3.3.3 Vurdering og anbefaling
Presidentskapet viser til
at stortingsgruppenes regnskaper revideres på lik linje med alle
andre virksomheter og iht. klare faglige regler og standarder for
revisjon. I rammeverket for revisjonen inngår det også å kontrollere
at Stortingets retningslinjer for bruk av tilskudd til stortingsgruppene
er i samsvar med forutsetningene, men uten å overprøve gruppenes
skjønnsutøvelse. Med den klare forutsetningen om at Stortingets retningslinjer
også ligger til grunn for revisjonen, anser presidentskapet at dagens
kontrollmekanismer er tilstrekkelige.
Presidentskapet mener at det
bør være størst mulig åpenhet om bruken av offentlige midler. For
offentlige virksomheter som er omfattet av offentleglova, vil loven
sikre at det er åpenhet rundt bruken av offentlige midler. Presidentskapet viser
til at stortingsgruppene ikke er underlagt disse reglene, da de
ikke er definert som offentlige organer. Dersom reglene i offentleglova
likevel hadde blitt lagt til grunn for stortingsgruppene når det
gjelder gruppetilskuddet og bruken av disse midlene, ville dette
ha medført en rekke forpliktelser for å oppfylle lovens krav. En
generell innsynsrett for de opplysningene og dokumentene som gjelder gruppetilskuddet,
medfører blant annet betydelige krav til journalføring og tilgjengeliggjøring
av journaler og dokumenter, herunder sladding av personopplysninger og
taushetsbelagte opplysninger samt konkurranserelatert informasjon.
Videre vil det stilles krav om at innsynsbegjæringer behandles uten
ugrunnet opphold, og til klagebehandling ved avslag på innsyn. Presidentskapet mener
dette vil forutsette både ressurser til å rigge et tilfredsstillende
system og riktig kompetanse for å kunne vurdere innsynsbegjæringer
etter offentleglova.
Presidentskapet viser til
Justis- og beredskapsdepartementets evaluering av offentleglova
(Innsyn i forvaltningen – Kompetanse, etterspørsel og makt, Evaluering
av offentleglova), som blant annet vurderte hvordan reglene har
fungert for selvstendige rettssubjekter som er underlagt loven.
Eksempler på slike rettssubjekter er helseforetakene eller aksjeselskaper
og stiftelser som faller innenfor lovens virkeområde. Evalueringen
viste at ressursbruken på etablering av rutiner, systemer og kompetanse
i organet ble oppfattet som urimelig i forhold til antall innsynsbegjæringer
virksomhetene mottok, og at virksomheter fant det krevende å skille
delene av virksomheten som skulle være offentlige og det som skulle
vernes. Videre kunne det for enkelte synes som om det systematisk
ble klaget på avslag om innsyn, noe som medførte mye merarbeid.
Presidentskapet mener tungtveiende
hensyn tilsier at å underlegge stortingsgruppene offentleglova ikke
er den beste måten å sikre større grad av åpenhet om bruken av tilskuddet
på. Det vurderes at det kan oppnås større grad av åpenhet enn hva
som er tilfelle i dag, uten å legge et så vidt omfattende lovverk
til grunn.
Presidentskapet vurderer at
en mulig praktisk gjennomførbar løsning, som vil sikre åpenhet,
vil være at stortingsgruppene gjennom retningslinjene pålegges en
plikt til å ha åpenhet på detaljert regnskapsnivå og bilagsnivå,
men uten at de pålegges å følge offentlighetsreglene med krav til
saksbehandling, rutiner, klagebehandling mv. Videre mener presidentskapet at
en slik løsning tydelig må avgrenses mot opplysninger som gjelder
personvern og konkurransemessig posisjon. Presidentskapet foreslår derfor
en hovedregel om innsyn, kombinert med enkelte unntak.
Presidentskapet er opptatt
av at hensynet til personvernet til representanter og de ansatte
i gruppene, og stortingsgruppenes konkurransemessige posisjon, skal
sikres ivaretatt selv om det gis innsyn i stortingsgruppenes bruk
av tilskuddet.
Presidentskapet mener det
er nødvendig med en generell unntaksbestemmelse for andre opplysninger
som tungtveiende hensyn tilsier at det er viktig å bevare fortrolighet
om. Det kan være vanskelig å forutse fremtidige behov for unntak
fra hovedregelen om innsyn. Presidentskapet ser derfor
behov for en slik bestemmelse.
Presidentskapet legger til
grunn at innsynretten gjelder opplysninger på bilagsnivå etter avsluttet
og revisorgodkjent regnskap. Bestemmelsen vil ikke ha tilbakevirkende
kraft og gjelder fra regnskapsåret etter retningslinjenes ikrafttredelsesdato.
Presidentskapet viser til
at det ikke er noe i veien for at stortingsgruppene vurderer merinnsyn.
I denne vurderingen er det naturlig å legge særlig vekt på at ansatte
i stortingsgruppen kan ha et sterkere behov for personvern enn representantene.
Presidentskapet har vurdert
om det også bør lages egne saksbehandlingsregler for krav om innsyn. Presidentskapet vurderer
det imidlertid slik at stortingsgruppene selv bør stå fritt til
å lage rutiner på dette punkt. Det bør likevel være en forutsetning
at innsynsbegjæringer behandles innen rimelig tid, og at det kan
være hensiktsmessig å begrunne enkelte avslag. Presidentskapet understreker
at det er stortingsgruppene selv som forvalter innsynsreglene og
treffer avgjørelser om innsyn. Presidentskapet mener det ikke
bør gjelde noen klageadgang.
Presidentskapet er kjent med
at enkelte stortingsgrupper i dag har laget egne, interne regler
for innsyn, både når det gjelder hva det kan gis innsyn i og konkrete
saksbehandlingsregler. Presidentskapet antar
at dette vil være greit, så lenge de interne reglene ikke strider
mot dette regelverket.