Domstolene er en
av de tre statsmaktene – den dømmende makt. Domstolenes kjerneoppgave
er å avgjøre rettsspørsmål ved å anvende rettsregler på faktiske
forhold i konkrete saker. I tillegg til å ivareta borgernes rettssikkerhet
gjennom bindende avgjørelser og verne om rettsstaten, utfører domstolene
enkelte forvaltningsoppgaver.
For at den enkelte
skal få ivaretatt sine rettigheter og avklart sine plikter, må domstolene
utføre oppgavene sine med høy kvalitet og innen rimelig tid. Domstolene må
også være tilgjengelige og relevante for brukerne. På denne bakgrunn
inviteres Stortinget i denne proposisjonen til å drøfte domstolstrukturen
i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Justis- og
beredskapsdepartementet har konsultert Sametinget om anbefalinger
i proposisjonen som kan påvirke samiske interesser direkte.
De alminnelige domstolene
i Norge består av tre instanser: tingrettene, lagmannsrettene og
Norges Høyesterett. De alminnelige domstolene dømmer i sivile saker og
straffesaker. Jordskifterettene er særdomstoler i første instans,
som i all hovedsak arbeider med saker etter jordskifteloven. Lagmannsrettene
og Norges Høyesterett behandler også saker fra jordskifterettene
i henholdsvis andre og tredje instans.
Det er i dag 60 alminnelige
domstoler (tingretter) i første instans. Bortsett fra i Oslo, er
det én tingrett i hver rettskrets. Saksfordelingen mellom tingrettene
styres av regler om verneting, som avgjør i hvilken rettskrets den enkelte
sak skal behandles. Hvilke rettskretser som dekker hvilke kommuner
følger av forskrift 15. november 2019 nr. 1545 om inndelingen av
domssogn og lagdømmer. Et rettssted er en domstols lokalisering.
De fleste rettskretsene har bare ett rettssted, men noen få rettskretser
har flere rettssteder.
Anneninstans består
av seks lagmannsretter som behandler ankesaker fra tingrettene og
jordskifterettene. Hver lagmannsrett har myndighet innenfor et avgrenset
geografisk område (lagdømme), som igjen er delt inn i mindre geografiske
områder (lagsogn).
Meldingsdelen av
proposisjonen innledes med en beskrivelse av dagens domstolstruktur
og utviklingen i organiseringen de siste 20 årene i punkt 2.1 og
2.2. Domstolkommisjonen og kommisjonens forslag i NOU 2019:17 Domstolstruktur
presenteres i punkt 2.3, før enkelte andre utredninger og innspill
som belyser utfordringsbildet i domstolene trekkes frem i punkt
2.4. Høringen av kommisjonens strukturutredning og Justis- og beredskapsdepartementets
høringsbrev 2. mars 2020 er tema i punkt 2.5. Departementets konsultasjon
med Sametinget er tema i punkt 2.6.
I punkt 3 drøftes
endringer i tingrettsstrukturen. Dette punktet følger også opp Stortingets
anmodningsvedtak nr. 635 (2019–2020), som lyder:
«Stortinget ber regjeringen
komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing av tingretter
i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og at sammenslåing
av disse tingrettene stilles i bero frem til saken er behandlet.»
Regjeringen ønsker
et likere domstoltilbud med sterke fagmiljøer i hele landet. For
å oppnå dette anbefales det å utvide tingrettenes og jordskifterettenes
rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. En utvidelse
av rettskretsene vil gi mer fleksible organisasjoner med sterkere
fagmiljøer. Større organisasjoner vil bedre ressursutnyttelsen og
gjøre det mulig å utnytte effektiviseringspotensialet Riksrevisjonen
beskriver i Dokument 3:3 (2019–2020) Undersøkelse av saksbehandlingstid
og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Videre vil større
rettskretser være i tråd med Særdomstolsutvalgets anbefalinger for
behandling av foreldretvister etter barneloven og saker om tvang
etter barnevernloven.
I punkt 4 drøftes
endringer i jordskifterettsstrukturen. Departementet er enig med
Domstolkommisjonen i at det er nødvendig å endre dagens struktur
for at jordskifterettene fortsatt skal kunne fylle sin viktige samfunnsfunksjon.
Justis- og beredskapsdepartementet tilrår etter dette at antall
jordskifterettskretser reduseres fra 34 til 19.
I punkt 5 drøftes
endringer i lagmannsrettsstrukturen. Når det gjelder lagmannsrettene,
anbefales det å endre enkelte rettskretser for å sørge for likere
sakstilfang og saksbehandlingstid. Det anbefales å opprettholde
dagens seks lagmannsretter og lokalisering av hovedkontorene.
I proposisjonsdelen
(punkt 6) foreslås det endringer i domstolloven på bakgrunn av forslagene
i høringsbrevet 2. mars 2020. I høringsbrevet ble et forslag om
å overføre myndigheten til å fastsette og legge ned rettssteder
fra Domstoladministrasjonen til Kongen (regjeringen) lagt frem til
overveielse. Departementet foreslår i denne omgang ingen endringer
på dette området. Det foreslås heller ikke å følge opp et forslag om
å regulere bemanningen ved rettsstedene. Departementet foreslår
derimot å følge opp forslaget om å regulere hvor saker skal behandles
når en domstol har flere rettssteder, se punkt 6.3. Formålet med
forslaget er å sikre befolkningen nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser
i distriktene.
Økonomiske og administrative
konsekvenser av anbefalingene i meldingsdelen og forslaget i proposisjonsdelen
er beskrevet i punkt 7.