2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at
arbeidet med de såkalte bærekraftsmålene, å innfri verdens felles
arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og redusere
klimaendringene innen 2030, er en av vår tids store utfordringer.
Norge har sammen med FNs øvrige medlemsland sluttet seg til resolusjonen
A/RES/70/01 Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development.
Statsministeren har dessuten som medlem av FNs generalsekretærs
pådrivergruppe påtatt seg en særlig forpliktelse.
Av 2030-agendaen
for bærekraftig utvikling fremgår det at det er de nasjonale regjeringene
som har ansvaret for å følge opp og sørge for gjennomføringen. Komiteen har
forståelse for at arbeidet med 17 bærekraftsmål og 169 delmål vil
være arbeidskrevende og foregå over tid.
Komiteen er tilfreds med at
Riksrevisjonen har foretatt en vurdering av regjeringens styring
av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene
i perioden 2016 til årsskiftet 2019/2020. En slik helhetlig gjennomgang
er helt avgjørende for at Stortinget skal kunne vurdere om vedtatte
politiske forutsetninger er fulgt opp.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
konklusjoner. Den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene har
ikke vært godt nok koordinert, Norge mangler en helhetlig plan for
gjennomføringen av 2030-agendaen, Statistisk sentralbyrå har ikke
vært tilfredsstillende involvert i arbeidet, og Stortinget har ikke
fått god nok informasjon om status og fremdrift for arbeidet med
oppfølgingen av bærekraftsmålene.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles
fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, jf. Innst.
440 S (2016–2017), hvor det ble forutsatt at regjeringen skulle
legge fram en nasjonal plan for gjennomføringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser også til statsministerens tale under Nordisk råds sesjon i
København 1. november 2016, hvor hun uttalte at «[v]ed å følge opp hjemme
sikrer vi troverdighet i vår innsats internasjonalt for å bøte på
årsakene til vedvarende fattigdom, konflikter og ekstremisme, migrasjon
og klimautfordringer». At Norge som eneste nordiske land i 2020
fortsatt ikke har vedtatt en handlingsplan for oppfølgingen – Sverige,
Finland og Danmark vedtok alle sine handlingsplaner i 2017 – viser
med all tydelighet regjeringens, med lederen av FNs pådrivergruppe
i spissen, manglende prioritering av dette viktige arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant
Ulf Isak Leirstein vil påpeke at rapporten reviderer arbeidet
med bærekraftsmålene i perioden frem til årsskiftet 2019/2020, før
det overordnede ansvaret for disse ble lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(KMD). Under ledelse av KMD arbeider departementene sammen om en
nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene,. Denne legges frem
for Stortinget våren 2021. Flere av svakhetene rapporten har identifisert,
ble fulgt opp av KMD under utarbeidelsen av rapporten. Sommeren
2020 fikk SSB i oppdrag fra KMD å utvikle indikatorer som kan følge utviklingen
for de nasjonale bærekraftsmålene. Disse vil løpende bli publisert
i SSBs bærekraftsportal, åpent tilgjengelig for alle.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er gjort mye godt arbeid i de respektive departementene,
også frem til årsskiftet 2019/2020, som har gitt fagkunnskap inn
i handlingsplanen som skal presenteres våren 2021. Disse medlemmer ønsker å fremheve
at det til tross for en noe forsinket handlingsplan, sammenlignet
med nabolandene, ikke er noe som indikerer at dette har gjort at
Norge ligger dårligere an til å nå de fastsatte klimamålene. Ifølge
OECD er Norge tvert imot blant de landene som ligger best an til
å kunne nå målene innen 2030.
Komiteen registrerer
Riksrevisjonens vurdering av at det er sterkt kritikkverdig at det
er flere mangler i tilpassingen av agendaen til nasjonale forhold.
Manglende klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene,
og hvilke prioriteringer som må gjøres, er blant Riksrevisjonens
eksempler. Komiteen noterer imidlertid
at kommunal- og moderniseringsministeren vil legge fram en handlingsplan
i form av en melding til Stortinget våren 2021.
Komiteen understreker at en
helhetlig plan for Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål må bygge
på en vurdering av hva målene innebærer konkret for norsk politikk
nasjonalt og internasjonalt. Denne vurderingen må komme tydelig
fram i den varslede handlingsplanen som legges fram for Stortinget
våren 2021, og følges opp med målrettet og effektiv styring og rapportering
tilbake til Stortinget.
Komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen har vurdert det som kritikkverdig at den nasjonale
oppfølgingen av bærekraftsmålene ikke har vært organisert helhetlig
og tverrsektorielt. Tvert om har organiseringen resultert i en stykkevis
og delt oppfølging. I 2016 fordelte regjeringen de 17 bærekraftsmålene
på 12 departementer, men uten at noe departement fikk et helhetlig
ansvar eller en koordinerende rolle. Først fra 2020, da kommunal-
og moderniseringsministeren overtok ansvaret for koordinering av
innsatsen, legges det grunnlag for en mer systematisk oppfølging.
Riksrevisjonen viser
til at Stortinget ikke har fått god nok informasjon om status og
fremdrift for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Det
mangler rapportering om utfordringer, prioriteringer og sammenheng
mellom målene.
Rapporteringen oppfyller
heller ikke de generelle kravene som gjelder for resultatrapportering
for forvaltningen. Ingen har vurdert, analysert eller fulgt opp
betydningen av enkeltresultater for helheten, og potensielle konflikter
mellom de ulike bærekraftsmålene er ikke løst. Manglende informasjon
om utviklingen har gjort at Stortinget ikke har kunnet holde seg
orientert om den samlede status for gjennomføringen av bærekraftsmålene.
Statistisk sentralbyrå
har en viktig rolle å spille i arbeidet for å nå bærekraftsmålene.
Etterprøvbar og sammenliknende statistikk er en forutsetning for
at det skal være mulig å følge utviklingen i arbeidet over tid.
Komiteen deler derfor Riksrevisjonens
vurdering av at det er kritikkverdig at SSB ikke har vært inkludert
i en større grad og på et tidligere tidspunkt, og at en tettere
involvering av SSB i arbeidet med indikatorer og statistikk kunne
ha ført til en raskere tilrettelegging for måling av den nasjonale
oppfølgingen av bærekraftsmålene. At flere departementer ikke har
tatt initiativ til å følge opp SSBs kartlegging av indikatorer og
statistikk på dette området, viser at arbeidet ikke er godt nok
koordinert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant
Ulf Isak Leirstein vil fremheve at flere departementer har
tilrettelagt for måling av og rapportering på bærekraftsmålene.
Disse medlemmer viser til
at Finansdepartementet som etatsstyrer av Statistisk sentralbyrå
(SSB) i august 2017 ga SSB i oppdrag å utrede indikatorer for FNs
bærekraftsmål. I mai 2019 fulgte Kommunal- og moderniseringsdepartementet
opp med en bestilling av indikatorer til bærekraftsmålet om bærekraftige
byer og samfunn. Senere samme år fikk SSB i oppgave av Finansdepartementet
og Utenriksdepartementet, på vegne av de på det tidspunktet tolv
koordinerende departementene, å opprette en plattform med utvalgte
indikatorer for FNs bærekraftsmål. SSB fikk bevilget midler til etablering,
men det er behov for å avklare en finansieringsform for videre drift
av plattformen og tydeligere beskrivelse av ansvarsforholdene for
bærekraftsmålene, for eksempel gjennom tildelingsbrevene til etaten.
Disse medlemmer forutsetter
at styringsdialog og finansiering følges opp på en måte som sikrer
fremdriften i utvikling og vedlikehold av relevante indikatorer
for bærekraft.
Disse medlemmer vil også trekke
frem at mange av indikatorene etableres gjennom internasjonal omforent
metodikk, siden landene skal sammenligne data, og at SSB møter i
disse foraene og derigjennom har et ansvar for å få dette implementert
i det norske arbeidet med bærekraftsmålene og rapporteringen på
disse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Riksrevisjonens påpekning av at SSB i januar 2018 konkluderte
med at det er hull i indikatorsettene, og at departementene selv ikke
har sett på muligheten for å bruke eksisterende indikatorer for
nasjonale mål før SSB gjorde dem oppmerksomme på denne muligheten. Flertallet understreker
at målrettet og effektiv rapportering til Stortinget bør bygge på
mest mulig gjenbruk av eksisterende indikatorer som grunnlag for
å rapportere tilbake til Stortinget om gjennomføring av målene.
Komiteen viser
til at bærekraftsmålene er svært ambisiøse mål, og er med unntak
av klimamålene i seg selv, kanskje de mest ambisiøse politiske målsettingene staten
Norge har forpliktet seg til, og som det er bred politisk oppslutning
rundt. Komiteen mener
derfor at Riksrevisjonens funn er svært viktige, og at det bør stilles
tydelige krav til den nasjonale handlingsplanen.
Komiteen forutsetter at regjeringen
følger opp Riksrevisjonens anbefaling og utarbeider en helhetlig handlingsplan
for gjennomføring av det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på følgende kriterier
for at en slik plan skal lykkes:
-
Tilstrekkelige ressurser
som reflekteres i statsbudsjettet med langsiktig og forutsigbar
finansiering.
-
Handlingsplanen
må prioritere Norges utfordringer i form av konkrete tiltak og indikatorer
for evaluering av måloppnåelse.
-
Handlingsplanen
må skille mellom eksisterende tiltak og nye eller forsterkede tiltak.
-
En helhetlig handlingsplan
som fremmer samstemthet ved å se bærekraftsmålene samt nasjonal og
internasjonal måloppnåelse i sammenheng, krever en omfattende struktur.
Hvert av de 17 bærekraftsmålene bør ha et eget kapittel som inneholder
-
Den årlige statusgjennomgangen
for hvert enkelt bærekraftsmål må styrkes med mer informasjon og flere
konkrete tall og statistikk med involvering og forankring av SSB.
-
Legge til rette
for en bred prosess som inkluderer sivilsamfunnet, næringslivet
og andre viktige aktører.
-
Handlingsplanen
må spesifisere hva som skal oppnås innen hvilket år, med milepæler,
for at man skal kunne måle fremgang, stillstand og tilbakegang.
-
Sikre god og tilgjengelig
informasjon og inkluderende og gjennomsiktige prosesser i arbeidet
med bærekraftsmålene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen
med fordel kan se på hvordan andre land som fremholdes som gode
eksempler, har valgt å organisere oppfølgingen av målene, slik som
Tyskland, der forbundskansleren har ansvaret for å lede arbeidet. Disse medlemmer mener
det hadde vært en fordel om Statsministerens kontor ledet arbeidet
i Norge.
Komiteen har
merket seg Riksrevisjonens påpeking av svakheter i rapporteringen
i nasjonalbudsjettene og budsjettproposisjonene, noe som har ført
til at Stortinget ikke har fått god nok informasjon om status og
framdrift for den nasjonale oppfølgingen av målene.
Komiteen slutter seg til kritikken
av regjeringens oppfølging av bærekraftsmålene og stiller seg bak
Riksrevisjonens anbefalinger om å:
-
Følge opp Stortingets
forventing om en helhetlig plan for gjennomføring av det nasjonale
arbeidet med bærekraftsmålene
-
Sørge for at Stortinget
får helhetlig informasjon om status, resultater og framdrift i Norges
arbeid med bærekraftsmålene
-
Sikre en indikatorbasert
resultatrapportering som er godt samordnet med annen statistikk
-
Sikre at det nasjonale
arbeidet med bærekraftsmålene er godt nok koordinert mellom departementene.
-
Tilpasse agendaen
til nasjonale forhold, blant annet gjennom å vurdere hvilke delmål
som bør fastsettes, å tydeliggjøre hvilke mål som er utfordrende
for Norge å nå, og å prioritere.