Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger)
Dette dokument
- Innst. 70 L (2020–2021)
- Kildedok: Prop. 135 L (2019–2020)
- Utgiver: arbeids- og sosialkomiteen
- Sidetall: 6
Tilhører sak
Alt om
1. Sammendrag
1.1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn
I proposisjonen foreslås endringer i:
-
lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs
-
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
-
lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
-
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
-
lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten
-
lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
-
lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven).
Bakgrunnen for forslaget er den nye personvernforordningen i EU (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679), heretter personvernforordningen eller forordningen, som også er innlemmet i EØS-avtalen. Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som trådte i kraft 20. juli 2018, gjør forordningen til norsk rett ved inkorporasjon.
Forordningen erstatter EUs personverndirektiv 95/46/EC, som var implementert i norsk rett gjennom tidligere personopplysningslov av 2000.
Forordningen er omfattende og inneholder blant annet:
-
grunnleggende prinsipper og vilkår for å behandle personopplysninger
-
rettigheter for enkeltpersoner
-
plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere
-
vilkår for overføring av personopplysninger over landegrensene
-
regler om tilsyn og sanksjoner.
Personvernforordningens formål, systematikk, terminologi og grunnprinsipper, samt materielle regler, er i betydelig grad en videreføring av personverndirektivet fra 1995. Samtidig innebærer reglene en del endringer, både på detaljnivå og av mer grunnleggende karakter. På flere punkter innebærer de nye reglene en styrking av personvernet til de registrerte. Utover å inkorporere forordningen gir den nye personopplysningsloven også en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen.
Det foreslås i proposisjonen
-
at Arbeids- og velferdsetaten, kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere gis en uttrykkelig hjemmel for behandling av personopplysninger,
-
en uttrykkelig lovbestemmelse om at det skal kunne treffes helautomatiserte avgjørelser
-
at Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere får en lovfestet adgang til å gjenbruke personopplysninger til enkelte andre formål enn det de ble innhentet for, blant annet til statistikk og analyse, og
-
at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandling av opplysninger.
For at arbeids- og velferdsforvaltningen, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere skal kunne utbetale riktige ytelser eller gi riktige tjenester til riktig tid, og for at fylkesmannsembetene og Statens helsetilsyn skal kunne behandle klager og føre tilsyn, er det nødvendig å behandle personopplysninger. Det samme vil gjelde KLP ved behandling av saker om sykepleierpensjon.
Det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger følger av de lovbestemte oppgaver som de nevnte myndighetene skal utføre. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, lov om pensjonstrygd for fiskere, lov om pensjonsordning for sykepleiere og lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjeneste legger rammene for hvilke og i hvilken utstrekning opplysningene kan behandles.
Arbeids- og velferdsforvaltningen, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn, Garantikassen for fiskere og KLP behandler en stor mengde opplysninger om et stort antall borgere. Det foreslås derfor en uttrykkelig hjemmel i de enkelte lovene for behandling av personopplysninger, i tråd med forordningens anbefaling om tydelighet og forutsigbarhet. En slik generell bestemmelse om behandling av personopplysninger medfører ikke at hjemmelsgrunnlaget utvides, men innebærer kun en tydeliggjøring.
Etter forordningen er helautomatisert saksbehandling og avgjørelse tillatt dersom slik behandling er hjemlet i nasjonal rett og det er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn og KLP foretar en økende andel automatiserte avgjørelser. Automatisering av beslutningsprosesser kan gi store effektivitetsgevinster, særlig når saksmengden er stor. Automatisering kan også bidra til økt likebehandling, siden alle som etter systemets kriterier er i samme situasjon, automatisk behandles likt. Det foreslås derfor en lovbestemmelse i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, lov om pensjonstrygd for fiskere og lov om pensjonsordning for sykepleiere om at det skal kunne treffes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. I lovforslaget presiseres det at behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. I tillegg foreslås det at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom.
For at helautomatiserte avgjørelser skal være tillatt, stiller personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b krav om at det fastsettes egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Utformingen av tiltakene må være basert på en konkret vurdering av den aktuelle behandlingen. Forvaltningslovens regler om veiledningsplikt, kontradiksjon, innsyn, begrunnelse og klage må i utgangspunktet anses å være et vesentlig bidrag til å oppfylle forordningens krav om egnede tiltak. Garantiene i forvaltningsloven er minimumsgarantier, og i tillegg kan det derfor måtte kreves andre tiltak som er egnet til å redusere den økte risiko en automatisert behandling antas å medføre. Det forutsettes at det må foreligge tilstrekkelige kvalitetssikringsmekanismer for å sikre at opplysninger som ligger til grunn for avgjørelsen, er riktige og dekkende. Hva som kreves av egnede tiltak, må vurderes i lys av betydningen som behandlingen har for den enkelte, holdt opp imot samfunnets og forvaltningens behov.
Personopplysninger kan etter forordningen viderebehandles til andre formål som er forenlige med formålet opplysningene opprinnelig er samlet inn for, men de kan i utgangspunktet ikke viderebehandles til andre uforenlige formål. Slik viderebehandling krever særskilt hjemmel i lov. Hvorvidt det nye formålet er forenlig med det opprinnelige formålet, vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det foreslås derfor at det for Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn, Garantikassen for fiskere og KLP tas inn uttrykkelige bestemmelser om at personopplysninger som er innhentet for å vurdere om vilkårene for ytelser mv. er til stede, også skal kunne behandles for å forbedre informasjonen til medlemmene, statistikk og analyse samt for testing og utvikling av IT-systemer. Opplysningenes omfang og art i arbeids- og velferdsforvaltningen krever en annen og bredere tilnærming, og viderebehandling av opplysninger på dette området vil derfor bli behandlet i et eget høringsnotat på et senere tidspunkt.
Det kan være behov for ytterligere og mer detaljerte regler om behandling av personopplysninger som det ikke er naturlig å regulere i lov. Det foreslås derfor at det kan gis nærmere regler i forskrift om behandling av opplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling til andre formål, utlevering, registerføring og tilgang til registre. Slike utdypende bestemmelser egner seg best i forskrifts form, da utformingen kan bli både detaljert og omfangsrik.
Opplysningene er imidlertid helt nødvendige for at de aktuelle myndighetene skal kunne behandle krav om ytelser og tjenester, og for at den enkelte sikres disse i samsvar med de respektive lovene. Det forutsettes at de aktuelle myndighetene sørger for at personopplysningene er korrekte og oppdaterte, at de underlegges tilstrekkelig informasjonssikkerhet, og at de slettes når formålet er oppfylt. Arbeids- og velferdsforvaltningen, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn, Garantikassen for fiskere og KLP må ha strenge og detaljerte retningslinjer for behandling av personopplysninger som ivaretar kravene i personvernforordningen, ettersom de behandler en stor mengde opplysninger.
Ved å etablere tydelige lovhjemler avskjæres eventuelle tvils- og tolkningsspørsmål som følger av dagens rettslige utgangspunkt, og slik sett vil forslaget bidra til effektivisering. Det legges til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser og vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer.
Forslag til endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, lov om Statens pensjonskasse, sosialtjenesteloven, lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs og lov om pensjonstrygd for fiskere ble sendt på høring med frist 14. januar 2020. Det vises til de enkelte kapitlene i proposisjonen der høringsnotatet, høringsinstansenes syn og merknader er nærmere omtalt. I tillegg er det nærmere redegjort for departementets vurderinger og forslag.
I proposisjonens kapittel 13 er merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget nærmere gjort greie for.
2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 135 L (2019–2020) om endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover for behandling av personopplysninger.
Komiteen viser til at bakgrunnen for forslaget er den nye personvernforordningen i EU. Personopplysningsloven gjør forordningen til norsk rett ved inkorporasjon. Komiteen viser til at forordningen blant annet inneholder grunnleggende prinsipper og vilkår for å behandle personopplysninger, rettigheter for enkeltpersoner, plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere, vilkår for overføring av personopplysninger over landegrensene og regler om tilsyn og sanksjoner. Personvernforordningens formål, systematikk, terminologi og grunnprinsipper, samt materielle regler, er i betydelig grad en videreføring av personverndirektivet fra 1995. Samtidig innebærer reglene en del endringer, både på detaljnivå og av mer grunnleggende karakter. På flere punkter innebærer de nye reglene en styrking av personvernet til de registrerte. Ut over å inkorporere forordningen gir den nye personopplysningsloven også en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen.
Komiteen viser til at det foreslås en uttrykkelig hjemmel for behandling av personopplysninger og en uttrykkelig lovbestemmelse om at det skal kunne treffes helautomatiserte avgjørelser. Komiteen viser til at det for automatiserte avgjørelser må være fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Komiteen viser videre til at det foreslås at Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere får en lovfestet adgang til å gjenbruke personopplysninger til enkelte andre formål enn det de ble innhentet for, blant annet til statistikk og analyse, og at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandling av opplysninger.
3. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
om endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger)
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endringer:
Pensjonstrygden for sjømenn kan kreve at offentlige myndigheter, rederier samt institusjoner som administrerer andre pensjonsordninger, uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt, skal gi Pensjonstrygden for sjømenn de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven.
Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å forvalte pensjonstrygden.
Pensjonstrygden for sjømenn kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle innhentede personopplysninger for å beregne forventet pensjon og avgift, og for å forbedre informasjonen til arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen.
Pensjonstrygden for sjømenn kan gi rederiet opplysninger som rederiet tidligere har gitt om arbeidstakerne, slik at rederiet kan kontrollere om opplysningene er riktige, og kontrollere grunnlaget for arbeidstaker- og rederiavgiften.
Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for utredning og produksjon av statistikk og analyse, men bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, for å utvikle og teste IT-systemer, når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
II
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:
Formålet med pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er å sikre medlemmene tjenestepensjon ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjon til etterlatte.
Når det er fastsatt ved lov eller bestemt av departementet, skal Pensjonskassen i tillegg administrere andre ordninger, herunder
-
a) andre pensjonsordninger
-
b) boliglånsordningen i staten
-
c) gruppelivsordningen i staten
-
d) erstatningsordninger i staten.
Statens pensjonskasse har rett til å innhente de opplysningene som er nødvendige for å forvalte de ordningene Pensjonskassen administrerer fra arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, offentlig myndighet, institusjon som administrerer annen pensjons- eller trygdeordning, helsepersonell, kredittopplysningsvirksomhet, gjeldsinformasjonsforetak, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon. Adgangen til å innhente opplysninger etter første punktum omfatter også opplysninger om andre enn medlemmet eller den som kan ha rett til en ytelse eller har søkt om lån.
Helsepersonell plikter å gi de erklæringene og uttalelsene som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her og etter andre ordninger som Pensjonskassen administrerer.
Den som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser etter første og andre ledd, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
Folketrygdloven § 21-4 c første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
Pensjonskassen kan pålegge den som setter frem krav om eller mottar en ytelse, å sende inn de opplysninger, meldinger og attester som er nødvendige for at Pensjonskassen skal kunne vurdere vedkommendes rettigheter og plikter. Dette gjelder også boliglån. Plikten til å gi opplysninger mv. gjelder også et medlems ektefelle og livsarvinger og i tilfelle vergen.
Unnlatelse av å etterkomme pliktene etter paragrafen her straffes med bøter.
Statens pensjonskasse skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendig for å forvalte de ordningene som Pensjonskassen administrerer. Pensjonskassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.
Statens pensjonskasse kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å forvalte de ordningene som Pensjonskassen administrerer.
Pensjonskassen kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Pensjonskassen kan behandle innhentede personopplysninger for å beregne forventet pensjon og innskott, og for å forbedre informasjonen til medlemmene.
Pensjonskassen kan gi arbeidsgivere opplysninger som de tidligere har gitt om medlemmene slik at arbeidsgiverne kan kontrollere om opplysningene er riktige, og kontrollere grunnlaget for pensjonspremien.
Pensjonskassen kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for utredning og produksjon av statistikk og analyse, men bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
Pensjonskassen kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, for å utvikle og teste IT-systemer, når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
Pensjonskassen og institusjon som administrerer annen pensjons- eller trygdeordning har gjensidig opplysningsplikt, når ytelse fra Pensjonskassen skal samordnes med ytelse fra den andre ordningen, eller Pensjonskassen har sluttet overenskomst med institusjonen som administrerer ordningen etter § 46.
III
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:
Trygdens organer kan kreve at offentlige myndigheter og institusjoner som administrerer andre pensjons- eller trygdeordninger uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell taushetsplikt skal gi trygdens organer opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven.
Garantikassen for fiskere kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk
Trygdens organer kan behandle personopplysninger, herunder opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven.
Trygdens organer kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Trygdens organer kan behandle innhentede personopplysninger for å beregne forventet pensjon og premie, og for å forbedre informasjonen til medlemmene.
Trygdens organer kan behandle innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for utredning og produksjon av statistikk og analyse, men bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
Trygdens organer kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, for å utvikle og teste IT-systemer, når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
IV
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:
Bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 45 b om behandling av personopplysninger gjelder tilsvarende.
V
I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen skal ny § 4 a lyde:
Arbeids- og velferdsetaten kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter de lovene som etaten administrerer.
Arbeids- og velferdsetaten kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, registerføring og tilgang til registre.
VI
I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:
Kommunen, Fylkesmannen, Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å behandle saker som gjelder tjenester etter loven her.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, registerføring og tilgang til registre.
VII
I lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten skal ny § 3 a lyde:
Bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 45 b om behandling av personopplysninger gjelder tilsvarende.
VIII
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
|
Erlend Wiborg |
Heidi Nordby Lunde |
|
leder |
ordfører |