Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til at forslagsstillerne i bakgrunnen for representantforslaget
skriver:
«… fra 2017 til 2019
var det en firedobling i antall trusler mot politiet i Groruddalen,
og antall unge gjengangere i Oslo politidistrikt er nesten tredoblet
i løpet av de siste fire årene. I Oslo-politiets årsrapport meldes det
om at det i 2019 ble registrert 3017 anmeldelser med mistenkt person
under 18 år. Antallet har vært økende siden 2015.»
Komiteen har også merket seg
at det i forslaget heter:
«I Aftenposten kunne
man 11. desember 2018 lese at Oslo-politiet uttalte at dagens straffereaksjoner
for ungdom mellom 15 og 18 år ikke egner seg for alle, og mente
det ville være riktig å straffe unge multikriminelle hardere enn
i dag […] Oslo-politiet var tydelige på at samfunnsstraff, ungdomsoppfølging
og ungdomsstraff, som i dag er mye brukte straffereaksjoner for
ungdom mellom 15 og 18 år, er for milde for ungdom som politiet
selv beskriver som multikriminelle.»
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne mener at
«det er et stort
behov for sterkere sanksjonsmuligheter overfor unge som begår kriminalitet,
og som i dag utgjør et betydelig samfunnsproblem. De lovendringer som
ble gjort av Stortinget i desember 2011, bør derfor reverseres,
slik at myndighetene har sterkere og mer effektive sanksjonsmuligheter
overfor unge kriminelle, og dermed betydelig bedre forutsetninger
for å håndtere dagens kriminalitetsbilde».
Komiteen påpeker at når det
gjelder barn under femten år, sier forslagsstillerne:
«Målet med sanksjonsformen
må være å legge til rette for at barn som har begått kriminalitet,
likevel kan få en god start på livet. Samtidig må også samfunnets behov
for vern mot de som har begått alvorlig kriminalitet, ivaretas.
Det dreier seg således om å etablere et lukket institusjonstilbud
som skal fungere som sanksjonsform for barn som ikke kan straffes.
Et slikt tilbud må på plass snarest for å unngå at utviklingen med
stadig økende kriminalitet blant barn fortsetter.»
Komiteen merker seg at når
det gjelder kriminelle over 15 år, går forslagsstillerne inn for
en utredning av senking av den kriminelle lavalder til 14 år, strengere straff
i kriminalitetsbelastede områder, fjerning av strafferabatten, hardere
straff for gjengangere, lavere terskel for å idømme oppholdsforbud,
m.m. Forslagsstillerne går også inn for generell bevæpning av politiet
og en vurdering av hvordan foreldreansvaret kan styrkes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er glade for at Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet nå stiller seg bak flere av forslagene Arbeiderpartiet
har fremmet tidligere og i denne saken. Høyre og Fremskrittspartiet
fremmer nesten identiske forslag når det gjelder oppholdsforbud
og strafferettslig og sivilrettslig inndragning, og forslag om å
innføre en aktsomhetsplikt i straffeloven, om å sørge for et forbud
mot deltakelse i kriminelle gjenger, om å få på plass exit-program
for gjengkriminelle og om å sørge for at legemsbeskadigelse med
kniv igjen blir registrert i STRASAK-rapporten. Disse medlemmer vil vise til
forslag Arbeiderpartiet har fremmet tidligere om dette i Dokument
8:39 (2018–2019). Disse
medlemmer er glade for at Arbeiderpartiet endelig får gjennomslag
for disse sakene.
Disse medlemmer mener det er
sentralt å få på plass en aktsomhetsplikt i straffeloven, og vil
derfor fremme eget forslag som ber regjeringen fremme en sak om
dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at det i dag er adgang til å ilegge strengere straff ved
nytt lovbrudd forutsatt at det nye lovbruddet er av samme art som
det vedkommende tidligere er dømt for, jf. straffeloven § 79 bokstav
b. Flertallet viser
til at det i § 79 bokstav b annet ledd første punktum gjelder en
grense på 18 år for å anvende adgangen til strengere straff etter
første ledd. Flertallet mener
det bør utredes en adgang til å skjerpe straffen for nye lovbrudd
av samme art også for domfelte under 18 år. Flertallet ber regjeringen
utrede at også gjengangere under 18 år kan omfattes av adgangen
til å idømme strengere straff ved gjentatte lovbrudd av samme art. Flertallet legger
til grunn at det gjøres en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle
der gjerningspersonens alder og modenhet vurderes i kombinasjon
med alvoret i den kriminelle handling og motivasjonen bak. I tillegg må
det vurderes om fengselsstraff i det enkelte tilfellet er riktig
reaksjonsform sett opp mot andre straffereaksjoner.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om man i særlige tilfelle kan åpne for forhøyet
straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere
under 18 år.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Granavolden-erklæringen, der det står
at regjeringen vil vurdere å etablere institusjoner i barnevernet
med bevegelsesrestriksjoner og som kan håndheve reglene for personer
under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre
en fare for seg selv eller andre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er bekymret for at det begås alvorlig kriminalitet av barn under
kriminell lavalder. Flertallet ser
at det kan være behov for et tilbud for unge alvorlig kriminelle som
ikke kan ivaretas gjennom alminnelig straffegjennomføring både på
grunn av grensen den kriminelle lavalderen setter, og av hensyn
til barnas unge alder og deres behov for en bestemt type oppfølging.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det opprettes egnede institusjoner
i barnevernet som kan gjennomføre bestemmelsene etter § 4-24 i barnevernloven om
plassering og tilbakehold i opptil tolv måneder uten eget samtykke
eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.»
Flertallet viser
til at det kan være mange grunner til at barn og unge havner i en
kriminell løpebane. Det kan blant annet skyldes manglende grensesetting
og omsorgssvikt fra foreldre som ikke i tilstrekkelig grad tar ansvar
for sine barns oppdragelse. Flertallet mener foreldre har
ansvaret for å gi sine barn best mulige forutsetninger for å få
en god start på livet. En slik god start på livet får ikke de barn
og unge som havner i kriminelle miljøer med kriminelle forbilder,
og som ofte får et langt rulleblad lenge før de er fylt 18 år. I
stedet kan dette bli starten på livsvarige problemer for barn og unge
som aldri får muligheten til å leve som lovlydige samfunnsborgere. Flertallet mener
det bør vurderes i hvilken grad foreldre kan involveres og ansvarliggjøres når
egne barn i for ung alder har havnet i en kriminell løpebane.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan foreldre i større grad kan involveres
og ansvarliggjøres for gjentatte lovbrudd som er begått av deres
barn som er under den kriminelle lavalder, og fremme forslag om dette.»
Komiteen mener
at økt inndragning av verdier som stammer fra kriminelle handlinger,
er et viktig virkemiddel for å slå ned på kriminelle gjengers aktivitet. Komiteen mener
det aldri skal lønne seg å tilegne seg verdier som er ervervet på
ulovlig vis. Komiteen viser til
at Straffelovrådet den 16. september 2020 avga sin utredning nr.
2 om inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet til Justis- og
beredskapsdepartementet, og at denne nå er til behandling i departementet. Komiteen ber
regjeringen følge opp utredningen og komme med forslag til lovendringer
som legger til rette for en enklere og mer effektiv inndragning
av verdier som kan settes i sammenheng med kriminelle handlinger. Komiteen ber
også regjeringen iverksette en prosess som legger til rette for
sivilrettslig inndragning.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i inneværende stortingsperiode legge fram tiltak
og forslag til lovendringer for å øke omfanget av antallet inndragninger
og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom
kriminelle handlinger, både gjennom sivilrettslig inndragning og
i straffesaker.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser
om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det innføres aktsomhetsplikt med
straffansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter
m.m. stå i sitt navn.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser
om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det kan innføres en
aktsomhetsplikt med straffansvar for dem som lar gjengkriminelles
verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at det i dag kan ilegges oppholdsforbud for personer under
15 år. Flertallet viser
til at regjeringen nå har sendt et forslag på høring som innebærer
at påtalemyndigheten også kan ilegge personer mellom 15 og 18 år
oppholdsforbud på et bestemt sted dersom det er grunn til å tro
at opphold på stedet øker faren for at det begås en kriminell handling.
Dette innebærer at anvendelsesområdet for straffeprosessloven § 222
c utvides til også å gjelde de mellom 15 og 18 år. Flertallet mener et forbud
mot opphold på bestemte steder som brukes som fast tilholdssted
for kriminelle gjenger, vil kunne bidra til å hindre videre rekruttering
av ungdomsgjenger som begår kriminalitet. Flertallet viser til at det
er foreslått at oppholdsforbudet kan ilegges høyst 6 måneder av
gangen, og bare kan opprettholdes dersom vilkårene i nåværende bestemmelse
er oppfylt. Flertallet viser
videre til at det er foreslått en endring i politiloven § 13 første
og annet ledd som klargjør at ved brudd på oppholdsforbud etter
straffeprosessloven § 222 c kan politiet bringe hjem barn under
18 år. Flertallet mener
regjeringen i forlengelsen av disse endringene også må vurdere hvorvidt
bruk av elektronisk kontroll kan være et effektivt virkemiddel for
å håndheve dette.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at som det framgår av statsrådens svarbrev, er forutsetningen
for dagens lovbestemmelse at det kan fastslås at det er en fare
for gjentatte forbrytelser mot én eller flere bestemte personer. Denne
forutsetningen bør fjernes. Det må være nok at gjentatt kriminalitet
er begått i et bestemt område.
Dette flertallet fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå å endre straffeprosesslovens bestemmelser
om besøks- og oppholdsforbud, slik at de som begår kriminalitet
i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og
i et betydelig tidsrom, samt vurdere bruk av elektronisk kontroll
for å håndheve dette.»
Dette flertallet viser
til debatten om forbud mot deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering
til disse. Dette
flertallet viser til at dette nå er utredet av Straffelovrådet,
og regjeringen sendte utredningen på høring med frist 15. oktober.
Saken er til behandling i regjeringen med sikte på snarlig fremleggelse
av nye regler.
Dette flertallet fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse
i kriminelle gjenger og rekruttering til disse.»
Dette flertallet mener
knivvold er et alvorlig samfunnsproblem som dessverre har økt i
omfang. Dette
flertallet mener politiet må registrere denne typen voldshendelser
for å oppnå en oversikt over det aktuelle kriminalitetsbildet.
Komiteen mener
de som blir rekruttert og deltar i kriminelle gjenger, alltid skal
ha muligheten til å komme seg ut av miljøet. Komiteen mener det er viktig
at det tilbys egne exit-program som kan bidra til å hjelpe gjengkriminelle
ut og til et bedre liv uten kriminalitet.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program
for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent
ut av det kriminelle miljøet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at legemsbeskadigelse med kniv igjen blir
registrert i STRASAK-rapporten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen rapportere til Stortinget om i hvilken grad de nye
lovhjemlene for dataavlesing fra våren 2016 er benyttet i arbeidet
mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger, og hva som trengs
av ressurser og kompetanse for at de skal kunne brukes effektivt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til Fremskrittspartiets
forslag nr. 2. Disse
medlemmer vil vise til at Riksadvokaten også har etterlyst
at samfunnet må ha reelle sanksjoner for ungdom som bryter avtalene
om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Gjennom gjentatte svært voldelige
og farlige handlinger skaper noen få unge stor utrygghet i et lokalmiljø.
For å møte denne utfordringen mener disse medlemmer det er behov
for å styrke ungdomsenhetene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke og utvide ungdomsenhetene i kriminalomsorgen
med flere plasser.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise
til Innst. 204 S (2018–2019), hvor Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til det forebyggende arbeidet mot at kriminelle
gjenger rekrutterer barn og unge i utsatte miljøer:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at for å forebygge at kriminelle gjenger rekrutterer blant barn
og unge i utsatte miljøer, er det viktig at gjengledere ikke får
operere i år etter år i nærmiljøene og framstå som kriminelle forbilder.
Dersom det sprer seg et inntrykk av at kriminalitet lønner seg,
og at gjengledere og bakmenn ikke blir tatt og omgir seg med statussymboler
og luksus, kan dette ha en meget negativ påvirkning og gjøre at
en ‘gangster-kultur’ får spre seg.
Disse medlemmer
mener derfor at slik situasjonen er med at få gjengledere er tatt
og iretteført, noe som senest påpekes i brev av 21. februar 2019
fra Riksadvokaten og Politidirektoratet til Oslo PD og Øst PD, er
det nødvendig å sette fokus på tiltak for å lykkes bedre med å bekjempe
gjengene, som dette representantforslaget handler om. Samtidig har
disse medlemmer gått inn for brede forebyggende satsinger som forlengelse
av Groruddalssatsingen og Oslo Sør-satsingen i ti år til fram til 2027,
og disse medlemmer mener også det blir viktig å fremme nye gode
forebyggende tiltak for å bekjempe utenforskap blant barn og unge
i årene framover.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at disse
medlemmer tidligere har fremmet en rekke forslag til tiltak
mot gjengkriminalitet og organisert kriminalitet i Dokument 8:39
S (2018–2019). Alle forslagene Arbeiderpartiet fremmet i 2018, ble
stemt ned av stortingsflertallet, inkludert Fremskrittspartiet. Disse medlemmer registrerer
at Fremskrittspartiet nå fremmer forslag de tidligere har stemt
imot, og ei heller klart å løse de sju årene de satt i regjering
og hadde ansvaret for Justisdepartementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at lærdommen blant annet er at innsatsen mot gjengene
ikke kan skrus opp og ned avhengig av registrerte hendelser. Selv
om politiet skulle lykkes med å ta noen bakmenn, vil rollene til dem
som tas, fort fylles av andre. I en rekke land som har hatt langvarige
store gjengutfordringer, har det derfor blitt bygd opp spesialiserte
politimiljøer. Arbeidet er organisert ulikt i land som Tyskland,
USA, England m.fl. Enten de kaller det «gang units» eller annet,
har de til felles at gjengutfordringen anses som så spesiell og
avgjørende at de har dedikerte politiressurser som jobber kontinuerlig
med dette. Flertallet mener
at dette må møtes med en permanent og konsentrert innsats.
Flertallet har flere ganger
tatt opp behovet for avhopperprogram eller såkalte «exit-programmer». Flertallet mener
mer må gjøres for personer som ønsker å komme seg ut av kriminelle
miljø, og mener det må etableres et helhetlig exit-program med en
rekke virkemidler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil vise til at kniv er det foretrukne
våpenet i de nye gjengmiljøene, som også Arbeiderpartiet adresserte i
Dokument 8:39 S (2018–2019). Disse medlemmer støtter fremdeles
politiets eget forslag om at macheter føres opp i våpenforskriften
§ 9 om hvilke knivtyper det er forbudt å erverve, eie eller inneha
i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse
i kriminelle gjenger og rekruttering til disse, og fremme dem for
Stortinget så de kan behandles innen juni 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette av midler til oppgradering av sikkerhetsutstyr
og adgangskontroll i kriminalomsorgen, slik at man kan hindre at gjengmedlemmer
får smuglet inn utstyr til å fortsette sin kriminelle virksomhet
under soningen.»
«Stortinget
ber regjeringen endre praksisen i barnevernet slik at man unngår
at barn under 15 år som begår gjentatt kriminalitet, og som barnevernet
ikke når fram med behandlingen av, i en del tilfeller utskrives
for godt og sendes tilbake til hjemstedet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tilføye macheter i våpenforskriften § 9 om hvilke
knivtyper det er forbudt å erverve, eie og inneha i Norge.»
Disse medlemmer vil
vise til Dokument 8:172 S (2018–2019) fra representanter fra Arbeiderpartiet
om en forpliktende handlingsplan mot vold og trusler med kniv. Representantforslaget
fikk kun støtte fra Sosialistisk Venstreparti da dette ble behandlet
i januar 2020, men disse medlemmer håper
forslagene kan få bredere støtte denne gangen.
Disse medlemmer vil vise til
merknadene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.108
S (2019–2020):
«Disse medlemmer
deler forslagsstillernes bekymring for at utsatte miljøer bevæpner
seg med kniv. Kniv er – som forslagsstillerne påpeker – enkelt å
skaffe seg, skjule, bruke, og ikke minst vanskelig å verne seg mot. Disse
medlemmer viser til at det har vært en rekke voldshendelser med
bruk av kniv hvor ofre rammes på verst tenkelige måte. Dette fører
til en utrygghet i nærmiljøet og i den øvrige befolkingen som er
uakseptabel for disse medlemmer. Disse medlemmer vil derfor stille seg
støttende til å styrke innsatsen mot vold og trusler med kniv.
Disse medlemmer
viser videre til at forslagsstillerne foreslår en handlingsplan
for å styrke innsatsen på dette feltet, og at forslagsstillerne
i bakgrunnen beskriver en rekke ønskede føringer for handlingsplanen
– selv om ikke alt oppgis i selve forslaget.
Disse medlemmer
mener at det er hensiktsmessig å føre mer statistikk over ulovlig
bruk av kniv, at machete skal omfattes i våpenlovforskriften § 9,
at det skal sees på tiltak for å forhindre at farlige kniver er
lett tilgjengelige på steder hvor det kan oppstå voldssituasjoner,
og at det offentlige må bidra med mobilisering og opplysning.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på nytt forslagene som ble fremmet i Innst. 108 S (2019–2020):
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en forpliktende handlingsplan mot knivvold
i et bredt samarbeid med alle aktører som kan bidra.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at handlingsplanen mot knivvold omfatter
bedre håndheving av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted,
bruk av straffereaksjoner, utvidelse av forbudslista i våpenlovforskriften,
redusert tilgjengelighet for farlige kniver, en egen statistikk
for knivstikkinger og trusler med kniv, samarbeid med skolene og
forebyggende tjenester for barn og unge, med mer.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram handlingsplanen mot knivvold innen sommeren
2021.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som senker terskelen
for bruk av fengsling som sanksjonsform for kriminelle under 18
år, samt avskaffer ungdomsstraff som sanksjonsform for kriminelle
over 15 år, og dermed reverserer de lovendringer som ble gjort av
Stortinget i 2011, jf. Prop. 135 L (2010–2011), jf. Innst. 83 L
(2011–2012).»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i politiloven som åpner
for generell bevæpning av politiet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som fjerner dagens
strafferabatt for flere lovbrudd.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at kriminelle
som har begått lovbrudd tidligere, ilegges strengere straff ved
nytt lovbrudd.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som gir strengere
straff for kriminalitet utført i kriminalitetsbelastede områder.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en reversering av den kriminelle lavalder
fra 15 år til 14 år, slik den var frem til 1987.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at ifølge § 79 i straffeloven
kan straffen forhøyes inntil det dobbelte, opptil seks år, ved flere lovbrudd,
men det sies ikke noe om et minste tillegg. Det reises stadig spørsmål
om hvorvidt personer som dømmes for en rekke lovbrudd får tillegg
i straffen som er i samsvar med den allmenne rettsfølelse, og det
er viktig å få fram et kunnskapsgrunnlag for den videre behandlingen
av spørsmålet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og legge fram for Stortinget en oversikt
over straffeutmålingen i saker der gjerningspersoner tiltales for
å ha begått flere gjentatte lovbrudd.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det ifølge
§ 79 i straffeloven kan straffen forhøyes inntil det dobbelte, opptil
seks år, når en tidligere domfelt person begår samme type lovbrudd,
men det sies ikke noe om et minste tillegg. Videre kan det være
grunn til å vurdere nærmere den gjeldende regelen om at man ikke
får noe tillegg hvis man ikke blir tatt for noe før etter to år
(ved saker med maks ett års strafferamme) eller seks år. Det reises
stadig spørsmål om hvorvidt personer som er dømt for samme type
lovbrudd tidligere, får et rimelig tillegg i straffen som er i samsvar
med den allmenne rettsfølelse, og det er viktig å få fram et kunnskapsgrunnlag
for den videre behandlingen av spørsmålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og legge fram for Stortinget en oversikt
over straffeutmålingen i saker der gjerningspersoner tiltales for
å ha begått nye lovbrudd etter å ha vært dømt og ha sonet for lignende
forhold.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til følgende forslag i Representantforslag 39 S (2018–2019), jf.
Innst. 204 S (2018–2019):
Stortinget ber regjeringen legge
fram tiltak for å øke inndragningen av økonomisk utbytte fra kriminalitet. Særlig
må straffelovens bestemmelser om utvidet inndragning av økonomisk
utbytte brukes mer for å beslaglegge gjengenes kriminelle verdier.
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning
av økonomisk utbytte, slik at det innføres aktsomhetsplikt med straffeansvar
for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m.
stå i sitt navn.
Flertallet viser til at regjeringen
ved flere anledninger har snakket positivt om sivilrettslig inndragning, og
det er blitt purret på saken flere ganger i Stortinget. Men ennå
står det «Under behandling» på regjeringens hjemmeside.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er på lik linje med forslagsstillerne
bekymret for ungdom som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. Dette medlem vil
vise til relevant statistikk på ungdomskriminalitet for å gi et
mer nyansert bilde enn det forslagsstillerne evner å vise til i
sitt forslag. Mer enn 97 pst. av barn og unge i Oslo i alderen 10–17
år ble ikke registrert med kriminalitet i Oslo i 2019. Ikke desto
mindre har det fra 2015 til 2018 vært en 50 pst. økning i vold og
kriminalitet blant unge i hovedstaden. Mesteparten av økningen skyldes
relativt få personer som begår gjentatte lovbrudd. I 2018 ble det registrert
182 unge gjengangere under 18 år. Disse 182 unge sto til sammen
bak 1 385 straffbare forhold.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å prioritere forebyggende arbeid på tvers av relevante
etater. Det er ikke dokumentasjon fra fagmiljøer på at ungdom rekrutteres
til kriminelle miljøer eller begår kriminelle handlinger fordi de
rasjonelt spekulerer i mangel på strafferettslig respons. Det er
heller ikke dokumentasjon på at økte straffereaksjoner mot ungdom
bidrar til å forebygge eller avskrekke ungdom fra å begå begrense kriminalitet.
Dette medlem vil minne om
at Norge er forpliktet av FNs barnekonvensjon. Etter artikkel 37
bokstav b skal pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn
skje på lovlig måte og bare benyttes som en siste utvei og for et
kortest mulig tidsrom. Barnekonvensjonen er blant de konvensjonene
som ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning,
jf. menneskerettsloven. Dette medlem vil ikke støtte
fengsling av mindreårige eller å senke kriminell lavalder.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere hvorvidt etablering av lukkede institusjoner
i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, er i tråd med
FNs barnekonvensjon.»
Dette medlem vil
vise til svarbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet 23. juni
2020. Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi har de siste
årene vært grundig utredet og vurdert, særlig gjennom NOU 2017:9
Politi og bevæpning – Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet
og ansvarlighet. Den gang anbefalte utvalget ikke generell bevæpning
av norsk politi. Både politiet og andre instanser utenfor politiet
var delt i synet på bevæpning, og flere støttet ikke forslaget. Det
finnes allerede punktbevæpning og tidsubegrenset bevæpnet patruljering
mellom sårbare objekter.
Dette medlem vil understreke
at mer våpen på gata kan ha en motsatt, negativ effekt på gjengkriminalitet.
Norsk politi har en solid politiutdanning med fokus på dialog som
metode, dette har ifølge politiet selv vært avgjørende for å bekjempe
etablering av gjenger i Norge. Dette medlem mener at diskusjonen
om generell bevæpning ikke passer inn i debatten rundt gjeng- og
ungdomskriminalitet.
Dette medlem synes det er
oppsiktsvekkende at forslagsstillerne, deriblant er tidligere justisminister, foreslår
en ny praksis hvor prinsippet om likhet for loven ikke lenger skal
gjelde. I forslaget foreslås det straffeutmåling basert på hvor
den dømte bor, ikke bare på handlingens straffverdighet og utvist
skyld. Dette medlem mener
et slikt forslag kun er ment for å provosere og ytterligere stigmatisere
befolkningen i Oslo øst og sør, og kan ikke se på noen måte at dette
kan være et hensiktsmessig tiltak for å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Dette medlem ser behov for
mer oppfølging og ansvarliggjøring av foreldre til barn under 15
år. Dette medlem vil
vise til materiale fra forskningssenteret NOVA, som viser at unge
kriminelle gjengangere har betydelige levekårsutfordringer. Mange
bor i barnerike familier med relativt dårlig økonomi og liten plass
til å være hjemme. Det rapporteres også om utfordringer knyttet
til vold hjemme, og i noen tilfeller også om omfattende overgrep.
Ifølge SALTO-rapporten har flertallet av gjengangerne vært innom
barnevernet, og over halvparten har opplevd tvangstiltak i barnevernet.
Ifølge politiet er fellesnevnere for denne gruppen rus eller psykiske
problemer i hjemmet, mishandling i hjemmet, familiemedlemmer med
straffesaker og enslige eller skilte foreldre. Ifølge politiet trekkes
altså levekårsutfordringer spesielt frem som årsak når det kommer
til ungdomskriminalitet. På den bakgrunn vil forslagene fremmet
i representantforslaget utelukkende gjøre forholdene verre for de
relevante familiene, noe som kan fremme, snarere enn begrense, kriminalitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme med forslag til styrket samarbeid mellom politiet,
barnevernet og utsatte sårbare familier, med formål om å bedre situasjonen
til barnet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvorvidt et oppholdsforbud griper inn i personens
grunnlovs- og konvensjonsfestede rettigheter, herunder bevegelsesfriheten,
jf. Grunnloven § 106 og EMK.»