Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
representantforslaget i Dokument 8:8 S (2020–2021) om å stoppe NorthConnect
endelig ved å avslå søknad om konsesjon som ligger til behandling
i Olje- og energidepartementet. Komiteen viser videre til brev av
21. oktober 2020 fra statsråd Tina Bru. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at Stortinget
i 2020 ba regjeringen om snarest å fremme forslag om en endring
i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle
fremtidige utenlandskabler.
Komiteen viser til at endringer
i energiloven går ut på at konsesjon for utenlandsforbindelser for
energi i fremtiden bare skal gis til den systemansvarlige (Statnett)
eller selskaper der Statnett har bestemmende innflytelse. Siden
søknaden fra NorthConnect allerede er kommet til departementet,
skal søknaden etter forslaget behandles i tråd med energiloven slik
den er i dag.
Komiteen viser til at Olje-
og energidepartementet den 25. mars 2020 orienterte eierne av NorthConnect
om at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag etter energiloven
for å fatte vedtak i konsesjonssaken nå. Det vises til at det må
høstes erfaring fra de to forbindelsene som er under bygging i Tyskland
og Storbritannia, før konsesjonssaken kan avgjøres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at kraftprisene i Norge var historisk lave i 2020, og at vi
må flere år tilbake til sist gang vi opplevde slike priser. Historien
viser at vi har store variasjoner i de norske strømprisene fra år til
år. Med en kraftforsyning basert hovedsakelig på vannkraft, vet
vi at norske strømpriser vil påvirkes av været og av forholdene
i landene vi er knyttet til. Dette gjør at det er viktig med kraftutveksling.
Flertallet mener at det er
en forutsetning for omstillingen til et lavutslippssamfunn at vi
skaper nye grønne arbeidsplasser i Norge. Dette gjelder blant annet arbeidsplasser
som bidrar til å skape fornybar energi, men også arbeidsplasser
i næringer med energikrevende industri. Om Norge skal lykkes med
å skape nye grønne arbeidsplasser, er vi avhengige av en stabil
tilførsel av kraft, selv i perioder med tørke eller kulde. Flertallet viser
til at strømkabler mellom Norge og utlandet legger til rette for
mer import av kraft i perioder med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet
og eksport i perioder med overskudd.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til behandlingen i Stortinget
23. april 2020 av tre liknende representantforslag om å stanse NorthConnect-prosjektet.
Ingen av forslagene ble vedtatt. I stedet ba Stortinget regjeringen
om snarest å fremme forslag om en endring i energiloven som sikrer
Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler. Dette flertallet merker
seg at Olje- og energidepartementet, i tråd med anmodningsvedtaket,
har sendt på høring et forslag om endringer i energiloven.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at statsråd Tina Bru orienterte
eierne av NorthConnect i brev av 25. mars 2020 om at det ikke foreligger
tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak i konsesjonssaken nå. Et
slikt grunnlag vil først foreligge etter at det er høstet erfaringer
fra virkningene på kraftsystemet av de to forbindelsene NordLink
til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia.
Dette flertallet viser for
øvrig til tidligere merknader i Innst. 220 S (2019–2020).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne, tilrår at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til forslagsstillers bekymring
knyttet til den fremgangsmåten regjeringen har valgt når det gjelder
NorthConnects konsesjonssøknad, og deler denne bekymringen.
Disse medlemmer viser videre
til at NorthConnect-saken har blitt tatt opp i Stortinget gjentatte
ganger og på ulike måter i inneværende stortingsperiode, og disse medlemmer har
ved flere anledninger vært med på å reise spørsmål når det gjelder
konsesjonssøknaden fra NorthConnect, stemt for å avslå denne og
stemt imot at kabelen skal bygges.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet ser, i likhet med forslagsstiller, at det
som kom frem i forbindelse med at forslag til ny energilov ble sendt
på høring, viderefører den usikkerheten som har heftet ved konsesjonssøknaden
til NorthConnect helt siden det ble inngått en avtale mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet
i forbindelse med tilslutning til ACER. Disse medlemmer merker seg
at det, siden spørsmålet om NorthConnect var til behandling første
gang, har vært et politisk flertall som har gjort det mulig å holde
døren åpen for å gjennomføre bygging av NorthConnect, ut fra kriterier
som det likevel har vært noe uenighet om hvordan skal forstås. Disse medlemmer er
kritiske til videreføring av den linjen vi kjenner fra behandlingen
av ACER-saken, og som i tiden etter har skapt stor usikkerhet rundt
spørsmålet om NorthConnects konsesjonssøknad.
Disse medlemmer støtter derfor
forslaget om å avslå søknaden om å bygge utenlandskabelen NorthConnect
for å få et klart vedtak i saken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
historisk har Norge hatt lavere kraftpriser enn våre naboer. Dette
er ikke lenger tilfelle i Norden, der en tett integrasjon av kraftprisene
gjennom Nord Pool har ført til tilnærmet like priser. I Storbritannia
har strømprisen derimot vært høyere enn i Norden, da man der har
hatt en særlig høy britisk CO2-pris, bl.a. innrettet
på å drive kullkraft ut av markedet. Derfor mener disse medlemmer at industrien
i Norge har en berettiget bekymring for om økt utveksling med Storbritannia
vil kunne føre til økte strømpriser i Norge. Disse medlemmer minner om at
lave kraftpriser er en av de fremste konkurransefordelene norsk
kraftforedlende industri har. Selv om NorthConnect er beregnet til
å være samfunnsøkonomisk lønnsom, fremgår det at den kan gi ulike
fordelingsvirkninger mellom ulike aktører i Norge.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at kraftutveksling skal tjene både norske forbrukere
og norsk industri, slik det har gjort i flere tiår. Disse medlemmer viser
til at Norge gjennom å satse på kraftutveksling har fått økt forsyningssikkerhet
og lavere strømpriser enn vi ville hatt uten. Norge importerer nå
omtrent like mye kraft som vi eksporterer. Norge har allerede betydelig
utvekslingskapasitet, og to nye kabler, begge fremforhandlet under
den rødg-rønne regjeringen, er snart på plass. Med disse på plass
vil Norges kapasitet for kraftutveksling allerede være langt høyere enn
hva som er tilfelle for de fleste sammenlignbare land.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti erkjenner samtidig at forholdene
rundt oss kan endre seg over tid. Landene rundt oss gjennomgår en
formidabel fornybarrevolusjon. Kull erstattes med vind, sol og naturgass
i et forrykende tempo. Vindkraft slår stadig nye rekorder som andel
av kraftmiksen både på kontinentet og i Storbritannia. Storbritannia
regner med å ha kvittet seg helt med kullkraft før 2025 og sender
tydelige politiske signaler om ytterligere avkarbonisering også
etter dette.
Dette medlem viser til at ingen
av våre naboer rundt Nordsjøen verken har eller kan få noe i nærheten av
våre vannkraftreserver. I en fornybar fremtid blir derfor vekselvirkningen
mellom vind og regulerbar vannkraft det dominerende. Dette vil etter dette medlems mening
medføre at Norge stadig oftere kan importere billig kraft, samtidig
som vannkraften blir mer verdt fordi Norge vil kunne utnytte den
viktige fordelen med at regulerbar vannkraft vil kunne fungere som
en balansekraft. På lengre sikt vil norsk vannkraft først og fremst
ha verdi som balansekraft. Vi er imidlertid ikke der i dag.
Dette medlem mener at vi må
ta med oss erfaringene fra de to kablene som nå er under bygging
til Storbritannia og Tyskland, før det eventuelt besluttes å bygge
ytterligere kabler. Begge disse kablene er på hele 1 400 MW hver. Dette medlem mener
det er viktig å ha kunnskap om hvilke effekter det vil ha på det
norske strømsystemet når vi får en såpass stor samtidig økning i
kapasiteten for både import og eksport, samt hva som skjer med prisbildet
i Norge. Det er bare i begrenset grad mulig å beregne disse effektene
teoretisk, da det er svært mange variabler her, herunder hastigheten
i fornybaromstillingen i våre naboland og effektene av brexit på
britenes grad av integrasjon i det europeiske kraftsamarbeidet.
Dette medlem viser til at kraftutveksling
vil være nødvendig for at Europa kan få en overgang fra fossil energi
som kull og gass til fornybar energi, og dermed for at klimagassutslippene
kan gå ned. En balansert kraftutveksling med nabolandene våre er
fornuftig for å sikre stabil tilgang på kraft i Norge og kan medvirke
til å fase ut klimafiendtlig kraftproduksjon i nabolandene våre.
Norske kraftprodusenters fremste oppgave skal være å sikre trygg
og tilstrekkelig kraft over hele landet. Tilgang på kraft til stabile
og forutsigbare priser er viktig for industriell utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at hensynet
til kraftutveksling, og til å balansere fornybar energi, også må
avveies mot hensynet til å holde på konkurransefordelen som tilgjengelig
grønn og billig kraft utgjør for blant annet den norske prosessindustrien.
Denne industrien er langt fremme i å produsere råvarer og produkter
som er nødvendige for det grønne skiftet, med lave klimagassutslipp
og høye miljø- og arbeidskrav.
Disse medlemmer mener at nye
kabelprosjekter må veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser
og muligheten for utfasing av fossil energi i Norge. Disse medlemmer viser
til Statnetts nettutviklingsplan fra 2019, hvor de konkluderer med
at det i dag er usikkert om det er grunnlag for nye mellomlandsforbindelser
nå.
Disse medlemmer mener derfor
det er avgjørende å først høste erfaringer fra byggingen og driften
av de to kablene som bygges nå, før det vurderes å bygge ut nye
kraftutvekslingsforbindelser til utlandet.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart avslå søknaden om å bygge utenlandskabelen
NorthConnect.»