Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:151
S (2019–2020) om krav til samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.
Representantforslaget skisserer en endring av § 4 i lov om offentlige
anskaffelser (anskaffelsesloven) som vil medføre at miljø-, sosial-
og arbeidsrettslige hensyn likestilles med lovens grunnleggende
prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet
og forholdsmessighet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det offentlige anskaffer varer og tjenester for nærmere 600
mrd. kroner hvert år. Innkjøpene er av stor betydning for samfunnsøkonomien
og et betydelig marked for vårt næringsliv. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at alle samfunnsaktører gjør sitt for å sikre ryddige
og seriøse arbeidsforhold og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser
til at flere offentlige innkjøpere har fokus på seriøse og lovlige
arbeidsforhold i sine anskaffelser og slik hindrer at seriøse næringsdrivende
utkonkurreres.
Disse medlemmer mener det er
på tide å lovfeste forpliktelser til å ivareta miljø-, sosial- og
arbeidsmarkedslovgivningen på samme måte som de andre grunnleggende
innkjøpsprinsippene i lov om offentlige anskaffelser. Dette forslaget
støttes av alle høringsinstansene, herunder LO og Virke. EU-domstolens
sak C-395/18 Tim understreker at offentlige innkjøpere plikter å
sikre at leverandører etterlever forpliktelser også innenfor miljø-,
sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen, og viser til at dette er
et grunnleggende prinsipp på lik linje med de andre prinsippene.
Disse medlemmer mener norske
myndigheter sikrer dette best ved en tydelig lovfesting av kravene,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer i anskaffelsesloven
§ 4. Forslaget skal sikre at prinsippet om ivaretakelse av miljø-,
sosial- og arbeidsrettslige forhold likestilles med gjeldende prinsipper om
konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet
og forholdsmessighet i offentlige anskaffelser.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at det er viktig at offentlige anskaffelser gjennomføres
på en bærekraftig måte, som legger til grunn viktige samfunnshensyn knyttet
til klima, miljø, sosial bærekraft og arbeidsmiljø og god forretningsskikk
ellers. Flertallet viser
i denne sammenheng til behandlingen av Meld. St. 22 (2018–2019).
Flertallet viser til statsrådens
vurdering av forslaget, jf. brev fra statsråd Iselin Nybø av 18. august
2020. Brevet er vedlagt innstillingen. I tråd med dette vil flertallet peke
på at de forhold som tas opp i forslaget, synes å være godt dekket
i dagens norske regelverk. Flertallet tilrår derfor at
forslaget ikke vedtas.
Dommen det refereres
til, gjelder grunnlag for avvisning av tilbud. Dette grunnlaget
er til stede i dag bla. gjennom forskrifter til anskaffelsesloven. Flertallet viser
blant annet til anskaffelsesforskriften § 9, forskrift om lønns-
og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og forskrift om plikt til
å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har også merket seg statsrådens
vurderinger av dommen fra EU-domstolen (sak C-395/18 Tim) som forslaget
bygger på. Disse medlemmer er
opptatt av å bruke handlingsrommet som finnes, til å føre en nasjonal
politikk for seriøsitet i arbeidslivet, og mener det er naturlig
med en grundigere vurdering av dommen i den saken som det blir foreslått
at regjeringen skal legge frem for Stortinget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forslagsstillerne. Dette medlem vil
imidlertid gå enda lenger for å sikre den nøkkelrollen offentlige
anskaffelser kan spille i Norges grønne skifte. I dag er det altfor
ofte slik at de som satser på grønne løsninger og tariff for sine
ansatte, taper fordi de ikke kan konkurrere på pris. Dagens dominerende vektlegging
av pris og kostnadseffektivitet er problematisk. Det hindrer det
offentlige i å ta den avgjørende rollen som premissleverandør for
det grønne skiftet, samtidig som det stilles for få krav til å demme
opp for økt sosial dumping. Pris og kostnadseffektivitet er viktig,
men må sidestilles med miljø og klima. Derfor må miljø og klima
vektlegges 50 pst. i offentlige anskaffelser.
Dette medlem viser til at en
grønn vridning av det enorme volumet av offentlige innkjøp vil ha
vidtrekkende konsekvenser for norsk næringsliv, og er en svært treffsikker
og effektiv måte å finansiere det grønne skiftet på, samtidig som
en slik vridning kan spre investeringene til hele landet. Det vil
selve røttene i norsk økonomi nyte godt av: nemlig små og mellomstore
bedrifter. Små og mellomstore bedrifter står ifølge NHO for rundt
halvparten av verdiskapingen i Norge og sysselsetter 95 pst. av
alle sysselsatte i landet. I tillegg er 98 pst. av alle leverandører
til offentlig sektor små og mellomstore bedrifter, og de står for
59 pst. av omsetningen. Derfor vil en grønn snuoperasjon av offentlige innkjøp
være en effektiv måte å treffe de små og mellomstore bedriftene
på – selve bærebjelken i norsk økonomi.
Dette medlem viser til at en
slik operasjon også vil gi et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.
For eksempel sa Norsk Industri følgende da lov om offentlige anskaffelser
var til behandling på Stortinget:
«(…) at pris på innkjøpstidspunktet
ofte vektlegges for høyt i offentlige anbud, på bekostning av viktige
elementer som innovasjon, kvalitet og redusert miljøbelastning ved
offentlige innkjøp.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at sterkere vektlegging av miljø og klima, samt arbeidsforhold,
bidrar til at flere av oppdragene havner hos norske leverandører
– ettersom norsk næringsliv ligger lenger fremme i miljøvennlig
produksjon og tilbyr sine ansatte bedre betingelser enn svært mange
andre. Eksemplene på dette er mange. Celsa på Mo produserer det
reneste stålet i verden. Likevel kjøper det offentlige i stadig
større grad stål fra land som har langt større utslipp i sin produksjon.
Ulefos Jernværk, som produserer blant annet kumlokk, bruker energi
som i hovedsak kommer fra vannkraft. Likevel har de i mange tilfeller
blitt utkonkurrert av jernvarer som er laget i Kina. I mai 2019
valgte kollektivtransportselskapet Ruter å kjøpe inn biodiesel fra
utlandet i stedet for lokalprodusert biogass til sine busser. Renseanlegget
Veas bygget en stor biogassfabrikk på Bjerkås som skal omgjøre kloakk
til biogass. Ruter har likevel valgt en annen leverandør. Med sterkere
vektlegging av miljø og klima ville Ruter vært nødt til å velge annerledes.
Å bruke offentlige anskaffelser aktivt som et næringspolitisk virkemiddel
for å skape nye markeder, grønne industrier og dermed nye grønne
arbeidsplasser i Norge har så langt vært en stor suksess. Et eksempel
er hvordan krav om miljøvennlige ferjer har bidratt til at Norge
har bygget opp en verdensledende verdikjede på batteriteknologi
og en maritim sektor som er verdensledende på nullutslippsløsninger.
Disse medlemmer mener at strengere
krav til miljøhensyn i offentlige anskaffelser vil bidra til å luke ut
useriøse aktører som ikke respekterer miljø-, sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag
til endring av lov om offentlige anskaffelser for at miljø og klima
vektlegges 50 pst. i offentlige anskaffelser.»