Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at tvisten oppstod i forbindelse
med hovedtariffoppgjøret 2020 mellom Den norske legeforening og
KS. Akademikerne brøt forhandlingene 16. september 2020. Etter at
mekling ble gjennomført, anbefalte Akademikerne meklingsresultatet
til sine medlemsforeninger. Alle unntatt Legeforeningen aksepterte
resultatet. Legeforeningen meldte plassfratredelse med oppstart
26. oktober 2020. Det ble så varslet opptrapping av konflikten med
virkning fra 2. november 2020. Statens helsetilsyn vurderte da at med
denne opptrappingen vil det oppstå fare for liv og helse. Komiteen registrerer
at regjeringen da innkalte partene til et møte 1. november 2020,
der de varslet at de ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Legeforeningen
valgte da å umiddelbart gjenoppta arbeidet.
Komiteen viser til at tvungen
lønnsnemnd bør benyttes med varsomhet, men at hensynet til liv og
helse, som var begrunnelsen i dette tilfellet etter anbefaling fra
Statens helsetilsyn, har komiteens støtte. Komiteen vil
likevel mene det er behov for å se på om avtalte unntak fra arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser, som Legeforeningen har inngått med KS,
bør videreføres. En automatisk videreføring av en avtale med så utstrakt
bruk av unntaksbestemmelsene under konflikt kan i ytterste konsekvens
medføre at det senere blir vanskelig å få til smidige og gode løsninger. Komiteen viser
til at det er en kjent problemstilling at enkelte leger, særlig
i distriktene, har en svært stor arbeidsbelastning. Unntaksbestemmelsene
bør etter komiteens syn
gjennomgås, og det bør vurderes om det bør ligge ytre begrensninger
for bruk av disse i nye avtaler. Problemstillingen hører ikke hjemme
i Rikslønnsnemnda, men komiteen oppfordrer
partene og regjeringen til å se nærmere på dette fremover.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke
at fastlegens belastning innenfor ordinær arbeidstid har økt betydelig
de siste årene. Dette er dokumentert i en rekke rapporter også i
regjeringens egen evaluering av fastlegeordningen utført av EY og
Vista Analyse 2019. Disse
medlemmer vil derfor vise til regjeringens Handlingsplan for
allmennlegetjenesten 2020–2024, hvor utfordringene med fastlegenes
vaktbelastning ikke er omtalt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen skriver følgende i proposisjonen om en eventuelt, konflikt mellom
internasjonale konvensjoner og bruk av tvungen lønnsnemnd:
«Arbeids- og sosialdepartementet
er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede
arbeidstvisten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert.
Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og
Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet
at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten.»
Disse medlemmer mener det er
helt grunnleggende at Norge følger ILOs kjernekonvensjoner. Det
vises blant annet til Innst. 261 S (2018–2019), hvor forslaget om
å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven ble behandlet.
Arbeiderpartiet viser til at komitémedlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet
den gang uttalte følgende:
«ILOs kjernekonvensjoner
inneholder grunnleggende menneskerettigheter og utgjør et minimum
av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet. Norge har signert
og ratifisert alle åtte konvensjonene og er fullt ut forpliktet
etter konvensjonenes innhold. Disse medlemmer presiserer at ILOs
kjernekonvensjoner dermed forplikter Norge allerede i dag.»
Disse medlemmer påpeker at
det på bakgrunn av dette fremstår uklart om regjeringen faktisk
mener at ILOs kjernekonvensjoner er rettslig bindende for Norge, og
om regjeringen i så fall mener at disse kan settes til side dersom
de viser seg å være til hinder for bruk av tvungen lønnsnemnd i
tråd med proposisjonen.
Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en klargjøring av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at saken gjelder sentral forbundsvis særavtale mellom KS og
Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger/LIS1
i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordning.
Særavtalen innebærer unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser
om arbeidstid. Temaet har vært tatt opp i forhandlingene mellom
KS og Den norske legeforening siden 2014.
Disse medlemmer viser til NOU
2015:17, Først og fremst – Et helhetlig system for håndtering av
akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. I utredningen ble det
foreslått en rekke tiltak for å forbedre de prehospitale tjenestene,
inkludert nasjonale krav til legevakt. Regjeringen har ikke fulgt
opp utvalgets viktige tilrådninger på legevaktområdet, som er grunnlaget
for lønnsnemndbehandlingen av denne arbeidskonflikten. NOUen er
ikke blitt fulgt opp med en egen stortingsmelding.
Disse medlemmer vil vise til
at det er fremmet flere representantforslag i Stortinget de siste
årene om å styrke legevaktordningen. Disse medlemmer viser til Representantforslag
34 S (2016–2017), jf. Innst. 244 S (2016–2017), om tiltak for å
styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt
og ambulanse. Videre vises det til Representantforslag 139 S (2018–2019),
jf. Innst. 383 S (2018–2019), om tiltak for å styrke legevakttjenesten
som akuttmedisinsk nødtjeneste og å innføre maksimal reisetid til
legevakt. Disse forslagene fikk ikke flertall i Stortinget.
I Innst. 244 S (2016–2017)
ble det fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
på bakgrunn av akuttutvalgets rapport (NOU 2015: 17) framlegge en
handlingsplan for å øke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i legevakttjenesten.»
I Innst. 383 S (2018–2019) ble
det fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at handlingsplan for fastlegetjenesten, som er varslet
framlagt i 2020, også blir en handlingsplan for å styrke legevakttjenesten
som akuttmedisinsk nødtjeneste.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme tiltak som stimulerer til at kommunene i
større grad kan tilrettelegge for at legevaktarbeidet planlegges
og inngår i regulert arbeidstid.»
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme tiltak som stimulerer til at kommunene i
større grad kan tilrettelegge for at legevaktarbeidet planlegges
og inngår i regulert arbeidstid.»
«Stortinget
ber regjeringen på bakgrunn av akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17)
fremlegge en handlingsplan for å øke kapasiteten, kompetansen og
kvaliteten i legevakttjenesten.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringens handlingsplan for fastlegetjenesten, som ble
fremlagt våren 2020, ikke inneholdt tiltak for å styrke legevakttjenesten
ut over at det skulle settes ned et nytt utvalg; en ekspertgruppe
som skal kartlegge blant annet legevaktlegenes arbeidsbelastning.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ekspertgruppen som skal kartlegge blant
annet legevaktlegenes arbeidsbelastning, fremlegger sin rapport
på nyåret 2021.»
Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn understreke at årsaken til situasjonen som har
ført til streik, nå må løses raskt av regjeringen og Stortinget.
Disse medlemmer går derfor
inn for at Rikslønnsnemnda behandler konflikten i henhold til sin
rolle i tariffsystemet.
Disse medlemmer mener det er
behov for å se på om avtalte unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser,
som Legeforeningen har inngått med KS, bør videreføres. En automatisk
videreføring av en avtale med så utstrakt bruk av unntaksbestemmelsene
under konflikt kan i ytterste konsekvens medføre at det senere blir
vanskelig å få til smidige og gode løsninger.
Disse medlemmer vil fremheve
at konflikten mellom KS og Legeforeningen har tydeliggjort hvor
sårbar fastlegeordningen og legevaktordningen er, særlig i distriktene.
Det er en kjent problemstilling at arbeidsbelastningen for fastleger
i distriktene, som går legevakt, i mange tilfeller er svært høy.
Dersom ikke arbeidsbelastningen reduseres, vil dette gå ytterligere
ut over rekrutteringen og stabiliteten, og mange kommuner vil da stå
uten et fullverdig helsetilbud. Fastleger som går legevakt, utgjør
en sentral del av kommunenes beredskap. Når en streik stanses ved
uttak av kun 35 leger, viser dette hvor skjør beredskapen er i landets
kommuner. Arbeidsbelastningen tilsier at det er behov for flere
leger i distriktskommunene, for å sikre lik tilgang til legetjenester
i hele landet. Om det er nødvendig og forsvarlig å videreføre unntaksbestemmelsene,
bør etter disse medlemmers syn
gjennomgås. Disse
medlemmer oppfordrer partene og regjeringen til å se nærmere på
dette fremover.
Det er, etter disse medlemmers syn,
behov for å gjøre endringer i organiseringen og finanseringen som gir
befolkningen trygghet for, spesielt i distriktene, tilgang til fastleger
og en legevaktsordning som sikrer befolkningen akuttmedisinsk nødtjeneste.
Disse medlemmer vil understreke
at dersom regjeringen ikke løser årsaken til konflikten, er det
stor fare for ny konflikt ved kommende lønnsoppgjør. Dette må unngås.