Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at E134 fra Haugesund til Drammen er hovedveiforbindelse mellom Østlandet og Haugalandet.

Komiteen er kjent med at E134 er en svært viktig hovedveiforbindelse som binder bo- og arbeidsregioner sammen og er en sentral transportåre, spesielt for godstrafikken.

Komiteen viser til gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2022, der E134 er prioritert med flere prosjekter.

Komiteen er kjent med at Statens vegvesens øst–vest-utredning fra 2015 pekte på E134 som den hovedveiforbindelsen med høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi, og at armen til Bergen utgjorde en viktig del av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at KVU-prosesser er omfattende, og at det normalt tar minst et år med høring og kvalitetssikring.

Disse medlemmer er opptatt av at en eventuell KVU av «arm til Bergen» må ivareta kvaliteten i utredningsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til Representantforslag 37 S (2020–2021) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av bygging av en arm til Bergen fra E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes igangsatt innen utgangen av 2020.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener primært at denne typen beslutninger bør gjøres i arbeidet med Nasjonal transportplan, men vil støtte igangsettelsen av en KVU for en arm til Bergen fra E134. Disse medlemmer er opptatt av å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag, slik at diskusjonen og vurderingene vedrørende en mulig arm til Bergen og konsekvensene av det blir gjort på et så reelt grunnlag som mulig. Det vises i den forbindelse til mulighetsstudien fra Statens vegvesen fra 2015 og beslutningen om å bygge videre på flere øst–vest-traseer, både E134, E16, rv. 7 (reiseliv) og rv. 52 (næringstransport).

Disse medlemmer viser til at det fremdeles er mange prosjekt og flaskehalser som må løses på de aktuelle øst–vest-strekningene før det blir aktuelt å vurdere en arm til Bergen, at det ideelt sett kunne vært gunstigere å starte denne KVU-prosessen på et senere tidspunkt, og at det kunne gitt en bedre ressursbruk. Disse medlemmer er også opptatt av at en KVU av en arm til Bergen må ta hensyn til allerede vedtatte konseptvalg, blant annet på E39 og E16.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til merknaden fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, som peker på at det å gjennomføre en KVU-prosess er et omfattende arbeid. Flertallet er enig i at det å gjennomføre en KVU er et arbeid som tar noe tid. Flertallet er opptatt av at dette arbeidet må startes opp raskt og uten opphold. Flertallet forventer at regjeringen bidrar til så rask fremdrift som mulig fordi dette er en svært viktig del av øst–vest-forbindelsen som vil sørge for en kraftig forbedring av samfunnsnytten i dette viktige prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti erfarer at mange partier på Stortinget ønsker mange store veiprosjekter mange steder og gjerne akkurat nå. Dette medlem må registrere at mange partier ikke er i stand til å prioritere begrensede midler, enten bevisst eller ubevisst. Dette medlem vil minne om at vi har rundt 40 000 km med fylkesveier som har minst 50–60 mrd. kroner i etterslep på vedlikeholdet. Omtrent det samme beløpet trengs for at veiene skal bli trygge mot ras. På toppen av dette er det over 1 000 km med riksveier uten gul midtstripe. Det er altså knapt nok plass til at to større kjøretøyer kan møtes.

Dette medlem vil peke på at de partiene som står bak dette representantforslaget ,også fram til nå har forsvart det ressurskrevende prosjektet Fergefri E39 til minst 190 mrd. kroner bare for fjordkryssingene.

Dette medlem vil minne om at de enormt kostbare prestisjeprosjektene på vei, som stortingsflertallet går inn for, gjør at troverdigheten for å kreve mer til rassikring og utbedring av distriktsveier, for ikke å snakke om jernbane, ikke er til stedet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot å utarbeide en KVU på den foreslåtte strekningen nå, og eventuelt vurdere spørsmålet i sammenheng med NTP-behandlingen til våren.