Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslaget i Dokument 8:36 L (2020–2021) om lovfestet krav
om logoped i kommunene, slik at alle får den språkhjelpen de trenger.
Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 23. november 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
også anmodet om å få inn skriftlige innspill og har mottatt 13 innspill.
Komiteen merker seg at representantforslaget innebærer
en endring i helse- og omsorgstjenesteloven, der logoped føyes til
listen over helsepersonell en kommune må ha knyttet til seg, i tillegg
til lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut
og psykolog.
Komiteen viser til at logopeder
yter nødvendig helsehjelp til personer med utviklingsmessige eller
ervervede språk-, tale-, svelge- og kommunikasjonsvansker. Komiteen viser
til en undersøkelse i regi av Afasiforbundet fra 2019, der det kommer
frem at 62,7 pst. av norske kommuner ikke har offentlig logoped som
yter behandling til voksne, og at ansvaret i disse kommunene er
lagt på private logopeder. Komiteen registrerer at mange
mindre kommuner ifølge Norsk logopedlag mangler privat logoped,
eller at de private logopedene ikke dekker alle aktuelle brukergrupper. Komiteen merker
seg forslagsstillernes bekymring for at slik ulikhet i tilgangen
til logopedtjenester kan medføre at pasienter ikke får oppfylt retten
til nødvendig helsehjelp. Komiteen understreker viktigheten
av at pasienter med behov for logopedtjenester får sine pasientrettigheter
oppfylt.
Komiteen viser til helse- og
omsorgsministerens svarbrev, der statsråden erkjenner at det er
svakheter ved dagens organisering og finansiering av logopedtjenester
i kommunene, og at tilgangen til slike tjenester er ulik. Komiteen merker
seg at statsråden fraråder lovfesting av logoped i kommunene. Komiteen registrerer
statsrådens begrunnelse om at man kun unntaksvis bør detaljregulere
hvordan kommunene løser lovpålagte oppgaver, og at det derfor ikke
bør lovfestes krav om for mange personellgrupper.
Komiteen merker seg at logopeder
ikke er autorisert helsepersonell, til forskjell fra helsepersonellgruppene
som er omtalt i dagens lovtekst. Komiteen er kjent med at logopedene
har anmodet om autorisasjon etter helsepersonelloven, og at Helse-
og omsorgsdepartementet vurderer om slik autorisasjon skal foreslås. Komiteen imøteser
departementets konklusjon i dette spørsmålet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til den pågående vurderingen av autorisasjon for logopeder
og at statsråden i sitt brev anser det som naturlig å avvente denne
vurderingen før en eventuell lovfesting av logopeder i kommunene
vurderes. Flertallet peker
på at det kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet er omfattende,
og at lovfesting ikke vil gi en uttømmende liste for hva som kan
være nødvendige tjenester for at kommunen oppfyller sitt ansvar. Flertallet antar
at det ofte vil være nødvendig å tilby logopedtjenester til innbyggerne
for at kommunen skal oppfylle sin plikt om nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester, også uten at dette er lovfestet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i Europa er det
bare Bulgaria, Danmark, Estland, Kroatia og Ungarn som ikke har
autorisasjon av logopeder.
Komiteen merker
seg at Helsedirektoratet på oppdrag fra regjeringen har foreslått
endringer i dagens regelverk og takster for å legge til rette for
bedre samhandling mellom logopedtjenestene og de kommunale tjenestene.
Statsråden bemerker at departementet vurderer rapportens ulike forslag
for å knytte logopedtjenestene tettere til kommunen, «herunder gjennomgang
av logopedenes takster og andre endringer som skal bidra til bedre
måloppnåelse». Komiteen imøteser
departementets konklusjoner i dette arbeidet.
Komiteen viser til at det er
avholdt en skriftlig innspillsrunde, hvor komiteen mottok 13 innspill
fra pasientforeninger, fagpersoner og faglige organisasjoner. Komiteen merker
seg at det er bred støtte både til representantforslagets virkelighetsbeskrivelse
og den foreslåtte lovendringen blant dem som har levert innspill.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er svært viktig
å sørge for flere logopeder i kommunene, og vil understreke at det
er svakheter ved dagens organisering og finansiering av logopedtjenester. Disse medlemmer viser
til at det i representantforslaget foreslås å gjøre dette bedre
ved å lovfeste logopeder som del av kjernekompetansen i kommunene. Disse medlemmer mener
det er problematiske sider ved ytterligere å lovfeste nye profesjoner
i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse medlemmer viser til at
mange yrkesgrupper som spiller en svært viktig rolle i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten, ikke er lovfestet – for eksempel helsefagarbeidere,
sosionomer, barnevernspedagoger og musikkterapeuter. Disse medlemmer mener
derfor det må brukes andre virkemidler for å sikre rekruttering
av logopeder til kommunene, og viser til statsrådens svar om at Helsedirektoratet
har utredet forslag til endringer i regelverket og takster for logopedtjenester
i kommunene. Disse
medlemmer registrerer at Helsedirektoratet leverte sin rapport
i november 2019, for mer enn et år siden, og at regjeringen ennå
vurderer rapporten og de ulike anbefalingene i den.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Helsedirektoratet i rapporten påpeker at det i dag er lite
samarbeid mellom privatpraktiserende logopeder, kommunalt ansatte
logopeder og helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer merker seg
at Helsedirektoratet på lengre sikt peker på tre økonomiske virkemidler
for å knytte private logopeder tettere til den kommunale helse-
og omsorgstjenesten: krav til kommunal driftsavtale for å utløse
refusjon, fastlønnstilskudd via folketrygden til delvis dekning
av kommunenes utgifter til logopedtjenester og utbetaling av refusjon
til kommunene dersom behandlingen gis av ansatt logoped i kommunen. Disse medlemmer merker
seg at Norsk Logopedlag, Afasiforbundet og Norges Parkinsonforbund
stiller seg positive til en ordning med driftsavtale mellom kommunen
og privatpraktiserende logopeder – tilsvarende de driftsavtalene
kommuner i dag har med andre helsepersonellgrupper.
Disse medlemmer merker seg
at Helsedirektoratet foreslår flere tiltak på kort sikt for å bidra
til samhandling mellom logopeder og andre aktører i helsetjenesten.
Helsedirektoratet anbefaler at det stilles krav til elektronisk
samhandling mellom logopeder og andre aktører i helsetjenesten,
at det bør gis sterkere insentiver til å delta i samarbeidsmøter
med annet personell, at det innføres refusjon for videokonsultasjon,
at takstene til logopeder utvides til å omfatte veiledning av pårørende
og personell, samt utprøving og oppfølging av kommunikasjonshjelpemidler.
Disse medlemmer merker seg
at Helsedirektoratet påpeker uklarheter i regelverket om hvilke
vansker og diagnoser som dekkes eller ikke dekkes av folketrygden,
og at dette kan føre til at pasienter faller mellom flere stoler.
Disse medlemmer merker seg
at tiltakene på kort sikt ifølge Helsedirektoratet haster. Disse medlemmer merker
seg at Helsedirektoratet i november 2019 anbefalte at departementet
snarest utarbeidet et høringsutkast til en total revisjon av folketrygdloven § 5-10
Behandling for språk og taledefekter og tilhørende forskrift. Ny
lov og forskrift burde ifølge direktoratet virke fra januar 2021.
På denne bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme sak for Stortinget om tiltak for
å styrke logopedtjenestene i kommunene, herunder forslag til revisjon
av folketrygdloven § 5-10 og tilhørende forskrift, i tråd med anbefalingene
fra Helsedirektoratet.»
Disse medlemmer viser
til at kommuneøkonomien er avgjørende for at kommuner skal kunne
satse mer på habilitering/rehabilitering og sikre flere logopeder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine partiers
alternative statsbudsjett for 2021, der det ble foreslått å styrke
kommuneøkonomien med 3 mrd. kroner.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i tillegg foreslo
å opprette en egen tilskuddsordning for å sikre økt tverrfaglighet
i kommunehelsetjenesten, som kan brukes av kommunene blant annet
til å ansette logopeder.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag
som ble vedtatt på Stortinget i 2017, om å legge inn flere yrkesgrupper
i paragrafen om kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
i helse- og omsorgstjenesteloven, jf. Prop. 71 L (2016–2017) og
Innst. 378 L (2016–2017). Fra 2018 ble det stilt krav om at alle
kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier.
Fra 2020 ble det i tillegg stilt krav om at kommunene skal ha ergoterapeut,
psykolog og tannlege. Logoped ble ikke inkludert i listen over skal-tjenester.
Dette medlem viser til at logopeder
gir nødvendig helsehjelp. De arbeider med personer som har utviklingsmessige
eller ervervede språk-, tale-, svelge- og kommunikasjonsvansker.
I tillegg jobber logopeder med kommunikasjonshjelpemidler (ASK)
knyttet til barn, unge og voksne med ulike behov. De bidrar til
å forebygge mulig livstruende situasjoner ved for eksempel å redusere
risikoen for aspirasjon og lungebetennelse og derav for tidlig død.
Tap av språklige og kommunikative ferdigheter, samt mangel på logopedhjelp
for å trene opp språklige funksjoner, kan få store psykologiske,
sosiale og helsemessige konsekvenser for den enkelte pasienten.
Dette vil igjen føre til betydelige økonomiske konsekvenser for
samfunnet, da mange ikke vil kunne jobbe etter en alvorlig språksvikt
og mangel på opptrening. Det er helt essensielt å mestre tale- og
skriftspråket i et samfunn for å kunne delta på lik linje med resten
av befolkningen.
Dette medlem viser til at Den
norske legeforening og Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering,
Norsk Logopedlag, Hjernesvulstforeningen, Afasiforbundet, Dysleksi
Norge, LHL Hjerneslag, Sunnaas sykehus HF, Hjernerådet, Personskadeforbundet LTN
og Norges Parkinsonforbund støtter forslaget om et krav om at kommunene
skal ha knyttet til seg logoped, slik at dette blir en skal-tjeneste.
Dette medlem viser til høringsinnspillet
fra Den norske legeforening og Norsk forening for fysikalsk medisin
og rehabilitering:
«Vi er bekymret for
betydelige prognosetap for den enkelte pasient og medfølgende økonomiske
konsekvenser av dette på samfunnsnivå dersom rehabilitering ikke
prioriteres. Et reddet liv skal også leves.»
Dette medlem viser til innspillet
fra Hjernesvulstforeningen:
«Det er vår påstand
at alt som ikke er klart lovfestet av rettigheter for vår minoritetsgruppe,
de funksjonshemmede i dagens samfunn, vil være en salderingspost i
et kommunebudsjett som mangler penger. Definisjonsmakten kan ikke
ligge hos kommunene når det gjelder hva som er godt nok.»
Dette medlem viser til innspillet
fra Afasiforeningen, som mener at dagens ordlyd i § 3-2, kommunens
ansvar for helse- og omsorgstjenester, ikke ivaretar pasienter med
behov for logopedoppfølging. Afasiforbundet mener i sitt høringsinnspill
at logoped må bli lovpålagt, og at kommunene formelt må knytte til seg
kommunale eller private logopeder, utdanne flere logopeder og autorisere
logopeder som helsepersonell for å ivareta kvalitet i tjenesten.
Dette medlem viser til høringssvaret
fra Norges Parkinsonforbund:
«Forskning viser
at opp mot 90 % av personer med Parkinsons sykdom vil oppleve vansker
med kommunikasjonsevnen. Mange får også etter hvert problemer knyttet
til svelgfunksjon og dermed ernæring. Andre utfordringer man kan
få med parkinson er blant annet sikling, nedsatt ansiktsmimikk og
mumlende tale.
En spørreundersøkelse
utført av Norges Parkinsonforbund i april 2020 viste at kun 15 %
personer med parkinson går til logoped. Dette anser vi som svært
lavt.»
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra flere logopeder som støtter forslaget om å lovfeste at kommuner
må ha knyttet til seg logoped, og mener at tilbudet for de som trenger
logopedhjelp i kommunene, har blitt dårligere.
«Vi ser en tendens
til at mange kommuner dessverre avvikler sine tilbud om voksenlogopedi
ut fra økonomi.»
Dette medlem viser til høringsinnspillet
fra Sunnaas sykehus HF:
«Formulering av
lovverket i dag medfører at kommunene kan tolke lovverket i sin
favør istedenfor innbyggere. Dette resulterer i diskriminering mot
mennesker, ofte voksne, med kommunikasjons- og svelgevansker. Å
miste evnen til å kommunisere- og/eller svelge påvirker noe av det
mest fundamentale hos mennesker og kan blant annet føre til sosiale
vansker som isolasjon, tap av arbeid, fritidsmuligheter, kommunikasjon
med venner, psykologiske vansker som endret selvbilde, tap av trygghet
og tillit og depresjon. Mennesker med nedsatt evne til å kommunisere
opplever betydelig redusert livskvalitet som også påvirker deres
nærmeste. Tiden er nå inne for at Helse- og omsorgskomiteen gir
sin stemme til mennesker som har mistet sin.»
Dette medlem gir en stemme
til mennesker som har mistet sin, og fremmer forslag om at alle
kommuner må ha tilknyttet logoped, slik at alle får den språkhjelpen
de trenger.
Dette medlem viser til at
pasienter som ikke blir henvist til logoped eller har tilgang på
logopediske tjenester, kan stå i fare for ikke å få oppfylt sin
rett til nødvendig helsehjelp. Det kan få konsekvenser for pasientsikkerheten
og livskvaliteten til den enkelte. Dette medlem mener at logopeder
må bli en integrert del av behandlingskjeden og anses som nødvendig
kjernekompetanse i kommunen.
Dette medlem fremmer følgende
lovforslag:
«Vedtak til lov
om endring i helse-
og omsorgstjenesteloven
I
I lov 24. juni
2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres
følgende endring (krav om logoped i alle kommuner):
§ 3-2 annet ledd
første punktum skal lyde:
For å oppfylle ansvaret
etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut,
jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut, logoped og psykolog.
II
Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.»