Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
at energiloven er endret vedrørende selskapsmessig skille og at
alle nettselskaper vil være underlagt dette. Komiteen viser videre til at
det i denne saken gjelder såkalt funksjonelt skille, og at lovens
tidligere grense på 100 000 nettkunder er opphevet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at 73 av 113 nettselskaper
har færre enn 10 000 nettkunder. Med en slik grense vil de aller
minste selskapene få betydelig redusert risiko for at de påføres
urimelige kostnader, samtidig som prinsippet om mest mulig nøytralitet
og like markedsvilkår opprettholdes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til EUs elmarkedsdirektiv, som sier at funksjonelt skille ikke bør
gjelde for selskaper med mindre enn 100 000 nettkunder fordi slike
skiller vil være unødig byråkratiske og fordyrende for kundene. Disse medlemmer ser
ingen grunn til at Norge skal ha strengere regler enn Europa. Det
er allerede i dag strenge krav til juridisk og økonomisk separasjon
for å fremme konkurranse og sikre nøytralitet for nettselskap. Det finnes
ingen kjente brudd på disse grunnleggende prinsippene, og regjeringens
forslag er i praksis en teoretisk løsning på et ikke-eksisterende
problem. Et funksjonelt skille vil hindre samdrift og ressursutnyttelse
mellom nettvirksomheten og den øvrige virksomheten. I praksis vil
dette særlig ramme små og mellomstore selskap som vil måtte utvide
styre og administrasjon.
Disse medlemmer mener at regjeringen
heller ikke har vurdert eiers styringsrett. Et funksjonelt skille av
selskapet vil medføre at eier ikke lenger vil kunne disponere sine
ressurser på en optimal måte. Lovforslaget griper dermed urimelig
inn i eiernes styringsrett. Disse medlemmer mener at i
en bransje som domineres av lokale offentlige eiere og samvirkeforetak,
vil det normalt være samsvar mellom kundenes og eiernes interesser,
og det er derfor ikke grunn til å begrense eiernes mulighet og rett
til å styre selskapene i tråd med lokale mål.
Videre mener disse medlemmer at
de gode digitale løsningene ofte forutsetter nærhet til virksomhet og
forståelse for utfordringsbildet. Lokale kraftselskap med personell
som daglig står i driften, har derfor en nøkkelrolle i videre digitalisering
av bransjen. Da må de ha rammevilkår som ikke påfører dem unødig
byråkrati.
Et funksjonelt skille
vil mest sannsynlig gi varig økte kostnader for kundene. Det vil
gi lavere avkastning for eierne og svekke selskapenes mulighet til
innovasjon og utvikling. Mange lokale energiselskaper er innovative og
investerte tidlig i infrastruktur som automatiske måle- og styringssystemer
og bredbånd. Disse
medlemmer mener at lokale energiselskap sikrer forsyningssikkerhet,
og vil understreke at god beredskap ved strømbrudd forutsetter lokal
tilstedeværelse av mennesker og materiell. Forslaget vil etter disse medlemmers syn føre
til at viktig kompetanse forsvinner fra lokalmiljøet. Det vil dermed
ta lengre tid å få rettet strømbrudd.
Disse medlemmer viser til at
det i debatten om funksjonelt skille hevdes at dagens mindre nettselskaper
ikke klarer å løse framtidens utfordringer knyttet til investeringer
og bemanning. De fleste mindre og mellomstore selskapene har solid
egenkapital og er robuste nok til å håndtere egne investeringer.
De bidrar til innovasjon og representerer attraktive lokale kompetansearbeidsplasser.
Norge har i dag trolig
et av verdens best fungerende nettsystemer og høy leveringssikkerhet.
Energiselskapene har et klart fokus på å redusere kostnader og forbedre
kvalitet, og mange mindre selskaper ligger høyt på NVEs effektivitetsmålinger. Disse medlemmer mener
dette blant annet er et resultat av et velfungerende marked og sterk
konkurranse med mange aktører og svært lave marginer på kraftsalg
til sluttbrukere. Nettleie er i seg selv ikke et mål på hvor effektivt
selskapene driver, da ytre omstendigheter som geografi og værmessige forhold
også vil påvirke nettleien. Disse medlemmer mener en utvikling
mot svært få selskaper i form av monopoler vil være uheldig for
kundene. Erfaringene fra for eksempel Storbritannia viser at kundene
ikke er fornøyde med få og store leverandører.
Disse medlemmer viser til at
disse synspunktene også hadde bred støtte i Stortinget da Innst.
207 L (2015–2016) om Endringer i energiloven ble behandlet i 2016:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti deler synspunktene som har framkommet om at en ordning
med funksjonelt skille vil være en byråkratisk, uhensiktsmessig
og fordyrende organisering av virksomheten. I tillegg er et slikt
pålegg, etter disse medlemmers mening, en sterk inngripen i eiers
rett til å forvalte sin egen virksomhet slik eier finner det formålstjenlig.
Disse medlemmer viser
til at det ikke foreligger noen økonomiske eller samfunnsmessige
utredninger som grunnlag for lovendringen og mener det er en svakhet
med lovforslaget. Lovendringsforslaget, slik det er fremmet, har
heller ingen begrunnelse for at monopolfunksjonen i dag utsettes
for kryssubdisiering eller påføres kostnader som ikke er relatert
til selve nettdriften, jf. kontrollforskriften.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
anser begrunnelsen for lovforslaget som svak og dårlig underbygd.
Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om krav til selskapsmessig
og funksjonelt skille for nettvirksomheten.»
Disse medlemmer kan
ikke se at det er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen
bedre enn små og mellomstore selskaper, og man kjenner heller ikke
konsekvensene som fordyrende byråkratisering vil ha. Det vi vet
sikkert, er at funksjonelt skille vil føre til mer ineffektiv drift
og betydelige kostnadsøkninger, som kundene til slutt må dekke.
I neste omgang kan dette presse frem unødvendige konsolideringer.
Store selskap er ikke alltid best og billigst. Mange store selskap
har lav nettleie fordi de har stor kundekonsentrasjon og lite nett per
kunde, og ikke nødvendigvis fordi de driver spesielt godt. Disse medlemmer mener
at konsolideringer bør skje ut fra selskapenes egne vurderinger
om hva som tjener kundene best, og ikke på bakgrunn av regler som påfører
unødvendige ekstrakostnader.
Disse medlemmer savner en oversikt
over fordeling av selskaper basert på antall nettkunder. Justert for
fusjoner med mer mener disse medlemmer det i
dag er syv selskap med over 100 000 nettkunder, seks med mellom
100 000 og 30 000 nettkunder, 25 med mellom 30 000 og 10 000 nettkunder
og 50 med færre enn 10 000 nettkunder.
Disse medlemmer mener at kravene
til funksjonelt skille kun skal gjelde for nettforetak som har flere
enn 100 000 nettkunder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 29. juni 1990
nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling
og bruk av energi m.m. oppheves § 4-1 annet ledd nr. 10.
II
I lov 27. mai 2016
nr. 18 om endringer i energiloven gjøres følgende endringer:
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav om funksjonelt
skille)
Personer i ledelsen
i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen
virksomhet innenfor det integrerte foretaket.
Morselskap eller
kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser
til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende
utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for
overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.
Kravene i første og annet ledd gjelder
ikke for nettforetak med 100 000 eller færre nettkunder.
Departementet kan
gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.
Departementet kan gi forskrift om
funksjonelt skille.
III
Del I gjelder fra
den tiden Kongen bestemmer.
Del II trer i kraft
straks.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at samtlige nettselskaper
vil være underlagt kravet om selskapsmessig skille. Dette vil sikre
et tydelig skille mellom et monopolforetak og et konkurranseutsatt
selskap.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne støtter
regjeringens forslag om at krav til funksjonelt skille bare skal
gjelde for nettselskaper som har flere enn 10 000 nettkunder.
Disse medlemmer mener det
er viktig at alle nettselskapene forholder seg til samme sett med
reguleringer. Samtidig er det noen selskaper som har så få kunder
og lav omsetning at kravet om funksjonelt skille vil være en uforholdsmessig
stor ulempe. Ved fastsettelse av nedre grense må det tas hensyn
til at Norge har en nettselskapsstruktur med mange små nettselskaper,
og denne strukturen vil ikke være sammenlignbar med europeiske land
med få og store selskaper.
Disse medlemmer mener derfor
at det er riktig å sette grensen på 10 000 nettkunder. Dette betyr
at 73 av 113 nettselskap vil være unntatt kravet om funksjonelt
skille.
Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag i proposisjonen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 29. juni
1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling
og bruk av energi m.m. oppheves § 4-1 annet ledd nr. 10.
II
I lov 27. mai 2016
nr. 18 om endringer i energiloven gjøres følgende endringer:
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav om funksjonelt
skille)
Personer i ledelsen
i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen
virksomhet innenfor det integrerte foretaket.
Morselskap eller
kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser
til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende
utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for
overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.
Kravene i første og annet ledd gjelder
ikke for nettforetak med 10 000 eller færre nettkunder.
Departementet kan
gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.
Departementet kan gi forskrift om
funksjonelt skille.
III
Del I gjelder fra
den tiden Kongen bestemmer.
Del II trer i kraft
straks.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at samtlige nettselskaper
vil være underlagt kravet om selskapsmessig skille. Dette vil sikre et
tydelig skille mellom et monopolforetak og et konkurranseutsatt
selskap. Med innføring av funksjonelt skille vil en også sikre at
det ikke er bindinger mellom nettdelen av selskapet og kraftproduksjonsselskapet, noe
som ville kunne påvirke selskapets nøytralitet.
Disse medlemmer viser til
at det vil være en stor samfunnsmessig utfordring i tiden fremover
å sikre et moderne, fleksibelt kraftnett som har kapasitet til å
møte fremtidens utfordringer. Til det trengs nøytrale nettselskaper
som besitter kunnskap, kompetanse og kapital. Disse medlemmer mener et krav
til selskapsmessig og funksjonelt skille vil kunne bidra til dette.
Disse medlemmer mener samtlige
selskaper burde vært underlagt likt lovverk for å sikre nøytralitet
og at bedrifter og forbrukere møter nettselskaper som kan levere
etterspurt kapasitet og tjenester til lavest mulig pris. Disse medlemmer mener
at kravene i energiloven om selskapsmessig og funksjonelt skille
mellom nettvirksomhet og produksjon og omsetning av elektrisk energi
skal gjelde alle selskaper uavhengig av størrelse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag om endring i energiloven:
Ǥ 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)
Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke
delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor
det integrerte foretaket.
Morselskap eller kontrollerende
eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak
om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging
eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet
styring med nettforetakets økonomiske rammer.
Departementet kan
gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.
Departementet kan gi forskrift om
funksjonelt skille.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til tidligere fremsatt
representantforslag om endringer i energiloven § 4-7 vedrørende
krav om funksjonelt skille og behandlingen av dette, jf. Dokument
8:87 S (2017–2018), jf. Innst. 180 S (2017–2018). I den forbindelse
vil disse medlemmer vise
til følgende merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne, jf. Innst. 180 S (2017–2018):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener
det ikke er dokumentert at det er betydelige, systematiske forskjeller på
små, mellomstore og større selskapers evne til å drive energiforsyning
og strømnett, og at det heller ikke er sannsynliggjort at færre
og større selskap vil gi bedre forsyningssikkerhet enn det mindre
nettselskap gjør i dag.»
Videre viser disse medlemmer til
følgende merknad i samme innstilling, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Norge er
131 nettselskap med inntektsramme for 2018, hvorav mange er små, lokale
og kommunalt eide selskap, og at dette er en modell som har vært
avgjørende for bygging og drift av infrastruktur i hele landet.
Disse medlemmer mener at omstruktureringen som lovendringen forutsetter,
i hovedsak er ideologisk fundert og egnet til å svekke det lokale
eierskapet og undergrave modellen for organisering og drift av nettselskap
i Norge.»