Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:146 S (2019–2020) om et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslagene i et brev til komiteen av 30. september 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har avholdt høring, der følgende tre organisasjoner deltok: Legemiddelindustrien, Norsk Sykepleierforbund og Firm – Forum for forebyggende infeksjonsmedisin og reisemedisin.

Komiteen viser til at forslaget innebærer å innføre et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen. Forslagsstillerne viser til at til tross for bred politisk oppslutning om etablering av et vaksinasjonsprogram for voksne er dette ikke innført.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener et vaksinasjonsprogram med gratis vaksine for voksne vil bidra til å redusere helseulikheter, gi bedre helse for alle og færre sykedager.

Komiteen viser til helse- og omsorgsministerens vurdering av forslaget, hvor det understrekes at Folkehelseinstituttet gir anbefalinger og faglige retningslinjer for gjennomføring av de nasjonale vaksinasjonsprogrammene samt definerer risikogrupper og andre målgrupper for vaksinasjon. I tillegg til anbefalinger og faglige retningslinjer knyttet til de etablerte programmene, gir Folkehelseinstituttet også anbefalinger om vaksinasjon av voksne, herunder vaksinasjon mot sykdommene forslagsstillerne tar opp i sitt forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har satt opprettelse av et vaksinasjonsprogram for voksne på agendaen. Flertallet er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen. Flertallet viser til at et voksenvaksksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene om vaksinering fra Folkehelseinstituttet. Flertallet er positive til dette, men viser til at det må gjennomføres ytterligere utredninger av innretning og prioritering. Flertallet registrerer at Folkehelseinstituttet er i gang med et slikt arbeid.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse, hvor regjeringen allerede da varslet at de vil utrede opprettelse av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet, og at innretning og prioriteringer bør utredes nærmere. Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting sluttet seg til dette, og at Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utrede saken. Folkehelseinstituttets anbefaling, som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i 2018, er å etablere et voksenvaksinasjonsprogram som bl.a. inkluderer vaksine mot sesonginfluensa, vaksine mot pneumokokksykdom, grunnvaksinasjon til de som mangler det (inkludert vaksiner til flyktninger og asylsøkere, eksempelvis MMR-vaksinasjon), og oppfriskningsvaksinasjon mot difteri, tetanus, kikhoste og polio hvert 10 år – altså i samsvar med vaksinene som omtales i forslag 1–4 i dette representantforslaget. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har satt av penger til et slikt program i statsbudsjettet, og viser til at disse medlemmer i Innst. 11 S (2019–2020) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et vaksinasjonsprogram for voksne, tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet, slik varslet i Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014–2015)), og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen 1. januar 2021 med forslag til innføring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i flere år har støttet opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram.

Disse medlemmer viser til at vaksinene som omtales i forslagene i dette representantforslaget, i stor grad overlapper med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet, men disse medlemmer er likevel skeptiske til at Stortinget i vedtaks form skal fastslå hvilke vaksiner som skal inngå i et slikt program. Disse medlemmer mener også at det er naturlig at et slikt program innføres gradvis. Disse medlemmer viser til at det er fem år siden regjeringen selv varslet at den ville utrede innføring av et voksenvaksinasjonsprogram, og mener det nå ikke trengs flere vedtak om utredninger, men et politisk vedtak om å innføre en slik satsing.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om gradvis innføring av et vaksinasjonsprogram for voksne basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger om prioriterte vaksiner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen varslet et vaksineringsprogram for voksne i 2015, som er seks år siden. I 2018 fikk regjeringen utredningen om vaksineringsprogram fra Folkehelseinstituttet (FHI). Dette medlem mener vi ikke trenger en ny utredning. Vi trenger å handle for å få programmet på plass, og dette medlem forventer at regjeringen følger opp lovnadene fra 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper vil minimere smitte og styrke folkehelsen, og disse medlemmer mener det derfor bør innføres.

Disse medlemmer viser til at til tross for bred politisk oppslutning om et vaksinasjonsprogram for voksne er det ikke innført. Folkehelseinstituttet anbefaler et vaksinasjonsprogram for voksne, blant annet omtalt i rapporten «Vaksinasjonsprogram for voksne og personer i spesielt utsatte grupper». En samlet helse- og omsorgskomité skrev i en merknad om vaksineringsprogram for voksne i Innst. 369 S (2018–2019):

«Komiteen viser til at vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom. Komiteen viser til at i Folkehelseinstituttets innspill til Folkehelsemeldingen trekkes det frem at voksenvaksinasjonsprogram blant annet vil kunne bidra til bedre forebygging og forhindring av sykdom hos eldre, lavere belastning på kommunal helsetjeneste i mindre sentrale strøk og lavere belastning på spesialisthelsetjenesten, samt færre sykehusinnleggelser. Komiteen mener at det offentliges vaksinasjonsprogram må videreutvikles i takt med ny kunnskap, herunder tiltak for økt oppslutning.»

Disse medlemmer mener at et vaksineringsprogram for voksne selvsagt må være et tilbud, ikke et påbud. Vaksine er frivillig i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at et vaksineringsprogram med gratis vaksine for voksne vil bidra til å redusere helseulikheter, gi bedre helse for alle og gi færre sykedager.

Oppfriskningsdose mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio

Komiteen viser til at ikke alle vaksiner man får gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, gir beskyttelse livet ut. Barn får tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio på 2. klassetrinn og 10. klassetrinn. Det er anbefalt at alle voksne tar oppfriskningsdoser av disse vaksinene hvert tiende år for å opprettholde beskyttelse mot disse sykdommene.

Komiteen mener det vil være en fordel for hver enkelt om det blir lettere å få informasjon om når det er behov for påfyllingsvaksine. Det er grunn til å tro at mange voksne ikke tar påfyllingsvaksinene, fordi de ikke er klar over behovet, eller fordi de ikke har oversikt over når de tok denne vaksinen sist. Komiteen viser til at vaksinasjoner registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK, og at hver enkelt innbygger selv kan få oversikt over egne vaksiner ved å logge inn på www.helsenorge.no. Komiteen mener denne portalen bør utvides med en mulighet for å få automatiske varsler om når det er behov for påfyllingsvaksine, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste blir gratis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at oppfriskningsdoser som blir faglig anbefalt, på sikt også må inkluderes som del av voksenvaksinasjonsprogrammet.

Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet ikke tok stilling til finansiering da de utredet et voksenvaksinasjonsprogram. Disse medlemmer viser til at det ikke er gjennomført en utredning av kostnadene ved gratis vaksiner for voksne som Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om. Disse medlemmer mener at denne kunnskapen bør foreligge før en tar stilling til om det er en riktig prioritering at vaksinasjonen skal være gratis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å innføre voksenvaksinasjonsprogrammet med en egenandel, og gratis for dem som har nådd egenandelstaket, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om egenandel for voksenvaksinasjonsprogrammet kan inngå i blåreseptordningen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ikke alle har fått grunnvaksinasjon i vaksinasjonsprogrammet for barn. Foreldre kan bestemme at barna ikke får vaksinene. Dette medlem viser til at sykdommene som barnevaksinasjonsprogrammet er rettet mot, kan bli livstruende eller gi alvorlige følgeskader. Voksne bør få god informasjon og en mulighet til selv å bestemme om de vil ta vaksiner de ikke har fått som barn. Tilbudet må være gratis. Flere av disse voksne har ikke fått balansert informasjon om vaksiner fra foreldrene. Dette medlem mener at disse unge voksne, når de er myndige, bør få god informasjon om vaksiner, slik at de selv kan bestemme om de vil ta vaksinene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et program med tilbud om grunnvaksine for alle voksne som ikke har fått alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Programmet må inneholde en plan for innkalling og sikre at vaksineringen og vaksinene blir gratis.»

Pneumokokkvaksine

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at pneumokokkvaksinen anbefales til alle over 65 år og alle i risikogruppen, som også må ha påfyllingsvaksine hvert tiende år. Pneumokokksykdommer er svært alvorlige, og selv med antibiotikabehandling er dødeligheten ved slik sykdom på 20 prosent. Vaksinen redder liv. Flertallet viser til at det i 2020 var svært begrenset tilgang på pneumokokkvaksinen i Norge.

Flertallet er kjent med at vaksinen har en produksjonstid på to år, og at Norges tilgang på vaksinen i 2020 var basert på bestillinger gjort i 2018, i en tid da det ikke var kjent at en koronapandemi ville øke behovet og etterspørselen etter denne vaksinen så betraktelig. Flertallet har en forventning om at behovet og etterspørselen vil være høy også i årene som kommer, fordi bevisstheten om disse vaksinene nå har økt. Flertallet vil derfor at regjeringen skal utrede behovet og muligheten for å inngå forutsigbare og langsiktige avtaler om kjøp av pneumokokkvaksinen for å sikre risikogruppen tilstrekkelig tilgang på pneumokokkvaksinen i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Folkehelseinstituttets lager av denne vaksinen var begrenset, og at det ikke var tilstrekkelig med vaksiner til risikogruppen. Disse medlemmer vil understreke at et voksenvaksinasjonsprogram kan bidra til regelmessig og løpende forbruk av vaksinen, slik at mangelsituasjoner ikke oppstår når krisen inntreffer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det finnes mange ulike typer av pneumokokkbakterier. Flere av disse kan gi sykdom hos mennesker, oftest lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse.

Dette medlem viser til at barn har fått pneumokokkvaksine fra 2006. Dette medlem mener at de som ikke har fått vaksinen, også bør få tilbud om det. De som er eldre, har vanligvis svakere immunforsvar og med det enda større behov for vaksiner. Dette medlem foreslår et system for at alle kan få gratis pneumokokkvaksine.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå igjennom vaksiner som er innført i barnevaksinasjonsprogrammet i løpet av de senere årene, som for eksempel pneumokokkvaksinen, og fremme forslag om et program med oppfriskningsdose mot pneumokokker. Vaksineringen og vaksinen skal være gratis. Alle som trenger en oppfriskningsdose, skal få en innkalling. De som ikke har fått pneumokokkvaksinen, skal få et tilbud om å få både vaksineringen og vaksinen gratis.»

Influensavaksine

Komiteen viser til at oppslutningen om og etterspørselen etter influensavaksine var rekordstor i 2020. FHI hadde kjøpt inn ca. 1,2 millioner doser influensavaksiner i 2020. I tillegg fikk apotekene lov å tilby influensavaksiner for første gang i 2020, noe som økte tilgangen ytterlig med ca. 0,3 millioner doser. Komiteen er kjent med at FHI forsøkte å få tak i flere doser, men ikke lyktes. Komiteen viser til at målgruppen for influensavaksineprogrammet er personer med risiko for alvorlige komplikasjoner ved influensasykdom og helsepersonell med pasientkontakt, som utgjør om lag 1,9 millioner personer. I tillegg er det mange utenfor risikogruppen som ønsker vaksinen. Etterspørselen etter influensavaksinen var i 2020 større enn tilgangen, og derfor ble det innført prioriteringskriterier.

Komiteen mener det er svært positivt at befolkningens bevissthet om at også ordinære influensavaksiner bidrar til å redde liv, har økt. Komiteen forventer at etterspørselen etter influensavaksiner, særlig i risikogruppen og blant helsepersonell, fortsatt vil være høy i årene som kommer, og mener derfor at regjeringen må påse at det etableres langsiktige og gode avtaler for å sikre den norske befolkningen tilstrekkelig tilgang på dette i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å tilby gratis influensavaksine for alle. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke er tilkommet kunnskap som tilsier at målgruppen for influensavaksinasjon bør endres. Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråden, hvor det videre presiseres at det på bakgrunn av risikobildet i dag ikke anses som en prioritet å arbeide for gratis influensavaksine til alle. Disse medlemmer viser til at influensavaksinen er et begrenset gode, og at Verdens helseorganisasjon har bedt medlemslandene om kun å prioritere risikogrupper og helsepersonell. Disse medlemmer viser til at det årlig dør omkring 900 nordmenn av influensa, og at den viktigste prioriteten i 2021 og i årene fremover er å sikre tilstrekkelige antall doser til å klare å vaksinere og beskytte hele risikogruppen samt helsepersonell.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en gjennomvaksinert befolkning vil minimere smitten. En ordinær sesonginfluensa gir årlig rundt 5000 innleggelser på sykehus og koster i gjennomsnitt 900 liv. Utviklingen innenfor influensavaksiner går raskt, og det er i dag forskjellige vaksiner som gir ulik effekt for ulike målgrupper. For å sikre best mulig effekt av influensavaksinasjon og tilgang til et nødvendig volum av influensavaksiner vil det være viktig å etablere et differensiert influensavaksinasjonsprogram. Dette vil gjøre at de ulike definerte målgruppene får tilgang til den vaksinen som gir best mulig effekt for deres målgruppe. Dette medlem viser til at Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Østerrike, Sverige og Danmark allerede har tatt i bruk høydoseinfluensavaksine for eldre. Dette medlem mener at eldre bør få tilbud om høydoseinfluensavaksine. Disse gruppene er særlig utsatt for alvorlige komplikasjoner og død ved influensasykdom, samt at de har redusert effekt av influensavaksinen som brukes i dag.

Dette medlem viser til at ulike målgrupper har blitt tilbudt influensavaksine gratis i sesongen 2020–2021.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et differensiert influensavaksinasjonsprogram med høydoseinfluensavaksine for eldre på sykehjem og andre grupper som regjeringen får fullmakt til å bestemme.»

Forrige kapittel
Neste kapittel