Forsvarlig
bemanning av fødselsomsorgen
Komiteen merker seg at de som
deltok på komiteens høring, særlig var opptatt av behovet for nok
bemanning, både i helseforetakene og i kommunene. Dette er i samsvar
med rapporten fra Helsedirektoratet, som anslår at dagens jordmormangel
er på 200 årsverk.
Komiteen merker seg at statsråd
Bent Høie i sitt svarbrev viser til at helseforetakene i de reviderte
oppdragsbrevene for 2020 fikk i oppdrag å følge opp de dokumenterte
kompetanse- og ressursbehovene i helseforetakene, og at Helsedirektoratet
har fått i oppdrag å komme med anbefalinger til normtall for bemanning.
Komiteen merker seg at både
Jordmorforbundet NSF og Den norske jordmorforening er svært bekymret for
manglende bemanning.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til Riksrevisjonens rapport fra 2019, som peker på at de regionale
helseforetakene ikke gjør nok for å sikre rekruttering og beholde
sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ønsker å gi god og likeverdig fødselsomsorg til alle
barn og kvinner. Flertallet viser
til at vi har en god fødselsomsorg i Norge. Flertallet viser til at Norge
er et av verdens tryggeste land å føde i, og at fødende er mer fornøyde
nå enn tidligere, samt at færre blir skadet under fødsel. Flertallet vil
fortsatt forbedre fødselsomsorgen. Flertallet peker blant annet
på at dette var bakgrunnen for at disse partier gjeninnførte et
krav om jordmorkompetanse i kommunene. Sammen med styrking av kommunene og
helsestasjons- og skolehelsetjenesten, har dette ført til en stor
vekst i antall jordmorårsverk i kommunene. Flertallet understreker at
jordmorårsverk i kommunene er nødvendig for å gi den gravide tidlig
oppfølging.
Flertallet viser til at regjeringen
har tatt innspill fra ansatte i fødselsomsorgen og kvinner på alvor. Flertallet peker
på at helse- og omsorgsministeren i 2019 nedsatte et hurtigarbeidende
utvalg sammen med Jordmordforbundet NSF og Den norske jordmorforening for
å se på endringer i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemanning,
seleksjonskriterier og finansieringssystem. Flertallet peker på at de regionale
helseforetakene er bedt om å følge opp dokumenterte kompetanse-
og ressursbehov i sin utvikling av fødeinstitusjonene. Flertallet viser
videre til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå og
revidere veilederen «Et trygt fødetilbud» på bakgrunn av kompleksiteten
i fødselspopulasjon og behovet for oppdatert kunnskap. Flertallet viser
til at veilederen skal anbefale et normtall for bemanning og krav
til kompetanse i fødeinstitusjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Den norske jordmorforening blant annet påpeker at de ikke
har fått noen tilbakemelding på at helseforetakene har endret bemanningspraksis
etter de reviderte oppdragsbrevene, og viser til en bekymring for
at svært mange jordmødre slutter i helseforetakene. Videre merker disse medlemmer seg
at Fagforbundet viser til at det er stort behov for hele og faste
stillinger, og at det også er behov for å ansette flere barsels-
og barnepleiere.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne peker på at 25 pst. av jordmødrene får tilbud
om full stilling etter endt utdanning, selv om så mange som 67 pst. ønsker
å stå i full jobb.
Disse medlemmer viser til at
Jordmorforeningen sommeren 2019 gjennomførte en spørreundersøkelse
som viste at 200 jordmødre ved de største kvinneklinikkene vurderer
å slutte på grunn av høyt arbeidspress. Disse medlemmer viser til at
tillitsvalgte fra foreningen varsler om et økt antall avvik, fordi
få jordmødre må håndtere mange og forholdsvis risikofylte fødsler
(VG, 15. august 2019).
Disse medlemmer peker på at
tilstrekkelig bemanning ved fødeavdelingene og kvinneklinikkene
er vesentlig for å sikre at fødselsomsorgen holder høy kvalitet. Disse medlemmer viser
til Helsedirektoratets kvalitetskrav for fødselsomsorgen, som fastslår
at bemanningen må være «tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig overvåking
og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende
jordmor i aktiv fase av fødselen» (Et trygt fødetilbud: Kvalitetskrav
til fødselsomsorgen, Helsedirektoratet 2010).
Disse medlemmer viser til at
Helsedirektoratets rapport avdekker stor jordmormangel og en underfinansiert
fødselsomsorg, som gir store utfordringer for kvaliteten på fødetilbudet. Disse medlemmer merker
seg at Helsedirektoratet anbefaler at det utredes en bemanningsnorm
for fødeinstitusjoner.
Disse medlemmer merker seg
at rapporten påpeker at økende alder hos fødekvinner, kombinert
med blant annet en høyere forekomst av kroniske lidelser, bidrar
til økt bemanningsbehov. Rapporten viser også til at kortere liggetid
i sykehus og overføring av oppgaver til kommunene gir en økt etterspørsel
etter jordmødre der. Rapporten viser også til behovet for nye finansieringsmåter
for å rekruttere jordmødre til kommunene. Disse medlemmer mener det haster
å rette opp i underfinansieringen av norsk fødselsomsorg og sikre trygg
og forsvarlig bemanning av fødselsomsorgen som det akuttilbudet
det er.
På denne bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for økt bemanning av fødselsomsorgen som en
akuttjeneste og følge opp Helsedirektoratets tilråding om en bemanningsnorm
for å sikre trygghet, kvalitet og én-til-én-omsorg for kvinner i
aktiv fødsel.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre videre opptrapping av jordmorkompetansen i
kommunene, inkludert flere kombinasjonsstillinger i kommune/sykehus
for jordmødre, mål om hele, faste stillinger og en vurdering av
nye finansieringsmodeller for kommunale jordmødre.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om økning i praksisplasser
og utdanningskapasiteten for jordmødre.»
«Stortinget
ber regjeringen pålegge alle helseforetak å utarbeide langsiktige
planer for å rekruttere, beholde og utdanne helsepersonell i fødeinstitusjonene som
dekker behovet for god kvalitet i fødselsomsorgen, og gi Stortinget
årlige statusmeldinger om dette arbeidet.»
Disse medlemmer viser
til at Norge har fått færre nye autoriserte jordmødre under regjeringen
Solberg. I 2012 fikk Norge 284 nye autoriserte jordmødre, men i 2018
var tallet 202. Disse
medlemmer viser til Dokument 3:2 (2019–2020), Undersøkelse
av bemanningsutfordringer i helseforetakene. Flertallet av jordmødre jobber
deltid, det er få utdanningsstillinger, og hver sjette jordmor er
over 60 år og må erstattes om få år.
Disse medlemmer viser til
forslaget i statsbudsjettet for 2021:
«Stortinget ber
regjeringen sørge for at helseforetakene tilbyr flere utdanningsstillinger
for jordmødre.»
Disse medlemmer viser til
at forslaget ikke ble vedtatt på grunn av at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet stemte imot.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2021 med forslag om 200 mill. kroner
til styrking av føde- og barseltilbudet på sykehusene og 10 mill.
kroner til utdanningsstillinger for jordmødre.