Forslag 2 Minste pensjonsnivå
Komiteen viser til at forslagsstillerne
ønsker en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot
EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen
gjennomføres i 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
understreker at det er generell enighet om at det er viktig at alle
har et nivå på pensjonen som gir grunnlag for en god og verdig alderdom.
Samtidig er det verdt å understreke at prinsippet om at det alltid
skal lønne seg å jobbe, samt å beholde flest mulig i arbeid lengst
mulig, er et bærende hensyn bak pensjonsreformen. For å opprettholde
legitimiteten i pensjonssystemet må det være en sammenheng mellom
hva man mottar, og hva som betales inn. I tillegg er det innebygget
en solidaritet mellom de som har deltatt i arbeidslivet, og de som
ikke har hatt full opptjening, gjennom en fordeling mellom disse.
Ved å øke minste pensjonsnivå til EU60 vil egen arbeidsinnsats i
mindre grad påvirke pensjonsnivået til de lavest lønnede i arbeidslivet.
Dagens minste pensjonsnivå i EU60 beregner ikke inn verdien av offentlige tjenester,
der det er stor ulikhet mellom det offentlig finansierte helse-
og omsorgstilbudet i de ulike landene.
Flertallet viser til at Arbeids-
og velferdsdirektoratet har anslått at de årlige merutgiftene ved
forslaget i 2050 vil være 47 mrd. kroner, forutsatt at økningen
også gjøres gjeldende i ny alderspensjon som er under innfasing.
I tillegg vil det kunne komme indirekte utgifter med tanke på tilpasninger
til regelverket.
Flertallet viser til at målet
med pensjonsreformen er å gjøre pensjonssystemet økonomisk og sosialt bærekraftig.
Aldringen av befolkningen innebærer at levealdersjusteringen er
sentral for å sikre den økonomiske bærekraften, mens muligheten
til å stå lenger i arbeid og opprettholde et godt pensjonsnivå er
sentralt for å sikre den sosiale bærekraften.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økende avgangsalder
imidlertid ikke er tilstrekkelig for å sikre den sosiale bærekraften,
og det må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å
opprettholde denne, slik at ikke pensjonsreformen fører til økte
forskjeller mellom pensjonister, både mellom generasjoner og innad
i hver generasjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser også til at pensjonsnivået til den enkelte har sammenheng
med inntektsnivået en hadde som yrkesaktiv. Personer med lav eller
ingen tidligere inntekt er midlertid også sikret alderspensjon på
et minstenivå. Pensjonssystemets sosiale bærekraft krever at dette minstenivået
er tilstrekkelig, ikke bare for dagens pensjonister, men også for
framtidige pensjonister.
Flertallet viser til at Stortinget
i vedtak 6. oktober 2020 ba regjeringen legge frem forslag om å
øke minstepensjonene, og at det i statsbudsjettet for 2021 er bevilget
midler til en økning av minste pensjonsnivå for enslige fra 1. juli
2021.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tidligere har
regjeringen Solberg økt grunnpensjonen for gifte og samboende, økt
tillegget i minstepensjon til enslige minstepensjonister med 4 000
kroner i tre omganger og økt minstepensjonen til gifte og samboende
alderspensjonister.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
understreker samtidig at minstenivåene bør stå i et rimelig forhold
til pensjonsnivået til de som har deltatt i arbeidslivet. Det er
viktig at man får pensjonsmessig uttelling av å stå i arbeid. Flertallet viser
til at utvalget som skal evaluere pensjonsreformen, har fått i oppdrag
å redegjøre for utviklingen i minstenivåer og vurdere levealdersjusteringen
av minstenivå i lys av forventet avgangsmønster fremover.
Flertallet viser til at økte
minstenivåer vil medføre at færre oppfyller kravet for uttak av
alderspensjon før fylte 67 år. Jo større økningen i minstenivåene
er, jo større blir effekten. Et vesentlig høyere minstenivå enn
i dag vil derfor føre til at klart færre får oppfylt pensjonsreformens
prinsipp om valgfri pensjonsalder fra 62 år. Beregninger fra Arbeids-
og velferdsdirektoratet indikerer at en økning av minstepensjonsnivå
til EU60 vil føre til at tilnærmet ingen uten rett til AFP vil oppfylle
vilkåret for uttak fra 62 år, og svært få fra 63 år.
Flertallet viser til at legitimiteten
i pensjonssystemet hviler på at alderspensjonistene, både fra i
dag og fremover, har en tilstrekkelig inntektssikring i sin alderdom.
Nivået på alderspensjonen fra folketrygden er et viktig element
for å sikre pensjonistene en tilstrekkelig inntektssikring, men
også andre ytelser og stønader er en del av helhetsbildet. Det er
selvsagt viktig å følge utviklingen i pensjonistenes samlede inntektssikring.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets
vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets
innstilling vil bli fulgt opp.»
«Stortinget
ber regjeringen om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering
av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen
i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt
blant alderspensjonistene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet som første
parti i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreslo å øke minstenivået
i folketrygden for enslige stønadsmottakere, ikke bare for alderspensjonister,
men for alle stønadsmottakere i trygden. Disse medlemmer viser til
at et slikt forslag aldri er kommet fra regjeringen Solberg, heller
ikke da Fremskrittspartiet var medlem av regjeringen, herunder den
perioden da Fremskrittspartiet selv hadde statsråden i Arbeids-
og sosialdepartementet. Disse medlemmer viser til
at Kristelig Folkeparti i budsjettforhandlingene med daværende regjeringspartier,
herunder Fremskrittspartiet, fikk gjennomslag for å støtte Arbeiderpartiets
forslag, men bare for enslige alderspensjonister. Disse medlemmer er fornøyde
med støtte til sitt forslag hva gjelder alderspensjonister, men
beklager at andre med lave ytelser ble oversett. Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiets forslag i statsbudsjettet for 2020 om å
øke minstepensjonene til enslige alderspensjonister med 4 000 kroner
ble nedstemt, etter at Kristelig Folkeparti hadde gått inn i regjering.
Disse medlemmer viser til
representantforslaget om en forpliktende plan for opptrapping av
minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense på 60 pst. av medianinntekten. Disse medlemmer viser
til sine forslag om en opptrapping av minstenivået med 4 000 kroner
pr. år. Disse
medlemmer mener at minstenivået fortsatt bør trappes opp,
men at det endelige nivået må vurderes i forhold til minstenivået
for andre stønadsmottakere og yrkesaktive med lave inntekter, at
yrkesaktive skal få igjen for sin opptjening og ikke bare ende opp
som såkalte «nullpensjonister», og at man ikke skal begrense «sliterne»
sin mulighet til å kunne gå av med pensjon fra 62 år. I forbindelse
med sistnevnte viser disse
medlemmer til bestemmelsen om at for å kunne gå av med pensjon
ved 62 år, må man etter levealdersjustering ved 67 år ha en pensjon
som minst tilsvarer mins tenivået i trygden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser i den forbindelse til statsrådens svar, som viser at man for
å nå et pensjonsnivå på EU60 gjennom egen opptjening må ha hatt
en lønn på 750 000 kroner i 40 år, alternativt 500 000 kroner for
å kunne gå av med pensjon (AFP) fra 62 år. Flertallet viser til at folketrygden inneholder
et omfordelende element fra dem med høy opptjening til dem med lav,
samtidig som det skal være et visst samsvar mellom innbetaling til
trygden og det man får igjen i pensjon. Disse medlemmer mener at dette
prinsippet er viktig for å sikre folketrygdens legitimitet og oppslutningen
om den.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen be pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig
minstenivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert
opp mot hensynet til sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra
62 år, og hva som er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige
forventninger om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til forslag fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber
regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember
2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for
enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret
for 2021.»
Disse medlemmer støtter forslaget,
siden det er likelydende med Arbeiderpartiets forslag, som ble nedstemt
av flertallet, herunder Fremskrittspartiet, i Stortingets behandling
av statsbudsjettet for 2021, slik samme forslag fra Arbeiderpartiet
også ble i 2020.
Disse medlemmer viser til
Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021, der Arbeiderpartiets
forslag om en økning av minste pensjonsnivå for enslige med 4 000
kroner, som en permanent økning, ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser
i den forbindelse også til Innst. S 180 (2020–2021) om ny saldering
av statsbudsjettet for 2020, der et flertall bestående av Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet
De Grønne foreslo en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå
for enslige som var pensjonister i 2020, men som flertallet forutsatte
ikke skulle ha varig virkning. Disse medlemmer viser samtidig
til mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, som forutsatte at et tilsvarende tillegg til enslige
alderspensjonister for 2020 skulle vurderes gjort permanent i 2021. Disse medlemmer registrerer
at Fremskrittspartiet nå, i løpet av et par måneder, har skiftet
standpunkt.
Disse medlemmer viser videre
til budsjettforliket 2021 mellom Fremskrittspartiet og regjeringen,
herunder Stortingets vedtak om å øke minstepensjonene for enslige
med 5 000 kroner i året med virkning fra 1. juli 2021. Disse medlemmer forutsetter
at Stortingets vedtak om økte minstepensjoner med virkning fra 1.
juli 2021 var ment som et permanent tillegg som ikke skal gå til
fradrag i det ordinære trygdeoppgjøret for 2021.
Disse medlemmer viser videre
til at det fremstår som noe uklart om forslagene fra Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti kun skal gjelde for personer med minsteytelser
etter gammel ordning, eller om de også omfatter pensjonister med
minsteytelser etter ny ordning. Disse medlemmer viser til
sitt forslag om at pensjonsutvalget bør vurdere hva som er et rimelig minstenivå
i folketrygden for ulike typer ytelser, og at det må omfatte både
gammel og ny folketrygd.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense. Mange
vil være avhengige av andre støtteordninger som bostøtte og supplerende
sosialhjelp for å klare seg i hverdagen. Det er gjort flere særskilte
og viktige økninger for minstepensjonistene de siste årene som har
bed ret situasjonen, men dette er etter disse medlemmers syn likevel
ikke tilstrekkelig. Disse
medlemmer foreslår derfor en videre opptrapping for minstepensjonistene
som skal løfte minstenivået opp mot fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere en opptrappingsplan for minstepensjon
i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner
årlig, med virkning fra 1. mai hvert år, frem til minstepensjonen når
fattigdomsmålet EU60.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag
«Stortinget
ber regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember
2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for
enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret
for 2021.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at nivået på minstepensjonene
er en meget viktig del av fordelingspolitikken overfor eldre og
uføre i samfunnet.
Kostnadsnivået i
Norge er høyt, og for mange, spesielt enslige, er de faste kostnadene
svært tyngende i hverdagslivet. Mange minstepensjonister, spesielt
enslige, har derfor store vanskeligheter med å få pengene til å strekke
til for nødvendig livsopphold og utgifter hver måned.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet systematisk har foreslått heving av minstepensjonene
til enslige i en årrekke. Dette arbeidet må fortsette. Senterpartiet går
derfor inn for en videre opptrappingsplan.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet ikke har tatt stilling til fremtidig nivå for minstepensjonene,
og kan derfor ikke støtte forslaget fra Sosialistisk Venstreparti
og Fremskrittspartiet som har referanse til EUs fattigdomsgrense
(EU60).
Dette medlem vil understreke
at blant annet det sosiale sikkerhetsnettet og helsevesenet i Norge
er betydelig bedre utbygget enn i de fleste EU land. Derfor er en sammenligning
med EU-nivå ikke riktig.
Det er også viktig
å merke seg at Sosialistisk Venstrepartis og Fremskrittspartiets
forslag 2 i Representantforslag 53 S (2020–2021) er presist upresist
«øke minstepensjonsnivået opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60)». Utad
gir spesielt Fremskrittspartiet uttalelser som sier at «minstepensjonen
skal på EU60-nivå», mens forslaget altså ikke forplikter partiet
til å realisere dette nivået. Nå har Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet ved denne komitébehandlingen endret forslaget
til «frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60». Det er presist.
Men jeg vil påpeke at det altså er en annen realitet enn det opprinnelige
forslaget.