Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan alle 32 stamnetthavner og sentrale godshavner kan tilby landstrøm til større skip innen 2025. På sikt må havnene også kunne tilby andre grønne energibærere som ammoniakk og hydrogen.

2. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at elektrifisering av havneinfrastruktur kombineres med annen utbygging av fornybar energi, som for eksempel vind, vann og solkraft, på land og til havs.

3. Stortinget ber regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å utvikle standarder for landstrøm og ladestrøm til alle fartøygrupper for å redusere kostnader og effektivisere liggetid i havnene.

4. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utkoblbar tariff som en del av ny tariffmodell og pålegge nettselskapet å gi et slikt tilbud.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget og samferdselsministerens brev av 8. oktober 2020.

Komiteen er enig i at støtteordninger, reguleringer, rammevilkår, brukerinformasjon og forskning og utvikling er viktig for havnenes vekst.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at man kan kombinere elektrifisering av havneinfrastruktur med annen utbygging av fornybar energi. Komiteen vil vise til brevet fra statsråden som nevner et kartleggingsarbeid på dette området.

Komiteen vil også påpeke betydningen av å utvikle standarder for ladestrøm og landstrøm til alle fartøygrupper for å redusere kostnader og effektivisere liggetid i havnene. Komiteen merker seg at det kontinuerlig jobbes med å utforme internasjonale standarder.

Komiteen vil også peke på forslaget som er ute på høring, som statsråden nevner i brevet sitt. Det kan åpne opp for at nettselskap og uttakskunder kan inngå avtale om tilknytning av nett med vilkår om at kunden kan kobles ut eller gis redusert forsyning i gitte situasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av å legge til rette for landstrøm og viser til at dette er et viktig satsingsområde for regjeringen. Det er etablert gode tilskuddsordninger til dette formålet gjennom Enova, og siden 2014 er det tildelt 650 mill. kroner til 90 landstrømprosjekter, og landstrøm er i drift eller under etablering i over 60 havner. Flertallet viser til at Enova gir støtte både til landsiden og fartøysiden. Etablering av infrastruktur for alternative drivstoff bør skje på kommersielle vilkår, men med gode tilskuddsordninger i en tidlig fase.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i den forbindelse til regjeringens Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport.

Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å sammenstille anslag på elektrifisering i transportsektoren, på norsk sokkel og i landbasert industri, og at dette er viktig for å kartlegge muligheter og virkninger av elektrifisering innenfor for flere ulike sektorer. Disse medlemmer avventer regjeringens videre oppfølging av dette temaet.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev av 8. oktober 2020, der han redegjør for regjeringens arbeid med å utvikle standarder for landstrøm og lade- og fylleinfrastruktur. Dette er et kontinuerlig arbeid som må skje i nært samarbeid med andre land, og der EU har en sentral rolle. Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet arbeider med forskrifter for å gjennomføre kravene til standarder i vedlegg II i EU-direktivet om utbygging av en infrastruktur for alternativt drivstoff.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Olje- og energidepartementet har på høring et forslag til forskriftsendring som åpner for at nettselskap og uttakskunder kan inngå avtale om tilknytning til nett med vilkår om at kunden kan kobles ut eller gis redusert forsyning i gitte situasjoner. Dette kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av eksisterende strømnett og redusere investeringsbehovet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan alle 32 stamnetthavner og sentrale godshavner kan tilby landstrøm til større skip innen 2025. På sikt må havnene også kunne tilby andre grønne energibærere som ammoniakk og hydrogen.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at elektrifisering av havneinfrastruktur kombineres med annen utbygging av fornybar energi, som for eksempel vind, vann og solkraft, på land og til havs.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å utvikle standarder for landstrøm og ladestrøm til alle fartøygrupper for å redusere kostnader og effektivisere liggetid i havnene.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utkoblbar tariff som en del av ny tariffmodell og pålegge nettselskapet å gi et slikt tilbud.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener utvikling av alternative drivstoff til skipsfarten er viktig og har potensial til å gi mange gode virkninger. Det er imidlertid uklokt å fra statens side ensidig binde seg til en type drivstoff, eksempelvis ladeinfrastruktur for skip, som er svært kostbart i investeringene. Det er også et faktum at havnestrukturen i Norge er fragmentert, og eieransvaret er fordelt på mange ulike hender, både kommunale og private. ENOVAs støtteordninger bidrar allerede til utbygging av landstrøm, og disse medlemmer mener det er tilstrekkelig for å akselerere etableringen av slike anlegg i norske havner.

Disse medlemmer mener at spørsmål rundt videreutviklingen av alternative drivstoff innenfor skipsfarten mer naturlig hører inn under behandlingen i forbindelse med kommende rullering av Nasjonal transportplan. Da vil det også bli mulig å vektlegge flere aspekter i et mer helhetlig bilde. Eksempelvis må en vurdering av kost/nytte gjøres, og man kan unngå en uklok binding til ett drivstoff.

Disse medlemmer forventer at regjeringen prioriterer disse spørsmålene i sitt arbeid med forslag til ny NTP. Disse medlemmer er grunnleggende teknologioptimister og ser med spenning på utviklingen blant annet innenfor elektriske alternativer, hydrogen og LNG.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener en utredning av hvordan havner kan tilby landstrøm, må inneholde muligheten for å forlenge fristen for krav om nullutslipp fra skip og ferger. Det kan være flere grunner til at ulike havner ikke har mulighet til å tilby landstrøm innen 2025. En utredning bør inneholde alternative løsninger, herunder utsatt frist for kravet om nullutslipp fra turistskip og ferger.

Uttalelse fra energi- og miljøkomiteen

Foreløpig utkast til innstilling ble i tråd med Stortingets vedtak sendt til energi- og miljøkomiteen til uttalelse den 17. november 2020. I brev av 24. november 2020 skriver energi- og miljøkomiteen følgende:

«Energi- og miljøkomiteen viser til transport- og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling datert 17. november d.å. vedr. Dokument 8:142 S (2019–2020) representantforslag fra stortingsrepresentantene Ruth Grung, Espen Barth Eide, Runar Sjåstad, Steinar Karlstrøm, Torstein Tvedt Solberg og Åsunn Lyngdal om utvikling av en helhetlig infrastruktur for landstrøm og alternative drivstoff i alle større havner.

Energi- og miljøkomiteen viser til merknadene og forslagene fra de respektive partiers medlemmer i transport- og kommunikasjonskomiteen, og støtter disse.»