Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, Arve Høiberg og lederen Lene Vågslid, fra Høyre,
Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til representantforslag
om oppfølging av uriktig straffedømte asylsøkere på samme måte som
i Nav-sakene. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har uttalt
seg om forslaget i brev til komiteen av 12. mars 2020. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen registrerer at det
i forslaget vises til Høyesteretts dom (Rt-2014-645) i 2014, og
at et ukjent antall personer har sonet urettmessig fengselsstraff
i Norge som følge av feiltolking av flyktningkonvensjonen art. 31
nr. 1, at en uriktig straffedom senere kan forhindre permanent oppholdstillatelse
og statsborgerskap som ellers ville blitt innvilget, og at den gir
flyktninger som skal integreres i Norge, et dårlig utgangspunkt.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
mener at Riksadvokatens begrunnelse for ikke å gjennomgå saker fra
før Høyesteretts dom i 2014 fremstår som lite prinsipiell i lys
av hva som gjøres for å rette opp feilene i Nav-saken, og som en
forskjellsbehandling av flyktninger i forhold til de som er blitt
rammet av Nav-skandalen.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne foreslår at det settes ned et granskingsutvalg
som skal gjennomgå saker fra før 2014, og at regjeringen skal stille
fri rettshjelp til rådighet for personer som mener seg uriktig dømt
som følge av feiltolking av flyktningkonvensjonen, på samme måte
som det er blitt gjort i Nav-saken.
Komiteen viser til det nevnte
svarbrevet fra justis- og beredskapsministeren, som påpeker at påtalemyndighetens
uavhengighet fra politiske myndigheter har stått sterkt siden straffeprosessloven
av 1887 og er lovfestet siden 2019, og at det derfor er Riksadvokaten som
må vurdere hvordan eventuelle feil bør følges opp. Statsråden viser
videre til at Riksadvokaten har vurdert oppfølgingen av dette sakskomplekset
grundig, sist i brev til ICJ-Norge av 6. januar 2020 samt brev til
påtalemyndigheten av samme dato. Komiteen merker seg at regjeringen
derfor ikke støtter forslaget om å nedsette et granskingsutvalg.
Komiteen viser til at justis-
og beredskapsministeren i sitt svarbrev peker på at personer som
mener seg uriktig dømt, kan fremme begjæring om gjenopptakelse av
straffesaker, at kommisjonen har veiledningsplikt og at det er adgang
til å oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner tilsier det.
Statsråden viser videre til at domfelte som får saken gjenåpnet
og senere blir frifunnet, har rett til erstatning. Erstatningen
omfatter både økonomisk tap og ikke-økonomiske belastninger (oppreisning)
som straffeforfølgningen har påført vedkommende. I sak om erstatning
etter straffeforfølgning har siktede rett til fritt rettsråd uten
behovsprøving.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, viser til statsrådens brev av 12. mars 2020, som
svarer ut problemstillingene som reises i forslaget. Flertallet stiller
seg bak statsrådens vurderinger og støtter ikke forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksadvokaten i
brev av 6. januar 2020 til ICJ-Norge (International Commission of
Jurists) fastholdt standpunktet fra 2014 om at det ikke vil tas
ansvar for å gjennomgå tidligere saker, til tross for at det erkjennes
at det kan tenkes å eksistere uoppdagede uriktige dommer. Dette medlem viser
til at standpunktet begrunnes blant annet med ressurshensyn, at sakene
ikke er blant de «mest alvorlige», og at det har gått lang tid. Dette medlem mener
at en slik forskjellsbehandling av flyktninger i forhold til de
som er rammet av Nav-skandalen, ikke er holdbar. Dette medlem mener at det ikke
kan være et kapasitetshensyn som avgjør, når det avdekkes at flere
mennesker kan være dømt på feilaktig grunnlag. Asylsøkere kan dessuten
være i en livstruende situasjon, så det å mene at dette ikke er
alvorlige saker, er uriktig. Dette medlem påpeker at det
er regjeringens ansvar å tilføre Riksadvokaten tilstrekkelige ressurser
til at slike hensyn ikke blir førende for en beslutning om hvorvidt
man skal ta ansvar for saker av en slik karakter. Dette medlem viser til at tilliten
til rettssystemet og forvaltningen avhenger av at saker behandles
korrekt og at feil rettes opp. Å ta lett på dette setter denne viktige
tilliten i fare.
Dette medlem mener at dersom
Riksadvokaten på eget initiativ ikke vil følge opp en så alvorlig
sak, må regjeringen sette ned et granskingsutvalg. Dette medlem viser til at regjeringen
den 8. november 2019 opprettet et utvalg for å granske feilpraktiseringen
av folketrygdens oppholdskrav for rett til sykepenger, pleiepenger
og arbeidsavklaringspenger ved opphold i andre EØS-land. Utvalget
ble i mandatet blant annet bedt om å avdekke hvordan feilen kunne
skje, og hvordan den fikk pågå over så lang tid. Dette medlem mener derfor at
regjeringen har full frihet til å sette ned et lignende granskingsutvalg
når det gjelder feiltolkninger som kan ha ført til at asylsøkere
har blitt uriktig straffedømt. Det legges til grunn at et granskingsutvalg
bør inkludere medlemmer fra politi/påtalemyndighet, Justis- og beredskapsdepartementet,
UDI/UNE og NOAS, Advokatforeningen og ICJ-Norge, og at utvalget
bør gå igjennom saker fra før Høyesteretts dom i 2014 samt dommer
fra tingrett og lagmannsrett etter Høyesteretts dom i 2014 og vurdere
hvilke øvrige konsekvenser uriktige domfellelser kan ha hatt i de
aktuelle sakene, for eksempel når det gjelder adgang til permanent
oppholdstillatelse og opphør av flyktningstatus, og betydningen
for materielle rettigheter under oppholdet.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et granskingsutvalg som skal kartlegge
og gjennomgå alle saker hvor personer kan ha blitt idømt en urettmessig
straff som følge av en feiltolkning av flyktningkonvensjonen art. 31
nr. 1.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Riksadvokaten har tilstrekkelig med
ressurser til å følge opp sakene der personer er blitt idømt en
urettmessig straff også som følge av feiltolkning av flyktningkonvensjonen.»
«Stortinget
ber regjeringen opprette en egnet rettshjelpsordning, slik at personer
som mener seg uriktig dømt som følge av feiltolkning av flyktningkonvensjonen,
får fri rettshjelp.»