Integrert
ettervern
Komiteen viser til at det ikke
er noen uenighet om at rusavhengige trenger tett oppfølging etter
behandling. Det kan være ulike behov for oppfølging både fra kommunen
og fra spesialisthelsetjenesten. Komiteen støtter fullt opp
under det gode arbeidet som spesialisthelsetjenesten og kommunene
sammen utfører gjennom egne ACT- og FACT-team. Dette er tverrfaglige team
rettet mot pasienter med stort behov for tjenester innenfor psykisk
helse og rus, og som skal bidra til en faglig god og helhetlig oppfølging. Komiteen er
glad for at antall team øker i kommunene, og mener at denne utviklingen
må fortsette. I tillegg til dette vil komiteen understreke at det
vil være behov for andre og varierte tilbud i kommunene, og at vi
må styrke incentivene til å drive forebyggende arbeid i kommunen. Komiteen vil
understreke at Samhandlingsreformen, Rett behandling – på rett sted
– til rett tid, St.meld. nr. 47 (2008–2009), er en viktig reform
som må videreutvikles for at samarbeidet mellom nivåene skal skje
mest mulig sømløst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at både opptrappingsplaner
og reformer vil gi bedre og helhetlige tjenester til disse pasientene,
men at arbeidet må følges tett opp og justeres underveis.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at det er et politisk ansvar å sørge for at pasienter
med rus- og psykisk lidelse har like store rettigheter som andre
pasienter til å kunne motta gode og helhetlige tjenester og til
å få helsetjenester ut fra behov, og at opptrappingsplaner og reformer
er virkemidler nettopp for å få dette til.
Komiteen støtter
at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet er
én av fire prioriterte pasientgrupper i de nye helsefellesskapene,
der målet er et tettere og bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at uavklarte ansvarsforhold og dårlig kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunen kan bidra til at det svikter i det viktige ettervernarbeidet. Komiteen kan
ikke få understreket nok hvor viktig det er at pasienter etter utskrivelse
av all langvarig institusjonsbehandling, men kanskje ekstra viktig
når det gjelder TSB, får tett oppfølging og støtte i kommunen, og
om nødvendig av både spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det vil
være store individuelle forskjeller på hvor mye oppfølging den enkelte
har behov for. Noen vil kunne klare seg med få tiltak, mens andre
vil kunne trenge livslang oppfølging. Komiteen mener det er viktig
at denne fleksibiliteten finnes i behandlingstilbudet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at denne regjeringen har hatt stor oppmerksomhet
på psykisk helse og rus, både forebygging, behandling og rehabilitering, noe
som tydelig fremkommer i Granavolden-erklæringen. Samtidig anerkjenner flertallet at
feltet er komplisert og årsaksforholdene mangefasetterte. For flertallet har
det vært viktig å fokusere helhetlig, der både forebygging, behandling
og ettervern er en del av satsingen, noe også Opptrappingsplanen
for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016)) tydelig understreker. Pakkeforløp
innen psykisk helse og rus er langt mer komplisert å gjennomføre
enn for enklere somatiske sykdomsforløp. Likevel vil flertallet understreke
at pakkeforløpene er ment å sikre at pasienten får en tett og god oppfølging
gjennom hele behandlings- og rehabiliteringsforløpet, og å sikre
at pasienten får være en aktiv deltaker i egen behandling og oppfølging.
Det er utfordrende når både kommunen og spesialisthelsetjenesten
har ansvaret for at tjenestene henger godt sammen. Pakkeforløpene
skal derfor bidra til å sikre sømløse og gode pasientforløp både
i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Flertallet mener det er viktig at
pakkeforløpene innen både psykisk helse og rus må være fleksible
og individuelt tilpasset, og at det for noen vil innebære langvarig
og mulig livslang oppfølging.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er riktig at
den langsiktige oppfølgingen, tilretteleggingen og finansieringen
bør ligge til kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er svært uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp tidligere
vedtak som ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:179 S (2017–2018)
om å styrke ettervernet for rusavhengige som har vært i behandling. Disse medlemmer viser
til at også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) har jobbet aktivt
for en slik styrking av ettervernet.
Disse medlemmer mener det haster
med å få på plass et bedre ettervern for rusavhengige, og at dette også
er avgjørende for om man skal lykkes med en helhetlig rusreform.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig
spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys
oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til
ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og skal skje
i samarbeid med kommunen og brukeren selv.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i
tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene
til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det tidligere er vedtatt at en slik ny finansieringsnøkkel
skulle utredes, men at regjeringen ikke har prioritert et slikt
arbeid. For disse
medlemmer er det viktigste med et klart vedtak fra Stortinget
om at spesialisthelsetjenesten skal ta et ansvar for oppfølging
etter behandling, med mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv,
utdanning osv., at dette arbeidet må skje i samarbeid med brukeren
og de kommunale tjenestene. Et slikt vedtak forutsetter at helseforetakene
får nødvendige rammer til å gjennomføre dette. Disse medlemmer viser til representantforslaget
i Dokument 8:130 S (2019–2020) om å avklare oppgave- og ansvarsfordelingen
mellom helseforetak og kommunehelsetjenesten og andre kommunale
etater for brukere og pasienter med rus- og psykisk lidelse. Det
vises også til forslag i samme representantforslag om en kartlegging
av boliger til menneske med rus- og psykisk lidelse og om nye modeller
for boliger for denne gruppen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Opptrappingsplanen på
rusfeltet har gitt resultater, men at det er store variasjoner både mellom
helseforetak og kommuner. Personer med rusutfordringer har lover,
forskrifter, retningslinjer og veiledere i ryggen. Hovedutfordringen
er etterlevelsen. Stortinget har gjentatte ganger, gjennom årtier,
pekt på manglende oppfølging som den største svikten i systemet.
Dessverre gjelder dette fortsatt.
Disse medlemmer mener at man
har en rekke svært gode behandlingsplasser å tilby – behandlingsplasser
som tilbyr helhetlig døgnbasert behandling over lang tid. Den enkelte
legger ned svært mye arbeid og smerte i sin tilfriskning og fortjener
en bedre oppfølging for å kunne stå i det å leve uten rus. Dagens
finansieringsordning er en trussel og ikke til gavn. Kommunene ønsker
å skyve brukere over til staten, noe som er akseptabelt, gitt at
kommunen overtar ansvaret etter behandling. Det er det mange kommuner
som ikke gjør. Resultatet blir at den rusavhengige gang på gang
mislykkes i sitt forsøk på å forbli rusfri, og de som står vedkommende
nær, må enda en gang stå i utfordringen det er å være pårørende
til et menneske som sliter. Det er frustrerende å være vitne til
at alle de politiske partiene på Stortinget er enige i at denne
glippsonen mellom stat og kommune er den største utfordringen, uten
at Stortinget er i stand til å rydde opp i det.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om en statlig
finansiering av hele behandlingskjeden.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer rundt finansieringen
av rusavhengige som sikrer at også oppfølging etter behandling blir
finansiert av staten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at i forbindelse med Dokument 8:179 (2017–2018) om oppfølging etter
rusbehandling fattet Stortinget en del anmodningsvedtak. I hovedsak
handlet dette om å sikre overgangene mellom TSB og kommunale tjenester, et
såkalt «ettervern». Regjeringen har siden da, og sist nå i statsbudsjettet
for 2021, svart opp alle vedtakene med at de tingene Stortinget
ba om, følges opp i pakkeforløp og Opptrappingsplanen for rusfeltet
(2016–2020).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, merker seg at enkelte mener dette utfordrer
ansvarsfordelingen mellom stat og kommune. Men tanken fra organisasjonene
som gikk sammen og opprinnelig ba om dette, var at særlig de som
tilbyr langtids døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten (private
ideelle), skulle ha muligheten til å gjenoppta noe av praksisen
de hadde før Rusreform II. Da var det vanlig med f.eks. halvveishus,
treningsleiligheter og lignende, akkompagnert av grupper, individuelle samtaler
osv. i fasen etter det som i dag tradisjonelt anses som døgnbehandling.
Å utvide TSB-tilbudet hos disse til å ha en fase for tett oppfølging
og gradvis tilbakeføring til samfunnet endrer ikke ansvarsfordelingen,
men dekker et hull som er der for mange ruspasienter. Dette kan
enkelt løses ved at de regionale helseforetakene tar dette inn i
kravspesifikasjonene til anskaffelser.
Flertallet viser til at noen
få tilbydere allerede har slike avtaler. F.eks. har Solliakollektivet
en avtale med Helse Sør-Øst (HSØ) som gjør at de kan ha et tilbud på
Raufoss i tillegg til døgntilbudene sine. Phoenix Haga har noe finansiering
fra HSØ som gir dem mulighet til å ha et tilbud i etterkant av døgnopphold
(halvveishus, oppfølging i egen leilighet osv.).