1.1 Målet for undersøkelsen

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere regjeringens styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Undersøkelsen omfatter perioden 2016 til årsskiftet 2019/2020.

Rapporten ble forelagt Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet ved brev 20. mai 2020. Utenriksdepartementet har i brev 17. august 2020 gitt kommentarer til rapporten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har i brev 11. september 2020 gitt sine kommentarer til rapporten. Kommentarene fra departementene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og dokumentet fra Riksrevisjonen.

Undersøkelsen omfatter perioden 2016–2019 og tar blant annet utgangspunkt i følgende FN-resolusjoner og vedtak og forutsetninger fra Stortinget:

• A/RES/70/1 Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development. Resolusjon vedtatt av FNs generalforsamling 25. september 2015.

• A/RES/71/313 Work of the Statistical Commission pertaining to the 2030 Agenda for Sustainable Development. Resolusjon vedtatt av FNs generalforsamling 6. juli 2017.

• Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk.

• Innst. 440 S (2016–2017) Innstilling fra forsvars- og utenrikskomiteen om Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk.

• Meld. St. 1 (2016–2017) – (2018–2019) Nasjonalbudsjettet for henholdsvis 2017, 2018 og 2019.

• Innst. 2 S (2016–2017) – (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for henholdsvis 2017, 2018 og 2019 og forslaget til statsbudsjett for henholdsvis 2017, 2018 og 2019.

• Bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget 26. mai 2005.

• Reglement for økonomistyring i staten og bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 5. november 2015.

1.2 Konklusjoner

• Den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene har ikke vært godt nok koordinert

• Norge mangler en helhetlig plan for gjennomføring av 2030-agendaen med bærekraftsmålene

• Det har vært mangelfull involvering av Statistisk sentralbyrå i arbeidet med bærekraftsmålene

• Rapporteringen gir ikke god nok informasjon til Stortinget om status og framdrift for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene

1.3 Utdyping av konklusjoner

1.3.1 Den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene har ikke vært godt nok koordinert

Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at arbeidet med den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene de fire første årene ikke har vært koordinert på en måte som ivaretar 2030-agendaens forventninger om en helhetlig og tverrsektoriell tilnærming. Organiseringen har resultert i en stykkevis og delt oppfølging, og det har tatt lang tid før det er blitt lagt til rette for nasjonal implementering av bærekraftsmålene i samsvar med 2030-agendaen.

Med virkning fra 2020 har kommunal- og moderniseringsministeren fått ansvaret for koordinering av regjeringens arbeid med bærekraftsmålene. Dette er gjort for å sikre en sterkere koordinering av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene for at målene følges opp i sammenheng i sterkere grad enn det som er blitt gjort fram til 2020.

Ifølge 2030-agendaen er målene og delmålene universelle og vil involvere alle verdens land. 2030-agendaen anerkjenner at de tre forskjellige dimensjonene ved bærekraftig utvikling; den økonomiske, sosiale og miljømessige, er forbundet med hverandre og forplikter til en integrert og balansert tilnærming for å oppnå bærekraftig utvikling. At målene og delmålene er gjensidig forbundet med hverandre, viser kompleksiteten og de tverrsektorielle aspektene ved 2030-agendaen og bærekraftsmålene.

Oppfølging av bærekraftsmålene nasjonalt legger opp til en helhetlig, balansert tilnærming der mål og delmål må ses i sammenheng. FNs indikatorsett er et sentralt utgangspunkt for oppfølging av bærekraftsmålene på alle nivåer.

Av agendaen framgår at det enkelte lands regjering er ansvarlig for å følge opp og sørge for gjennomføring på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. I Innst. 440 S (2016–2017), jf. Meld. St. 24 (2016–2017), pekte utenriks- og forsvarskomiteen på at bærekraftsmålene forplikter alle land. 2030-agendaen legger ikke føringer for hvordan landene skal organisere arbeidet med den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Men siden 2030-agendaen er kompleks og sektorovergripende, krever oppfølgingen av agendaen en helhetlig tilnærming som ser bærekraftsmålene i sammenheng slik at de tre dimensjonene for bærekraftig utvikling, den sosiale, økonomiske og miljømessige, kan bli ivaretatt på en god og balansert måte. Det er derfor viktig at den valgte organiseringen ivaretar en slik helhetlig oppfølging, og det er nødvendig at arbeidet blir styrt på et overordnet nivå med tydelig ansvar og tilstrekkelig koordinering.

Regjeringen besluttet i 2016 at sektorprinsippet skulle ligge til grunn for organiseringen av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. De 17 bærekraftsmålene ble fordelt på 12 departementer som hver fikk koordineringsansvar for ett eller flere bærekraftsmål, og dette framkommer i tabell 1. Ansvaret til de koordinerende departementene inkluderer å samordne oppfølgingen av de enkelte hovedmålene og trekke inn andre departementer som er involvert. Regjeringen la vekt på at oppfølgingen ikke skulle medføre nye og ressurskrevende prosesser, og at bærekraftsmålene skulle være integrert i den ordinære politikkutformingen framfor å følge et separat spor.

Tabell 1 Koordineringsansvarlige departementer for hvert av de 17 bærekraftsmålene per 31. desember 2019

Regjeringen har koordineringsansvaret for alle deler av sin politikk, inkludert arbeidet med bærekraftsmålene. I den valgte modellen er det ingen av departementene eller noen annen dedikert enhet som fram til 2020 har hatt et overordnet, helhetlig ansvar for styring og koordinering av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Ut fra arbeidsdelingen som ble forelagt Stortinget i nasjonalbudsjettet for 2017, har de eneste koordinerende elementene fram til 2020 vært at Finansdepartementet har sammenstilt rapporteringen om oppfølgingen av bærekraftsmålene i nasjonalbudsjettet, og opprettelsen av et interdepartementalt forum. Finansdepartementet har ut over dette ikke hatt, eller tatt, et ansvar for overordnet nasjonal styring og oppfølging. Utenriksdepartementet har ansvaret for koordinering av oppfølgingen internasjonalt, inkludert rapporteringen til FN.

I 2018 ble det etablert et interdepartementalt forum for bærekraftsmålene i regi av Utenriksdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet. Forumet møtes to ganger årlig og tar hovedsakelig for seg temaer av praktisk art, som rapportering, indikatorer og statistikk. Forumet har imidlertid ikke fungert som et overordnet organ for beslutninger om strategier og koordinering. Det er også etablert et annet forum, Samstemthetsforum, der bærekraftsmålene er sentrale. Samstemthetsforumet ble etablert av regjeringen i 2018 og ledes av Utenriksdepartementet. Dette forumet arbeider med samstemt politikk for utvikling relatert til bistand og ikke med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene.

Organiseringen har medført at hvert av de 12 departementene med koordineringsansvar har hatt ansvar for å følge opp alle aspekter for sine bærekraftsmål. Det at 2030-agendaen i en tidlig fase ble oppfattet bare å gjelde utviklingsland og utviklingspolitikk, samt at det ikke har vært noe departement som har hatt et overordnet koordineringsansvar, har medført sen og varierende forankring av 2030-agendaen blant departementene. Slik arbeidet har vært organisert fram til 2020, kan det ikke forventes at det enkelte departement har hatt en helhetlig, strategisk tilnærming til 2030-agendaen.

Det at det ikke er noe departement eller dedikert enhet som har hatt ansvaret for helheten og sammenhengen mellom bærekraftsmålene, innebærer at alle beslutninger om arbeidet med bærekraftsmål er overlatt til det enkelte departement eller til regjeringen. Selv om enkeltdepartementer har arbeidet godt med bærekraftsmål som de har ansvar for, har det ikke vært noen som vurderer, analyserer eller følger opp betydningen av enkeltresultater for helheten. Fraværet av overordnet og helhetlig styring medfører at målkonflikter ikke blir identifisert og håndtert for å få en samstemt gjennomføring av bærekraftsmålene, og at det ikke legges tilstrekkelig vekt på framdrift, resultater og måloppnåelse totalt sett. Videre vil det være risiko for at det ikke prioriteres mellom bærekraftsmål for å oppnå det beste resultatet samlet sett.

1.3.2 Norge mangler en helhetlig plan for gjennomføring av 2030-agendaen med bærekraftsmålene

2030-agendaen innebærer at alle land er å regne som utviklingsland, og forplikter hvert enkelt land til å følge opp bærekraftsmålene med bakgrunn i nasjonalt utviklingsnivå og nasjonale forhold. Etter Riksrevisjonens vurdering er det sterkt kritikkverdig at det er flere mangler i tilpasningen av agendaen til nasjonale forhold. Undersøkelsen viser at:

• Det ikke er utarbeidet en egen nasjonal plan for oppfølging av bærekraftsmålene, slik Stortinget har forutsatt.

• Det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres.

• Stortinget ikke har blitt informert om hvilke mål som er særlig utfordrende for Norge, og hvordan disse følges opp.

• Det ikke er utarbeidet nasjonale delmål.

• Bærekraftsmålene ikke er tydelig nok integrert i den ordinære budsjettprosessen slik organiseringen av den nasjonale oppfølgingen legger opp til.

I Innst. 440 S (2016–2017), jf. Meld. St. 24 (2016–2017), gir utenriks- og forsvarskomiteens flertall uttrykk for at den ser det som positivt at Norge rapporterer til FN om norsk oppfølging av bærekraftsmålene, men forutsetter at regjeringen forelegger Stortinget en plan for hvordan Norge vil gjennomføre bærekraftsmålene, også nasjonalt. Undersøkelsen viser at det ikke er utarbeidet noen egen plan eller strategi for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Finansdepartementet viser til at regjeringen har utarbeidet mange handlingsplaner på områder som omhandler bærekraftsmålene. En gjennomgang av et utvalg strategier og policy-dokumenter viser stor variasjon mellom departementene med hensyn til hvordan de henviser til aktuelle bærekraftsmål, eller hvorvidt de er knyttet opp til nasjonale mål. Når dette ikke gjøres eksplisitt, blir det vanskelig å se sammenhengen mellom strategiene og bærekraftsmålene eller de ønskede konsekvensene nye tiltak vil ha for oppnåelse av målene.

De globale bærekraftsmålene, delmålene og indikatorene utgjør rammen for landenes nasjonale oppfølging, men 2030-agendaen skal tilpasses nasjonale forhold og utviklingsnivå. I 2030-agendaen er det en forventning om at hvert enkelt land skal fastsette egne nasjonale delmål og ambisjonsnivå for å øke den nasjonale relevansen av agendaen, blant annet ved å identifisere hvilke områder som bør prioriteres særskilt nasjonalt. Ingen av de koordinerende departementene har utviklet egne nasjonale delmål for sine bærekraftsmål.

Undersøkelsen viser at det tidlig i 2016 ble identifisert mål og delmål som er særlig utfordrende for Norges oppfølging av 2030-agendaen på nasjonalt nivå. Oversikten over utfordringene i den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene ble presentert i Norges frivillige rapportering til FN i 2016, men er ikke blitt forelagt Stortinget. Ikke alle departementene ga innspill til denne listen av mål og delmål. Departementene opplyser dessuten at det er flere delmål enn de som er på listen som ble rapportert til FN, som de anser som særlig viktige å følge opp nasjonalt. Det er opp til hvert enkelt koordinerende departement til enhver tid å definere hva som anses som krevende delmål. Det har ikke vært noen tverrgående og helhetlig diskusjon om disse målene, verken da oversikten ble utarbeidet, eller i etterkant. De har ikke blitt fulgt opp, og Stortinget er heller ikke blitt orientert om disse utfordrende målene.

Det er det enkelte koordinerende departements ansvar å knytte allerede eksisterende nasjonale mål som er fastsatt av Stortinget, opp til bærekraftsmålene. Flere av departementene opplyser at dette ikke er gjort, selv om enkelte departementer viser til at nasjonale mål på flere politikkområder sammenfaller med de globale bærekraftsmålene. Det har ikke vært noen prosess for å synliggjøre denne sammenhengen og sammenstille de nasjonale målene med bærekraftsmålene.

Slik arbeidet har vært organisert i Norge, legges det til grunn at oppfølgingen av bærekraftsmålene skal være integrert i de ordinære politiske prosessene. Undersøkelsen viser likevel at bærekraftsmålene bare i varierende grad er synliggjort i budsjettdokumenter og stortingsmeldinger. Bærekraftsmålene blir sjelden eksplisitt vist til, eller integrert i, departementenes ordinære strategier og planer. Utenriksdepartementet er det eneste departementet som har startet prosesser med å knytte budsjettposter til de enkelte delmålene.

2030-agendaen legger ikke føringer for hvordan landene skal organisere arbeidet med den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Landene har valgt ulike løsninger for organisering og oppfølging, og det er arbeidet på ulike måter med koordinerende tiltak, nasjonale planer og egne delmål.

1.3.3 Mangelfull involvering av Statistisk sentralbyrå i arbeidet med bærekraftsmålene

Indikatorbasert rapportering er en fundamental del av 2030-agendaen, og tilgang til etterprøvbar statistikk er en forutsetning for å kunne måle framdriften på delmålene og indikatorene til de 17 hovedmålene. Dette blir framhevet av FN i en påfølgende resolusjon til 2030-agendaen på data, statistikk og indikatorer. I Norge er Statistisk sentralbyrå (SSB) den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arbeidet med utvikling av indikatorer har tatt lang tid, og at SSB ikke har blitt involvert som forutsatt i arbeidet med bærekraftsmålene. Undersøkelsen viser at:

• SSB burde vært inkludert i større grad og på et tidligere tidspunkt.

• En tettere involvering av SSB i arbeidet med indikatorer og statistikk på et tidligere tidspunkt kunne ha ført til raskere tilrettelegging for måling av den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene og gitt indikatorer og statistikk en tiltenkt, sentral plass i den nasjonale gjennomføringen.

• Flere departementer ikke har tatt initiativ til å følge opp SSBs kartlegging av indikatorer og statistikk for bærekraftsmålene.

Av 2030-agendaen framgår det at landene skal ha en systematisk oppfølging og gjennomgang av implementeringen av agendaen. Det forventes at implementeringen av bærekraftsmålene og delmålene nasjonalt blir fulgt opp gjennom en vedvarende langtidsorientering, kritiske suksessfaktorer, utfordringer, avvik og identifisering av måloppnåelse. Mål og delmål skal ifølge 2030-agendaen følges opp globalt gjennom de 232 indikatorene som er utviklet av FN. Grunntanken i 2030-agendaen med det globale indikatorsettet er at statistikk på indikatornivå skal bygge på foreliggende statistikk og eksisterende rapportering. De globale indikatorene gir mulighet for å analysere nærmere hvor langt Norge er kommet for å nå målsettingene i 2030-agendaen og bærekraftsmålen sammenlignet med andre land. De globale indikatorene fra FN vil bli komplementert med medlemslandenes nasjonale indikatorer og frivillig nasjonal rapportering, Voluntary National Review (VNR). Ifølge 2030-agendaen forventes det at de nasjonale statistikkbyråene skal ha en sentral rolle ved utarbeidelse av statistikk for å kunne måle utviklingen og rapportere om status i oppfølgingen av bærekraftsmålene.

Undersøkelsen viser at Finansdepartementet ikke har gitt SSB et klart mandat for arbeidet med bærekraftsmålene. Selv om Finansdepartementet i sin budsjettproposisjon har rapportert til Stortinget at SSB skal støtte opp om bærekraftsmålene og 2030-agendaen, kommer ikke dette fram i den formelle styringsdialogen. Det er ikke tildelt midler for at etaten skal kunne arbeide særskilt med bærekraftsmålene. SSB må derfor få egne oppdrag dersom arbeid med bærekraftsmålene ikke skal fortrenge annen produksjon i virksomheten. Av regjeringens ansvarsfordeling følger det at det er opp til de enkelte koordinerende departementene å utarbeide indikatorer og statistikk for sine bærekraftsmål. Finansdepartementet har i dialogen med departementene og SSB henvist til at det er opp til de koordinerende departementene å engasjere SSB i arbeidet med statistikk og indikatorer for bærekraftsmålene. Departementenes involvering av SSB om bærekraftsmålene har vært begrenset til tre enkeltoppdrag.

Ett av oppdragene som SSB har fått, er å kartlegge de indikatorene som Norge kan rapportere på. Rapporten fra januar 2018 konkluderte med at det er hull i indikatorsettene, og kom med forslag til nasjonal statistikkansvarlig for de enkelte globale indikatorene. Undersøkelsen viser at det ikke er gjort forsøk på å utvikle flere globale indikatorer ut over ett oppdrag til SSB fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De fleste av de andre departementene viser til at de får data fra underliggende etater, men at de ikke har arbeidet med dette siden kartleggingsrapporten kom. Indikatorbasert rapportering om status og framdrift er helt sentralt for oppfølging av bærekraftsmålene på alle nivåer.

Det tredje oppdraget som er gitt til SSB om bærekraftsmålene, gjelder utarbeidelse av en plattform for rapportering på indikatorer. Selv om SSB tok initiativ til dette i 2017, og andre departementer har vist til at andre land lenge har hatt tilsvarende plattformer, har denne prosessen tatt lang tid, først og fremst fordi det ikke ble enighet mellom departementene før i 2019 om finansieringen med 1,2 mill. kroner til plattformen. SSB fikk i november 2019 i oppdrag å utvikle en rapporteringsplattform for et utvalg indikatorer, som ble lansert 1. april 2020. Den videre finansieringen av utvikling og drift av plattformen etter 2020 er ikke avklart.

I arbeidet med rapporteringsplattformen har SSB bedt hvert departement om å komme med innspill til indikatorer for de enkelte bærekraftsmålene. Flere av departementene opplyser at SSB har gitt dem beskjed om å bruke indikatorer for nasjonale mål dersom de globale indikatorene ikke passer eller er utviklet. De koordinerende departementene har allerede fått muligheten til å gjøre dette innenfor rammen av 2030-agendaen. Departementene har imidlertid ikke selv sett på muligheten for å bruke eksisterende indikatorer for nasjonale mål før SSB gjorde dem oppmerksomme på denne muligheten.

1.3.4 Rapporteringen gir ikke god nok informasjon til Stortinget om status og framdrift for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene

Svakheter i rapporteringen i nasjonalbudsjettene og i budsjettproposisjonene, samt manglende overordnede analyser, har ført til at Stortinget ikke har fått tilfredsstillende informasjon om den samlede statusen for Norges oppfølging av bærekraftsmålene. Det er ikke gitt god nok informasjon om utfordringer, prioriteringer, sammenhengen med nasjonale mål, status og framdrift. Det er ikke utarbeidet en samlet rapportering for oppfølging av bærekraftsmålene. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette kritikkverdig.

De generelle kravene for mål- og resultatstyring i staten gjelder også for regjeringens oppfølging av bærekraftsmålene nasjonalt. Dette omfatter blant annet krav til resultatrapporteringen til Stortinget. Alle departementene skal derfor rapportere om oppfølgingen av bærekraftsmålene som de har ansvar for, i sine budsjettdokumenter, og Finansdepartementet skal sammenstille hovedpunktene i nasjonalbudsjettet etter innspill fra de koordinerende departementene. Finansdepartementet har gitt føringer for departementenes innspill til rapporteringen på bærekraftsmålene i nasjonalbudsjettet, som å legge vekt på de mest utfordrende målene og delmålene, og siden 2018 gitt føringer om større bruk av indikatorer. Undersøkelsen viser at Finansdepartementet ikke har fulgt opp føringene videre overfor departementene eller i egen rapportering til Stortinget. Finansdepartementet har i liten grad gitt tilbakemeldinger til departementene på innholdet i rapporteringen, bare på lengden på mottatte tekstbidrag.

Rapporteringen i nasjonalbudsjettet om oppfølgingen av det enkelte bærekraftsmål er i stor grad en tekst med beskrivelse av tiltak, satsinger og generell omtale av departementets arbeid med bærekraftsmålet. Det er lite omtale av utfordringer, målsettinger, resultater, status og framdrift. Rapporteringen gjelder det enkelte bærekraftsmål og har ikke omfattet noen overordnede analyser eller sett målene i sammenheng. I rapporteringen for noen bærekraftsmål har indikatorbruken økt etter at Finansdepartementet ga føringer om dette i 2019, men for de fleste målene er det ingen rapportering på indikatornivå. Rapporteringen i nasjonalbudsjettene fram til 2020 vurderes heller ikke å ha vært i samsvar med kravene til indikatorbasert rapportering i 2030-agendaen. Rapporteringen oppfyller heller ikke de generelle nasjonale kravene som gjelder for resultatrapportering for forvaltningen. Rapporteringen på bærekraftsmålene i budsjettproposisjonene har generelt de samme svakhetene som rapporteringen i nasjonalbudsjettet. Undersøkelsen viser videre at det ikke er gjennomført noen helhetlige analyser av status og utvikling for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Konsekvensen er at Stortinget ikke har fått informasjon om den samlede statusen for Norges oppfølging av bærekraftsmålene.

1.4 Anbefalinger

Riksrevisjonen merker seg at kommunal- og moderniseringsministeren fra 1. januar 2020 har fått ansvaret for å koordinere det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene. Riksrevisjonen anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet å:

• Følge opp Stortingets forventning om en helhetlig plan for gjennomføring av det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene.

• Sørge for at Stortinget får helhetlig informasjon om status, resultater og framdrift i Norges arbeid med bærekraftsmålene.

• Sikre en indikatorbasert resultatrapportering som er godt samordnet med annen statistikk.

• Sikre at det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene er godt nok koordinert mellom departementene.

• Tilpasse agendaen til nasjonale forhold, blant annet gjennom å vurdere hvilke delmål som bør fastsettes, å tydeliggjøre hvilke mål som er utfordrende for Norge å nå, og å prioritere.

1.5 Departementets oppfølging

Kommunal- og moderniseringsministeren viser til at Finansdepartementet og Utenriksdepartementet også er omfattet av undersøkelsen. I svaret til Riksrevisjonen er derfor synspunkter fra Finansdepartementet innarbeidet. Utenriksdepartementet har ikke hatt ytterlige kommentarer.

Statsråden understreker at bærekraftsmålene er det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største globale og nasjonale utfordringer, og at Norge ifølge OECD er blant de landene som ligger best an til å kunne nå målene innen 2030.

I brevet vises det til at Finansdepartementet koordinerte det nasjonale arbeidet fram til årsskiftet 2019/2020. Finansdepartementet peker på at det er regjeringen som kollegium som har det overordnede koordineringsansvaret for sin politikk, herunder hvordan bærekraftsmålene oppfylles. Regjeringen har derfor lagt vekt på at arbeidet med bærekraftsmålene er en del av regjeringens ordinære arbeid, og at det ikke følger et eget spor. Regjeringens plan for gjennomføringen av 2030-agendaen har bestått av de planene som legges i de enkelte budsjettproposisjonene, nasjonalbudsjettet og i andre dokumenter som fremmes for Stortinget. Finansdepartementet peker på at delegeringen av oppfølgingsansvar til det enkelte fagdepartement har bidratt til at vurderinger, rapporteringer og utarbeidelse av innspill utføres med god faglig innsikt, og at tiltak koordineres og prioriteres på linje med andre politikktiltak i regjeringen.

Når det gjelder rapportering til Stortinget, opplyser statsråden at Finansdepartementet har utformet en sammenfatning av oppfølgingen i et eget kapittel i nasjonalbudsjettet, som finanskomiteen ikke har hatt merknader til.

Statsråden viser til at departementene, under ledelse av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, arbeider sammen om en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Som ledd i dette arbeidet er det gjennomført en rekke innspillsmøter. Departementet vil våren 2021 legge fram handlingsplanen som en melding til Stortinget.

Ifølge statsråden vil gjennomføringen av den nasjonale handlingsplanen bli fulgt opp i årene framover. Det kan bli nødvendig å revidere planen etter hvert som utfordringene endres. Stortinget informeres om framdriften med en samlet omtale i nasjonalbudsjettet og gjennom omtaler i departementenes budsjettproposisjoner. Arbeidet med bærekraftsmålene vil også bli omtalt i stortingsmeldinger der dette er relevant.

Statsråden viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i januar 2018 publiserte en oversikt over relevant og tilgjengelig statistikk på oppdrag fra Finansdepartementet. De koordineringsansvarlige departementene ga deretter SSB i oppdrag å utvikle en portal med norske tall for de globale indikatorene for bærekraftsmålene. Portalen ble åpnet i april 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga sommeren 2020 SSB i oppdrag å utvikle indikatorer som kan følge utviklingen for de nasjonale målene. Indikatorene vil bygge på eksisterende statistikk. De vil bli publisert på SSBs bærekraftsportal etter hvert som de blir klare.

Statsråden framhever at bærekraftsmålene blir oversatt til norske forhold i den kommende stortingsmeldingen om den nasjonale handlingsplanen. Utfordrende delmål identifiseres og settes i sammenheng. Meldingen vil drøfte virkemidler for å håndtere problemstillinger som går over sektor- og forvaltningsgrenser, og som omfatter både offentlig og privat sektor. Forsterket koordinering mellom departementene er en del av dette.

Statsråden er enig i Riksrevisjonens påpekning av behovet for et helhetlig perspektiv i arbeidet med bærekraftsmålene. Riksrevisjonens rapport er ifølge statsråden nyttig for den videre oppfølgingen av bærekraftsmålene i Norge.

1.6 Sluttmerknad

Riksrevisjonen har ingen ytterligere merknader.