Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelse (Kampala-tillegget).

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny bestemmelse i straffeloven kapittel 16 som kriminaliserer angrepskrig, i tråd med Kampala-tillegget til Roma-vedtektene.»

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:63 S (2019–2020) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig og kriminalisering av folkerettsstridig angrepskrig i norsk straffelov. Komiteen viser til forslagene som er gjengitt foran i innstillingen.

Komiteen deler forslagsstillers intensjon om at Norge, 80 år etter Tysklands invasjon 9. april 1940, skal ha en best mulig nasjonal og internasjonal juridisk beskyttelse mot angrep fra fremmede makter. Komiteen deler også forslagsstillers syn om viktigheten av å sikre Norges selvstendighet og trygghet. Forslagsstiller ønsker også å understøtte respekten for det internasjonale forbudet mot angrepskrig ved å vise at Norge i samsvar med folkeretten har kriminalisert denne forbrytelsen og støtter prinsippet om internasjonal og nasjonal håndheving av ansvar.

Komiteen viser til forslagsstillers understreking av at angrepskrig fortsatt er forbudt etter folkeretten. Komiteen registrerer at forslagsstiller mener dagens folkerettslige rammeverk for Norge ikke er tilstrekkelig for å sikre et rettsvern mot angrepskrig. Komiteen registrerer at forslagsstiller henviser til viktigheten av at Norge ratifiserer det såkalte Kampala-tillegget til Roma-vedtektene som gir jurisdiksjon til å straffeforfølge ansvarlige ledere for aggresjonsforbrytelser. Forslagsstiller framhever også at slik ratifikasjon vil bidra til det internasjonale arbeidet med å forby og straffeforfølge angrepskrig.

Komiteen viser til at forslagsstiller framhever at Norge, i motsetning til mange andre europeiske land, ikke har ratifisert Kampala-tillegget. Derfor mener forslagsstiller at Norge mangler lovgrunnlag for nasjonal rettsforfølgelse av ansvarlige for en aggresjonsforbrytelse, og at en statlig aggresjonsforbrytelse mot Norge vil kunne skje uten at norsk justisvesen får mulighet for å etterforske og straffeforfølge denne folkerettslige forbrytelsen.

Komiteen viser ellers til vedlagt svarbrev fra utenriksministeren av 28. februar 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til utenriksministerens svarbrev til justiskomiteen. Der fremgår det at Norge og andre stater har utvist skepsis til å inkludere aggresjonsforbrytelsen i Roma-vedtektene fordi det reiser rettslige og politiske problemstillinger med potensielt uheldige konsekvenser for domstolens virke. For det første er det vanskelig å gi en tilstrekkelig presis definisjon av forbrytelsen. Dette reiser vanskeligheter med tanke på kravene til forutsigbarhet og klarhet som følger av legalitetsprinsippet i strafferetten. Videre knyttes det betenkeligheter til myndighetsfordelingen og samspillet mellom domstolen og Sikkerhetsrådet. Sistnevnte har etter FN-pakten det overordnede ansvaret for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet, og derfor adgang til å fastslå hvorvidt det foreligger en aggresjonssituasjon.

Flertallet viser også til at inkludering av aggresjonsforbrytelsen i særlig grad åpner for politisk motiverte statsklager, noe som kan bidra til en politisering av domstolens arbeid. Gitt de usikkerhetene som hersker om hvilke handlinger domstolen i praksis vil anse å være omfattet av aggresjonsforbrytelsen, er det etter utenriksministerens syn ønskelig å se an ICCs eventuelle anvendelse og tolking av straffebudet før Norge ratifiserer. Dette vil sette oss bedre i stand til å utrede konsekvenser for Norge. Flertallet støtter seg til dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser også til utenriksministerens svarbrev til justiskomiteen hvor det fremheves at Norge var en sterk pådriver under opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som ble vedtatt i 1998. Det vises videre til at regjeringen vil jobbe videre for at flere stater anerkjenner ICCs jurisdiksjon. Utenriksministeren påpeker at Norge i prinsippet var støttende til et individuelt strafferettslig ansvar for statsledere og militære ledere som beordrer aggresjonshandlinger, samtidig som det understrekes at Norge var bekymret for at vedtakelse av aggresjonsforbrytelser som i særlig grad åpner for politiske motiverte statsklager, kunne bidra til en politisering av den nyetablerte domstolen som hele sin levetid hadde vært gjenstand for politiske angrep. Dette flertallet deler denne bekymringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene vil gjøre at Norge får en bedre nasjonal og internasjonal juridisk beskyttelse mot angrep fra fremmede makter, en type beskyttelse Norge ikke hadde i 1940. Dette medlem ser at dersom ICC får myndighet til å avgjøre om det har skjedd en ulovlig aggresjon, kan dette virke avskrekkende ved en eventuell trussel mot Norge. Dette medlem viser blant annet til Forsvarets høgskole/Stabsskolen som påpeker at en mulig straffeforfølgning av slike forbrytelser mot Norge forhåpentligvis kan ha en avskrekkende effekt.

Dette medlem viser til at ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene ikke kommer i konflikt med Norges forpliktelser i NATO. Dette medlem vil vise til at et flertall av NATO-medlemslandene har allerede ratifisert, inkludert Tyskland, Spania, Island, Estland og Belgia. Dette medlem viser også til høringsuttalelsen fra Forsvarets Høgskole/Stabsskolen, hvor det slås fast at

«[r]atifikasjonen vil ikke forventes å medføre noen begrensninger for Forsvarets aktivitet eller høyere terskel for å beslutte deltakelse i internasjonale operasjoner.»

Dette medlem vil understreke at en ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene er i tråd med en norsk tradisjon for å slutte seg til avtaler som styrker folkeretten og internasjonal rett. Slik dette medlem ser det, kommer denne ambisjonen tydelig fram i Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Her slår regjeringen fast at Norges fremste utenrikspolitiske interesse er å forhindre svekkelse av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer.

Dette medlem vil vise til at det gjennom høringsrunden har kommet fram bred støtte til saken. Blant de som støtter saken er International Commission of Jurists, en kommisjon som består av 60 fremtredende jurister fra hele verden med hovedkontor i Geneve. Den norske avdelingen av ICJ, påpeker blant annet at

«det er en særlig forventning knyttet til medlemmer av Sikkerhetsrådet om å gi sin tilslutning til Kampala-tillegget» og at «det vil sende et uheldig internasjonalt signal dersom Stortinget avviser forslaget uten grundig behandling.»

En annen betydningsfull internasjonal aktør som krever at Norge ratifiserer Kampala-tillegget og kriminaliserer aggresjonsforbrytelsen, er Coalition for the International Criminal Court, en paraplyorganisasjon som representerer 2 500 sivilsamfunnsaktører i 150 land som arbeider for å støtte opp om den internasjonale straffedomstolen.

«As the third European country and the first Nordic country to ratify the Rome Statute on 16 February 2000, Norway set a precedent for its neighbors in the fight against impunity for the most serious crimes of concern to all of humanity. Now it is time for Norway to reaffirm its pledge to global justice […] To fully protect victims everywhere and exercise its mandate independently and impartially, the ICC needs the resolute commitment of States Parties, such as Norway, to uphold an international rules-based order and to promote peaceful conflict resolutions. International peace and security require steps to deter not only genocide, crimes against humanity and war crimes, which Norway took by ratifying the Rome Statute, but also acts of aggression that endanger our world order.»

Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge ikke har et tilstrekkelig rettsvern mot angrepskrig. Dette medlem understreker også at Norge, i motsetning til mange andre europeiske land, ikke har ratifisert Kampala-tillegget, og at det nå er nødvendig. Dette medlem framhever også at en slik ratifikasjon vil bidra til å styrke et globalt folkerettslig forbud ved å forby og straffeforfølge angrepskrig. Dette medlem slutter seg også til forslagsstillers øvrige begrunnelse, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelse (Kampala-tillegget).»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en ny bestemmelse i straffeloven kapittel 16 som kriminaliserer angrepskrig, i tråd med Kampala-tillegget til Roma-vedtektene.»

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen 24. november 2020.

Utenriks- og forsvarskomiteen sluttet seg i brev av 2. desember 2020 til justiskomiteens utkast til innstilling og hadde for øvrig ingen merknader.