Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke viktigheten av at offentlige midler skal brukes til fellesskapets beste. Flertallet vil peke på viktigheten av at når det offentlige legger til rette for og helt eller delvis bruker offentlige ressurser på bygg eller annen infrastruktur, må det også komme det offentlige til gode.

Flertallet viser til forslaget om å ilegge bøter til private som følge av lov- og kontraktsforhold med det offentlige. Flertallet vil understreke at det i dag har konsekvenser med kontraktsbrudd, for eksempel i form av stopp i statlig støtte og krav om tilbakebetaling av urettmessig utbetalte tilskudd. Flertallet viser til at det også i dagens lovverk er muligheter for å politianmelde forhold man mener er straffbare og få dette etterforsket og eventuelt brakt inn for rettslig behandling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Sarpsborg kommune, som har politianmeldt forhold knyttet til utbetaling av støtte til en privat barnehage.

Dette flertallet viser til forslaget om å innføre rettslige konsekvenser for eiere av kommersielle barnehager eller andre som medvirker til å omgå kommunal, fylkeskommunal, statlig eller annen forkjøpsrett. Dette er uheldige konsekvenser som følge av avtaler og lignende som har smutthull. Samtidig er det en del av den lokale og regionale selvråderetten å inngå avtaler med ulike aktører. Videre at man ved inngåelse av slike avtaler må sikre seg de nødvendige juridiske forbehold om forkjøpsrett og andre forhold som det vil være naturlig å ta inn.

Dette flertallet viser for øvrig til brev fra næringsminister Iselin Nybø, hvor det blant annet framgår følgende:

«Flere kommuner solgte eiendommer til lavere priser enn markedspris som ledd i å nå målet om full barnehagedekning. Enkelte kommuner satt forkjøpsrett ved videresalg av eiendommen som betingelse for salget. Det ligger innenfor kommunens styringsrett å beslutte om det skal stilles slike betingelser i eiendomsoverdragelser.»

Dette flertallet viser videre til svar fra nærings- ministeren hvor det framgår følgende:

«Representanten foreslår en adgang til å ilegge bøter ved brudd på lov- eller kontraktsforhold tilsvarende en andel av virksomhetens omsetning. Sektorlovgivningen regulerer sanksjoner ved eventuelle lovbrudd, og de kontrakter som kommunen inngår, regulerer sanksjoner for eventuelle kontraktsbrudd. Vi har ikke tradisjon i Norge for å bruke høye tvangsmulkter som administrative reaksjoner. Normalt gir tilsynsmyndighetene i Norge krav om retting av de forholdene som er i strid med regelverket, og de private aktørene blir fulgt opp av tilsynsmyndigheten. Hensikten med dette er å sikre at aktørene leverer tjenesten i tråd med krav som stilles i regelverk eller kontrakt.

Representanten mener at regjeringen skal legge frem forslag til mulige rettslige konsekvenser for eiere av kommersielle barnehager eller andre som medvirker til å omgå offentlig forkjøpsrett. Til dette vil jeg vise til den alminnelige kontraktsrett, og at brudd på kontrakter kan håndheves i tråd med de sanksjoner som eventuelt er fastsatt i kontrakten, eller gjennom rettssystemet dersom det er behov for det. Jeg vil presisere at det er kommunen som må følge opp de kontrakter som inngås med private aktører, inkludert at eventuelle betingelser i kontrakter blir overholdt.

Jeg kan for øvrig orientere om at Kunnskapsdepartementet blant annet har sendt på høring et forslag til regulering om meldeplikt ved salg og andre restruktureringer av virksomhet som driver godkjent barnehagedrift. En slik bestemmelse vil gi barnehagen plikt til å varsle tilsynsmyndigheten og kommunen ved salg og andre betydelige restruktureringer av virksomheten sin. Hensikten er å gi tilsynsmyndigheten og kommunen bedre kontroll med de private barnehagene. Det vil også gi tilsynsmyndigheten bedre mulighet til å undersøke slike omstruktureringer nærmere dersom det er forhold som gir grunn lag for dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klarlegge lov- og regelverket for forkjøpsrett og legge fram lovforslag for Stortinget som sikrer det offentlige forkjøpsrett i de tilfeller hvor eiendommen tidligere er subsidiert, regulert eller avhendet til private med formål om å drive velferdstjenester finansiert helt eller delvis av det offentlige. Lovforslaget må inneholde bestemmelser som sikrer at forkjøpsretten kan gjennomføres på et senere tidspunkt i de tilfeller hvor selger har unnlatt å tilby offentlige myndigheter å benytte denne.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter opp om ideell sektor og mener at både små, enkeltstående private barnehager og ikke-kommersielle og ideelle drivere av barnehager er gode og viktige supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil understreke behovet for en bedre regulering og forvaltning av barnehagesektoren for å sikre omfang, kvalitet og at offentlige tilskudd kommer barna i barnehagene til gode, samtidig som det er viktig å sikre forutsigbare betingelser. Disse medlemmer vil påpeke at barnehagesektoren har utviklet seg mye de senere årene, og dette har medført noen utfordringer som regelverket ikke tar høyde for. Disse medlemmer registrerer at regjeringen jobber med en ytterligere revidering av barnehageloven, og imøteser en grundigere gjennomgang av forslag før man tar endelig stilling til nye mekanismer for regulering av barnehagesektoren.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag over og har vanskelig for å se hvordan forkjøpsretten praktisk skal gjennomføres på et senere tidspunkt. Det kan dreie seg om flere salg og selskap senere, og det opprinnelige selskapet kan være oppløst. Saken vil da dreie seg om kontraktsbrudd, noe som er regulert i annen lovgivning og håndteres i retten, jamfør svar fra næringsminister Iselin Nybø. Disse medlemmer mener det vil være svært krevende å vedta noe som får tilbakevirkende kraft for tidligere inngåtte avtaler om salg av tomter fra det offentlige til private og ideelle aktører. Forslagets intensjon vil, slik disse medlemmer vurderer det, kun være innført for nye avtaler, men forslaget gjelder også salg av eiendom som kan være solgt for over 20 år siden.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene må være oppmerksomme på at forkjøpsrett må tinglyses/kontraktsfestes i forbindelse med salg av offentlig eiendom, og at man i forbindelse med salg av tomter til private barnehageeiere sørger for å avtalefeste en slik forkjøpsrett og eventuelt andre forhold. Disse medlemmer viser til at dette allerede er ivaretatt i lovverket i dag, men det er opp til kommunen å benytte seg av muligheten. Disse medlemmer mener flere kommuner bør vurdere dette på generelt grunnlag ved salg av offentlig eiendom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag for Stortinget om meldeplikt ved salg og andre restruktureringer av virksomhet med godkjent barnehagedrift, eller tilsvarende virksomhet som blir helt eller delvis finansiert av det offentlige eller helt eller delvis har fått tilgang til eiendommer til sterkt redusert pris av det offentlige.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader og de forslag Senterpartiet var en del av i forbindelse med behandling av Representantforslag 31 S (2020–2021), Innst. 63 S (2020–2021). Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har et forslag om meldeplikt på høring, og ser frem til at lovforslag blir fremlagt for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det innføres et tydelig og strengt regelverk for private barnehager ved å:

1. Innføre et tydelig og strengt økonomisk regelverk for private barnehager tilsvarende det som gjelder for private skoler, for å sikre at skattepengene går til bedre barnehager og ikke uakseptable verdiuttak av eiere.

2. Ha strengere regulering av kjøp og salg av barnehager og hindre kortsiktige eiere som utenlandske oppkjøpsfond i å kjøpe seg opp i barnehagesektoren.

3. Innføre et lovmessig skille mellom kommersielle og ideelle barnehager.

4. Gi kommuner adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager. Det gjelder blant annet krav til åpningstider, kvalitet, innhold og inntak av lærlinger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det innføres et tydelig og strengt regelverk for private barnehager ved å ha et finansieringssystem for private barnehager som gir kommunene større mulighet til å regulere barnehagesektoren lokalt, og som sikrer reelt mangfold av barnehager.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bruk av private aktører er et viktig virkemiddel som sammen med de offentlige aktørene sikrer velferdstjenestene samfunnet etterspør og er avhengige av, og bidrar til at vi får mest mulig velferd for hver krone brukt. Disse medlemmer er opptatt av at både etablering, drift, investeringer og eiendomserverv eller salg til enhver tid må følge gjeldende lovverk. Det er sektorlovgivningen som regulerer sanksjoner mellom tilbyder og kommune (det offentlige) ved eventuelle lovbrudd i de kontraktene som kommunen (det offentlige) inngår. Tilsynsmyndighetene pålegger krav om oppretting av de forhold som er i strid med lovverket. Disse medlemmer vil understreke at det offentlige har et stort ansvar for å påse at de kontrakter som inngås med private aktører, følges opp.

Disse medlemmer viser også til brev fra næringsminister Iselin Nybø datert 2. november 2020, der det fremkommer at det er nedsatt et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Disse medlemmer er enige med regjeringen i at velferdstjenester skal tilbys på en måte som bidrar til samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Disse medlemmer er glade for at velferdstjenesteutvalget også har som en del av sitt mandat å foreslå tiltak som bidrar til at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av velferdstjenester. På den bakgrunn ser disse medlemmer frem til rapporten som er forventet å foreligge i desember, og legger til grunn at den vil bidra til å gi et godt grunnlag for å vurdere om det er nødvendig med endring i tiltakene knyttet til offentlig finansierte velferdstjenester i de ulike sektorene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunens tilskudd til private barnehager er regulert av barnehageloven § 14 og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunen skal fatte vedtak om satser til private barnehager i kommunen året før tilskuddsåret, etter forskriften § 9. Det er kommunens faktiske driftsutgifter og barnetallet i egne ordinære barnehager fra to år før tilskuddsåret, jf. § 3, som skal legges til grunn i beregningen av satsene.

Disse medlemmer viser til at det i Distrikts-Norge er flere steder det ikke er grunnlag for å drive barnehage på tilsvarende måte som i tettsteder og byer. Denne delen av barnehagetilbudet blir derfor lite attraktiv for private aktører og må ofte løses av kommunene.

Disse medlemmer viser til at kostnadskrevende barnehager i grisgrendte strøk også innregnes som en del av grunnlaget for tilskuddet til kommunens større private barnehager. Gjennomsnittlig enhetskostnad blir betydelig større der kommunen for eksempel har 10 barn i en liten barnehage i tillegg til en barnehage med for eksempel 40 barn, enn om alle 50 var samlet i en større barnehage. I praksis kan for eksempel 10 barn i en mindre barnehage øke tilskuddet til de største og private barnehagene som er samlet i sentrum, med betydelige beløp, fordi kommunen sitter med ansvaret for de mest tungdrevne barnehagene. Kommunen er også pliktig til å gi et tilbud til de barna som har ekstra behov, mens de private kan unngå dette. Disse medlemmer understreker at man ikke kjenner til tilfeller hvor private har motsatt seg å ta imot barn med ekstra behov, men viser til at dagens tilskuddsreglement ikke tar høyde for de strukturelle forskjellene og mulighetene for uheldige virkninger.

Disse medlemmer viser til at frem til 2015 kunne kommunale barnehager som hadde avvik på en kostnad større enn 25 pst. sammenlignet med gjennomsnittet, tas ut av grunnlaget for beregning av tilskudd til de private. Dette ga en mulighet til å unnta små kostnadskrevende barnehager fra grunnlaget for beregning av tilskudd. Disse medlemmer mener endringen regjeringen gjennomførte, ikke tok hensyn til hvordan dette gir uheldige sideeffekter hvor en risikerer at kommunene sitter igjen med de mest tungdrevne barnehagene og de private har de mest lettdrevne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre regelverket rundt fastsettingen av gjennomsnittlig barnehagepris i en kommune og legge frem løsninger som sikrer at barn med særskilte behov eller barnehager i perifere strøk av kommunen med dertil særlige driftskostnader ikke medregnes i gjennomsnittlig barnehagepris per barn i de kommunale barnehagene.»