Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til at reguleringsmodellen som ligger til grunn for regulering av alderspensjon, ble innført i 2011 som del av pensjonsreformen. Årlig justering gjennomføres med forventet lønnsvekst for reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst siste to år. Tallene gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Andre pensjoner som offentlig tjenestepensjon, privat og offentlig AFP reguleres tilsvarende. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres med lønnsvekst, deretter justert for effekten av levealdersjusteringen. Uføretrygd reguleres med lønnsveksten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at dagens reguleringsmodell over tid har vist seg å gi pensjonistene en svak inntektsvekst, og svakere enn det en la til grunn i pensjonsreformen. Dels skyldes det reguleringsmodellen, og dels skyldes det enkelte år med særlig svake lønnsoppgjør.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at netto har imidlertid pensjonistene likevel kommet bedre ut enn reguleringsmodellen skulle tilsi alene, gjennom at pensjonistene de siste årene har fått en reduksjon i skatt, reduksjon i avkortning og at minste pensjonsnivå har vært gitt særskilte økninger flere ganger.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014 og i 2019, mens den var negativ i perioden 2015–2018. For 2020 ble det en svakt positiv realvekst i alderspensjonene, mens det forventes en nedgang i 2021. Den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2012–2021 ble i 2020 anslått til -0,1 pst.

Dette flertallet viser til at de årlige trygdeoppgjørene berører svært mange mennesker og deres inntektsutvikling. Mot slutten av 2019 var det om lag 950 000 alderspensjonister, 20 000 flere enn året før, og utgjorde i 2019 om lag 18 pst. av befolkningen og 17 pst. av statsbudsjettet. I 2013 utgjorde alderspensjon om lag 13 pst. av statsbudsjettet. Antall alderspensjonister forventes å passere én million i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere av organisasjonene også i trygdeoppgjøret for 2020 har avstått fra å signere protokollene. Disse medlemmer viser også til at flere av organisasjonene krever at trygdeoppgjørene igjen skal legges frem for Stortinget til behandling, slik det var frem til og med oppgjøret i 2015. Disse medlemmer viser til at regjeringen ensidig sluttet å legge oppgjørene frem for Stortinget fra og med 2016. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hele tiden siden, ved hvert trygdeoppgjør, har foreslått at trygdeoppgjørene skal til reell behandling i Stortinget som før, ikke bare i form av en stortingsmelding mer enn et halvt år etter ikrafttreden, for å sikre at organisasjonenes drøftingsrett skal være reell. Disse medlemmer viser til at forslagene hver gang er nedstemt av stortingsflertallet.

Disse medlemmer viser også til organisasjonenes krav om å endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner, primært tilsvarende lønnsutviklingen, subsidiært med faktisk gjennomsnitt av lønn og pris, for å hindre at pensjonistene går i minus når andre går i pluss. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen Solberg ved daværende statsråd fra Fremskrittspartiet etter trygdeoppgjøret i 2015, som var første gangen pensjonistene gikk i minus mens andre gikk i pluss, meddelte Stortinget at regjeringen ville komme tilbake i god tid før oppgjøret for 2016 med forslag til justering av reguleringsprinsippene. Regjeringen ville i tillegg vurdere å la nye reguleringsprinsipper gjøres gjeldende, også for oppgjøret for 2015. Regjeringen kom imidlertid ikke tilbake med forslag til endringer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiet gjentatte forslag ved alle trygdeoppgjør fra og med 2017 og i andre saker i Stortinget om å endre reguleringsprinsippene fra lønn minus 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris, slik Stortinget vedtok i forbindelse med pensjonsreformen, men at forslagene hittil har blitt nedstemt av stortingsflertallet.

Disse medlemmer viser til flertallsmerknadene over, der flertallet viser til at pensjonistene likevel har kommet bedre ut enn reguleringsmodellen skulle tilsi, gjennom at pensjonistene har fått en reduksjon i skatt, og at minste pensjonsnivå har vært gitt særskilte økninger flere ganger. Disse medlemmer viser til Dokument 15:193 (2017–2018) med svar, der daværende finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) viser hvordan skattekutt til pensjonister fordeler seg på ulike inntektsgrupper av alderspensjonister, herunder enslige, gifte/samboende, gift/samboende med person som ikke er pensjonist, og trygdede (uføre, personer på dagpenger, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og overgangsstønad). Tallene viser den samme skjeve fordelingen av skattekuttene som for yrkesaktive. Det er pensjonister og trygdede med de høyeste inntektene som har fått de største lettelsene i beskatning, både prosentvis og i antall kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet allerede i budsjettet for 2016 fremmet forslag om å øke minsteytelsene i folketrygden med 4 000 kroner til alle enslige, uavhengig av ytelse, og at Kristelig Folkeparti da fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene med de daværende regjeringspartiene for en økning tilsvarende Arbeiderpartiets forslag, men bare til alderspensjonister. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter siden den gang har fremmet forslag om en økning av minstepensjonen til enslige alderspensjonister. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg aldri, uansett partisammensetning, har fremmet forslag i sine budsjetter om økte minstepensjoner, men at dette har blitt foreslått og vedtatt i Stortinget mot regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet også i sitt alternative statsbudsjett for 2020 fremmet forslag om en ytterligere opptrapping ut over trygdeoppgjøret med 4 000 kroner til enslige minstepensjonister, men at Kristelig Folkeparti da hadde gått i regjering. Forslaget ble nedstemt av de daværende regjeringspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer viser videre til trontaledebatten 6. oktober 2020 og forslag nr. 17 og 19 fra Jonas Gahr Støre på vegne av Arbeiderpartiet om å endre regulering av løpende pensjoner fra lønn minus 0,75 pst. til gjennomsnitt av lønn og pris, og til forslag nr. 20 fra Jonas Gahr Støre på vegne av Arbeiderpartiet om at regjeringen skal legge frem forslag om å øke minstepensjonene. Disse medlemmer viser til at forslag nr. 17 kun fikk støtte av Senterpartiet og Rødt, nr. 19 kun av Rødt, mens forslag nr. 20 ble enstemmig vedtatt. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets enstemmige vedtak.

Disse medlemmer viser videre til Representantforslag 53 S (2020–2021) fra representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti om et anstendighetsløft for pensjonister, som komiteen har til behandling. Disse medlemmer viser til at representantforslaget tar opp flere av de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet gjentatte ganger, gjennom to stortingsperioder, uten å få flertall, blant annet mot stemmene fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiets gjentatte forslag om å endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønn minus 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris bør behandles i sammenheng med de øvrige forslagene i Representantforslag 53 S (2020–2021).

Disse medlemmer fremmer derfor ikke slikt forslag i tilknytning til Meld. St. 4 (2020–2021) om trygdeoppgjøret for 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at reglene for regulering av pensjon har ligget uendret siden de ble innført i 2011, som en del av et bredt forlik i Stortinget gjennom innføring av pensjonsreformen, og følgelig vært praktisert likt under flere regjeringer. En sammenlikning av dagens regulering og en alternativ reguleringsmodell der gjennomsnittet av lønns- og prisvekst legges til grunn, vil forutsette at en ser på hele perioden fra innføring i 2011 og frem til i dag.

Disse medlemmer peker på at dersom en sammenlikner de to reguleringsmodellene for perioden 2011–2019, er det klart at dagens modell i perioden 2011–2013 ga en høyere vekst i alderspensjon enn en gjennomsnittsberegning ville gjort, men noe lavere i perioden 2014–2019 enn om de var regulert med en gjennomsnittsberegning. Samlet utbetaling til pensjonistene i perioden 2011–2019 ville blitt noe lavere dersom reguleringen hadde fulgt gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Disse medlemmer viser til at realveksten i pensjoner var positiv i perioden 2010–2014, men har vært negativ i 2015–2018, da også realveksten i lønninger var svak eller negativ. I 2019 var det en svak realvekst i alderspensjoner, og denne ser ut til å ha holdt seg i 2020. Med anslagene for 2020 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon 0,4 pst. i perioden 2010–2020.

Disse medlemmer viser til rapporten «Høy inntektsvekst for de eldre» fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2019), som slår fast at eldre de siste 10 årene har opplevd sterk samlet inntektsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste årene. Både i perioden 2007–2011 og 2011–2017 hadde de på 62 år og eldre en gjennomsnittlig realvekst i samlet inntekt på 13 pst.

Disse medlemmer viser til at selv om eldre generelt er den sterkeste gruppen i Norge økonomisk, gjelder ikke dette alle. Vi har fortsatt en liten gruppe minstepensjonister, der særlig de enslige pensjonistene har det krevende økonomisk. Når stor arbeidsledighet og uro i økonomien har gitt moderate lønnsoppgjør, har reguleringen av pensjonen gitt lav eller negativ utvikling i kjøpekraft. Dette skaper selvsagt frustrasjon for mange og problemer for noen. De som har minst fra før, merker dette, selv om det ikke er pensjonistene som mister jobben eller blir permittert i den pågående globale pandemien.

Disse medlemmer merker seg at når en sammenlikner inntekt etter skatt for utvalgte grupper i perioden 2007–2017, ser en at befolkningen over 62 år har hatt en sterkere økning i kjøpekraft enn den yngre befolkningen. Den eldre delen av befolkningen har i løpet av perioden stort sett hatt en realvekst på mellom 21 og 26 pst., mens den yngre delen stort sett har hatt en realvekst på 12–17 pst. Dels skyldes det økt arbeidsdeltakelse, men også økt pensjonsopptjening. I tillegg har reguleringen av pensjonene økt mer enn prisveksten i perioden.

Disse medlemmer mener det vesentlige er å sikre alderspensjonistene en utvikling som gir vekst i kjøpekraften, uavhengig av reguleringsmodell i årlige oppgjør. Reguleringen for pensjonistene er etter disse medlemmers oppfatning kun en del av pensjonistenes samlede økonomi. I tillegg har pensjonister i Norge tilgang på gode og rimelige helsetjenester, kommunale omsorgstjenester, støtteordninger for transport og tilbud om aktiviteter i kommunal regi. Pensjonistenes kjøpekraft har blitt positivt påvirket av en rekke tiltak gjennomført av regjeringen Solberg, blant annet økt grunnpensjon for gifte og samboende, et økt tillegg i minstepensjon til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i tre omganger, økt minstepensjonen til gifte og samboende alderspensjonister og skatteletter som har kommet pensjonistene til gode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal evaluere om pensjonsreformen kan nå de langsiktige målene, og se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Utvalget skal også vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet. Utvalget skal legge frem sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 53 S (2020–2021), fremmet i Stortinget 11. november 2020 av representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti om et anstendighetsløft for pensjonister. Disse medlemmer viser til at det i kjølvannet av fremleggelsen er sendt ut invitasjon til samtlige parlamentariske ledere om å forsøke å komme til enighet om en ny og midlertidig reguleringsmodell for løpende pensjoner. Hensikten er å sikre økt kjøpekraft for landets pensjonister. Det omtalte representantforslaget innebærer imidlertid mer enn en reguleringsmodell for løpende pensjoner, deriblant et forslag om en forpliktende opptrappingsplan for minste pensjonsnivå og pensjonistenes organisasjoners mulighet til å forhandle om midler til seniortiltak og representasjon i møte med myndigheter og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til invitasjon fra forslagsstillerne bak Representantforslag 53 S (2020–2021), representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, til forhandlinger i Stortinget om de seks forslagene som fremmes der. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har tatt imot invitasjonen, særlig siden det nå, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, ser ut til å kunne bli flertall i Stortinget for forslag Arbeiderpartiet har fremmet siden 2016/2017 – nye og mer rettferdige prinsipper for regulering av pensjoner under utbetaling, opptrapping av minstepensjonene og at Stortinget igjen skal få trygdeoppgjørene til behandling. Disse medlemmer viser til at det var Fremskrittspartiets egen finansminister som på vegne av regjeringen Solberg på egen hånd sluttet å legge oppgjørene frem for Stortinget, uten at Stortinget ble orientert om det på annen måte enn ved en budsjetteknisk endring uten forklaring. Disse medlemmer viser til at det, uvisst av hvilken grunn, aldri kom til reelle forhandlinger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Rødt på oppfordring fra forslagsstillerne meldte inn et ønske om at forhandlingene også skulle omfatte hhv. pensjon fra første krone og gjeninnføring av delvis skjerming mot levealdersjustering for tidligere uføre alderspensjonister, uten at det ble gitt tilbakemelding på disse innspillene.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet helt siden trygdeoppgjøret for 2017 har fremmet gjentatte forslag i Stortinget om å endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling minus 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris, for å hindre at pensjonister går i minus når andre går i pluss, sist under trontaledebatten 2020. Disse medlemmer viser til at forslaget da kun fikk støtte fra Rødt og ble nedstemt.

Disse medlemmer viser til sine gjentatte forslag om å øke minstepensjonene. Det vises i den forbindelse til Innst. 221 S (2020–2021) til Representantforslag 53 S (2020–2021), der disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet er innstilt på å fortsette opptrapping av minstenivået i folketrygden, samtidig som Arbeiderpartiet ber om en rask tilbakemelding fra pensjonsutvalget med en vurdering av hva som er et rimelig minstenivå for andre trygdemottakere med minsteytelser. Disse medlemmer mener også at en vurdering av hva som er et rimelig minstenivå i trygden, må omfatte både gammel og ny folketrygd, noe som ikke fremgår klart av representantforslaget. Disse medlemmer er også opptatt av å ta vare på sliternes muligheter til å kunne gå av med tidlig pensjon. Dette er heller ikke problematisert i representantforslaget, noe disse medlemmer ser på som en stor svakhet ved forslaget. Disse medlemmer viser dessuten til viktigheten av å sikre legitimitet og oppslutning om folketrygden, også i fremtiden, ved at folk flest opplever at de får noe igjen for innbetalt trygdeavgift og ikke ender opp som minstepensjonister. Uten slik oppslutning vil det være dem med de laveste inntektene som taper mest. Disse medlemmer viser også til at forslagsstillerne i representantforslaget går inn for at pensjonistenes organisasjoner skal få forhandlingsrett. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Innst. 221 S (2020–2021), som bygger på en reell forhandlingsrett, med et innhold som gir større spillerom for organisasjonene enn det forslagsstillerne selv går inn for.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 53 S (2020–2021) har lagt inn forslag om pensjon fra første krone i privat sektor, men med virkning først fra 2023, og da gradvis innført. Disse medlemmer viser til at det langvarige presset fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen omsider har fått regjeringspartiene og Fremskrittspartiet til å snu i denne saken, noe som er svært viktig for 1 million arbeidstakere. Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å utsette gjennomføringen til 2023 og selv da med en gradvis innføring. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 221 S (2020–2021) om at pensjon fra første krone bør gjennomføres så raskt som mulig og i tillegg omfatte ansatte med lavere stillingsprosent enn 20 pst. i de lovbestemte pensjonsordningene. Disse medlemmer viser videre til sitt forslag i samme innstilling om å gjeninnføre skjermingstillegget mot levealdersjustering for tidligere uføre alderspensjonister.

Disse medlemmer viser til sine forslag helt siden 2017 om å innføre nye reguleringsprinsipper for pensjoner under utbetaling fra lønn minus 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris. Dersom de daværende regjerings- og støttepartiene, herunder Fremskrittspartiet, hadde støttet forslaget den gangen, ville pensjonistene sluppet å oppleve redusert kjøpekraft også i tidligere år. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson unnlot å følge opp sine løfter til pensjonistene om å komme til Stortinget med nye reguleringsprinsipper med virkning fra og med trygdeoppgjøret for 2015, som var det første året pensjonistene gikk i minus mens andre gikk i pluss.

Disse medlemmer velger på grunn av komiteens behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021) å avstå fra å fremme forslaget i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2020. Disse medlemmer viser til at det også gjelder andre forslag som det ellers ville vært naturlig å fremme i denne innstillingen til Meld. St. 4 (2020–2021) om regulering av pensjoner i 2020 og pensjonisters inntektsforhold, herunder forslag om at trygdeoppgjørene skal behandles av Stortinget i vårsesjonen. Disse medlemmer viser til at behandling av Meld. St. 4 (2020–2021) ble utsatt i påvente av komiteens behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021), og viser derfor til sine merknader og forslag i Innst. 221 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene sammen med Pensjonistforbundet har utarbeidet et forslag til et anstendighetsløft for landets pensjonister. Disse medlemmer viser derfor til sitt forslag i Representantforslag 53 S (2020–2021) og merknader og forslag i Innst. 221 S (2020–2021). Hvis det er politisk vilje hos de øvrige partiene, vil man kunne få til en anstendig utvikling i pensjoner, løfte minstepensjonister ut av fattigdom og sørge for at pensjonistenes stemme blir hørt, og at de får være med på å påvirke sin egen hverdag som alle andre grupper i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for 2021, der Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å droppe underreguleringen på 0,75 pst. i 2021. Med dagens prognoser vil dette medføre økt kjøpekraft for landets pensjonister i 2021.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets merknader i innstillingene til Stortinget som omhandler regulering av pensjoner fra 2015 til 2019. Merknadene viser en klargjøring av Senterpartiets holdning til både hvordan pensjonene skal reguleres, hvordan trygdeoppgjøret skal gjennomføres, og hvordan Stortinget skal behandle trygdeoppgjøret. På bakgrunn av dette ser dette medlem nå et behov for å sammenfatte Senterpartiets holdning til disse spørsmålene punktvis:

• 1) Pensjonistorganisasjonene gis forhandlingsrett med staten om trygdeoppgjøret. Det er naturlig at Pensjonistforbundet, SAKO og FFO representerer organisasjonene.

• 2) Pensjonistforbundet får delta i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

• 3) Pensjonistforbundet får delta i møtene i regjeringens kontaktutvalg.

• 4) Pensjonistorganisasjonene og staten gjennomfører forhandlinger på våren.

• 5) Stortinget behandler pensjonsoppgjøret i vårsesjonen etter å ha fått oversendt en egen proposisjon fra regjeringen, jf. jordbruksoppgjøret.

• 6) Pensjonsoppgjøret finansieres over ymse-posten på statsbudsjettet, slik det ble gjort frem til og med 2015.

• 7) Pensjonene reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

• 8) Det avsettes en pott til forhandling om eksempelvis heving av minstepensjon.

Dette medlem vil understreke at bevilgninger til å gjennomføre trygdeoppgjørene er fordelingspolitikk som Stortinget har ansvaret for. Det er avgjørende at prinsippene for de økonomiske rammene for trygdeoppgjøret avklares presist gjennom Stortingets behandling av de årlige trygdeoppgjørene, slik at rammene for forhandlingene er klarlagt før forhandlingene starter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i september tok initiativ til å invitere de andre partiene på Stortinget med på en anstendighetsløft for pensjonistene. Det var nødvendig at flest mulig kom sammen for å gjøre noe for de som trenger det aller mest. Initiativet kom blant annet som følge av at flere av opposisjonspartiene kom med kritikk av fjorårets trygdeoppgjør og med krav om at tap av kjøpekraft for pensjonistene må unngås og forhandlingsrett innføres. Det var derfor gledelig at Fremskrittspartiet tok imot invitasjonen om å samles for å se hva det var mulig å enes om. Dette medlem mener det er urettferdig at pensjonistene år etter år har opplevd tap av kjøpekraft, og at det i dag er et stort antall pensjonister som har for lite å leve av. Derfor haster det å få på plass reguleringsprinsipper som gjør at pensjonistene ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakere ellers ikke gjør det, forhandlingsrett for pensjonistorganisasjonene og en årlig opptrappingsplan for å løfte minste pensjonsnivå. Dette medlem understreker videre at pensjon fra første krone opprinnelig var et felles forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Videre viser dette medlem til at skjermingen av uføre mot levealdersjustering ble innført av den rød-grønne regjeringen.

Dette medlem påpeker at med Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet sine stemmer er det bare Arbeiderpartiets stemmer som mangler for å gjøre et virkelig løft for pensjonistene.