Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til forslag om endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). Komiteen viser til at det foreslås å innføre en hjemmel i statsborgerloven, ny § 26 b, for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Komiteen viser videre til at forslagene til lovendringer i all hovedsak er likelydende med forslag om endringer i statsborgerloven som ble sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2016. Lovforslaget ble fremmet 9. juni 2017 i Prop. 146 L (2016–2017), og Stortinget behandlet proposisjonen 15. mars 2018.

Komiteen viser til at Stortinget i vedtak 533, 534 og 535 (2017–2018) ba regjeringen komme tilbake med forslag om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og at slikt tap skal avgjøres av domstolen. Komiteen merker seg at departementet ikke følger opp anmodningsforslag 534 og 535 fordi det mener det ikke foreligger gode grunner til at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser ikke kan behandles av departementet i første instans. Departementet velger derfor i stedet å fremme samme forslag som ble fremmet i Prop. 146 L (2016–2017), på nytt.

Komiteen viser videre til svarbrev av 14. oktober 2020 fra Kunnskapsdepartementet på brev av 30. juni 2020, der det bes om lovteknisk bistand på vegne av Arbeiderpartiets stortingsgruppe til å utforme et forslag til lovtekst om at tap av statsborgerskap, uavhengig av årsak, skal avgjøres av domstolen i første instans. Departementet skriver her:

«Kunnskapsdepartementet har foretatt en grundig utredning av spørsmålet om domstolsbehandling i første instans av saker om tap av statsborgerskap i forbindelse med Prop. 141 L (2018–2019) om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger mv. Stortinget tok 3. desember 2019 stilling til spørsmålet om saksbehandlingsprosess for tilbakekall av statsborgerskap ved behandlingen av Prop. 141 L (2018–2019).

I lnnst. 62 L (2019–2020), som Stortinget enstemmig stilte seg bak, fremgår det at tap av statsborgerskap i saker der det er gitt uriktige opplysninger, skal avgjøres av forvaltningen i første instans. Det er domstolenes oppgave å føre legalitetskontroll, og ikke drive forvaltning etter maktfordelingsprinsippet. Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser vil i tillegg kunne ha et hastemoment som en ordning med domstolsbehandling i første instans ikke vil kunne ivareta på samme måte som forvaltningen. Det er følgelig ikke utredet hvordan en behandlingsprosedyre der tap av statsborgerskap vedtas av domstolen i første instans kan gjennomføres i lovverket. En slik løsning vil ha prinsipielle utfordringer og kreve at ett eller flere konkrete forslag til utforming sendes på høring. Videre vil det være behov for endringer i andre lover, noe som heller ikke er utredet eller vært på høring. Departementet har derfor ikke grunnlag for å bistå med den lovteknisk bistanden som etterspørres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at denne hjemmelen som foreslås i proposisjonen, vil være mest aktuell å bruke overfor personer som følges av Politiets sikkerhetstjeneste, og den vil bare kunne anvendes der det foreligger tilstrekkelig informasjon til å underbygge at personen vurderes å ha både kapasitet og vilje til å utføre stor skade for det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser også til at Kunnskapsdepartementet foretok en grundig utredning av spørsmålet om domstolsbehandling i første instans i saker om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 annet ledd i forbindelse med et forslag som ble sendt på høring 5. november 2018. Forslaget om domstolsbehandling i første instans ble møtt med sterk prinsipiell motstand fra de sentrale aktørene i justissektoren, og det ble vist til at en behandling av tilbakekallssakene i domstolen i første instans vil rokke ved maktfordelingsprinsippet som sikrer at statsmaktene er delt mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet, og bidra til å svekke tilliten til domstolene. Domstolenes oppgave er å føre legalitetskontroll og ikke drive forvaltning etter maktfordelingsprinsippet.

Disse medlemmer viser også til at det i samme høringsnotat ble redegjort for hvordan rettssikkerheten kan styrkes innenfor gjeldende system, der forvaltningen fatter vedtak i første instans.

Disse medlemmer påpeker at tapshjemmelen ikke kan lede til statsløshet, og at hjemmelen kun gjelder for personer med norsk og et annet statsborgerskap. Disse medlemmer viser videre til at departementet vil vurdere hvordan mulighet for omgåelse av regelverket ved å si fra seg andre statsborgerskap skal begrenses.

Disse medlemmer støtter at ingen skal tape statsborgerskap for handlinger begått før fylte 18 år, men mener at det kan vektlegges i en samlet fremtidsrettet risikovurdering dersom personen utviser fremferd sterkt til skade for nasjonale interesser etter fylte 18 år. Disse medlemmer viser til at departementet etter en konkret helhetsvurdering vil kunne komme til at tap av statsborgerskap vil være uforholdsmessig overfor personen selv eller vedkommendes familie. I slike tilfeller skal statsborgerskapet ikke tapes. Disse medlemmer viser videre til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som berører barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er kritikkverdig at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtak 534 og 535 (2017–2018). Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 173 L (2017–2018) og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, og at slikt tap skal avgjøres av domstolen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har samme prinsipielle syn som ved tidligere behandling og vil gå imot forslaget i proposisjonen og subsidiært støtte forslaget ovenfor ved å fremme det sammen med medlemmene fra Arbeiderpartiet i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene ikke uten videre kan legge til grunn at høringsuttalelsene som gjelder et forslag om saksbehandling i første instans som forvaltningsvedtak, har samme gyldighet i dette forslaget, som går ut på at departementet som politisk organ er førsteinstans.

Disse høringsinstansene tok utgangspunkt i et forslag og en situasjon som var vesentlig forskjellig fra det nåværende forslaget.

Dette medlem er imot at beslutning om tap av statsborgerskap skal kunne tas av et politisk organ, og mener det er uhyre viktig dersom noen mistenkes for planlegging av terror, at de blir arrestert, etterforsket og stilt for retten.

Dette medlem viser til at det er en sterkt misvisende fremstilling å hevde at en må ta fra noen statsborgerskapet for å hindre at de kan reise på norsk pass. Det finnes allerede utstrakte hjemler i passloven, og en svært lav bevisterskel, for å kunne inndra nordmenns pass dersom «det er grunn til å tro at formålet med reisen» er å begå terror eller krigsforbrytelser. Norske myndigheter har altså god anledning til å hindre en mistenkt terrorist fra å reise ut av landet på sitt norske pass eller fra å bruke passet til å reise mellom andre land.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at norske myndigheter har hjemler i passloven i dag for å inndra nordmenns pass dersom «det er grunn til å tro at formålet med reisen» er å begå terror eller krigsforbrytelser. Disse medlemmer påpeker at selve passet er det fysiske bevis på statsborgerskapet. Det fungerer som legitimasjon både ved grensepasseringer og ved opphold i utlandet uten grensepasseringer. Disse medlemmer viser til at det er mange flere fordeler ved et norsk statsborgerskap ut over det fysiske passet.

Disse medlemmer viser til at statsborgerskapet gir en rekke rettigheter både når statsborgeren befinner seg i Norge, og når statsborgeren befinner seg i utlandet. Statsborgerskapet kan også i noen tilfeller gi praktiske fordeler i utlandet ut over den konsulære bistanden norske myndigheter har ansvar for å yte til alle med norsk statsborgerskap. Disse medlemmermener derfor at det ikke er grunn til å gi personer som har et annet statsborgerskap – og som vurderes å utgjøre en fare for grunnleggende nasjonale norske interesser – alle fordelene som tilkommer norske statsborgere. Tvert imot er det grunn til å sikre Norge og norske interesser ved at slike personer fratas muligheten til å benytte seg av norske borgeres rettigheter – for eksempel retten til å bo i Norge.

Disse medlemmer viser til at en terrorist vil kunne ha stor nytte av sitt norske pass som tillegg til sitt andre pass under forberedelser til en terrorhandling. Dersom statsborgeren er i utlandet og ikke krysser landegrenser, vil det ha begrenset nytteverdi for terrorbekjempelsen at Norge fatter vedtak om å inndra passet, ettersom norske myndigheter ikke i praksis kan gjennomføre inndragning av det fysiske dokumentet i utlandet. Muligheten til å inndra selve passet fra en borger som befinner seg i Norge, for å hindre utreise, ivaretar følgelig i liten grad behovet for å hindre at personer som utgjør en fare for grunnleggende norske interesser, benytter seg av sitt norske statsborgerskap til å begå handlinger som skader grunnleggende nasjonale interesser for Norge. Disse medlemmer påpeker at personer kan utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser uten å være straffedømte. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at det er behov for en hjemmel i statsborgerloven for å kunne frata personer norsk statsborgerskap i slike tilfeller, og at en slik hjemmel vil kunne vise seg å være helt avgjørende i enkelte situasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om at saker skal avgjøres av departementet i første instans.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget 9. desember 2019 vedtok å videreføre og styrke ordningen med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020) og Lovvedtak 10 (2019–2020). Disse medlemmer mener at det er sterke prinsipielle argumenter mot å pålegge domstolene forvaltningsoppgaver. Legitimiteten til domstolene vil svekkes dersom domstolene skal utføre saksbehandling i første instans istedenfor kontroll av forvaltningens vedtak. Disse medlemmer mener at det er domstolenes oppgave å føre legalitetskontroll og ikke drive forvaltning etter maktfordelingsprinsippet.

Disse medlemmer viser videre til at saker som berører grunnleggende nasjonale interesser, vil kunne ha et hastemoment som en ordning med domstolsbehandling i første instans ikke vil kunne ivareta på samme måte som forvaltningen. Disse medlemmer mener at et viktig poeng er at alle inngripende saker som berører hensynet til grunnleggende nasjonale interesser, skal behandles etter samme prosedyre. Departementene har opparbeidet seg erfaring og kompetanse på slike saker, og dette er viktig i god fremtidig behandling. Disse medlemmer mener at rettssikkerheten vil bli ivaretatt ved at den det gjelder, kan få saken prøvd av domstolen.

Disse medlemmer støtter at staten skal bære alle kostnader ved saken, både ved behandlingen i departementet og for domstolen. Hvis det skal føres bevis i saken som ellers kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet, vil personen så snart som mulig få oppnevnt en særskilt advokat som ivaretar interessene til den saken gjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader i Innst. 173 L (2017–2018), jf. Prop 146 L (2016–2017).

Forrige kapittel
Neste kapittel