Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til de foreslåtte endringene i forsvarsloven (klageadgang og foreldelse i erstatningssaker og Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører).

Komiteen viser til at det foreslås innføring av en klageadgang for saker om psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55. Forslaget innebærer at klagesaksbehandlingen innlemmes i arbeidet til den eksisterende Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Komiteen merker seg at hensikten med forslaget er å bedre rettssikkerheten til veteranene som har fått psykiske skader etter 1. januar 2010, og å sikre likebehandling av veteraner skadd før og etter dette tidspunktet. Komiteen understreker at forslagene til endringer i erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner bygger på anbefalingene fra en ekstern arbeidsgruppe som avga sin rapport i 2020.

Komiteen merker seg at lovendringene videre omfatter nye foreldelsesregler i veteranerstatningssaker. Komiteen viser til at forslaget innebærer lempeligere foreldelsesregler enn det som følger av foreldelsesloven. Hensikten er å imøtekomme de særskilte utfordringer veteraner med psykiske belastningsskader har med å søke erstatning i tide, innenfor de generelle fristene. Som følge av de nye foreldelsesreglene foreslås også å innføre en søksmålsfrist på seks måneder.

Komiteen viser til at det i proposisjonen fremmes forslag om endring i forsvarsloven for å gi en klar hjemmel for å fastsette forskrift om Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet og til andre beredskapsaktører.

Komiteen understreker at det i en rekke stortingsdokumenter er slått fast at Forsvaret kan yte bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet, og at slik bistand har vært gitt gjennom mange år. Komiteen merker seg at behovet for og ønsket om en nærmere regulering av denne typen bistand har vært kjent for departementet over tid. Komiteen viser til at en regulering etter departementets syn vil skape større forutsigbarhet og lede til tydeligere og mer ensartet praksis hva gjelder blant annet prosedyrene for og behandlingen av denne typen anmodninger.

Komiteen merker seg at lovbestemmelsen også vil omfatte bistand fra Forsvaret til andre beredskapsaktører enn offentlige myndigheter. Håndteringen av covid-19 har vist at det er behov for en sentral mekanisme for koordinering og prioritering av bistandsanmodninger på sivil side før disse sendes til Forsvaret. Komiteen merker seg at forskriften vil inneholde detaljerte bestemmelser om blant annet vilkårene for Forsvarets bistand, hvem som kan anmode om bistand, utgiftsdekning og krav til innhold i bistandsanmodninger. Komiteen merker seg videre at forskriften også vil fastsette klare prosedyrer for hvordan anmodninger fremsettes, koordineres og prioriteres, og hvordan bistandsoperasjoner skal ledes.

Komiteen viser for øvrig til at departementet foreslår mindre endringer i enkelte bestemmelser for å oppdatere henvisningene til statsansatteloven.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget under behandlingen av Dokument 8:101 S (2019–2020) enstemmig fattet vedtak om å endre foreldelsesreglene for erstatningssaker om psykiske belastningsskader. Dette medlem viser videre til innspillet fra Veteranforbundet SIOPS til medlemmene i Stortingets utenriks- og forsvarskomité av 23. desember 2020, hvor viktigheten av at veteraner sikres forsvarlige rettssikkerhetsgarantier, fremholdes. Dette medlem viser til at det foreslåtte unntaket fra forvaltningsloven kapittel IV til VI for behandling av saker etter forsvarsloven § 55 skaper noe uklarhet på dette punktet. Dette medlem understreker imidlertid at det i kommunikasjonen mellom SIOPS og Forsvarsdepartementet, oversendt komiteens medlemmer 21. januar 2021, blir fremhevet at når det gjelder saker om psykiske belastningsskader, vil likevel forvaltningsloven kapittel IV til VI være gjeldende:

«Forsvarsloven § 64 andre ledd gir hjemmel til å forskriftsfeste at forvaltningslovens kapittel IV til VI likevel skal gjelde for saker etter forsvarsloven § 55. Når det nå innføres klagerett i saker om psykiske belastningsskader er det naturlig at denne forskriftshjemmelen benyttes, slik at disse sakene omfattes av forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.»

Dette medlem forventer at dette blir fulgt opp fra departementshold, slik at rettssikkerheten til veteranene ivaretas på den måten Stortinget har hatt som intensjon i vedtakene som foranlediget Prop. 59 L (2020–2021).