Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 12 S (2020–2021) fra
Bjørnar Moxnes om å forby bemanningsbyråer, fjerne den generelle
tilgangen til midlertidig ansatte og skjerpe arbeidsgiveransvaret,
samt Representantforslag 21 LS (2020–2021) fra stortingsrepresentantene
Arild Grande, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen og Elise Bjørnebekk-Waagen
om et mer rettferdig arbeidsliv med faste stillinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være fast ansettelse.
Faste, hele stillinger gir arbeidstaker en lønn å leve av og trygghet
i hverdagen. Flertallet vil
understreke at midlertidige ansettelser benyttes relativt lite i norske
virksomheter, og at andelen midlertidig ansatte er lavere enn gjennomsnittet
for OECD- og EU-landene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser videre til kartlegginger som er gjort av bruken av innleie
i norsk arbeidsliv. Disse tyder på at innleide samlet sett utgjør
mellom 1,5 til 2 pst. av alle sysselsatte. Stortinget har tidligere
strammet inn reglene i arbeidsmiljøloven, ettersom det i enkelte
deler av arbeidslivet var en praksis knyttet til utstrakt bruk av innleie
som brøt med prinsippene om faste ansettelser og forutsetningene
i arbeidsmiljøloven. Dette
flertallet viser til at Stortinget behandlet en sak om innleie
fra bemanningsbransjen og endringer i arbeidsmiljøloven i 2018,
Prop. 73 L (2017–2018), jf. Innst. 355 L (2017–2018). I saken ble
det foreslått og vedtatt flere innstramminger i adgangen til innleie.
Stortinget vedtok også en definisjon av fast ansettelse. Det nye lovverket
trådte i kraft 1. januar 2019. Stortinget fulgte også opp med å
vedta tydeligere regler for håndheving av innleiebestemmelsene,
jf. Prop. 61 LS (2019–2020), jf. Innst. 303 (2019–2020).
Dette flertallet viser til
at et forbud mot innleie av arbeidskraft vil være svært uheldig
for økonomien og næringslivet. Det vil gi lite rom for fleksibilitet
når det gjelder virksomhetenes behov for å ta unna arbeidstopper
og muligheten for å dekke bemanningsbehov som oppstår ved arbeidstakers
fravær. Dette flertallet viser
blant annet til høringssvaret fra Sjømat Norge, hvor det står at
«Fiskeindustrien opplever også at det kan være vanskelig å rekruttere
arbeidskraft direkte, og at innleie fra bemanningsforetak i enkelte
tilfeller er avgjørende for å sikre tilgang på arbeidskraft». Dette flertallet understreker
at manglende adgang til å leie inn arbeidskraft vil kunne gå ut
over fast ansatte ved at virksomhetene mister muligheten til å påta
seg oppdrag.
Dette flertallet viser til
at adgangen til å benytte innleie av arbeidskraft ble strammet inn
med virkning fra 1. januar 2019. Det ble også innført en definisjon
av «faste ansettelser» i arbeidsmiljøloven for å tydeliggjøre kravet
om reelt stillingsvern og forutsigbarhet for arbeidsomfang. I tillegg
ble det presisert at arbeidsgiver må gi informasjon som gir forutsigbarhet
for når arbeidet skal utføres, også der arbeidstaker jobber periodevis.
Dette flertallet viser til
at tall fra bemanningsbransjen i NHO Service og Handel for andre
halvår 2019 viser en nedgang i aktiviteten. Dette flertallet viser videre
til at det i fjerde kvartal 2019 ble leid inn 22 pst. færre arbeidstimer
til byggenæringen, sammenlignet med samme periode året før. I Oslo
var nedgangen på hele 36 pst. Dette flertallet viser
videre til at det i første halvdel av 2020, ifølge bransjens egne
tall, har vært en ytterligere aktivitetsnedgang. Dette settes i
sammenheng med nedstengningen av samfunnet i forbindelse med utbruddet
av covid-19. Dette
flertallet viser til at nedgangen som inntraff før nedstengningen, tyder
på at innstramningene har hatt effekt.
Dette flertallet merker seg
at partene har jobbet sammen for å sikre en god etterlevelse av
regelverket. Dette
flertallet peker på at Fellesforbundet (LO) og Byggenæringens
Landsforening (NHO) har utarbeidet felles anbefalinger for godt
innkjøp av innleid arbeidskraft i byggenæringen. Dette flertallet viser videre
til tall fra medlemsbedriftene i bemanningsbransjen i NHO Service
og Handel, som viser at det i løpet av fjoråret skjedde en betydelig
endring i form av økte stillingsprosenter ved utleie til byggenæringen.
Dette flertallet understreker
at håndhevingen av innleiereglene har blitt styrket fra 1. juli
2020, ved at Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet har
fått myndighet til å føre tilsyn med innleie- og likebehandlingsreglene
og gi pålegg ved brudd. Dette flertallet mener
at slike regelbrudd ikke bare er uheldig for den enkelte arbeidstaker,
men at det også kan få samfunnsmessige konsekvenser og påvirke konkurranseforholdene
for seriøse virksomheter som følger reglene. En styrket, offentlig
håndheving på området skal derfor bidra til å redusere lovbrudd
og omgåelser, samt øke bevisstheten om pliktene som gjelder. Dette flertallet viser
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 og Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår å øke bevilgningene
til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for å gi rom for en satsing
på et seriøst og sikkert arbeidsliv, herunder skal det satses på
styrket håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene.
Dette flertallet viser til
innføringen av den generelle adgangen til midlertidig ansettelse
i 2015, og at det ikke ser ut til å ha ført til en økning i det
samlede omfanget av midlertidige ansettelser. I 2013 var det ifølge Statistisk
sentralbyrå 8,4 pst. midlertidig ansatte, mens andelen var 7,9 pst.
i 2019.
Dette flertallet viser videre
til Rapport 2020: 12 Atypisk arbeid i Norge 1995–2018 – Omfang,
arbeidstakervelferd og overgangsrater, utført av Institutt for samfunnsforskning.
Rapporten konkluderer med at andelen midlertidig ansatte svinger
med konjunkturene, og at andelen innleie øker litt, men at det ikke
har endret seg vesentlig i perioden 1995–2018. I intervallet er
det ingen tegn til en økning i atypisk arbeid. Tvert imot er andelen
fast ansatte høyere i 2018 enn i 1995. Analysen finner videre at
midlertidige ansettelser i større grad fungerer som et «springbrett»
inn i arbeidslivet, særlig for yngre aldersgrupper. Midlertidige
ansettelser kan dermed være inngangsporten til fast ansettelse.
Rapporten viser at nesten halvparten (45 pst.) av de midlertidig ansatte
ender i fast jobb innen ett år.
Dette flertallet ser med glede
på disse resultatene og viser til at dette også var noe av intensjonen
bak dagens regelverk for midlertidige ansettelser. Dette flertallet viser til
at regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg for å gå gjennom
utviklingstrekk og eventuelle utfordringer når det gjelder bruken
av tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder innleie. Utvalget
skal levere sin utredning i form av en NOU innen 1. juni 2021.
Dette flertallet viser videre
til at departementet har satt i gang et forskningsprosjekt som skal
kartlegge utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet.
Her vil omfang og utvikling over tid i bruken av blant annet innleie
fra bemanningsforetak bli belyst gjennom analyse av registerdata
og utvalgsundersøkelser. Prosjektet vil pågå til og med 2022, og
gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Dette flertallet vil avslutningsvis
bemerke at det ikke anser forslaget om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett
som formålstjenlig, med tanke på den styrkede, offentlige håndhevingen
på området. Dette
flertallet vil også understreke at ordningen var omdiskutert
da den var gjeldende rett i perioden 2013 til 2015. Flere aktører
påpekte at ordningen brøt med grunnleggende rettsprinsipper. Dette flertallet mener
hovedregelen i sivile saker etter tvisteloven er, og fortsatt bør
være, forhandlings- og disposisjonsprinsippet: Hver arbeidstaker
bør selv ha råderett over prosesshandlinger, påstander og anførsler
som blir fremmet på egne vegne. Dette flertallet viser også
til høringsinnspillene, hvor flere av høringsinstansene fremhever
at forslaget vil være konflikt- og prosesskapende.
Dette flertallet vil på denne
bakgrunn avvise forslagene som fremmes i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
viktigheten av at alle skal ha et trygt og rettferdig arbeidsliv
med hele, faste stillinger og en lønn å leve av.
Disse medlemmer viser til at
da regjeringen innførte en generell adgang til midlertidige ansettelser
i arbeidsmiljøloven i 2015, innebar dette en svekkelse av retten
til fast stilling. Disse
medlemmer påpeker at den økte bruken av innleie fra bemanningsforetak
også er en utvikling som truer faste stillinger, og at innleie som
presser ut faste ansettelser, ikke kan aksepteres. Disse medlemmer mener at arbeidsformidling ikke
skal overlates til bemanningsbransjen, men være et ansvar for fellesskapet,
og at den offentlige arbeidsformidlingen derfor må styrkes.
Disse medlemmer viser videre
til at fagforeningene og de tillitsvalgte er viktige vaktbikkjer
for at innleieregelverket overholdes. Ved å gjeninnføre muligheten
for at fagforeningene kan reise sak på vegne av en arbeidstaker,
sikrer man at ingen blir stående alene dersom de blir utnyttet i
arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
at det i deler av arbeidslivet finnes arbeidsgivere som forsøker
å organisere seg vekk fra ansvar overfor arbeidstakere ved å bruke kreative
selskapsstrukturer. I en del bedrifter har moderselskapet all makt
over lønn og arbeidstid, mens de ansatte og deres nærmeste arbeidsledere
ikke har noe de skal ha sagt. Disse medlemmer mener at den som
har den faktiske bestemmende innflytelsen over arbeidsforholdet,
også må ha et tydelig arbeidsgiveransvar. Det er også avgjørende
å sikre at de ansattes lønns- og arbeidsvilkår ikke svekkes ved
anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i
selskapsstruktur.
Disse medlemmer viser til
Rapport 2020:12 Atypisk arbeid i Norge 1995–2018 – Omfang, arbeidstakervelferd
og overgangsrater, utført av Institutt for samfunnsforskning.
Disse medlemmer viser til
at rapporten dokumenterer forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper
i sannsynligheten for overgang til fast jobb og overgang ut av arbeidsmarkedet.
Utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som innvandrere og personer
med grunnskole som høyeste utdanning, har lavere sannsynlighet enn gjennomsnittet
for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb
til fast jobb. Disse
medlemmer viser til at en viktig del av begrunnelsen bak regjeringens
innføring av den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i
2015 var en antagelse om at en slik oppmykning ville gjøre veien
inn på arbeidsmarkedet lettere for disse utsatte gruppene.
Disse medlemmer vil videre
peke på at rapporten viser at det har vært en økning i bruk av innleid
arbeidskraft fra vikarbyrå i perioden, samtidig som man ser en synkende
tendens de siste årene for at vikarbyråansatte går over til fast
stilling. Det er også en høy andel som forsvinner ut av arbeidsstyrken
året etter en vikarbyråjobb.
Disse medlemmer vil for øvrig
understreke at det uavhengig av disse variasjonene har en egenverdi
å stimulere til at folk blir fast ansatt fremfor innleid/midlertidig
ansatt. Faste ansettelser har stor betydning for den enkelte arbeidstakers
trygghet, for kompetansen i virksomhetene og for den norske økonomiens
konkurranseevne.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven
som sikrer lovens formål med trygge arbeidsforhold ved å:
-
sikre at den som
reelt har bestemmende innflytelse over et arbeidsforhold, har rettigheter
og plikter som arbeidsgiver.
-
presisere hovedregelen
om faste og direkte arbeidsforhold i norsk arbeidsliv.
-
hindre at arbeidsgiver
kan organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.
-
sikre at lønns-
og arbeidsvilkår ikke svekkes ved anbudsprosesser, oppsplitting
av selskaper og andre endringer i selskapsstruktur.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
(justering av innleieregelverket)
I
I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres
følgende endringer:
§ 14-12 første
ledd første punktum skal lyde:
(1) Innleie av arbeidstaker
fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme
utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre
ledd bokstav b.
§ 17-1 nytt femte
ledd skal lyde:
(5) Fagforening
som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker
fra bemanningsforetak, jf. § 14-12, kan reise søksmål i eget navn
om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til slik sak vil begge parter
ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i § 17-3.
II
Loven trer i kraft
straks.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag for å avvikle den generelle adgangen
til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd
bokstav f.»
Disse medlemmer vil,
som et strakstiltak, støtte forslaget om å innføre et forbud mot
innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå på byggeplasser i fylkene
Oslo og Viken, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 femte ledd.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen som et strakstiltak, innføre et forbud mot innleie
av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter,
på byggeplasser i fylkene Oslo, Viken og Vestfold, jf. arbeidsmiljøloven
§ 14-12 femte ledd.»
Disse medlemmer har
erfart at det i ulike deler av norsk nærings- og arbeidsliv er etablert
ulike selskapskonstruksjoner som gjør det reelle arbeidsgiveransvaret
uklart. Dette har blitt et økende problem i alt fra luftfart til
varehandel og barnevernssektoren. Etter disse medlemmers mening er
forslaget fra Rødt godt, som har referanse til «skattemessig gjennomskjæring»,
etter mønster av skatteloven § 13-2. Dette fordi det definerer,
under to gitte forhold, at når en virksomhet benytter seg av arbeidskraft
som ikke har status som arbeidstaker, skal den som utfører arbeidet,
regnes som arbeidstaker.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å legge frem forslag hvor følgende tas inn i
arbeidsmiljøloven: Hvis en virksomhet benytter seg av arbeidskraft
som ikke har status som arbeidstaker, skal den som utfører arbeid,
regnes som arbeidstaker hvis a) forholdet tilsier at formålet helt
eller delvis har vært å omgå det vern en arbeidstaker har etter
denne lov, eller b) vedkommende etter en totalvurdering har behov
for vern som arbeidstaker.»
Disse medlemmer viser
til Representantforslag 21 LS (2020–2021), som er fremmet av representanter fra
Arbeiderpartiet, og viser til forslag om å styrke arbeidslivskompetansen
i Nav og Navs rolle som arbeidsformidler. Det må presiseres at det
er førstelinjens rolle som arbeidsformidler som må styrkes.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke arbeidslivskompetansen ved Nav-kontorene
i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til arbeidsmiljøloven § 14-9 (fast
og midlertidig ansettelse). Her slås det fast i første ledd at arbeidstaker skal
ansettes fast. Med fast ansettelse i arbeidsmiljøloven menes at
ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør
av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet
for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. I lovens andre ledd
beskrives det når midlertidige ansettelser likevel kan inngås. Den viktigste
lovlige adgangen til midlertidig ansettelse er a) når arbeidet er
av midlertidig karakter og b) når arbeidet er i stedet for en annen
eller andre (vikariat). Senterpartiet har siden arbeidsmiljøloven
ble vedtatt i 1977, vært en sterk forsvarer av regelverket som begrenser omfanget
av midlertidige ansettelser.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet var en drivkraft bak arbeidet som førte til at arbeidsmiljøloven § 14-9
første ledd nå har definert innholdet i fast ansettelse, og viser
til forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.
355 L (2017–2018). I stortingsdebatten om denne innstillingen den
4. juni 2018 ble den samme realiteten som i dette forslaget fremmet
av Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti sitt forslag ble vedtatt
mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Den utløsende
saken for denne lovendringen var den arbeidskontrakten som NHO Service
og Handel tilrådde overfor bemanningsselskapene, med tittelen «Fast
ansettelse uten lønn mellom oppdrag». I samme innstilling fremmet
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forslag
om at Arbeidstilsynet skulle få lovhjemmel til å håndheve innleiebestemmelsene.
Dette forslaget ble imidlertid nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Denne håndhevingsparagrafen ble
så tatt opp igjen i Representantforslag 57 L (2018–2019). Ved behandling
av saken, i Innst. 185 L (2018–2019), falt forslaget mot stemmene
til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Neste trekk i denne
føljetongen var så at regjeringen i Prop. 61 LS (2019–2020), jf.
Innst. 294 L (2019–2020), foreslo samme realitet når det gjelder
å gi Arbeidstilsynet nødvendig hjemmel til å følge opp bemanningsselskapene.
Dette ble så endelig vedtatt enstemmig 2. juni 2020. Håndhevingen
av det nye lovverket, som trådte i kraft 1. januar 2019, ble altså
vedtatt med ikrafttredelse fra 1. juli 2020.
Dette medlem vil understreke
at denne prosessen er helt betegnende for det enorme arbeidet som
må utføres for å stramme opp innleieregelverket. Dette har skjedd
gjennom sterk opinionspåvirkning fra fagbevegelsen, opposisjonens
forslag og oppfølging fra de fremste opposisjonspartiene på Stortinget.
Dette arbeidet ble altså kronet med seier til slutt, etter mange
års arbeid.
Dette medlem har lenge arbeidet
for å stramme inn bruken av bemanningsbyråer som erstatter fast
eller midlertidig ansatte i produksjonsbedrifter. Dette medlem har tidligere
tatt opp forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd,
slik at bruk av bemanningsbyrå etter denne paragraf bare er lovlig
for å dekke midlertidige ansettelser i produksjonsbedrifter etter
§ 14-9 andre ledd bokstav b (vikariater). Ved en slik lovendring
vil bemanningsbyråer i disse tilfellene fungere som vikarbyråer
som har fast ansatte og som leier disse arbeidstakerne ut til produksjonsbedriftene
for å dekke vikariat, enten det er ved for eksempel sykdom, fødsel
eller utdanning.
Dette medlem har, som tidligere
beskrevet, vært en sterk forsvarer av arbeidsmiljølovens regler
som begrenser omfanget av midlertidige ansettelser. Senterpartiet
stemte derfor mot å utvide den generelle adgangen til midlertidige
ansettelser etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f.
Senterpartiet støtter derfor dette forslaget.
Dette medlem har tidligere
foreslått å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Bakgrunnen
for dette er å få mer ordnede arbeidsforhold hvor bedriftene baserer
seg på egne fast ansatte og tar arbeidstopper gjennom egne midlertidige
ansettelser. Denne lovendringen vil innebære at dagens bemanningsbyråer
etter loven blir vikarbyråer, og i tillegg kan drive arbeidsformidling
slik som intensjonen var ved behandlingen av Blaalid-utvalgets innstilling
(NOU 1998:15). Dette medlem vil
påpeke at det er en rekke bedrifter som benytter seg av bemanningsselskaper
i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd i dag. Det er
derfor viktig og nødvendig at bedriftene og arbeidslivet gis tid til
omstilling slik at behovet for fagarbeidere i de ulike virksomhetene
kan dekkes uten å benytte bemanningsselskaper.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag, i tråd med det Senterpartiet fremmet
i Representantforslag 94 L (2017–2018):
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre
ledd. Det må gis nødvendig tid til omstilling, slik at bedriftene
kan skaffe egne fagutdannede personer.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av
et trygt og organisert arbeidsliv og støtter forslagene i Representantforslag
12 S (2020–2021) om å forby bemanningsbyråer, fjerne den generelle
tilgangen til midlertidig ansatte og skjerpe arbeidsgiveransvaret
og Representantforslag 21 LS (2020–2021) om et mer rettferdig arbeidsliv med
faste stillinger. Dette
medlem understreker at bruk av innleid av arbeidskraft skaper
et utrygt arbeidsliv. Dette fører med seg en større risiko for sosial
dumping, arbeidslivskriminalitet og ulykker. Et ryddig arbeidsliv
er nødvendig for å hindre utnytting av arbeidere, begrense svart
arbeid og sikre partene i arbeidslivet innsyn i lønns- og arbeidsforhold.
Norges høye produktivitet er bygget på et arbeidsliv med faste ansettelser
og et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Med færre
fast ansatte faller også andelen fagorganiserte. Bemanningsbyråene
presser ned lønningene for å vinne oppdrag, og deres tilstedeværelse
undergraver fast ansettelse som normen i norsk arbeidsliv. Som et
forsøk på å redusere bruken av ulovlig innleie vedtok den rød-grønne
regjeringen i 2013 at fagforeninger kunne gå til søksmål mot arbeidsgiver
for å fastslå om denne leide inn arbeidskraft ulovlig. Denne retten
fjernet Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen da den svekket arbeidsmiljøloven
i 2015. Dette
medlem slutter seg til forslag om å gjeninnføre kollektiv
søksmålsrett. Dette
medlem viser til en Fafo-rapport fra februar 2020 som konkluderte
med at mange virksomheter bryter reglene, og at tusenvis av arbeidstakere
med midlertidige kontrakter egentlig skulle vært fast ansatt.
Dette medlem viser til innspill
fra Fellesorganisasjonen (FO), Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund
(NAF), Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og
Norsk Sykepleierforbund (NSF) om at det er nødvendig med kraftigere
tiltak for å unngå at nye innleieregler omgås, og sikre at hovedregelen
i arbeidsmiljøloven om faste ansettelser blir fulgt. Faste, trygge
ansettelser gir forutsigbarhet for de ansatte og hever kvaliteten
på arbeidet som utføres. Utstrakt bruk av innleie, midlertidige
ansettelser og løsarbeid er med på å underminere den norske arbeidslivsmodellen. Dette medlem viser
til NHOs bemanningsbarometer fra 2019. Etter at bemanningsbyråene
ble tillatt i 2000, har det vært en voldsom vekst i antall bemanningsbyråer
i Norge, ikke minst etter at vikarbyrådirektivet trådte i kraft
i 2012. Over 1 000 bedrifter leverte bemanningstjenester i det norske
markedet i 2019.
Ifølge SSBs register
er det 38 000 personer som på et gitt tidspunkt mottar lønn fra
et firma som leverer arbeidskrafttjenester. Hvis en summerer hva
de samme firmaene oppgir til Foretaksregisteret i Brønnøysund, er det
167 000 ansatte. 10 000 fagarbeidere gikk ut i streik i 2017 for
å forby bemanningsbyråer innen bygg og anlegg i Oslo og Akershus.
Byggebransjen bruker innleie for å dekke varige behov, ikke for
å ta topper og sesongvariasjoner. Det ødelegger for den norske modellen,
ved at innleide fra bemanningsbyråer erstatter fast ansatte i produksjonsbedriftene.
Helsesektoren er et annet område som har hatt problemer med innleie.
Orange helse-saken er et eksempel på dette, hvor 50 kommuner hadde
leid inn vikarer fra selskapet, men ikke sjekket lønnen til vikarene
de leide inn. Over 200 selskaper har brukt vikarbyrået. Selskapet
er organisert i lavskattland og har hatt transaksjoner gjennom skatteparadis.
De fleste helsearbeiderne har vært organisert gjennom litauiske
arbeidskontrakter. Dette har skjedd til tross for at forskrift om
lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter sier at de som leies,
inn ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn en ansatt
ved et sykehus eller i en kommune. Kommunene har ikke fulgt opp
sin plikt til å sjekke at forskriftene er fulgt når de har leid inn
vikarer. En annen sektor som er sterkt utsatt for bemanningsbyråenes
inntog, er hotellbransjen. Før covid-19-pandemien var om lag en
tredjedel av de ansatte i flere hotellkjeder ansatt som ekstrahjelp
uten garantert arbeidstid i bransjen. Flere fagforeninger har gitt
uttrykk for kraftig bekymring for effekten av koronakrisen, hvordan
den rammer de ansatte og forverrer deres arbeidsvilkår ytterligere.
Arbeidsmiljøloven åpner i dag for «å forby innleie av visse arbeidstakergrupper
eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det». Det
innebærer at Arbeids- og sosialdepartementet innfører en forskrift,
som ikke må behandles i Stortinget. Denne åpningen i loven har aldri
blitt brukt før. Dette medlem mener
det er nødvendig å kun tillate rene vikarbyråer, mens vanlig arbeidsformidling
igjen bør bli et offentlig ansvar. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor Arbeidstilsynet
styrkes med 35 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å avvikle
bemanningsbransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innleie av arbeidskraft
fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at arbeidsformidling skal være et offentlig
ansvar.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke ansattes rettigheter i statsansatteloven,
særlig knyttet til fast stilling og stillingsvern.»
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre adgangen til mindretallsanke ved ansettelser.»