Kap. 575 Ressurskrevende tjenester
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen igjen foreslår en reduksjon
på 242 mill. kroner på denne viktige posten, der tilbakemeldingene fra
kommunesektoren er at ordningen nå er for stram, og at det er behov
for økte tilskudd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til følgende forklaring på
reduksjonen i proposisjonen:
«I Saldert budsjett
2020 ble det forutsatt en realvekst på 5,9 pst. Den samlede utbetalingen
av tilskudd ble 2,2 pst. lavere enn saldert budsjett, noe som skyldes at
veksten i ordningen har blitt lavere enn forutsatt. På denne bakgrunn
foreslås det å redusere bevilgningen med 242 mill. kroner.»
Disse medlemmer finner ingen
grunn til å problematisere denne begrunnelsen og tar den til etterretning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen har svekket statens medfinansiering av
særlig ressurskrevende tjenester med over 1,3 mrd. kroner i løpet
av 5 år.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foretatt
vesentlige administrative innstramminger i forståelsen av de årlige rundskrivene
om særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, slik at mange
kommuner melder om flere millioner kroner i tap. Dette medlem viser til ny forskrift
om kvalitetsarbeid, fokus på pasientsikkerhet, gode pasientforløp
og koordinerte tjenester, for å nevne noe. Det er dette som skal
skape «grunnmuren» i tjenestene og bidra til de forsvarlige helsetjenestene.
Fordi den medisinske
utviklingen har gått raskt, kan det nå gis behandling i kommunene
som før måtte gis på sykehus, eksempelvis med pustemaskin og annet
avansert teknisk utstyr. Dette krever svært høy kompetanse. Selv
om disse svært ressurskrevende tjenestene krever en bemanning på
størrelse med en liten sykehjemsavdeling og kompetanse på nivå med
et sykehus, har regjeringen konkludert med at blant annet helt nødvendig
koordineringsarbeid og kvalitetssikring, utgifter knyttet til sykefravær
osv. fullt ut skal dekkes av kommunene selv.
Dersom kommunen
skal kunne ta ansvar for pasienter som trenger et massivt, høykompetent
og kostbart behandlingstilbud, kan en ikke fra statens side trekke
slike utgifter ut og si de ikke er relevante, eller at de skal dekkes
av innbyggertilskuddet. Dette medlem mener at disse
utgiftene skal tas med i beregningen av hva staten skal bidra med,
og at det er behov for å gjennomgå ordningen, og viser til forslag
om dette i tidligere innstillinger.
Dette medlem mener det er
stort behov for å få til en slik gjennomgang for å fange opp nødvendige
utgifter og sikre bedre dekning av kommunenes reelle utgifter framover,
og viser til merknader og forslag i budsjettet for 2020 og 2021
om å øke statens bidrag inn i ordningen, å inkludere personer over
67 år i ordningen og å etablere en egen forsterket tilskuddordning
for kommuner med lavt folketall og mange som trenger særlig tilrettelagte
tjenester.