Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at arbeidet med de såkalte bærekraftsmålene, å innfri verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og redusere klimaendringene innen 2030, er en av vår tids store utfordringer. Norge har sammen med FNs øvrige medlemsland sluttet seg til resolusjonen A/RES/70/01 Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development. Statsministeren har dessuten som medlem av FNs generalsekretærs pådrivergruppe påtatt seg en særlig forpliktelse.

Av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling fremgår det at det er de nasjonale regjeringene som har ansvaret for å følge opp og sørge for gjennomføringen. Komiteen har forståelse for at arbeidet med 17 bærekraftsmål og 169 delmål vil være arbeidskrevende og foregå over tid.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen har foretatt en vurdering av regjeringens styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene i perioden 2016 til årsskiftet 2019/2020. En slik helhetlig gjennomgang er helt avgjørende for at Stortinget skal kunne vurdere om vedtatte politiske forutsetninger er fulgt opp.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens konklusjoner. Den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene har ikke vært godt nok koordinert, Norge mangler en helhetlig plan for gjennomføringen av 2030-agendaen, Statistisk sentralbyrå har ikke vært tilfredsstillende involvert i arbeidet, og Stortinget har ikke fått god nok informasjon om status og fremdrift for arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmålene.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, jf. Innst. 440 S (2016–2017), hvor det ble forutsatt at regjeringen skulle legge fram en nasjonal plan for gjennomføringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til statsministerens tale under Nordisk råds sesjon i København 1. november 2016, hvor hun uttalte at «[v]ed å følge opp hjemme sikrer vi troverdighet i vår innsats internasjonalt for å bøte på årsakene til vedvarende fattigdom, konflikter og ekstremisme, migrasjon og klimautfordringer». At Norge som eneste nordiske land i 2020 fortsatt ikke har vedtatt en handlingsplan for oppfølgingen – Sverige, Finland og Danmark vedtok alle sine handlingsplaner i 2017 – viser med all tydelighet regjeringens, med lederen av FNs pådrivergruppe i spissen, manglende prioritering av dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein vil påpeke at rapporten reviderer arbeidet med bærekraftsmålene i perioden frem til årsskiftet 2019/2020, før det overordnede ansvaret for disse ble lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Under ledelse av KMD arbeider departementene sammen om en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene,. Denne legges frem for Stortinget våren 2021. Flere av svakhetene rapporten har identifisert, ble fulgt opp av KMD under utarbeidelsen av rapporten. Sommeren 2020 fikk SSB i oppdrag fra KMD å utvikle indikatorer som kan følge utviklingen for de nasjonale bærekraftsmålene. Disse vil løpende bli publisert i SSBs bærekraftsportal, åpent tilgjengelig for alle.

Disse medlemmer vil påpeke at det er gjort mye godt arbeid i de respektive departementene, også frem til årsskiftet 2019/2020, som har gitt fagkunnskap inn i handlingsplanen som skal presenteres våren 2021. Disse medlemmer ønsker å fremheve at det til tross for en noe forsinket handlingsplan, sammenlignet med nabolandene, ikke er noe som indikerer at dette har gjort at Norge ligger dårligere an til å nå de fastsatte klimamålene. Ifølge OECD er Norge tvert imot blant de landene som ligger best an til å kunne nå målene innen 2030.

Komiteen registrerer Riksrevisjonens vurdering av at det er sterkt kritikkverdig at det er flere mangler i tilpassingen av agendaen til nasjonale forhold. Manglende klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres, er blant Riksrevisjonens eksempler. Komiteen noterer imidlertid at kommunal- og moderniseringsministeren vil legge fram en handlingsplan i form av en melding til Stortinget våren 2021.

Komiteen understreker at en helhetlig plan for Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål må bygge på en vurdering av hva målene innebærer konkret for norsk politikk nasjonalt og internasjonalt. Denne vurderingen må komme tydelig fram i den varslede handlingsplanen som legges fram for Stortinget våren 2021, og følges opp med målrettet og effektiv styring og rapportering tilbake til Stortinget.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har vurdert det som kritikkverdig at den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene ikke har vært organisert helhetlig og tverrsektorielt. Tvert om har organiseringen resultert i en stykkevis og delt oppfølging. I 2016 fordelte regjeringen de 17 bærekraftsmålene på 12 departementer, men uten at noe departement fikk et helhetlig ansvar eller en koordinerende rolle. Først fra 2020, da kommunal- og moderniseringsministeren overtok ansvaret for koordinering av innsatsen, legges det grunnlag for en mer systematisk oppfølging.

Riksrevisjonen viser til at Stortinget ikke har fått god nok informasjon om status og fremdrift for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Det mangler rapportering om utfordringer, prioriteringer og sammenheng mellom målene.

Rapporteringen oppfyller heller ikke de generelle kravene som gjelder for resultatrapportering for forvaltningen. Ingen har vurdert, analysert eller fulgt opp betydningen av enkeltresultater for helheten, og potensielle konflikter mellom de ulike bærekraftsmålene er ikke løst. Manglende informasjon om utviklingen har gjort at Stortinget ikke har kunnet holde seg orientert om den samlede status for gjennomføringen av bærekraftsmålene.

Statistisk sentralbyrå har en viktig rolle å spille i arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Etterprøvbar og sammenliknende statistikk er en forutsetning for at det skal være mulig å følge utviklingen i arbeidet over tid.

Komiteen deler derfor Riksrevisjonens vurdering av at det er kritikkverdig at SSB ikke har vært inkludert i en større grad og på et tidligere tidspunkt, og at en tettere involvering av SSB i arbeidet med indikatorer og statistikk kunne ha ført til en raskere tilrettelegging for måling av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. At flere departementer ikke har tatt initiativ til å følge opp SSBs kartlegging av indikatorer og statistikk på dette området, viser at arbeidet ikke er godt nok koordinert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein vil fremheve at flere departementer har tilrettelagt for måling av og rapportering på bærekraftsmålene.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet som etatsstyrer av Statistisk sentralbyrå (SSB) i august 2017 ga SSB i oppdrag å utrede indikatorer for FNs bærekraftsmål. I mai 2019 fulgte Kommunal- og moderniseringsdepartementet opp med en bestilling av indikatorer til bærekraftsmålet om bærekraftige byer og samfunn. Senere samme år fikk SSB i oppgave av Finansdepartementet og Utenriksdepartementet, på vegne av de på det tidspunktet tolv koordinerende departementene, å opprette en plattform med utvalgte indikatorer for FNs bærekraftsmål. SSB fikk bevilget midler til etablering, men det er behov for å avklare en finansieringsform for videre drift av plattformen og tydeligere beskrivelse av ansvarsforholdene for bærekraftsmålene, for eksempel gjennom tildelingsbrevene til etaten.

Disse medlemmer forutsetter at styringsdialog og finansiering følges opp på en måte som sikrer fremdriften i utvikling og vedlikehold av relevante indikatorer for bærekraft.

Disse medlemmer vil også trekke frem at mange av indikatorene etableres gjennom internasjonal omforent metodikk, siden landene skal sammenligne data, og at SSB møter i disse foraene og derigjennom har et ansvar for å få dette implementert i det norske arbeidet med bærekraftsmålene og rapporteringen på disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Riksrevisjonens påpekning av at SSB i januar 2018 konkluderte med at det er hull i indikatorsettene, og at departementene selv ikke har sett på muligheten for å bruke eksisterende indikatorer for nasjonale mål før SSB gjorde dem oppmerksomme på denne muligheten. Flertallet understreker at målrettet og effektiv rapportering til Stortinget bør bygge på mest mulig gjenbruk av eksisterende indikatorer som grunnlag for å rapportere tilbake til Stortinget om gjennomføring av målene.

Komiteen viser til at bærekraftsmålene er svært ambisiøse mål, og er med unntak av klimamålene i seg selv, kanskje de mest ambisiøse politiske målsettingene staten Norge har forpliktet seg til, og som det er bred politisk oppslutning rundt. Komiteen mener derfor at Riksrevisjonens funn er svært viktige, og at det bør stilles tydelige krav til den nasjonale handlingsplanen.

Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp Riksrevisjonens anbefaling og utarbeider en helhetlig handlingsplan for gjennomføring av det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på følgende kriterier for at en slik plan skal lykkes:

• Tilstrekkelige ressurser som reflekteres i statsbudsjettet med langsiktig og forutsigbar finansiering.

• Handlingsplanen må prioritere Norges utfordringer i form av konkrete tiltak og indikatorer for evaluering av måloppnåelse.

• Handlingsplanen må skille mellom eksisterende tiltak og nye eller forsterkede tiltak.

• En helhetlig handlingsplan som fremmer samstemthet ved å se bærekraftsmålene samt nasjonal og internasjonal måloppnåelse i sammenheng, krever en omfattende struktur. Hvert av de 17 bærekraftsmålene bør ha et eget kapittel som inneholder

  • bakgrunn og politiske prioriteringer med overordnede globale og nasjonale tiltak

  • relevante nasjonale indikatorer med tilhørende målsettinger og konkrete tiltak

• Den årlige statusgjennomgangen for hvert enkelt bærekraftsmål må styrkes med mer informasjon og flere konkrete tall og statistikk med involvering og forankring av SSB.

• Legge til rette for en bred prosess som inkluderer sivilsamfunnet, næringslivet og andre viktige aktører.

• Handlingsplanen må spesifisere hva som skal oppnås innen hvilket år, med milepæler, for at man skal kunne måle fremgang, stillstand og tilbakegang.

• Sikre god og tilgjengelig informasjon og inkluderende og gjennomsiktige prosesser i arbeidet med bærekraftsmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen med fordel kan se på hvordan andre land som fremholdes som gode eksempler, har valgt å organisere oppfølgingen av målene, slik som Tyskland, der forbundskansleren har ansvaret for å lede arbeidet. Disse medlemmer mener det hadde vært en fordel om Statsministerens kontor ledet arbeidet i Norge.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpeking av svakheter i rapporteringen i nasjonalbudsjettene og budsjettproposisjonene, noe som har ført til at Stortinget ikke har fått god nok informasjon om status og framdrift for den nasjonale oppfølgingen av målene.

Komiteen slutter seg til kritikken av regjeringens oppfølging av bærekraftsmålene og stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger om å:

• Følge opp Stortingets forventing om en helhetlig plan for gjennomføring av det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene

• Sørge for at Stortinget får helhetlig informasjon om status, resultater og framdrift i Norges arbeid med bærekraftsmålene

• Sikre en indikatorbasert resultatrapportering som er godt samordnet med annen statistikk

• Sikre at det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene er godt nok koordinert mellom departementene.

• Tilpasse agendaen til nasjonale forhold, blant annet gjennom å vurdere hvilke delmål som bør fastsettes, å tydeliggjøre hvilke mål som er utfordrende for Norge å nå, og å prioritere.