Bakgrunn

I Dokument 8:5 S (2020–2021) fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å avlaste Hellas ved å evakuere flyktninger i et større antall, ut fra en hastegjennomgang hvor norske kommuner melder inn antallet flyktninger de er villige til å ta imot. Innsatsen koordineres av regjeringen, som stiller evakueringsteam, inkludert fly, mannskap og helsearbeidere, tilgjengelig for å evakuere mennesker i nød på en smittevernsmessig trygg måte og slik at de kan få tilgang til grunnleggende hjelp og asylinstituttet i Norge. Hastegjennomgangen skal gjennomføres innen utgangen av 2020.»

I Dokument 8:35 S (2020–2021) fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2020 legge fram et konkret tall på hvor mange asylsøkere Norge skal ta imot fra Hellas i 2021, basert på det grunnleggende prinsippet at Norge skal være ledende i koalisjonen av europeiske land som bidrar til rettssikkerhet for de rundt 50 000 asylsøkerne som er hindret fra å reise videre fra Hellas. Relokalisering av asylsøkere i Europa skal ikke føre til at Norge tar imot færre kvoteflyktninger via FN, men komme i tillegg.

2. Stortinget ber regjeringen trekke tilbake Instruks om tolking av utlendingsloven § 32 – overføring av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin III-forordningen (GI-07/2017) og realitetsbehandle asylsøknadene til de personene som har Hellas som første ankomstland, i Norge.»

Det vises til dokumentene for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 7. og 22. oktober 2020 til Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Monica Mæland bedt om en vurdering av forslagene. Statsrådens uttalelser følger av vedlagte brev av 13. og 28. oktober 2020. Komiteen har imøtesett og mottatt skriftlige innspill i sakene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at det ikke ble avholdt høring i sakene, men gitt anledning til å gi skriftlig innspill innen 5. november 2020. Komiteen viser til de to representantforslagene som er til behandling, Representantforslag 35 S (2020–2021) om å lage en plan for hvor mange flere asylsøkere Norge skal evakuere fra Hellas i 2021 og at økningen i antall evakuerte asylsøkere innen Europa ikke skal føre til at Norge tar imot færre kvoteflyktninger via FN, og Representantforslag 5 S (2020–2021) om evakuering av flyktninger fra Hellas, med bakgrunn i den kritiske Moria-situasjonen, i det omfang norske kommuner har kapasitet til. Komiteen viser videre til brev fra justis- og beredskapsministeren datert 13. og 28. oktober 2020.

Komiteen ser med bekymring på situasjonen i mottaksleirer flere steder i verden, inkludert i de greske leirene. Smittesituasjonen i forbindelse med covid-19-pandemien har forverret en allerede krevende situasjon i leirer som huser langt flere asylsøkere enn det er reell kapasitet til, med mangelfulle sanitærforhold og lang saksbehandlingstid på søknader om beskyttelse. Komiteen viser til at det er behov for bedre langsiktige løsninger i det europeiske asylsystemet, og registrerer at det nylig er igangsatt et arbeid om det europeiske migrasjons- og asylsystemet i EU. Komiteen viser til at ansvaret for å finne løsninger i samarbeid med andre europeiske land påhviler regjeringen dette inkluderer også håndteringen av eventuelle anmodninger om å bidra til relokalisering fra Hellas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det pågående arbeidet i Hellas med asylsøkere og relokalisering av asylsøkere, der Norge bistår sammen med EU. For de migranter som i fremtiden vil søke til Hellas for beskyttelse, er løsningen å sikre et forsvarlig og effektivt system for migrasjonshåndtering.

Disse medlemmer viser her til at i finansieringsperioden 2012–2024 vil Norge gjennom EØS-midlene ha stilt til rådighet om lag 650 mill. kroner for å bidra til en effektiv asylhåndtering, rettssikkerhet og mer verdige mottaksforhold for asylsøkere i Hellas. Hoveddelen av denne innsatsen er rettet inn mot sårbare migranter. De siste årene har regjeringen gjennom EUs støttetjenester bidratt med personell og kompetanse til asylsaksbehandling og grensekontroll, og i tillegg har vi gjennom EUs krisemekanisme bidratt med materiell og ressurser til greske mottak. På anmodning fra greske myndigheter og WHO bidro også Norge med det medisinske teamet som ble sendt til øyene i Hellas fra Norge for å bistå etter brannen i mottaksleiren Moria på Lésvos.

Disse medlemmer viser til at Norges bidrag i relokalisering av asylsøkere fra Hellas supplerer den øvrige norske bistanden til Hellas, og Norges innsats i Hellas og for migrantene der må sees i sammenheng.

Disse medlemmer vil prioritere å ta imot overføringsflyktninger. Dette er personer med avklart beskyttelsesbehov, men som ennå ikke befinner seg i trygge land, slik asylsøkere i Hellas gjør. Disse medlemmer anerkjenner at det likevel i noen særskilte tilfeller er viktig at Norge også bidrar ut over dette, slik som ved relokaliseringen av 50 sårbare migranter fra Hellas.

Disse medlemmer viser til at regjeringens instruks (GI-07/2017) er i tråd med anbefalingen som ble gitt av Europakommisjonen, og forutsetter klart at situasjonen for asylsøkere i Hellas kan endre seg. UDI skal derfor holde seg løpende orientert om utviklingen i Hellas og vurdere konkret og individuelt om det vil være i tråd med regelverket å overføre den enkelte asylsøker til Hellas i tråd med Dublinregelverket og situasjonen i landet.

Disse medlemmer viser til at man i fremtiden også vil ha behov for bosetting i kommunene, og at det fortsatt er personer med oppholdstillatelse i norske mottak som venter på å bli bosatt i en kommune. Det er derfor en fordel at det er ledig bosettingskapasitet i kommunene.

Disse medlemmer viser til EUs migrasjonspakke og er positive til nytenkning rundt en ansvarsfordeling som er mer bærekraftig for Europa og for Norge. Disse medlemmer støtter regjeringens videre arbeid med Norges aktive bidrag i denne viktige prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har anmodet Norge om å bistå med situasjonen for asylsøkere og migranter i Hellas. UNHCR har også appellert til Norge og andre europeiske land om å bidra sterkere til relokaliseringsordningen som et svar på den akutte humanitære situasjonen som har oppstått etter brannen i Moria-leiren. Disse medlemmer påpeker at det nå har gått nærmere et halvt år siden regjeringen varslet sin løsning for å relokalisere et antall asylsøkere fra Hellas, uten at en eneste av disse sårbare personene har blitt hentet til Norge.

Disse medlemmer viser videre til at Norge nå opplever historisk lave asylankomster ved grensen, og at dette er en trend som har vært stabil siden 2016. Disse medlemmer bemerker at det svært lave ankomsttallet hittil i 2020 må ses i sammenheng med iverksetting av koronatiltak og stengte grenser i Europa, og at det er grunn til å tro at dette kan få innvirkning på asylankomstene også i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Norges hovedprioritet i flyktning- og asylpolitikken bør være overføringsflyktninger gjennom FN-systemet (kvoteflyktninger). Slik sikrer vi best at det er de mest sårbare flyktningene med et reelt beskyttelsesbehov som får komme til Norge, og disse medlemmer støtter opp om et rettferdig og velorganisert regime som ikke forutsetter at mennesker må legge livet i hendene på menneskesmuglere for å søke om beskyttelse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 øker antallet kvoteflyktninger med 500.

På bakgrunn av den ekstraordinære og alvorlige situasjonen for asylsøkere i greske flyktningleirer mener disse medlemmer at regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger for 2021 i dialog med FN og andre relevante aktører må gjøre en konkret vurdering av hvor stor andel av denne økningen som skal benyttes for relokaliserte asylsøkere fra Hellas. Disse medlemmer viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 i likhet med foregående år legges opp til at et eventuelt bidrag til relokalisering av asylsøkere fra Hellas skal inngå i den samme kvoten som overføringsflyktninger gjennom FN. Ved å øke den totale kvoten med 500 gis regjeringen dermed et betydelig handlingsrom for å øke antallet relokaliserte asylsøkere fra Hellas, uten at dette går på bekostning av de allerede planlagte 3 000 overføringsflyktningene for 2021.

Disse medlemmer mener videre at regjeringen på bakgrunn av den prekære situasjonen i Hellas bør øke det planlagte antallet relokaliserte asylsøkere fra Hellas betydelig ut over de 50 som opprinnelig er planlagt fra regjeringens side. For øvrig forutsettes det at regjeringen gjør den konkrete vurderingen av hvilket antall som er praktisk gjennomførbart og i tråd med bosettingskapasiteten i norske kommuner, og at antallet samsvarer med innsatsen fra de andre europeiske landene som bidrar i relokaliseringsordningen.

Disse medlemmer mener at Norge ved relokalisering av asylsøkere fra Hellas, må prioritere de mest sårbare personene som med høy sannsynlighet vil oppfylle kravene til beskyttelse i Norge. Disse medlemmer viser til uttalelser fra UNHCR om at de i samarbeid med øvrige aktører som opererer i Hellas vil kunne bistå norske utlendingsmyndigheter i å gjøre en forhåndsvurdering av sannsynligheten for at en asylsøker vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke antallet kvoteflyktninger i 2021 med 500 og raskt utarbeide en plan for hvordan dette skal omfatte relokalisering av sårbare asylsøkere med beskyttelsesbehov fra Hellas, samt legge frem en konkret plan for hvor mange asylsøkere Norge skal ta imot fra Hellas i 2021.»

Disse medlemmer understreker at Norge har et ansvar for å bistå greske myndigheter med støtte til å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer i Hellas. Disse medlemmer viser videre til at en av de største utfordringene for det greske asylsystemet er at de asylsøkerne som får avslag, ikke blir returnert til hjemlandet. Disse medlemmer mener derfor norske myndigheter særskilt bør se nærmere på hvordan Norge kan bidra med kompetanse og ressurser i det greske returarbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer i transittland som Hellas. Dette innebærer kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, returarbeid samt reintegrering av sårbare grupper.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at migrasjon er en av de store utfordringer verdenssamfunnet står overfor. Ved inngangen til 2020 var det av FN estimert å være 79,5 millioner flyktninger i verden. Det er et rekordhøyt antall. Disse medlemmer mener at den voksende migrasjonsutfordringen verden står overfor, synliggjør behovet for å tenke nytt innen asyl- og innvandringspolitikken. Asylsituasjonen for landene rundt Middelhavet tydeliggjør dette.

Disse medlemmer viser til at de siste ti årene har norske myndigheter gjennom EØS-midlene bidratt med om lag 600 mill. kroner til å styrke det greske migrasjonssystemet, dette blant annet for å bidra til en effektiv asylbehandling og verdige mottaksforhold. Dessverre registrerer disse medlemmer, tross store norske og felleseuropeiske bidrag til Hellas, at situasjonen de siste årene har utviklet seg negativt. Antall asylsøkere til Hellas har økt kraftig de senere årene. I 2018 og 2019 kom det ifølge EUs asylbyrå EASO nærmere 145 000 asylsøkere til Hellas. Det er et høyt tall. Videre har Hellas over de siste årene bygget opp voldsomme restanser i saksbehandlingen av asylsøknader. Dette sammenholdt med lav retureffektivitet gjør situasjonen i Hellas krevende. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke den felleseuropeiske innsatsen ved Europas yttergrenser.

Disse medlemmer mener at situasjonen i Hellas med all mulig tydelighet avslører at dagens asylsystem ikke er bærekraftig, verken ut fra et økonomisk, demografisk, sosialt, sikkerhetspolitisk, moralsk eller humanitært perspektiv. En relokalisering av asylsøkere fra Hellas til Norge og andre europeiske land vil etter disse medlemmers oppfatning bare bidra til å befeste de strukturelle utfordringene i Middelhavsområdet. All erfaring tilsier at enhver indikasjon på liberalisering av asylregelverket, og det som oppfattes som økte sjanser for å komme til Europa, og Nord-Europa i særdeleshet, gjør at flere mennesker legger ut på en livsfarlig ferd over Middelhavet. Et forslag om å relokalisere 1 000 asylsøkere fra Hellas til Norge som en hasteoperasjon i 2021 vil, tross gode intensjoner fra forslagsstiller, trolig ikke medføre annet enn større utfordringer for Hellas og andre land i regionen på sikt, ved at flere migranter tar sjansen på å få opphold i Europa. Da løser man ikke utfordringene i Hellas og de andre landene i middelhavsregionen, men sementerer dem. Et slikt forslag kan ikke disse medlemmer støtte.

De økte migrasjonsutfordringene danner etter disse medlemmers oppfatning grunnlag for å endre dagens asylsystem, slik at det blir bærekraftig både fra et moralsk og et økonomisk perspektiv. Forslagene som fremsettes i disse to representantforslagene understreker og forsterker etter disse medlemmers oppfatning dette behovet. Fremskrittspartiets målsetning er å hjelpe flest mulig medmennesker på flukt og samtidig sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Da er det avgjørende at vi styrker hjelpen i nærområdet. Forslagene som fremsettes i representantforslagene, er direkte motstridende mot Fremskrittspartiets målsetting om å hjelpe flest mulig medmennesker og samtidig sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte disse forslagene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener kvotesystemet gjennom FN bør prioriteres foran andre relokaliseringsløsninger. Ansvaret for håndteringen av situasjonen i greske leirer er først og fremst greske myndigheters oppgave. Med den prekære situasjonen knyttet til covid-19-utbruddet og den overfylte kapasiteten i leirene er det i denne situasjonen imidlertid nødvendig at en bredde av europeiske land tar et medansvar. Norge bør bidra til dette. Disse medlemmer mener dagens lave ankomsttall for asylsøkere til Norge tilsier at det bør være tilstrekkelig kapasitet i mottakssystemet samtidig som smittevernhensyn ivaretas. Nødvendige smittevernhensyn må sikres ved ankomst, både for å ivareta barna fra leirene og den norske befolkning for øvrig. Disse medlemmer anerkjenner den meget vanskelige situasjonen i greske leirer. Trengsel og elendige sanitærforhold gjør det umulig å ivareta godt smittevern i møte med et covid-19-utbrudd. Situasjonen med overfylte leirer vanskeliggjør oppgaven med å ivareta sikkerheten særlig til sårbare barn. De barna som er i leirene uten omsorgspersoner, er mest sårbare, og situasjonen er verre desto yngre barna er. Disse medlemmer mener derfor at Norge bør bidra til å ta imot noen av de enslige mindreårige barna under 15 år uten omsorgspersoner. Jenter er ekstra sårbare for seksuelle overgrep og menneskehandel, og derfor bør de prioriteres. Disse medlemmer viser til at den spesielle situasjonen knyttet til covid-19-pandemien i 2020 innebærer at Norge ikke vil ta imot de 3 000 kvoteflyktningene som er planlagt for i år – innenfor dette antallet bør Norge sørge for at deler av kvoten for kvoteflyktninger avses til relokaliserte asylsøkere fra Hellas. Norge bør prioritere de mest sårbare personene som mest sannsynlig vil fylle kravene til beskyttelse i Norge, herunder yngre barn og sårbare familier med mindreårige barn. Disse medlemmer mener opplysninger må avklares i samarbeid med UNHCR, slik at de som hentes ut, mest sannsynlig vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge innenfor årets kvote på 3 000 flyktninger kan ta imot noen av de mest sårbare barna og sårbare familier med mindreårige barn fra leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:

• En bredde av europeiske land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall i mottakslandene.

• Norge tar imot enslige mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis jenter.

• Norge tar imot sårbare familier med mindreårige barn.

• Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor disse gruppene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forutsetningene som medlemmene fra Senterpartiet her peker på, og er glade for at Senterpartiet er enig med regjeringen, da mange av de samme forutsetningene ligger til grunn for denne regjeringens relokalisering av 50 sårbare migranter fra Hellas.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 85 S (2019–2020), hvor representanter fra Sosialistisk Venstreparti allerede i mars 2020 foreslo at regjeringen umiddelbart skulle ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot et tilsvarende antall asylsøkere for saksbehandling i Norge som under tidligere relokaliseringsmekanisme, nemlig 1 500 personer fordelt over to år. Det ble i forslaget understreket at barn på flukt alene og andre særlig sårbare skulle prioriteres. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2020, hvor det ble foreslått å relokalisere 1 000 asylsøkere fra Hellas og Italia til Norge i år.

Dette medlem viser til at selv om regjeringen vedtok å kun motta 50 asylsøkere fra Hellas i inneværende år, ser det ut som de ikke vil bli relokalisert før jul. Dette medlem viser til at det er svært mange asylsøkere som er sårbare under de rådende forholdene i de greske flyktningleirene. Dette medlem mener det derfor er svært uheldig at regjeringen har stilt sær-norske krav til EU-kommisjonen, som kan ha ført til at Norge står bakerst i køen ved utvelgelse av aktuelle kandidater.