Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 27 S (2020–2021).

Komiteen vil peke på at det er mange mennesker som er avhengig av båt og/eller ferge for å komme seg til jobb, skole, helsetjenester og fritidsaktiviteter. Mange steder er også båtene og fergene viktige for næringslivet for at de skal få transportert varene sine raskt og effektivt. Komiteen er derfor opptatt av at man sikrer at næringslivet og befolkningen som bor langs kysten, og som benytter båter eller ferge, skal ha gode tilbud. Komiteen mener at det å sikre disse tilbudene er viktig. Komiteen viser ellers til statsrådens vurderinger av representantforslaget i brev av 2. november 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at riksvegfergene er finansiert gjennom direkte bevilgning over statsbudsjettet. Prisene er bestemt av AutoPASS-regulativet for ferge, og indeksreguleres i tråd med normal prisstigning. I forbindelse med tiltakspakkene som Stortinget vedtok i mars, ble det gitt en ekstra rabatt i en tidsavgrenset periode. Denne rabatten opphørte 1. juli 2020.

Flertallet viser til at fylkeskommunene har ansvaret for fergedriften på fylkesvegnettet, og at denne finansieres gjennom billettinntekter og frie inntekter i form av rammetilskudd og skatteinntekter. Fylkeskommunene prioriterer selv innenfor de rammene de har tilgjengelig for det enkelte budsjettår, og kan selv fastsette billettprisene. I tillegg er det lagt inn 150 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er det lagt inn ytterligere 100 mill. kroner for å kompensere for økte kostnader knyttet til innfasingen av lav- og nullutslippsløsninger. I tillegg er det tilført 896 mill. kroner i tilskudd fra Enova i perioden 2015–2019 til denne omstillingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom handlingsplanen for grønn skipsfart klart signaliserer at de vil ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene stiller krav til lav- og nullutslippsløsninger, og at det allerede er innført mekanismer som hensyntar dette. Disse medlemmer vil videre påpeke at innfasing av lav- og nullutslippsløsninger er viktig for å få ned utslippene fra fergesektoren, og at det forventes at dette vil bidra til lavere driftskostnader på sikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser også til at det er den enkelte fylkeskommune som har valgt å øke fergeprisene. Flertallet vil påpeke at Senterpartiet selv må ta ansvar for prisøkningene, siden de utgjør en del av flertallet i disse fylkeskommunene. Flertallet stiller seg undrende til at Senterpartiet fremmer forslag om maksimalpriser, da det vil være et inngrep i det lokale selvstyre og bryter med prinsippet om fylkeskommunens mulighet til å prioritere innenfor frie rammer. Det kan ikke tolkes som noe annet enn et ønske om å beskytte innbyggerne mot prisøkninger som Senterpartiets folkevalgte i fylkene gjennomfører.

Flertallet merker seg at det foreslås å redusere forskuddsbeløpet i AutoPASS. Flertallet ser at det kan være utfordringer knyttet til for høye forskuddsbeløp, og mener det kan være grunn til å vurdere dette nærmere som en del av en mer helhetlig gjennomgang av pris- og rabattstrukturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener norsk distriktspolitikk må ha som hovedmål å legge forholdene til rette for gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Disse medlemmer vil ta denne målsettingen på alvor, da er det maktpåliggende at det blir satset på grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet. Båt- og fergetilbudet er et sentralt element i denne sammenhengen, siden god mobilitet til en rimelig kostnad er en forutsetning for at folk langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene langs kysten skal kunne fungere, og at det viktige, og ofte eksportrettede, næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.

Disse medlemmer viser til at mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter. For næringslivet langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer effektivt, er også båt- og fergetilbudet helt avgjørende. Det handler ikke minst om fisken fra fiskeriene og havbruksnæringen, et av de viktigste satsingsområdene i norsk næringspolitikk. Et velfungerende, godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksessfaktorene for kystnæringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere fergeprisene med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til statsråd Knut Arild Hareides svar i brev av 2. november 2020 og er overrasket over at han problematiserer at flere kan få mulighet til å benytte seg av fergerabatt med AutoPass. Det fremstår for disse medlemmer som om statsråden i denne sammenheng utrykker større bekymring for størrelsen på statens inntjening på fergebilletter, enn belastningen disse kostnadene har for vanlige folks lommebøker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeskommunene langs kysten framhever store økonomiske utfordringer i båt- og fergesektoren framover, særlig knyttet til kostnadsveksten ved nye anbud og innføring av null- og lavutslippsløsninger. Det påpekes at behovet for investeringer i infrastruktur er en sentral kostnadsdriver, og at det bør tas hensyn til dette ved å øke rammene, og/eller at dette bør inngå i nye kriterier.

Disse medlemmer viser til at de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt i årene etter 2013. Regjeringen Solbergs underfinansiering av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har sammenfalt med store og viktige investeringer som gjøres i samband med det grønne skiftet. Dette presser økonomien knyttet til båt- og fergetilbudet ytterligere.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner tilføres tilstrekkelige midler til å løse oppgavene og tilby gode og likeverdige tjenester til folk i hele landet. Det er avgjørende at bevilgningene som fordeles i inntektssystemet, er på et nivå som gir kommuner og fylker reelle muligheter til å dekke sine utgifter og dermed mulighet til å gi likeverdige tjenestetilbud til sine innbyggere.

På denne bakgrunn fremmes disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette kriteriene for finansieringen av båt- og fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen, kan utvikle gode tilbud basert på rimelige billettpriser.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en finansieringsordning som innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte og kommende tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter, hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning.»

«Stortinget ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS for ferge til samme beløp som kostnad for depositum for AutoPASS-bombrikke.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 17 S (2020–2021) om nedsettelse av minste forskuddsbeløp for rabatt på ferge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad i Innst. 110 S (2020–2021), jf. Dokument 8:17 S (2020–2021), der det understrekes at innfasing av nullutslipp må følges av økte overføringer til fylkeskommunene.