Komiteens
generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St.
27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Stortingsmeldingen
handler om konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. I meldingen foreslår
regjeringen tiltak som skal bidra til å styrke konkurransen og påvirke
dynamikken i bransjen på en positiv måte. Utfordringene er sammensatte,
og det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene.
På denne bakgrunn vil komiteen også
peke på at dette er en bransje hvor maktkonsentrasjoner flytter
seg, hvor bildet stadig endres, og hvor det derfor er nødvendig med
jevnlig politisk oppmerksomhet også i fremtiden.
Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet
i desember 2020 varslet overtredelsesgebyrer til NorgesGruppen,
Coop og Rema 1000 for mulig brudd på konkurranseloven. Komiteen viser
videre til at det av Konkurransetilsynets pressemelding om saken
framgår at tilsynet har vært kjent med kjedenes avtale om å gi hverandre
tilgang til hverandres butikker for å hente inn priser til bruk
ved sammenliknende reklame. Konkurransetilsynet uttaler videre at
de i 2016, etter en periode med sterk økning i kjedenes innhenting
av hverandres priser, besluttet å kartlegge kjedenes prising og informasjonsflyt,
herunder prisjegervirksomheten. Kartleggingen ga grunnlag for at
tilsynet våren 2018 foretok en uanmeldt kontroll hos NorgesGruppen, Coop
og Rema 1000 og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene.
Etterforskningen ga tilsynet ny informasjon.
Komiteen vil fremheve at det
er Konkurransetilsynets foreløpige vurdering at dagligvarekjedene
har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser. Komiteen viser
til at saken er ikke avsluttet, men hvis det stemmer at kjedene
har samarbeidet om priser, er dette svært alvorlig. Prissamarbeid
kan ha store konsekvenser og vil i de fleste tilfeller føre til høyere
priser til forbrukerne, og er forbudt etter konkurranseloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er
kritiske til at Konkurransetilsynet ikke har reagert tidligere i
denne saken, siden prissamarbeidet er noe de har vært kjent med
lenge.
Komiteen viser
videre til at Konkurransetilsynet har uttalt at det etter deres
vurdering ikke er grunn til å forvente at prisene til forbrukerne
går opp dersom de varslede gebyrene blir stående, og at det heller
skulle kunne forventes at dersom en konkurransebegrensende praksis
opphører, vil det kunne føre til hardere konkurranse og lavere priser.
Komiteen deler Forbrukerrådets
forventning om at eventuelle gebyrer som Konkurransetilsynet ilegger kjedene
for prissamarbeid, ikke skal overføres til forbrukerne i form av
økte priser.
Komiteen mener at det er rimelig
å forvente at kjedene på ethvert tidspunkt setter prisene så høyt
de kan, for å få størst mulig overskudd. Komiteen merker seg at et prissamarbeid
gir aktørene mulighet til å sette kunstig høye priser gjennom at
konkurransen er satt ut av spill.
Komiteen viser til at i et
marked uten prissamarbeid vil ikke aktørene ha rom til å øke prisene
ytterligere. Det er derfor grunn til å tro at hardere konkurranse vil
gjøre at det er foretakene og deres eiere som må ta regningen, og
ikke forbrukerne.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet bygger
sin økonomiske politikk på markedsøkonomi, som forutsetter et fritt
og uavhengig næringsliv som har fri flyt av varer og tjenester,
fri tilgang til markedene og ingen særbehandling eller konkurransehindrende
avtaler. Derfor mener disse
medlemmer at i prinsippet skal både den enkelte og næringslivet
fritt kunne operere innenfor generelle rammebetingelser trukket
opp av myndighetene, og at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert
på prinsippet om fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir
de beste samfunnsmessige løsningene. Disse medlemmer peker på at
et velfungerende marked innebærer at forbrukerne i all hovedsak
styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel. Disse medlemmer mener at statens
rolle i markedet bør være begrenset.
Disse medlemmer mener imidlertid
at dagligvarebransjen ikke fungerer som et marked med fri konkurranse,
fordi makten over tid har blitt konsentrert hos få aktører, og at
dette særlig gjelder kjedeleddet, grossist- og distributørleddet
og flere av leverandørmarkedene. Etableringshindrene er betydelige. Disse medlemmer er
bekymret for at denne maktkonsentrasjonen vil sementeres ytterligere,
både i kjedeleddet (horisontalt) og nedover i verdikjeden (vertikalt). Disse medlemmer mener
derfor at staten må gripe inn for å forhindre markedssvikt og maktkonsentrasjon
som har monopol som sin ytterste konsekvens.
Disse medlemmer mener at det
er flere årsaker til denne situasjonen, herunder tollkrav og beskyttelsesregimer
som virker konkurransevridende og som gjør det vanskeligere å få
et mangfold av varer, og som hindrer utenlandske kjeder i å etablere
seg med sine produkter. Disse
medlemmer peker på at den norske landbrukspolitikken gjennom
importvern og markedsreguleringer fører til høy konsentrasjon i
leverandørleddet innenfor produkter med tollvern, noe som fører
til at det er vanskelig å oppnå bedre innkjøpsvilkår for detaljistene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet vil fjerne tollvernet og andre handelsbarrierer,
og mener at dette ville bedret konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen
betydelig.
Komiteen viser
til at regjeringen i november 2018 ba Konkurransetilsynet om å styrke
håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Dette er et
målrettet tiltak mot adferd som svekker konkurransen. Konkurransetilsynet
ble tilført 6,5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett i 2019.
I 2020 er det satt av 8,5 mill. kroner til denne satsingen.
Komiteen mener det har vært
nødvendig at Konkurransetilsynet i de siste årene har gått nærmere
inn i konkurranseforholdene i dagligvarehandelen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Konkurransetilsynet må ha et særskilt fokus på å følge
opp og eventuelt avdekke prisdiskriminering som begrenser konkurransen
til skade for forbrukerne, noe som, etter disse medlemmers syn, vil
være i strid med konkurranseloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at det har vært en særskilt
satsing på dagligvarebransjen i Konkurransetilsynet over tid.
Komiteen viser
til at styrket håndheving av konkurranseloven er et effektivt tiltak
for å avdekke atferd som svekker konkurransen, herunder avdekke
konkurranseskadelig og ulovlig prisdiskriminering. Dagligvaremarkedet
har stor betydning for folk flest, og det er viktig at forbrukerne
skal få et variert produktutvalg til konkurransedyktige priser.
Komiteen vil fremheve at lov
om god handelsskikk ble vedtatt av Stortinget i mars 2020. Formålet med
loven er å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen gjennom
å sikre mer ryddige forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom
aktørene. I forlengelsen av loven er det foreslått at det opprettes
et uavhengig dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. Komiteen vil understreke
viktigheten av dette tilsynet, og også viktigheten av at det innehar
nødvendig bransjekompetanse og forståelse.
Komiteen viser til lov om
god handelsskikk, hvor det framgår at Dagligvaretilsynet skal være
et uavhengig forvaltningsorgan, jf. § 11 fjerde og femte ledd.
Komiteen ser det som viktig
at Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet samarbeider godt når
det er naturlig, så man samlet sett oppnår styrket konkurranse,
forutsigbare avtaler og ryddigere forhandlinger i dagligvaremarkedet,
slik at norske forbrukere får et bedre og mer mangfoldig tilbud,
og at man oppnår bedre maktbalanse i verdikjeden for mat.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten
av dagligvarekjedenes uavhengighet fra aktørene i verdikjeden for
mat. Disse medlemmer understreker
at denne uavhengigheten også gjelder ved spørsmål om organisering
og arbeidsform for tilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å
sikre et kompetent og uavhengig tilsyn. Disse medlemmer mener videre
at Dagligvaretilsynet må gis hjemmel til å følge opp konkurransen
innen logistikkområdet i dagligvaremarkedet og bruken av kjedenes
egne merkevarer (EMV). Disse
medlemmer mener det må forskriftsfestes at tilsynet gis slik
hjemmel.
Disse medlemmer fremmer på
den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedfelle i forskrift at Dagligvaretilsynet gis hjemmel
til å føre tilsyn med logistikkområdet og bruken av egne merkevarer
(EMV) i dagligvaremarkedet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Dagligvaretilsynet skal være et lite tilsyn, og deres
hovedoppgave er å håndheve lov om god handelsskikk. Flertallet peker
på at dersom tilsynet får ytterligere øremerkede oppgaver, vil dette
ta ressurser bort fra kjerneoppgavene deres, noe flertallet mener er uheldig.
Det kan være uheldig å binde opp tilsynets prioriteringer før man
har fått erfaring med hvilke saker som behandles av tilsynet, enten det
er saker som bringes inn av andre, eller saker som tilsynet tar
opp av eget initiativ.
Komiteen viser
til at dagligvaremarkedet har stor betydning for folk flest. Det
er derfor viktig at markedet fungerer godt. Et velfungerende dagligvaremarked kjennetegnes
blant annet ved tilgang til et bredt utvalg av dagligvarer av god
kvalitet og til lavest mulig pris. Slik komiteen forstår tilbakemeldingene
fra de aller fleste aktørene, er det en utbredt oppfatning at konkurransen per
i dag ikke er god nok.
Komiteen merker seg at prisene
på mat i Norge er høyere og utvalget smalere enn i våre naboland.
Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er krevende og preget
av få aktører som dominerer store deler av markedet. Det er dermed
vanskelig for nye aktører å etablere seg. Både etableringshindre
og at forbruker ikke får optimalt tilbud, viser viktigheten av å
iverksette tiltak og å skaffe ytterligere kunnskap om bransjen.
Det vil igjen sørge for en sunnere konkurranse og åpne muligheten
for nye etableringer.
Komiteen vil påpeke at svekket
konkurranse kan ha store negative virkninger, som blant annet ineffektiv ressursbruk,
høye priser for forbrukerne og mindre innovasjon. Utfordringene
knyttet til konkurranseforholdene gir grunn til bekymring for at
forbrukerne betaler mer for maten enn det som er nødvendig.
Komiteen understreker at den
konsentrerte kjedemakten i dagligvaresektoren også påvirker rammebetingelsene
til produsentene, næringsmiddelindustrien og leverandørene, som
alle etterlyser bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er store svakheter
ved den norske verdikjeden for mat. Verdikjeden for mat strekker
seg fra fiskeren og bonden til næringsmiddelindustrien, og videre
til handelsleddet og til forbrukeren. Denne verdikjeden sysselsetter svært
mange både i primærproduksjon, i næringsmiddelindustrien og i handelsnæringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for en tydeligere politikk for å utvikle og styrke
den norske næringsmiddelindustrien slik at verdiskaping og sysselsetting kan
økes.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.»
Disse medlemmer viser
til at verdikjeden for mat preges av en stadig økende andel importert
mat. Det er uheldig og svekker den norske matvareberedskapen.
Komiteen ønsker
å stimulere til økt produksjon av mat og forbruk av norske produkter. Komiteen peker
på tollvernet som en viktig forutsetning for å styrke verdikjeden
for mat.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig med en klar forståelse av hva som er hovedutfordringen
i verdikjeden for mat. Disse
medlemmer viser til at hovedproblemet er at de tre dagligvarekjedene
har for mye makt på bekostning av primærprodusenter, leverandører
og forbrukere. Kjedenes makt er for stor og økende.
Disse medlemmer viser til
at det er mye oppmerksomhet på konkurranse og lav pris på mat i
meldingen. Disse
medlemmer viser til at dette er viktig, men at det også må
være fokus på kvalitet, mangfold, sysselsetting, verdiskaping, helse
og miljø.
Disse medlemmer er glade for
at det er lagt frem en stortingsmelding om dagligvaremarkedet. Samtidig
vil disse medlemmer peke
på at mange av tiltakene regjeringen foreslår, er forslag som omhandler videre
prosess i form av utredninger og vurderinger. Disse medlemmer skulle ønsket
at det lå flere ferdig utredede tiltak i meldingen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at situasjonen norsk matvarebransje i
dag er i, er en markedssvikt av historiske dimensjoner. Det har
store konsekvenser som høyere priser, dårligere kvalitet og undergraving
av norsk jordbruk og arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. De
riggede konkurranseforholdene i norsk matvarebransje, som har blitt grundig
dokumentert, er en viktig bakgrunn for de høye prisene i Norge.
De store kjedene og deres eiere har fått satt den prisen som er
mest gunstig for dem, og det har de kunnet gjøre fordi de konkurrerer
på helt andre vilkår. Det er ikke tilfeldig at de to rikeste familiene
i Norge eier to av de tre dominerende kjedene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er åpenbart at det trengs en opprydding i bransjen, noe
som også har blitt signalisert fra et bredt utvalg av politiske
partier. For eksempel har representanter fra Høyre tidligere uttalt
seg i media om at det trengs «inngripende tiltak», men disse tiltakene
er ikke å finne igjen i meldingen. Disse medlemmer mener forslagene
fra regjeringen er gode og nødvendige, men ikke tilstrekkelige hvis
det skal være en realisme i oppryddingen. Disse medlemmer mener det
trengs flere og kraftige tiltak, og vil fremme dette.
Komiteen vil
fremheve viktigheten av dagligvarebransjen. Denne samfunnsfunksjonen
omfatter forsyning av kritisk nødvendige varer til befolkningen
og virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner. Hele
verdikjeden fra produksjon/import til levering til sluttbruker er
inkludert. Komiteen vil fremheve
bransjens omstillingsevne gjennom 2020 og den pågående koronakrisen,
og viser til at samfunnsoppdraget blir utført tilfredsstillende
med tanke på forsyningssikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forsyningssikkerheten under pandemien har vært god, men vil
samtidig understreke at dette ikke kan brukes som et bevis for at
beredskapen for mat er god nok.
Komiteen viser
til Merkur-programmet, som er en viktig økonomisk støtteordning
til små dagligvarebutikker i distriktene. Merkur-programmet er viktig
for at lokale innbyggere skal ha tilgang på matbutikker og bokhandel
av god kvalitet i eget nærmiljø. Merkur-programmet gir investeringsstøtte
til nødvendig oppgradering av butikken, samt utviklings- og servicestøtte. Butikkene
kan også få investeringsstøtte til drivstoffanlegg.
Komiteen viser til at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet (KMD) planlegger å gjennomføre en
ekstern gjennomgang av Merkur-programmet, som skal se på avgrensninger
og innhold i programmet, både når det gjelder formålet og virkningene
av tilskuddsordningene.
Komiteen mener at gjennomgangen
også må ha som mål å styrke den viktige Merkur-ordningen.
KMD har startet
planleggingen av denne gjennomgangen, men har ikke lyst ut oppdraget
enda. Komiteen mener
både dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner kan representere
viktige servicetilbud lokalt, og mener derfor at Merkur-programmet
bør vurderes utvidet slik at kiosker og bensinstasjoner som fører
et variert tilbud av dagligvarer og har tjenester, som for eksempel
post i butikk, og der det ikke er andre tilbud lokalt, kan få støtte
gjennom ordningen.
Komiteen merker seg at det
pågår en bransjeglidning mellom servicehandel og dagligvaremarkedet,
og at dette har bidratt til å redusere den tradisjonelle forskjellen
mellom kiosk, bensinstasjoner og dagligvarebutikker. Spesielt i
distriktene har forskjellene blitt mindre i forlengelsen av at en
rekke nærbutikker har etablert drivstoffsalg i tilknytning til egen
virksomhet, samtidig som bensinstasjonene i større grad enn før
tilbyr dagligvarer, husholdningsvarer og raske måltidsløsninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at dagligvarebutikker kan
etablere tilbud om drivstoffsalg og hurtiglading for elbiler i tilknytning
til egen virksomhet uten at det får konsekvenser for egen salgsbevilling,
samtidig som bensinstasjoner gjennom alkoholforskriften § 3-4 har
et statlig forbud mot å bedrive kombinasjonsomsetning av dagligvarer
og drivstoff. Disse
medlemmer viser til at stortingsmeldingen sier at servicehandelen
kan gi økt konkurransepress mot dagens dagligvareaktører om kiosker
og bensinstasjoner får anledning til å selge alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer påpeker
at å videreføre dagens statlige salgsbevillingsforbud for kiosker
og bensinstasjoner er konkurransehemmende og strider mot regjeringens
formål med stortingsmeldingen, som er å få bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Disse medlemmer anbefaler
at alkoholforskriften § 3-4 oppheves, slik at kiosker og bensinstasjoner
kan søke om salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer på lik
linje med dagligvarebransjen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppheve alkoholforskriften § 3-4, som forbyr kiosker
og bensinstasjoner å søke om salgsbevilling på lik linje med dagligvarebransjen.»
Komiteen viser
til at den norske samfunnsmodellen er kjennetegnet ved at makt er
spredt på mange hender. Komiteen vil understreke at
en sentral problemstilling i verdikjeden for mat er at mye makt
er samlet på hendene til de tre kjedene, og at denne makten er økende.
Komiteen peker på at verdikjeden
er preget av lukkede forhold. Komiteen har også erfart en
bransje der det er vanskelig å få folk til å snakke om forholdene i
verdikjeden, og der det er mye frykt og usikkerhet mellom aktørene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet
i verdikjeden for mat.»
Komiteen understreker
at det er krevende konkurranseforhold i de ulike leddene i verdikjeden,
og at en konsentrasjon av markedsmakt i dagligvareleddet er særlig
tydelig. Dette påvirker rammebetingelsene til aktørene i verdikjeden
for mat på ulike måter. Komiteen viser videre til
lov om god handelsskikk, som har til formål å redusere konfliktnivået
i dagligvarebransjen gjennom å sikre ryddigere forhandlinger og
mer forutsigbare avtaler mellom aktørene.
Komiteen peker på at de store
dagligvarekjedene i større grad overtar kontroll over infrastruktur
og virksomhet som er nødvendig for å operere i dagligvaremarkedet,
for eksempel butikklokaler, grossisttjenester og produksjonen av
varer. Denne utviklingen fanges ikke nødvendigvis opp av bestemmelsene
i konkurranseloven, fordi den økte kontrollen skjer i ulike markeder der
aktørene isolert sett ikke har en dominerende posisjon.
Komiteen registrerer at det
er få uavhengige grossister i den norske dagligvarebransjen. Dette
medfører at mindre aktører som ikke har egen grossistvirksomhet,
eller nye aktører som ønsker å etablere seg, kan ha behov for å
kjøpe grossisttjenester fra én av de tre store dagligvareaktørene.
Komiteen vil påpeke at Norge
er et langstrakt land, og at distribusjon kan være krevende og kostbar.
Å opprette et nytt landsdekkende grossistnettverk kan være en omfattende
investering og et etableringshinder. Tilgang til eksisterende grossistvirksomhet
er derfor viktig for mindre og nye aktører. Denne tilgangen bidrar til
å senke etableringshindringene og tiltrekke potensielle nye aktører
til det norske dagligvaremarkedet.
Samtidig merker komiteen seg
at leverandører har etterspurt transparens knyttet til forholdene
i distribusjonsleddet. Komiteen mener
det er en fordel at kostnader knyttet til distribusjon er kjent
for avtalepartene for å sikre konkurranse i dette leddet.
Komiteen viser til at de tre
store dagligvarekjedene har integrert grossist- og distribusjonstjenester
i virksomheten sin, noe som utgjør etableringshindre i markedet
for nye aktører. Komiteen peker
på at distribusjon av dagligvarer er en samfunnskritisk funksjon
og dermed en del av landets grunnleggende infrastruktur. Det er
derfor av stor betydning at aktørene i markedet sikres tilgang til
grossist- og distribusjonstjenester for å få dagligvarer ut til
forbrukerne, og at leverandørene fritt kan velge logistikkløsning.
Komiteen viser til at effektivitet
i distribusjon er vurdert av regjeringen i kapittel 5.3.3 i meldingen.
Her framgår det at i forhandlingene mellom dagligvarekjede og leverandør
om overgang til kjededistribusjon (fra leverandørdistribusjon) må
det forventes at det gjennom forhandlingene vil være klart hva slags
vilkår som skal gjelde ved de to ulike distribusjonsmåtene, og at dette
gir partene tilstrekkelig informasjon til å velge den mest effektive
løsningen. I lov om god handelsskikk er det bestemmelser som skal
sikre at partene har relevant informasjon, og at avtalene ikke blir
endret ensidig. Dette kan bidra til effektive forhandlinger og effektive
avtaler.
Komiteen har merket seg at
regjeringen vil utrede om det er behov for å regulere tilgangen
på grossisttjenester og hvilken form en eventuell regulering kan ha.
Komiteen viser til at det
i meldingen varsles videre arbeid med å vurdere om det er behov
for reguleringer av tilgang på grossisttjenester, og hvordan dette eventuelt
kan gjøres. Komiteen mener
at tilgangen på grossist- og distribusjonstjenester bør skje på
like, konkurransedyktige og transparente vilkår. Dette vil kunne sikre
en mer effektiv konkurranse i markedet, redusere etableringshindre
og sikre at forbrukerne får tilgang på varer til riktige priser.
Det er positivt at regjeringen vil utrede reguleringer, men det
haster å komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
også at det må føres tilsyn med grossist- og distribusjonsaktørenes
priskalkyler for distribusjonstjenester, for å sikre like konkurransevilkår både
for leverandørene og detaljistene. Dagligvaretilsynet kan være aktuell
som tilsynsmyndighet i denne forbindelse.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet
innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder
tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener Dagligvaretilsynet må
få en slik tilsynsfunksjon. Dette bør slås fast i forskrift om tilsynets virksomhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til tiltakene i Meld. St. 27 (2019–2020) om å «undersøkje
om det er reell tilgang på grossisttenester for nye aktørar» og
«vurdere behovet for regulering av tilgang på grossisttenester,
og korleis ei slik regulering kan bli utforma». Flertallet mener at tilgang
til grossisttjenester for nye aktører er svært viktig for å legge
til rette for konkurranse og nyetableringer i dagligvaremarkedet. Flertallet viser
til at Dagligvaretilsynet etter lov om god handelsskikk skal føre
tilsyn med at forhandlingene om og gjennomføringen av avtaler er
preget av redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. En oppgave
om å føre tilsyn med resultatet av forhandlinger og innholdet i
avtaler, slik Sosialistisk Venstreparti foreslår, går ut over dette. Flertallet peker
videre på at det er uheldig å binde opp tilsynets prioriteringer
før man har fått erfaring med hvilke saker som behandles av tilsynet,
enten det er saker som bringes inn av andre eller saker som tilsynet
tar opp av eget initiativ.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er behov for mer åpenhet
rundt prisdannelsen i verdikjeden for å sikre bedre konkurranse.
Dette flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig
skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mye
av kjedenes makt er knyttet til at de har kontroll over distribusjon. Disse medlemmer mener
det er behov for å få mer kunnskap om hvordan det er mulig å få
mindre bånd mellom kjedene og distribusjon. Disse medlemmer vil peke på
at det finnes et spekter av tiltak som kan iverksettes, alt fra
mer åpenhet til konkurranseutsetting av distribusjon, til å splitte
eierskapet mellom kjedene og distribusjonsselskapene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet erkjenner at oppsplitting av eierskap er
et drastisk tiltak, og det er bakgrunnen for at det er ønskelig
å utrede både dette og andre tiltak før man konkluderer.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen greie ut ulike modeller for å gjøre distribusjon
og kjedene mindre integrerte i dagligvarebransjen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at tilgang til grossisttjenester
for nye aktører er viktig for å legge til rette for konkurranse
og nyetableringer i dagligvaremarkedet. Flertallet viser til at oppsplitting
av selskaper og ulike funksjoner er svært inngripende tiltak som
kan ha uante effekter det er vanskelig å overskue på nåværende tidspunkt.
Mindre inngripende tiltak bør vurderes først. I stortingsmeldingen
viser regjeringen til at dagligvarekjedene har kontroll over viktige
funksjoner som er nødvendige for å operere i dagligvaremarkedet.
Denne kontrollen skjer i ulike markeder, markeder hvor dagligvarekjedene
ikke nødvendigvis har en dominerende posisjon. Samlet øker dette
allikevel dagligvarekjedenes markedsmakt. Regjeringen foreslår å
vurdere konkurransevirkninger av dagligvarekjedenes samlede markedsmakt
(markedsmakt i ulike markeder). I tillegg viser flertallet til tiltak i Meld.
St. 27 (2019–2020), hvor regjeringen skal «undersøkje om det er
reell tilgang på grossisttenester for nye aktørar» og «vurdere behovet
for regulering av tilgang på grossisttenester, og korleis ei slik
regulering kan bli utforma». Flertallet mener dette bør
gjennomføres først, før andre mer inngripende tiltak vurderes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at det haster
å iverksette konkrete tiltak for å sikre tilgang til grossisttjenester.
Komiteen viser
til at verdikjeden for dagligvarer er preget av lave marginer og
høy omsetning, og at varekostnader utgjør en stor del av kostnadene.
Denne situasjonen gjør at innkjøpsprisene har mye å si for lønnsomheten
for aktørene i dagligvaremarkedet. Resultatene fra Konkurransetilsynets
kartlegging av innkjøpspriser viser at det er til dels store forskjeller
i disse prisene.
Komiteen viser til at det
er relativt stor enighet blant aktørene i dagligvaremarkedet om
at konkurransen ikke er god nok. Mange faktorer bidrar til prissetting:
norsk kostnadsnivå, landbrukspolitiske virkemidler, distribusjon,
overetablering av butikker, bransjeglidning, åpningstider og avgiftspolitikk.
Forskjeller i innkjøpspriser er ikke forbudt i seg selv. Det er
heller ikke uvanlig at ulike aktører i et marked oppnår ulike betingelser
og vilkår. Konkurranseskadelige forskjeller er likevel forbudt etter
konkurranseloven.
Komiteen viser til forbudet
i konkurranseloven mot prisdiskriminering fra dominerende aktører. Komiteen stiller
spørsmål ved om loven overholdes på dette området. Komiteen viser i denne sammenheng til
at Konkurransetilsynet to år på rad har avdekket til dels store
forskjeller i innkjøpspriser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet
i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende
stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser
er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av
2022 med en orientering om utviklingen på dette området.»
Komiteen viser
til en rapport fra Oslo Economics fra 2018, der stordriftsfordeler
innenfor innkjøp trekkes frem som det mest betydningsfulle etableringshinderet for
nye aktører. Små, nyetablerte kjeder, butikker eller nettaktører
kan vanskelig tilby forbrukerne konkurransedyktige priser og produkter,
fordi de aldri vil få så gode innkjøpsbetingelser som de store og
etablerte:
«Dette skyldes at
marginene på detaljistleddet er forholdsvis lave, samtidig som varekostnaden
står for en svært stor del av de totale kostnadene. De relative volumgevinstene
i innkjøp gjør at det er svært utfordrende for en liten og nyetablert
aktør å oppnå innkjøpsbetingelser som gir rom for lønnsom drift
– i konkurranse med aktører med relativt bedre innkjøpsbetingelser»,
heter det i rapporten.
Komiteen er bekymret for at
det i en bransje med sterk konkurranse på pris blir tilnærmet umulig
for nye aktører å etablere seg. Dette bidrar til å opprettholde den
sterke konsentrasjonen i markedet, noe som gir høyere priser ut
til forbrukerne som sluttkunder. Komiteen viser til at Konkurransetilsynet
har kartlagt forskjeller i innkjøpspriser mellom de tre dagligvarekjedene
i både 2019 og 2020. I enkelte av tilfellene ble det avdekket til
dels store forskjeller i innkjøpspriser. Komiteen har merket seg at
regjeringen ikke vil innføre et forbud mot prisdiskriminering, men
vil styrke kontrollen med innkjøpspriser og varsler at det skal
innføres et krav om begrunnelse for leverandører som opererer med
store forskjeller i innkjøpsprisene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, ber regjeringen klargjøre
overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn
at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar
for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet
og ikke skader konkurransen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener situasjonen
må følges nøye i tiden fremover.
Disse medlemmer mener at regjeringen
må tydeliggjøre overfor Konkurransetilsynet at dagligvarekjedenes
samlede innkjøpsbetingelser skal være like, med mindre leverandørene
kan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon eller distribusjon
opp mot den enkelte kjede. I de tilfeller hvor man har kostnadsforskjeller,
kan disse godtas om leverandøren kan dokumentere at disse er samfunnsøkonomisk
gunstige.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre overfor Konkurransetilsynet at dagligvarekjedenes
samlede innkjøpsbetingelser skal være like, med mindre leverandørene
kan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon eller distribusjon
opp mot den enkelte kjede.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet
i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende
stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser
er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til
grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører,
som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene
i produksjons- eller distribusjonskostnader eller ulik verdi på
konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør
formidles til de ulike aktørene i bransjen, både i leverandør- og
kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er
kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener en regulering av innkjøpsbetingelser
må utredes skikkelig og ta utgangspunkt i at prisforskjellene ikke
skal være urimelig store. Det må sikres at dette kan etterprøves
på en måte som er rettferdig og ikke administrativt tyngende for
leverandørene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede modeller for å begrense forskjellene i innkjøpspriser
i dagligvarebransjen.»
Komiteen mener
det er en utfordring at det i praksis kun er tre aktører som forhandler
pris og utvalg for norske forbrukere. Utvikling over tid, hvor makt
forskyves og konsentreres, kommer ikke nødvendigvis forbrukerne
til gode.
Komiteen ser at det er tre
relativt store aktører i dagligvarebransjen, og merker seg at de
har til sammen nærmere 100 pst. av markedet. Komiteen observerer at den
ene aktøren er dominerende med over 50 pst. om man inkluderer hotell,
restaurant og catering (HoReCa). Komiteen merker seg også at
vertikal integrasjon i enkelte tilfeller gir enkeltaktører svært
stor makt.
Komiteen merker seg at regjeringen
i Meld. St. 27 (2019–2020) tar sikte på å innføre krav til begrunnelse fra
leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpspriser,
og støtter dette.
Komiteen merker seg videre
at VG publiserte en nettsak den 25. september 2020 med en sammenligning
av utsalgspris på 91 vanlige dagligvarer i de tre lavprisselskapene
Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra. Testen viser at Kiwi og Rema 1000
har samme pris på 90 av disse varene. Coop Extra har noe høyere
pris på en del av varene, men forskjellen på sluttsummen for innkjøp
av 91 dagligvarer hos de tre største dagligvarekjedene var likevel
ubetydelig. Varene fra Kiwi kostet til sammen 3 519,72 kroner, varene
fra Rema 1000 kostet til sammen 3 520,36 kroner, og varene fra Coop
Extra kostet til sammen 3 534,44 kroner.
Prisforskjellen
for 91 dagligvarer fra billigste til dyreste kjede var altså 14,72
kroner. Prisforskjellen for 91 dagligvarer mellom de to billigste
kjedene var 0,64 kroner.
Komiteen finner resultatene
fra VGs matbørs interessante og mener tallene er relevante for debatten om
konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Komiteen mener det er påfallende
at dagligvarekjedene, til tross for betydelige variasjoner i innkjøpspris
fra leverandørene gjennom ulike rabattavtaler, opererer med utsalgspriser
til forbrukerne som er tilnærmet identiske på et stort utvalg representative
dagligvarer. Komiteen mener
ut fra dette at det kan stilles spørsmål om hvorvidt fordelen som
gunstige innkjøpsbetingelser utgjør for dagligvarekjedene, faktisk
kommer forbrukerne til gode i form av konkurransedyktige utsalgspriser
i kjedenes dagligvarebutikker.
Komiteen viser til at departementet
i meldingen varsler at den tar sikte på å innføre krav til begrunnelse fra
leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpspriser. Komiteen merker
seg at tiltaket er i tråd med konkurranseloven § 23, som gir Konkurransetilsynet
anledning til å pålegge foretak å gi underretning om blant annet
pris og forretningsvilkår dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen. Komiteen merker
seg at målet for kartleggingen av innkjøpspriser og begrunnelseskravet
er å få mer informasjon om årsakene til at det oppstår forskjeller
i innkjøpspriser, og støtter dette. Komiteen mener det er viktig
at Konkurransetilsynet får et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere
om forskjellene som er avdekket i innkjøpspriser, er konkurranseskadelige
og dermed lovstridige.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til brev datert 25. november 2020 fra næringsministeren til
komiteen om begrunnelsespliktens innretning og merker seg at utformingen
av tiltaket er under arbeid, i samråd med Konkurransetilsynet. Flertallet merker
seg også at tilsynet skal gjøre en vurdering av hvilke og hvor mange
leverandører som skal kartlegges, og at det trolig vil være en løpende vurdering
som kan endre seg fra ett år til et annet ut fra tilsynets funn
i kartleggingene. Flertallet er
enige med statsråden i at et variert utvalg av både små og store leverandører
i kartleggingen kan gi en god forståelse av sakskomplekset.
Komiteen mener
det er viktig at regjeringen i utarbeidelsen av begrunnelsespliktens
innretning påser at ordningen ikke blir for byråkratiserende for
næringen, at ordningen inkluderer et variert utvalg av små og store
leverandører, og at hvilke leverandører som inkluderes i ordningen,
er til løpende vurdering og kan endres fra ett år til et annet ut
fra tilsynets funn i kartleggingene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringen bør komme
tilbake til Stortinget med en nærmere utgreiing av begrunnelsespliktens
innretning på egnet måte når denne er ferdig utformet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at kontrollen med innkjøpspriser er svakt beskrevet i meldingen.
Leverandørmarkedet er svært variert, og for enkelte aktører kan
en slik begrunnelsesplikt bli belastende. Det bør skje en politisk
avklaring av rammene for ordningen før den innføres. Jo mer byrdefull
en slik ordning blir, jo strengere er kravene til regulatorisk hjemmel.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at Konkurransetilsynets
dagligvaresatsing medfører at tilsynets kompetanse på dette området styrkes. Flertallet viser
til Konkurransetilsynets særlige markedsovervåking av verdikjeden. Flertallet mener
at Konkurransetilsynet har en nøkkelrolle i å sikre forbrukerens
beste gjennom å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig
atferd i dagligvarebransjen. Flertallet viser videre til
konkurranseloven § 9, som sier at «Konkurransetilsynet plikter å
veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde
og dens anvendelse i enkeltsaker». Flertallet mener på dette
grunnlag at Konkurransetilsynet også i større grad må vektlegge
veiledende virksomhet i dagligvaresatsingen.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at veiledende
virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at Konkurransetilsynet løpende kan
offentliggjøre innkjøpspriser for 100 dagligvarer. Dette vil være
et viktig tiltak som kan skape mer kunnskap om prisdannelsen i markedet.
For å unngå priskoordinering
skal antall varer begrenses. Det vesentlige er å gi forbrukerne
innsikt i forholdet mellom kjedenes innkjøpspriser og butikkpris.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at innkjøpspriser er svært forretningssensitiv informasjon,
og at en offentliggjøring av innkjøpsprisene til dagligvareaktørene
vil kunne få følger som er vanskelige å overskue. Flertallet mener at en offentliggjøring,
slik Senterpartiet foreslår, vil kunne bidra til priskoordinering.
Dette er svært uheldig for konkurransen i dagligvaremarkedet og
kan medføre høyere priser for forbrukerne.
Komiteen registrerer
at de store dagligvarekjedene gradvis overtar kontroll over infrastruktur
og virksomhet som er nødvendig for å operere i dagligvaremarkedet, for
eksempel butikklokaler, grossisttjenester og produksjon av varer.
Denne utviklingen fanges ikke nødvendigvis opp av bestemmelsene
i konkurranseloven, fordi den økte kontrollen skjer i ulike regionale
markeder der aktørene isolert sett inntar en dominerende posisjon.
Komiteen merker seg at vertikal
integrasjon, produksjon av egne merkevarer og franchiseavtaler har
ulike virkninger på konkurranseforholdene i verdikjeden for dagligvarer.
Videre merker komiteen seg
at egne merkevarer (EMV) kan være til hinder for innovasjon og produktmangfold.
Komiteen viser til at vertikale
bindinger kan rammes både av konkurranseloven § 10 og § 11. Komiteen viser
videre til § 9, som slår fast at blant Konkurransetilsynets oppgaver
er å foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger, og
merker seg at de største dagligvaregrupperingene har blitt pålagt
opplysningsplikt av Konkurransetilsynet om alle foretakssammenslutninger
som de utfører i dagligvarebransjen, både vertikale og horisontale. Komiteen mener
at selv om vertikal integrasjon og vertikale bindinger kan gi effektivitetsgevinster
som er til forbrukers beste, vil det i et lite, konsentrert marked
som det norske kunne føre til sementering av maktforhold som er
konkurranseskadelige, og som utestenger nye aktører. Komiteen mener
derfor at dette innebærer at Konkurransetilsynet bør følge nøye
med på den vertikale integrasjonen.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn
med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen
i dagligvarebransjen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at samfunnet er fundamentalt
avhengig av gode infrastrukturer for å fungere på en god måte. I
Norge har vi dette på de fleste områder – både når det gjelder de
rent fysiske infrastrukturer som vei, jernbane, sjø- og flytrafikk,
vannforsyning og strømforsyning, men også når det gjelder organisatoriske
infrastrukturer som skole- og utdanning, helse og omsorg, bank og
finans og en lang rekke andre viktige samfunnsfunksjoner. Dette
er åpne og transparente infrastrukturer som er tilgjengelige for
oss alle, og som er viktige for at befolkningen skal kunne skape
verdier, og for at velferdssamfunnet skal fungere på en god måte.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det derfor
er et paradoks at omsetningen av mat – som tross alt er det viktigste
vi mennesker trenger – ikke har en slik åpen, transparent og tilgjengelig
struktur. Som regjeringen påpeker i meldingen, foregår omsetningen
av mat og øvrige dagligvarer i tre separate og nærmest hermetisk
lukkede infrastrukturer, der alle spillereglene fastsettes av de
som leder disse tre virksomhetene. Det er ingen konkurranse mellom
de ulike leddene i disse integrerte verdikjedene – grossist-, distribusjons-
og detaljistfunksjonen styres sentralt og gjør det nærmest umulig
for andre aktører å etablere seg. Konsekvensen er stor for forbrukerne
og norske arbeidsplasser. Derfor mener disse medlemmer at det er
nødvendig å splitte opp grossist-, distribusjons- og detaljistfunksjonen
i de ulike kjedene.
Derfor
fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak som sørger for å splitte opp grossist-,
distribusjons- og detaljistleddet i norsk dagligvarehandel for å
sikre konkurranse innenfor hvert ledd, og hvis nødvendig komme tilbake
til Stortinget.»
Komiteen har
merket seg at det i de senere årene i stadig større grad har vokst
fram ulike former for vertikale bindinger mellom aktørene i verdikjeden
for mat, eksempelvis gjennom kjedenes eierskap til produsenter eller
ved at leverandørene har inngått kontrakter om produksjon av kjedenes
egne merkevarer (EMV). Komiteen merket
seg innspill fra flere aktører under komiteens åpne høring i saken
om at EMV i liten grad bidrar til mangfold i butikkhyllene, men
at de derimot i stadig større grad erstatter andre merkevarer. Spesielt har
man sett denne utviklingen innen kjøtt og fjørfe.
Komiteen har også merket seg
innspill fra næringsmiddelindustrien om at fremveksten av EMV representerer
en stor utfordring.
Komiteen ser det som uheldig
at man har sett flere eksempler på at importerte råvarer benyttes
i produksjon av EMV, men profileres under samme EMV som de norskproduserte
varene.
Komiteen mener dette gjør
det vanskelig for forbrukerne å ta opplyste valg når de handler
dagligvarer, for eksempel preferanse for norskprodusert mat.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at dette rammer norsk landbruk og også gjør det vanskelig for forbrukerne
å ta opplyste valg når de handler dagligvarer. Disse medlemmer har merket
seg at det er et ønske både fra bøndene, næringsmiddelindustrien,
dagligvareleverandørene og Forbrukerrådet om å regulere bruken av
EMV mer. Disse
medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer mener det
er behov for å klargjøre måter å regulere EMV på, samt å sikre reell
og likeverdig konkurranse mellom EMV og uavhengige merkevarer. En
slik utredning må anlegges rett og belyse alle alternativ fra konsekvensene
av ikke å gjøre noe til hvordan et forbud mot EMV kan utformes.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne
merkevarer (EMV).»
Disse medlemmer mener
det bør gjennomføres kartlegging og kontroll av kjedenes innkjøps-
og utsalgsbetingelser for alle varer for å kunne avdekke eventuelle
ulike konkurransevilkår mellom kjedenes EMV og uavhengige merkevarer.
I tillegg må det føres tilsyn med utviklingen av EMV, siden kjedene
i økende grad tar kontroll over produksjonsleddet. Disse medlemmer mener Dagligvaretilsynet
bør få en slik oppgave.
Komiteen mener
det må sikres bedre opprinnelsesmerking av kjedenes EMV, så forbrukerne
kan gjøre opplyste valg. Det bør videre tas initiativ til at Mattilsynet
skal samarbeide med bransjen om felles merkesystem som bedre skiller
kjedenes EMV fra uavhengige merkevarer. Komiteen ber regjeringen sikre
tydelig merking av EMV med produsent og produktenes opprinnelsesland,
slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at
man skal ha god forbrukerinformasjon, slik at forbrukerne har et
godt grunnlag for å foreta velbegrunnede valg. Det norske regelverket
om matinformasjon er i hovedsak harmonisert med regelverket i EU.
De generelle prinsippene og kravene er fastsatt i matinformasjonsforordningen
og spesifisert i utfyllende regler til denne forordningen. For visse
matvarer, for eksempel ferskt kjøtt, er det gitt særskilte bestemmelser
om merking, som er tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen er opptatt
av å støtte utviklingen av et styrket regelverk i EU. Nye tiltak
knyttet til opprinnelsesmerking er under utredning i EU som en del
av Farm to Fork-strategien, særlig med sikte på obligatorisk opprinnelsesmerking
av bestemte matprodukter. Det er grunn til å tro at reglene om opprinnelsesmerking
vil bli strammet inn som følge av disse prosessene. EØS-avtalen
gir klare begrensninger for hvilke obligatoriske merkingskrav medlemsstatene
på nasjonalt nivå kan vedta ut over de harmoniserte kravene til
obligatoriske opplysninger. Disse medlemmer mener det
er viktig at Norge er aktivt med og påvirker utviklingen av slike
regler i EU, og at det nasjonale arbeidet med opprinnelsesmerking
bør følges opp i tråd med det arbeidet som nå pågår i EU.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til tiltaket i Meld. St. 27 (2019–2020) om å «kartleggje omfanget
av eksklusivitetsavtalar mellom daglegvaregrupperingar og leverandørar,
og vurdere korleis slike eksklusivitetsavtalar påverkar vareutvalet
forbrukarane får i butikkane». Som det fremkommer av stortingsmeldingen,
kan EMV ha positive og negative effekter for forbrukerne. Hvordan
EMV påvirker forbrukervelferden gjennom vareutvalget i butikkene,
bør kartlegges først, før ytterligere tiltak vurderes.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være
spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt.
Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser
ut andre aktører og hindrer innovasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at debatten
om EMV ikke handler om hvorvidt forbrukerne skal tilbys billige
alternativer eller ikke. Utbredelsen av EMV er stor og i alle priskategorier.
På kort sikt vil det være fornuftig å bruke Konkurransetilsynet
slik det foreslås, for å hindre negative konsekvenser av EMV.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener utfordringene
rundt egne merkevarer (EMV) er en sentral årsak til de dårlige konkurranseforholdene
i matvarebransjen. EMV har vokst kraftig i Norge, stod for 69 pst. av
verdiveksten i 2019 og har en volumandel på 34 pst. Det er høyere
enn i våre nordiske naboland. EMV har fått etterlate et inntrykk
av å være det samme som billigprodukter, noe som er direkte feil.
EMV finnes i alle segmenter. I tillegg til lavprissegmentet finnes
slike varer i det økologiske segmentet og i luksussegmentet, for å
nevne noen. Flere av disse segmentene domineres av kjedenes EMV.
Dette fører til høyere priser, dårligere kvalitet, mindre mangfold,
redusert konkurranse og – som en konsekvens – mindre innovasjon.
Dette er fordi EMV ikke supplerer, men erstatter mangfoldet av uavhengige
merkevarer. Dette skjer nettopp fordi kjedenes egne merkevarer har
helt andre konkurransevilkår enn andre merkevareleverandører. Konkurransen
er simpelthen rigget. Gjennom EMV har kjedene full kontroll over
vareflyten og kan sikre at EMV får fortrinn. De leverer varer rett
inn i butikkhyllene og trenger ikke bruke penger på salg og markedsføring
som andre leverandører. Kjedene kontrollerer også prisen på produkter
som direkte konkurrerer med kjedenes EMV, og dermed oppstår det
en kryssubsidiering. Andre merkevarer subsidierer altså kjedene.
Slik kan kjedene bestemme hvor store markedsandeler EMV og andre
merkevarer skal ha. Som kunder av andre leverandører får også kjedene tilgang
til konkurransesensitiv informasjon, samtidig som de konkurrerer
med de samme merkevarene gjennom sine EMV. De eneste som tjener
på dette, er de store matvarekjedene og deres eiere. Det gir høyere
priser, dårligere produkter, er dårlig for landbruket og stimulerer
til færre arbeidsplasser i Norge.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det mest effektfulle
tiltaket for å sørge for en effektiv og rettferdig konkurranse er
å fjerne muligheten for egne merkevarer for kjedene. Dette medlems primære
standpunkt er at et forbud bør utredes. Uavhengig av et mulig forbud
mener dette medlem subsidiært
at reguleringen av bruken av EMV bør strammes kraftig inn. Dette medlem har merket
seg flere gode forslag til dette fra ulike relevante aktører.
På denne
bakgrunn vil komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et forbud mot egne merkevarer (EMV) i dagligvarebransjen
og komme tilbake på egnet måte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2021.»
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge og foreslå tiltak som begrenser kryssubsidiering
mellom uavhengige merkevarer og egne merkevarer (EMV) i dagligvarebransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede et forbud mot å forskjellsbehandle egne og
uavhengige merkevarer på en måte som stiller uavhengige merkevarer
mer ugunstig i konkurransen i dagligvarebransjen, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en meldeplikt til Konkurransetilsynet ved
kjøp eller leie av produksjonskapasitet på leverandørleddet i dagligvarebransjen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette et digitalt salgsdataregister for salgsdata
for varer som omsettes i dagligvaremarkedet, og sikre tilgang for
alle produsenter og leverandører.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge mangelen på håndheving av immaterielle
rettigheter og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak
som mer effektivt beskytter produsentenes eierskap til egne merkevarer,
produktutvikling og innovasjonsaktiviteter overfor dagligvaregrupperingenes
egne merkevarer.»
«Stortinget
ber regjeringen se til at Dagligvaretilsynet samarbeider med næringen
om et felles merkesystem som skiller kjedenes egne merkevarer bedre
fra de uavhengige merkevarene.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at EMV
har ulike konkurransemessige virkninger, det har blant annet bidratt
til økt forhandlingsmakt (kjøpermakt) for dagligvarekjedene. I konkurransemessig
sammenheng er kjøpermakt positivt for å utligne selgermakt. I en
rekke leverandørmarkeder er det høy konsentrasjon, og det er derfor
rimelig å anta at det foreligger en viss grad av selgermakt. Flertallet viser
til at i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden er det i § 9
et vern mot etterlikninger, som sier følgende:
«Næringsdrivende
i dagligvarebransjen må ikke anvende etterlignende kjennetegn, produkter,
kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte
og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse
av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for
forveksling.»
Flertallet viser
til tiltaket i Meld. St. 27 (2019–2020) om å
«kartleggje omfanget
av eksklusivitetsavtalar mellom daglegvaregrupperingar og leverandørar,
og vurdere korleis slike eksklusivitetsavtalar påverkar vareutvalet
forbrukarane får i butikkane».
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at som det fremkommer av stortingsmeldingen, kan EMV ha
positive og negative effekter for forbrukerne. Det er derfor hensiktsmessig
å kartlegge hvordan EMV påvirker forbrukervelferden gjennom vareutvalget
i butikkene, og stabiliteten i markedsreguleringen av jordbruksprodukter,
før ytterligere tiltak vurderes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen varsler en kartlegging av omfanget av eksklusivitetsavtaler
mellom dagligvaregrupperingene og produsentene, og ser det som viktig
at denne kartleggingen må omfatte grupperingenes bruk av EMV, hvordan
disse prissettes i distribusjonstjenestene sammenlignet med tilsvarende priser
for merkevarer for industrien, og hvordan kombinasjonen av eksklusivitetsavtaler
og EMV påvirker vareutvalget og priser til forbrukerne. Kartleggingen
må videre avklare om rabatter følger varene og dermed kommer forbrukerne
til gode. Videre må det, slik regjeringen peker på i meldingen,
vurderes om forbrukerne betaler høyere priser på merkevarene fordi
dagligvaregrupperingene kryssubsidierer egne merkevarer.
Disse medlemmer mener kartleggingen
må følges opp med en egen sak til Stortinget med forslag til hvordan
det kan tilrettelegges for at effektivisering tidlig i kjeden og
rabatter som oppnås i forhandlinger mellom leverandører og kjeder,
følger varen. Disse
medlemmer mener også at det må innføres krav til begrunnelse fra
dagligvarehandelen dersom det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i forbindelse med den varslede kartleggingen av
omfanget av eksklusivitetsavtaler mellom dagligvaregrupperinger
og produsentene, også kartlegge bruken og prissetting av egne merkevarer
(EMV) sammenlignet med tilsvarende priser for merkevarer fra industrien.
Det innføres krav til begrunnelse fra dagligvarehandelen dersom
det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under den åpne
høringen i komiteen var mange aktører som tok til orde for at det
i større grad enn i dag må sikres at rabatter som fremforhandles
mellom kjede og leverandør, skal komme forbrukere til gode.
Flertallet støtter dette og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag
om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter
som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større
grad følger varen.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener at det er i forbrukerens interesse med et mangfold av leverandører. Dette flertallet mener
derfor det er viktig å sikre at lokale kjøpmenn som er tilknyttet
kjedene, har anledning til å ta inn produkter fra lokale og mindre
produsenter, og ber regjeringen sørge for at såkalte «lojalitetsavtaler»
mellom kjeder og lokale kjøpmenn ikke kan bindes opp til hundre
prosent lojalitet.
Komiteen viser
til at det tidligere har vært lite nøyaktig statistikk om hvilke
varer nordmenn grensehandler, og i hvilket omfang. Regjeringen ønsket
derfor bedre oversikt over sammensetningen av grensehandelen og
har som oppfølging av dette bedt Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomføre
en pilotundersøkelse om grensehandel. Pilotstudien fra SSB viser
at nordmenn i september 2019 grensehandlet varer for om lag 2 mrd. kroner
på dagsturer til utlandet. Litt over halvparten av pengene ble brukt
på brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og
sjokolade.
Komiteen vil peke på at den
pågående koronakrisen har gitt ny innsikt i omfanget av grensehandelen.
En varig økning i handelslekkasjen tapper Norge for verdiskaping
og arbeidsplasser i hele verdikjeden, fra produsent til detaljhandel. Komiteen peker
på at det er behov for at det vedtatte grensehandelsbarometeret
kommer på plass.
Komiteen mener at det er viktig
å snu utviklingen over tid for å styrke norsk verdiskaping og skape
flere norske arbeidsplasser. Å snu utviklingen er også viktig for
norske primærnæringer.
Komiteen viser til Meld. St.
9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett, og peker
på at grensehandel og netthandel fra utlandet har økt de siste årene.
Vi har hatt lite statistikk om grensekryssende netthandel og hvilke
varer nordmenn grensehandler. Komiteen merker seg at stengte
grenser under koronapandemien har gitt ny innsikt i handelslekkasjen
til Sverige. Tall fra NHO viser at grensehandelen har ført til et
tap av 6 000 arbeidsplasser og 16 mrd. kroner. Dagligvarebransjen
melder om enda høyere anslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
har utredet behovet for et årlig grensehandelsbarometer. Disse medlemmer ser frem
til hvordan pilotstudien skal følges opp.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener det ikke er behov for
ytterligere utredninger knyttet til hvorvidt det skal utarbeides
et grensehandelsbarometer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at grensehandel er
en stor konkurrent til det norske dagligvare- og matmarkedet. Store
forskjeller i særavgiftsnivå sammenlignet med våre naboland er en
politisk skapt etableringsbarriere som kan påvirke utenlandske aktørers
ønske om å etablere seg i Norge. Disse medlemmer viser til
en studie utført av Menon Economics på oppdrag fra Virke dagligvare,
som viser at et bortfall av grensehandel kunne gitt 8 200 sysselsatte,
verdiskapingseffekter på 6,6 mrd. kroner, samt skatteeffekter på 3,7
mrd. kroner bare fra dagligvarebutikker og Vinmonopolet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid
har nett, der regjeringen lovet å «utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer». Flertallet er
kjent med at Statistisk sentralbyrå (SSB) på betalt oppdrag fra
Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gjennomførte
en pilotstudie, hvor grensehandelsstatikken ble brutt ned på en
rekke varegrupper. Flertallet er
også kjent med at Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet
har vært i dialog med SSB om mulig videreføring av pilotprosjektet,
men at en eventuell ny undersøkelse ikke vil bli gjennomført før
det er åpnet for normal grensehandel. Flertallet mener at å gjennomføre
en undersøkelse av grensehandel nettopp i denne tiden med svært
lav grensehandel som følge av covid-19, er en unik mulighet til
å få oversikt over omfanget av grensehandelen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning
innen 1. juli 2021.»
Komiteen peker
på at det finnes ulike drivere for grensehandel som for eksempel
prisforskjeller, det norske avgiftsnivået, vareutvalget, åpningstider
og det norske kostnadsnivået. Komiteen merker seg at det
i behandlingen av Prop. 1 (2020–2021) ble vedtatt å redusere avgiften
på grensehandelsutsatte varer, samt at det ble vedtatt å avvikle
avgiften på sjokolade og sukkervarer. Komiteen påpeker at reduserte
avgifter alene ikke vil være nok til å stanse handelslekkasjen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at også den dårlige
konkurransesituasjonen i norsk dagligvarebransje er en driver for grensehandel.
Komiteen observerer
at stengte grenser under koronapandemien har gitt ny innsikt i handelslekkasjen
til Sverige. Komiteen viser
til Menons rapport «Effektene av stans i grensehandel med dagligvarer
under koronakrisen», som viser at på nasjonalt nivå økte omsetningen
i dagligvarebutikker og kiosker med omtrent 12 pst. i mars 2020
sammenlignet med samme måned året før. For april 2020 var økningen
på 16 pst.
Komiteen viser til at mens
grensehandelen stupte, økte salget av mat, drikke og andre dagligvarer
i Norge. Det har ført til norsk verdiskaping, mange nye norske arbeidsplasser
i dagligvarebransjen og økte offentlige inntekter. Komiteen anser det som sannsynlig
at en langtidseffekt av en varig reduksjon av grensehandelen, vil
kunne gi positive ringvirkninger til andre ledd av dagligvarebransjens
verdikjede.
Komiteen peker på at regjeringen
i Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse beskriver at dagligvarer
ikke bare blir kjøpt i norske dagligvarebutikker, men også kan kjøpes
i kiosker, på bensinstasjoner, på bakerier, i utenlandske butikker
og på taxfree.
Komiteen viser til at en betydelig
andel av dagligvarehandelen foregår som grensehandel over grensen til
Sverige. Denne handelen har nå stoppet opp som følge av reiserestriksjoner
i forbindelse med koronapandemien. Dette har ført til en sterk økning
i dagligvarehandelen på norsk side av grensen. Pandemien har gitt
mye ny kunnskap om grensehandelens direkte konsekvenser. Komiteen mener
situasjonen tilsier at man med ny kunnskap bør gå gjennom og vurdere
ulike tiltak for å bedre konkurransekraften på norsk side.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen
sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere
grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at i en slik sak må det
sees hen til de tiltak og erfaringer Danmark har gjort med grensehandelen
og harmonisering av avgifter, samt egne erfaringer og kunnskap som nå
kan hentes inn som følge av redusert grensehandel grunnet covid-19.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at de store kjedene ofte er organisert som franchise. Disse medlemmer mener
at franchisemodellen kan få uheldige konsekvenser for konkurransesituasjonen
og bidrar til å konsentrere makt. Franschisestrukturen gir spesielt
uheldige utslag gjennom å utydeliggjøre relasjonen mellom eier og
arbeidsgiver.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem for Stortinget en sak om endring av arbeidsmiljøloven
som tydeliggjør arbeidsgiveransvaret i franchise, konsern og liknende
organiseringer. Forslaget skal sikre at den som har bestemmende
innflytelse, og gjennom dette reelt sett er arbeidsgiver, også får
retter og plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven.»
Komiteen viser
til at det arbeidet som så langt er gjort, med økt fokus på dagligvarebransjen
og de ulike tiltakene som er iverksatt, ikke er et punktum. Det
må alltid være et mål å opprettholde like konkurransevilkår i bransjen,
til forbrukerens beste og for å gi etablerte og nye aktører like
muligheter. Det er mange ulike variabler i dette markedet. Antall
utsalgssteder, åpningstider, avgiftspolitikk, landbrukspolitikk,
tilsyn, vertikal integrasjon, norsk kostnadsnivå, presset fra netthandel og
grensehandel er blant de mange utfordringene som avgjør om forbrukerne
og næringsaktørene opererer i et optimalt system.
Komiteen peker på at konkurransepolitikken stadig
blir utfordret av den teknologiske og kommersielle utviklingen som
skaper nye markeder, bransjeglidning og samhandlingsformer mellom
de enkelte foretakene på den ene siden og mellom foretakene og forbrukerne
på den andre siden. Det er behov for å overvåke om denne utviklingen
medfører et behov for nye konkurransepolitiske virkemidler for å
håndtere mulige framtidige konkurranseutfordringer.
Komiteen ser et behov for
videre politisk oppfølging av dagligvarebransjen etter behandlingen
av stortingsmeldingen. Bransjen er under stadig utvikling, og det
kan utløse behov for nye konkurransepolitiske virkemidler for å
håndtere fremtidige konkurranseutfordringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at tilgang til bygg er et avgjørende element i konkurransen
mellom kjedene. Dette gjelder både ved utleie av eksisterende butikklokaler
og ved nybygg.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne ta hensyn til
konkurransen i dagligvarebransjen ved leieforhold knyttet til både
eksisterende lokaler og nybygg.»
Disse medlemmer merker
seg at utviklingen i retning av økt netthandel og globale teknologiske
trender med bruk av bl.a. kunstig intelligens, stordata og prisalgoritmer
i bl.a. lojalitetsprogrammer kan gi utfordringer knyttet til håndheving
og regulering av framtidas dagligvaremarked. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen varsler at den vil utrede om det er behov for nye
virkemidler i konkurransepolitikken for å håndtere mulige konkurranseutfordringer som
den kommersielle og teknologiske utviklingen skaper. Disse medlemmer ser
det som viktig at det i den sammenheng også ses nærmere på hvordan
disse trendene utfordrer også andre viktige hensyn som personvern
og arbeidstaker- og forbrukerrettigheter.