2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til de foreslåtte endringene
i forsvarsloven (klageadgang og foreldelse i erstatningssaker og
Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører).
Komiteen viser til at det foreslås
innføring av en klageadgang for saker om psykiske belastningsskader etter
forsvarsloven § 55. Forslaget innebærer at klagesaksbehandlingen
innlemmes i arbeidet til den eksisterende Klagenemnda for krav om
kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader
som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Komiteen merker
seg at hensikten med forslaget er å bedre rettssikkerheten til veteranene
som har fått psykiske skader etter 1. januar 2010, og å sikre likebehandling
av veteraner skadd før og etter dette tidspunktet. Komiteen understreker at forslagene
til endringer i erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner
bygger på anbefalingene fra en ekstern arbeidsgruppe som avga sin
rapport i 2020.
Komiteen merker seg at lovendringene
videre omfatter nye foreldelsesregler i veteranerstatningssaker. Komiteen viser
til at forslaget innebærer lempeligere foreldelsesregler enn det
som følger av foreldelsesloven. Hensikten er å imøtekomme de særskilte
utfordringer veteraner med psykiske belastningsskader har med å
søke erstatning i tide, innenfor de generelle fristene. Som følge
av de nye foreldelsesreglene foreslås også å innføre en søksmålsfrist
på seks måneder.
Komiteen viser til at det i
proposisjonen fremmes forslag om endring i forsvarsloven for å gi
en klar hjemmel for å fastsette forskrift om Forsvarets bistand til
andre offentlige myndigheter enn politiet og til andre beredskapsaktører.
Komiteen understreker at det
i en rekke stortingsdokumenter er slått fast at Forsvaret kan yte
bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet, og at slik
bistand har vært gitt gjennom mange år. Komiteen merker seg at behovet
for og ønsket om en nærmere regulering av denne typen bistand har
vært kjent for departementet over tid. Komiteen viser til at en regulering
etter departementets syn vil skape større forutsigbarhet og lede
til tydeligere og mer ensartet praksis hva gjelder blant annet prosedyrene
for og behandlingen av denne typen anmodninger.
Komiteen merker seg at lovbestemmelsen
også vil omfatte bistand fra Forsvaret til andre beredskapsaktører
enn offentlige myndigheter. Håndteringen av covid-19 har vist at
det er behov for en sentral mekanisme for koordinering og prioritering
av bistandsanmodninger på sivil side før disse sendes til Forsvaret. Komiteen merker
seg at forskriften vil inneholde detaljerte bestemmelser om blant
annet vilkårene for Forsvarets bistand, hvem som kan anmode om bistand,
utgiftsdekning og krav til innhold i bistandsanmodninger. Komiteen merker
seg videre at forskriften også vil fastsette klare prosedyrer for
hvordan anmodninger fremsettes, koordineres og prioriteres, og hvordan
bistandsoperasjoner skal ledes.
Komiteen viser for øvrig til
at departementet foreslår mindre endringer i enkelte bestemmelser
for å oppdatere henvisningene til statsansatteloven.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget under
behandlingen av Dokument 8:101 S (2019–2020) enstemmig fattet vedtak om
å endre foreldelsesreglene for erstatningssaker om psykiske belastningsskader. Dette medlem viser
videre til innspillet fra Veteranforbundet SIOPS til medlemmene
i Stortingets utenriks- og forsvarskomité av 23. desember 2020,
hvor viktigheten av at veteraner sikres forsvarlige rettssikkerhetsgarantier,
fremholdes. Dette
medlem viser til at det foreslåtte unntaket fra forvaltningsloven
kapittel IV til VI for behandling av saker etter forsvarsloven § 55
skaper noe uklarhet på dette punktet. Dette medlem understreker imidlertid
at det i kommunikasjonen mellom SIOPS og Forsvarsdepartementet,
oversendt komiteens medlemmer 21. januar 2021, blir fremhevet at
når det gjelder saker om psykiske belastningsskader, vil likevel
forvaltningsloven kapittel IV til VI være gjeldende:
«Forsvarsloven § 64
andre ledd gir hjemmel til å forskriftsfeste at forvaltningslovens
kapittel IV til VI likevel skal gjelde for saker etter forsvarsloven
§ 55. Når det nå innføres klagerett i saker om psykiske belastningsskader
er det naturlig at denne forskriftshjemmelen benyttes, slik at disse
sakene omfattes av forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.»
Dette medlem forventer at dette
blir fulgt opp fra departementshold, slik at rettssikkerheten til
veteranene ivaretas på den måten Stortinget har hatt som intensjon
i vedtakene som foranlediget Prop. 59 L (2020–2021).