Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen en lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet. Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til foretak med merkostnader som følge av innreisekarantene i forbindelse med covid-19 (tilskuddsordningen).

Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Formålet med tilskuddsordningen er å avhjelpe den krevende situasjonen foretak står i, og opprettholde produksjonen i foretak som er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, til tross for strenge karanteneregler som følge av koronavirusutbruddet og smitteverntiltak i Norge.

Departementet viser til at foretakene har økte utgifter i forbindelse med innreisekarantene som følge av krav etter smittevernloven eller forskrift med hjemmel i smittevernloven. Tilskuddsordningen vil dekke deler av disse utgiftene. Ordningen gjelder kun de tilfeller hvor innreisekarantenen gjennomføres i regi av foretaket, og begrenses oppad av foretakets merkostnader knyttet til karanteneutgifter. Ordningen bygger i stor grad på forslaget til ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, jf. Prop. 31 L (2020–2021), som igjen bygger på den tidligere midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall, som løp ut august 2020, jf. Prop. 70 LS (2019–2020).

Departementet legger opp til en annen modell for beregning av tilskudd sammenlignet med de to generelle kompensasjonsordningene. Mens de to generelle kompensasjonsordningene krever et stort omsetningsfall og legger opp til å dekke deler av foretakets faste kostnader, vil ordningen foreslått i Prop. 63 L (2020–2021) dekke en del av merkostnadene foretak har hatt knyttet til krav om innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Støtten vil utbetales som et sjablongmessig beløp per arbeidstaker eller oppdragstaker per døgn i innreisekarantene.

Departementet foreslår at Brønnøysundregistrene skal forvalte ordningen. Brønnøysundregistrene forvalter også ny generell kompensasjonsordning. Valg av forvalter for disse ordningene medfører en endring fra den tidligere generelle kompensasjonsordningen, hvor Skatteetaten var forvalter og bestemmelsene var utformet ut fra skattelovgivningens bestemmelser om saksbehandling. Bestemmelsene i dette lovforslaget utformes, i likhet med forslag til lov om ny generell kompensasjonsordning, for å utfylle forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling.

De budsjettmessige konsekvensene og de økonomiske rammene for ordningen fremgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Departementet vil fastsette en forskrift som utfyller loven med bakgrunn i Stortingets behandling av lovforslaget og budsjettforslaget.

Departementet viser til at ordningen må utformes slik at den er i tråd med EØS-reglene om offentlig støtte. Departementets vurdering er at EØS-avtalen artikkel 61 (2) (b) åpner for at det etableres kompensasjonsordninger der foretak som har lidt et tap på grunn av en eksepsjonell hendelse, slik som utbruddet av koronavirus, kompenseres for hele eller deler av sitt tap som følge av den eksepsjonelle hendelsen.

Det foreslås at loven trer i kraft straks.

Den nærmere bakgrunnen for og innholdet i lovforslaget fremgår av proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at de økonomiske rammene for ordningen er behandlet som en del av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at Prop. 63 L (2020–2021) omhandler vurdering av delvis dekning av kostnader til foretak for utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet.

Komiteen viser til at denne loven bygger på lov 17. april 2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall og forslaget til ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, jf. Prop. 31 L (2020–2021).

Komiteen viser videre til at det til tross for en svært kort høringsfrist har kommet inn flere høringsuttalelser til departementet. Komiteen har merket seg disse.

Gode og effektive karanteneordninger er viktig for å hindre at smitte importeres til landet. Det er ikke rett at bedriftene alene bærer kostnadene ved dette. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til lovtekst.

Komiteen viser også til at ordningen er omtalt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) jf. Innst. 8 S (2020–2021). Her er det avsatt 480 mill. kroner til ordningen over kap. 900 post 80.

Komiteen merker seg at ordningen ikke er ment å gi full kostnadsdekning, og støtter dette. Det er et økonomisk incentiv til å begrense bruken av arbeidskraft fra utlandet under pandemien. Komiteen understreker at ordningen skal være næringsnøytral. Komiteen viser til at det i den korte høringsrunden er kommet flere høringsinnspill, og at disse også vurderes når forskrifter om den nærmere utformingen av ordningen skal vedtas.

Komiteen viser til at det i § 3 legges opp til at forvaltningslovens regler for klagerett skal gjelde. Det innebærer en klagefrist på 3 uker. Komiteen merker seg at det i § 3 tredje ledd foreslås en hjemmel hvor departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i saker etter loven, herunder at reglene i forvaltningsloven kan fravikes. Komiteen mener at denne adgangen bør brukes til å fastsette en klagefrist på 6 uker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at krisehåndteringen må være rettferdig, og at sikkerhetsnettet må gjelde for både bedrifter og arbeidsplasser. Når fellesskapet stiller enda kraftigere opp, må vi stille krav som sikrer sosial rettferdighet.

Disse medlemmer vil derfor stille krav om at virksomheter som mottar støtte, ikke kan foreta oppsigelser eller aksjetilbakekjøp eller betale ut utbytter eller bonus til ledere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i forskrift at det stilles vilkår om at bedrifter som mottar støtte, ikke kan foreta oppsigelser i perioden foretaket mottar støtte. Videre skal det ikke være adgang til å foreta aksjetilbakekjøp, betale ut utbytter eller bonus til ledende ansatte, eller øke lederlønninger eller styrehonorar i perioden foretaket mottar støtte eller i 2021. Endelig skal det stilles krav om at foretaket ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner og Skattedirektoratets liste over lavskatteland.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet gjelder kun de tilfeller hvor innreisekarantenen gjennomføres i regi av bedriften, og begrenses oppad av bedriftens dokumenterte merkostnader knyttet til å følge krav etter smittevernloven eller forskrift med hjemmel i smittevernloven. Tilskuddet er således til dekning av merutgifter bedriften allerede har hatt, og vil heller ikke innebære full kostnadsdekning. Det vil i den forbindelse ikke være verken rimelig eller ønskelig å stille slike omfattende krav som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår. F.eks. vil et krav om ikke å foreta oppsigelser kunne virke mot sin hensikt, da dette kan føre til at bedrifter går konkurs fortere enn de ellers ville gjort med de tap av arbeidsplasser det medfører.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen etter § 2 andre ledd skal gjelde i perioden til 28. februar. Disse medlemmer viser til at dette gir for dårlig forutsigbarhet, og at dersom behovet for karantene forsvinner , vil også behovet for å søke om tilskudd falle bort. Så lenge kompensasjonen ikke fullt ut dekker kostnadene ved karantene, er det ingen fare for at det vil være økonomiske incentiver til å velge arbeidskraft fra land underlagt strenge karanteneregimer fremfor ansatte fra Norge og fra land uten karantene for innreise til Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Ǥ 2 andre ledd skal lyde:

Tilskuddsordningen gjelder perioden fra 1. november 2020 til 30. april 2021. Departementet kan i forskrift forlenge ordningens varighet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viser til at loven regulerer en støtteordning opprettet for å håndtere en ekstraordinær situasjon, og det følger derfor naturlig at tilskuddsordningen har begrenset varighet. Varigheten på ordningen følger vedtak fastlagt ved behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), og lovforslaget reflekterer dette. Flertallet viser for øvrig til svarbrev fra næringsministeren av 13. desember 2020, hvor det fremkommer at det kan bli aktuelt å videreføre ordningen dersom flertallet av personer som ankommer landet på dette tidspunktet, fortsatt må i karantene.

Flertallet viser til at lovforslaget § 2 annet ledd fastsetter at departementet i forskrift kan forlenge ordningens varighet.