norge. For eksempel har Nederland en studieavgift på ca. 20 000 kroner, Østerrike og Sveits ca. 10 000 kroner, Italia ca. 20 000 kroner og Spania ca. 25 000 kroner. Disse medlemmer mener studenter fra disse landene bør betale en studieavgift om de velger å studere i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at Norges ansvar først og fremst er å sørge for at norsk ungdom har tilgang til høyere utdanning, uavhengig av sosial status og inntekt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere norske studenter i Norge og utrede og fremme nødvendige forslag slik at det innføres studieavgift for utenlandske studenter fra og med studiestart høsten 2022.»

Arbeid ved siden av studier

Komiteen viser til at norske studenter i utlandet i dag ikke har mulighet til å ha deltidsjobb ved siden av studiene, fordi Navs retningslinjer innebærer at man mister plassen sin i folketrygden om man jobber utenlands. Ordningen som medfører at norske studenter risikerer utmeldelse av folketrygden, bidrar til å gjøre utenlandsstudentene mer økonomisk sårbare.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.»

Utdanningsstøtte

Komiteen understreker at det trengs gode økonomiske og praktiske støtteordninger som gjør utveksling til en mulighet for alle studenter, ikke bare for de som har et godt økonomisk utgangspunkt. Lik tilgang til utdanning er avgjørende også her.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener en av årsakene til at færre norske studenter enn ønskelig tar deler av studiene i utlandet, er økonomisk begrunnet. Til tross for stipend og skolepengestøtteordninger vil et utenlandsopphold påføre mange studenter en større gjeldsbyrde enn om de studerer kun i Norge.

Disse medlemmer mener derfor det er en svakhet at meldingen ikke legger opp til en helhetlig gjennomgang av den generelle studiestøtteordningen, og viser til høringen, der det ble påpekt et behov for å rydde i låne- og stipendordningen i Lånekassen. Disse medlemmer merker seg at regelverket oppfattes som uoversiktlig, og at studenter av den grunn kan ende opp med uforholdsmessig stor studiegjeld etter avsluttede utenlandsstudier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil framheve at det framover blir vesentlig at regjeringen ikke svekker ordninger som fremmer utveksling, som for eksempel regjeringens forslag om å halvere reisestipendet for utenlandsstudenter i statsbudsjettet 2021. Disse medlemmer er opptatt av ikke å skape større forskjeller i utdanning, men tvert imot å finne grep som muliggjør utvekslingsopphold for alle uavhengig av økonomi og familiebakgrunn.

I dag kan den økonomiske byrden ved å studere utenlands bli stor, og det kan gjøre det vanskelig for mange studenter å reise ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at studentøkonomi burde vært mer adressert i meldingen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre gode finansieringsmekanismer for studieopphold i utlandet for å sikre lik tilgang uansett økonomisk bakgrunn – også til høyt rangerte læresteder.»

Disse medlemmer er opptatt av at internasjonal mobilitet må være mulig for alle studenter, og understreker betydningen av gode økonomiske og praktiske ordninger som bidrar til dette.

Toppstipend for elitestudenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at alle nordmenn skal ha mulighet til å ta høyere utdannelse, uavhengig av deres sosiale bakgrunn og økonomiske situasjon. Dette målet må også gjelde de norske studentene som har et ønske om å studere i utlandet. Flertallet mener det vil være en styrke for hele samfunnet om flere norske studenter tar hele eller deler av utdannelsen ved internasjonale eliteuniversiteter. Flertallet vil påpeke at det er kostbart å ta utdannelse ved eliteuniversitetene. Eksempelvis betalte studenter totalt 46 858 dollar i skolepenger og gebyrer for studieåret 2020–2021 ved Harvard. For en MBA ved University of Chicago er det årlige «tuition fee» på 73 440 dollar. I tillegg kommer en rekke gebyrer, boutgifter osv. For en MBA ved Berkeley er «tuition fee» på 68 444 dollar.

Flertallet mener at norske elitestudenter skal ha mulighet til å kunne studere ved verdens beste universiteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti legger vekt på viktigheten av å gi norske studenter, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, bedre muligheter til å studere ved de aller beste institusjonene i verden gjennom ordningen med tilleggsstipend fra Lånekassen. Samtidig peker disse medlemmer på at dette virkemiddelet kan spisses enda mer, slik at det i enda større grad virker etter hensikten.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gjennomgå ordningen og vurdere justeringer med dette formålet. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at dette virkemiddelet bør komplementeres med tiltak som møter behovet for at norske studenter også får bedre muligheter og støtte til studier ved gode institusjoner i prioriterte land som er strategisk viktige for norsk næringsliv, i tråd med regjeringens Panorama-strategi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at Lånekassen må tilby toppstipend og lån til de studentene som kvalifiserer til å komme inn på verdens fremste eliteuniversiteter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige forslag slik at Lånekassen kan tilby toppstipend og lån til de studentene som kvalifiserer til å kunne studere ved verdens fremste eliteuniversiteter.»

Språkstipend

Komiteen vil fremheve at språkkunnskap kan være noe av det viktigste utbyttet studentene har med seg hjem fra utenlandsstudier. Det er reist spørsmål fra ANSA om hvorvidt språkstipendet til utenlandsstudenter bidrar godt nok til dette, ettersom språkstipendet ikke gis uavhengig av undervisningsspråk. Komiteen mener det er verdt å vurdere om dagens ordning med språkstipend er hensiktsmessig, i lys av nasjonale mål om økt studentmobilitet og flere studenter til ikke-engelskspråklige land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for språkstipend gjennom Lånekassen og sikre en praksis som tjener formålet.»

Mobilitet på andre nivåer i utdanningssystemet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det er viktig at mobilitetsmeldingens hovedfokus på utgående og inngående mobilitet ikke overskygger betydningen av mobilitet på andre nivå av utdanningssystemet eller innen forskning. Flertallet viser til at erfaring med utveksling i grunnopplæringen har en verdi i seg selv, men også fremmer senere mobilitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde ideelt sett at meldingen rommet et mer helhetlig perspektiv og også tematiserte tilrettelegging for og effekter av internasjonalisering og mobilitet i grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, doktorgradsutdanning og forskning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for mer internasjonalisering i grunnskole, videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for forskerutveksling og internasjonalisering i doktorgradsstudiene.»

Disse medlemmer viser til meldingen og målet om at internasjonal mobilitet må bli en integrert del av all høyere utdanning. Det er derfor etter disse medlemmers mening påfallende at meldingen kun omhandler akademiske utdanninger og ikke tiltak rettet inn mot høyere yrkesfaglig utdanning.

Norsk som fagspråk

Komiteen vil påpeke at norsk språk er på vikende front i deler av akademia, og vil understreke at universiteter og høyskoler må være bevisst sitt ansvar for å opprettholde og videreutvikle norsk som fagspråk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at statsråden for høyere utdanning og forskning vil gjennomgå institusjonenes språkstrategier, og ser fram til vurderingen av hvorvidt det trengs ytterligere tiltak fra sentralt hold.

Nasjonal sikkerhet ved forsknings- og utdanningssamarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de åpne trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten advarer om påvirkningsoperasjoner fra særlig russisk, kinesisk og iransk etterretning.

Disse medlemmer er svært kritiske til at sikkerhetsrisiko og fare for spionasje fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, ikke er behandlet i meldingen. Disse medlemmer vil påpeke at vi gjennom en årrekke har sett at forskere og norske universiteter utsettes for spionvirksomhet i stadig økende grad. Antallet utenlandske forskere og studenter som havner i norske myndigheters søkelys, har økt de seneste årene. Det handler både om spionasje og ulovlig kunnskapsoverføring til andre land.

Disse medlemmer er videre svært kritiske til at regjeringen aktivt arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko. Disse medlemmer vil vise til Panorama-strategien, der det uttrykte målet er å øke Norges utdannelses- og forskningssamarbeid med blant annet Kina og Russland. Dette er de to landene som etterretnings- og sikkerhetstjenestene definerer som de største truslene mot Norge.

Disse medlemmer mener det er sterkt bekymringsfullt at antallet nye samarbeidsprosjekter med Panorama-land økte med 52 prosent i årene 2012 til 2018, og at det landet Norge har inngått flest avtaler med til nå, er Kina. Disse medlemmer vil påpeke behovet for en klar og tydelig politikk overfor de land som utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge, og at det her må settes inn nødvendige tiltak.

Disse medlemmer vil vise til at Norge og resten av den liberale verden står overfor betydelige sikkerhetsutfordringer de kommende år. Det er generell enighet om at særlig Kinas posisjon som en ledende supermakt må tas hensyn til på alle politikkområder. Disse medlemmer vil understreke at en ny supermakt betyr en ny verden med nye utfordringer for Norge, og at man også innenfor akademia må balansere en rekke ulike hensyn i forholdet til de to supermaktene USA og Kina.

Disse medlemmer vil vise til at Norge ligger langt fremme innenfor flere avanserte forskningsområder. I tillegg er Norge strategisk interessant for supermaktene på grunn av sin beliggenhet. Disse medlemmer har merket seg at Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark i en fersk rapport skriver:

«Kinesiske myndigheter ser sannsynligvis på forsterkede bilaterale samarbeidsprosjekter, som for eksempel polarforskning, som en kanal for mer innflytelse i Arktis.» (Kilde: High North News).

I rapporten fastslås det videre at å få tilgang til Arktis også har militær strategisk betydning for Kina. Disse medlemmer vil påpeke at Nordområdene tradisjonelt også har stor betydning for Russland, og at Kinas og Russlands strategiske interesser og vilje til å bruke hemmelig etterretning og spionasje for å oppnå mål som kan gå ut over Norges sikkerhet ikke bør undervurderes.

Disse medlemmer vil vise til at supermakten Kina bruker en rekke ulike metoder for å oppnå sine mål, og at ulike former for utdannings- og forskningsmessige samarbeid er viktige verktøy for Kina. En rapport fra den norske ambassaden i Kina (utgitt 18. desember 2017, publisert i Khrono) beskrev eksempelvis de kinesiske Konfucius-instituttene (KI) som den «lange armen» for kinesiske propagandamyndigheter. «KI ønsker å fremstå som uavhengige kulturinstitusjoner, men knytter seg i realiteten tett til partnerinstitusjonen i vertslandet, og er i stor grad politisk kontrollert fra Beijing», heter det i rapporten. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at det er opprettet et Konfucius-institutt ved Universitetet i Bergen.

Disse medlemmer vil også vise til Kinas nasjonale etterretningslov, som trådte i kraft i juli 2017. Etterretningsloven forplikter kinesiske enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner til å hjelpe offentlige sikkerhets- og statssikkerhetsmyndigheter i å utføre et bredt spekter av etterretningsarbeid. Artikkel syv i loven bestemmer at «enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov».

Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at det store antallet gradsstudenter fra Kina ved norske universiteter kan anses som et sikkerhetsproblem. Kina er nå det landet med flest internasjonale gradsstudenter ved norske universiteter og høyskoler – over 800 stykker. Norske gradsstudenter i Kina er under 100. Disse medlemmer mener det må bli bedre balanse i denne utvekslingen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av fast og formalisert kontakt mellom PST og norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. PSTs årlige trusselvurdering må gjøres kjent på alle nivåer innenfor høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer mener det må etableres faste møtepunkter mellom PST og institutter og fakulteter ved alle høyere utdanningsinstitusjoner, slik at UH-sektoren har oppdatert informasjon om sikkerhetssituasjonen og kan iverksette nødvendige tiltak.

Disse medlemmer vil også vise til at PST mener det vil være hensiktsmessig å innføre en sikkerhetsklarering av forskere som skal inn på særlig sensitive forskningsområder.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med PST og norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner for å få på plass faste og formaliserte møtepunkter mellom partene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker behovet for å ta spesielle hensyn i samarbeidet med land som Norge ikke allerede har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og viktigheten av at politikken bygges på sikkerhetspolitiske føringer og rammer, som omtalt i studentmobilitetsmeldingen. Flertallet viser til behovet for en tydeligere og mer strategisk nasjonal politikk for hvilke internasjonale gradsstudenter Norge skal tiltrekke seg, og støtter at regjeringen vil opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere en mer bevisst politikk overfor utenlandske gradsstudenter ved norske institusjoner.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens ambisjon om at halvparten av studentene på sikt skal ha et studie- eller praksisopphold i utlandet, og at det er uttrykt at det bør værebalanse i hvor mange som reiser ut, og hvor mange utenlandske studenter som kommer til Norge. Disse medlemmer vil påpeke at disse ambisjonene innebærer en betydelig økning i antall utenlandske studenter som kommer til Norge.

På denne bakgrunn fremmer diss e medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiskekostnadene ved oppnåelse av målene i Meld. St. 7 (2020–2021) innen 2030.»